Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Banning?

Bannar du?

  • Aldri
    17 stemmer
  • Berre inni meg
    6 stemmer
  • Svært sjeldan
    40 stemmer
  • Sånn dann og vann når det fell naturlig
    68 stemmer
  • Jevnlig, ja
    21 stemmer
  • Jevnlig og ofte
    7 stemmer
  • Heile tida i grunn, også når eg er blid og glad
    6 stemmer
  • Nordlending
    11 stemmer
  • Nord for nordlending
    2 stemmer
#1

Syrin sa for siden:

Bannar du? Det kom eg til å tenke på etter ein busstur forleden...

Poll kjem.


#2

Mirmell sa for siden:

Ja, det gjør jeg. Men kun om jeg plages med noe (det falt f.eks en rekke gloser da jeg monterte noe fra Ikea her om dagen), slår meg e.l.


#3

Skilpadda sa for siden:

Jeg er nordlending og banner temmelig sjelden.


#4

Dixie Diner sa for siden:

Sånn dann og vann, feks. når jeg slår meg og lignende. Men aldri "offentlig". Kunne aldri sittet på en buss og bannet høyt, det er jo så harry. Hvis ikke man regner "herregud" som banning da, jeg bruker den litt mye.


#5

Syrin sa for siden:

Tenkte på at det antagelig var ein eigen kategori der....


#6

Dixie Diner sa for siden:

Du har vel tenkt å fortelle om bussturen?


#7

Bloppy sa for siden:

Tja, ikke så mye som før. Heldigvis. For det er ikke veldig sjarmerende. Jeg stemte Sånn dann og vann når det fell naturlig.


#8

Toffskij sa for siden:

Jeg er vel sånn et sted mellom dann og vann og jevnlig, tenker jeg. Jeg banner når jeg slår meg osv., men jeg kan fint finne på å slenge inn et «jævlig» eller «faen» i fredstid også.


#9

Fibi sa for siden:

Jeg banner egentlig altfor mye, men prøver å begrense meg. :knegg: Har funnet ut at "himmel og hopptau" kan erstatte ganske mye.

Kjørelæreren min er forresten nordlending, og hun har noen helt fantastiske uttrykk innimellom. Kukstykke, f.eks. Når du virkelig har bæsja på leggen, ja da har du gjort et skikkelig kukstykke. Den har jeg adoptert. :knegg:


#10

Robyn sa for siden:

Svært sjelden.
Er gift med en nordlending som heldigvis ikke passer stereotypen, selv om det muligens kan være at det kommer noen fler gloser nå enn før han traff meg. :humre:


#11

Avatar sa for siden:

Sånn sann og vann ja.


#12

Pingis sa for siden:

Jeg banner når jeg føder. Og i blant ellers også, hvis jeg er veldig sint, for eksempel. Et sted mellom sjelden og dann og vann. Jeg føder jo tross alt veldig sjelden, og sint er jeg bare innimellom.


#13

Syrin sa for siden:

:knegg:

Nei.. eg kjende meg så prippen. Eg bannar aldri sjølv, og blir litt sånn satt ut av det. Får raude øyrer. Særlig når det kjem frå tøtter på 15 år som bannar i kvar setning.

Ein søt kollega av meg - fin dame med håret på stell -mista noko i golvet i kantina i veka som var. Den vesle, vevre kroppen greide å brøle ut "FAEN I HELVETE!!!". Da sto tida litt stille for oss som sto rundt, før alle begynte å le :knegg: Og dama kom seg over sjokket, og kjende seg sikkert letta etterpå.

At folk har utbrudd kan eg forstå, men heilt ærlig syns eg det er vulgært å høyre det i heilt vanlig norsk tale om vær og vind.


#14

Syrin sa for siden:

Eg er sjølv forøvrig ein "berre inni meg" - person. : dannet:


#15

Puslingen sa for siden:

Om det fell seg sånn, t.d. om eg slår meg eller noko.

Eg deler kontor med ein type (