Er det noen som har tips til meg? Jeg har lyst til å lese moderne, tysk litteratur på originalspråket, men har ikke helt peiling selv siden jeg nesten utelukkende har lest engelskspråklig litteratur de siste årene. Det trenger ikke å være ekstremt lettlest eller noe (har gammelt mellomfag i tysk i graden min).
Eg las Uwe Tellkamp si Tårnet omsett til norsk, i fjor vår. Det var eit godt og fint (om enn litt langdrygt innimellom), tidsbilete av livet i Dresden i tida fram mot 1989.
Jeg liker jo fantasy og gode barne- og ungdomsbøker, så jeg kan foreslå Cornelia Funke - hun har skrevet masse bøker for alt fra småbarn til ungdom/voksne. Tintenherz-trilogien er kanskje det mest kjente; jeg har ikke lest den selv enda, men den står i hyllen og venter. :)
Hmm, kanskje fantasy hadde vært noe? For tiden har jeg litt dårlig konsentrasjonsevne, og da nytter det ikke med like tung litteratur som ellers. Ikke akkurat ammetåke, men jeg merker at hjernen min ikke liker å ikke bli utfordret på vanlig vis. :knegg:
henger for tips. Jeg har selv et støvete grunnfag, som jeg er redd snart er helt verdiløst hvis det ikke holdes ved like.
Da jeg bodde alene så jeg en del på tysk TV, bare for treningens skyld, men mannen synes ikke det er noen høydare med hollywoodfilmer dubbet på tysk. Rart.
Normalt har jeg ingenting imot litt tung og utilgjengelig litteratur, men det krever at man har litt tid til å lese uavbrutt, og ikke bare to minutter her og fem minutter der. Da jeg var hjemme med baby forrige gang, leste jeg Camilla Läckberg, men det irriterte mer enn noe annet.
Du er klar over at Derrick går på går hver dag om ettermiddagene nå? :knegg: Mine foreldre følger med.
Mine favortter fra tysk grunnfag var Thomas Manns Tonio Kröger :hjerter: (som for øvrig er en liten bok) og Heinrich Manns Der Untertan. Moderne er det jo ikke. :giggle:
Jeg har også et støvete grunnfag. Det HAR allerede blitt verdiløst. :roll: Sukk. Jeg orker ikke gjøre noe med det, men det er pinlig. Jeg skulle inn for å anbefale Max Frisch eller noe sånt, mrn innser at det nok ikke kan kalles moderne.
Ja, har fått med en episode eller to. DET liker faktisk mannen min. Han har truet med å kjøpe samleboks på DVD. I hans hodet finnes det en superutgave, hvor man får Derrik i papp med en frakk på, og inne i frakken ligger alle filmene.
Og dette vil han ha på stua.
SÅ viktig er det ikke å holde tysken vedlike. Men joa. Ser en og annen episode.
Min favoritt fra grunnfag (året før Bluen, var det ikke det vi fant ut?) var ellers Homo Faber av Max Frisch. Det tror jeg fremdeles er en god bok, selv om den neppe kan regnes som kjempemoderne lengre.
Skal du ha noe helt lett og likevel fint, kan jeg anbefale den lille novellesamlingen Kindergeschichten av Peter Bichsel. Snedige små noveller som er enkle og morsomme nok til at niåringen også liker dem, og underfundige nok for meg.
Da tror jeg våre grunnfag er like gamle Skilp. Jeg fikk mitt i 91, mener jeg det var.
Det er jo selvsagt helt verdiløst. Jeg har jo i flere år hatt tyske kolleger, og vi snakker engelsk med hverandre. Jeg kan jo ingen 'jobbterminologi' på tysk.
"Ich bin Techniker und gewöhnt dazu, die Dingen zu sehen, wie sie sind. (…) Ich sehe zwar den Mond über die Wüste von Tamaulipas, klarer als je, mag sein, aber eine errechenbare Masse, die um unseren Planeten kreist, eine Sache der Gravitation, interessant, aber wieso ein Erlebnis?" :hjerter: (Etter hukommelsen og sikkert ikke ordrett riktig.)
Jeg husker alle snakket om 'Homo Faber' Gjerne de 'store' mellomfagsstudentene. Men jeg tror ikke jeg leste den.
Det var ikke på grunn av litteraturdelen jeg valgte tysk. Jeg er glad i lese bøker, men orker ikke å analysere de i hjel. Jeg leser hovedsaklig for å bli underholdt/få en god leseopplevelse, uten noe mer fiksfakseri.
Jeg hadde forresten min nest beste 'lærer' gjennom alle tider den gangen. Vet ikke om det sømmer seg med navn, men jeg kan prikke om noen vil vite om de er enige.
I tillegg til den leste vi i alle fall, hm, Die Judenbuche, Die Wand, Zansibar oder der letzte Grund, Das Leben eines Taugenichts, Bahnwärter Thiel, Irrungen Wirrungen og Faust. Og en relativt ny DDR-roman som jeg ikke husker navnet på. Men ingen av de to du nevnte. Snedig.
Homo Faber
Andorra
En novellesamling av Kafka
Lenz(?) av Siegfried Lenz
Das Geschicht?
En annen bok av samme forfatter
Hm. Noen til som jeg ikke husker.
Ja, også Die Ermittlung eller noe sånt. Hva søren var nå det igjen? En rettsak?
Hei, dette skulle være en diskusjon om "lettere" kosebøker, ikke om pensum fra dengang da. Mitt studie er fra 93-94, og var mitt første fag på universitetet. :knegg: jeg har brukt det til å undervise på ungdomstrinnet i tre år, og som datakilde i avhandlingen, men ellers sørgelig lite.
Jeg har ikke tradisjonelt grunnfag, men 1-årig tyskstudium fra NHH (Tysk for Næringslivet), grusomt lenge siden. Men husker fortsatt hvor godt jeg likte Christine Brückners Poenichen-trilogi, anbefales! Også Michael Endes "Momo" er fin, finurlig historie som har en voksen dimensjon og en barnedimensjon. "Die Verwandlung" av Kafka, ikke lettbent akkurat, men grøss og gru! Så den på teater i vår, fikk lyst til å lese på nytt. "Narziss und Goldmund" av Herman Hesse var også på listen, noe tyngre tematikk, men ok lettlest på tysk (for 100 år siden altså :knegg: )
Ja, han er nok jevngod med mattelæreren egentlig, men han hadde vi i tre år - og det i en alder hvor det skjedde mye viktig. Så derfor rangeres han foran. Felles for dem begge er at de er engasjerte, engasjerende, trivelige å være rundt.
Hadde jeg hatt truapå at jeg kunne fremstå på samme måte, så hadde jeg sikkert blitt lærer. Men jeg hadde nok blitt en litt bitter og sur lærer.
For en mimretråd! Jeg har hovedfag i tysk fra Trondheim, tok grunnfag høsten 92 og mellomfag våren 93, hovedfaget fra høsten 95, og alle bøkene nevnt i denne tråden bortsett fra Cornelia Funke og Michael Ende leste jeg en eller annen gang i løpet av studiet. Og Sturla var en høydare, ja. Vil alltid forbinde svarte tresko og skinnvest over hvit skjorte med han.
Tysken min er forøvrig ikke helt nedstøvet, selv om jeg merker at halvengasjerte elever ikke er de optimale samtalepartnerne. :knegg:
Da må du ha tatt grunnfaget mens jeg tok mellomfaget mitt. Dere var vel det siste store kullet på germanistisk institutt, hvis jeg ikke husker feil? Etter den våren husker jeg at antall studenter sank drastisk.
Vi var 30 som begynte på grunnfag i januar 1993, i alle fall - det er vel ikke helt ille? (At det var 30 som bestod eksamen, derimot, tviler jeg sterkt på. Der var det jo også så ubarmhjertig lagt opp at hvis man strøk på ett delemne, gikk alle de tjue vekttallene i vasken.)
Jeg kom ikke inn på tysk grunnfag, høsten 1990. Kravet var svimlende 5,75 i snitt for oss som kom rett fra VGs. Men de bestemte seg for å slippe alle inn. Jeg spurte litt rundt, det var ingen med så gode karakterer. De som hadde så gode karakterer fant vel på noe mer 'vettugt'
Jeg hadde et fint år der. Til tross for tysk litteratur.
Vi var rekordmange på mitt kull, også. 31 mener jeg, og dette var i Tromsø. Tipper ca halvparten faktisk tok eksamen, og på det rekordstore mellomfagskullet var vi hele åtte studenter. :knegg:
Vidunderlæreren dere nevner, er nå gift med en tidligere tyskstudent noen av dere sikkert har studert sammen med.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.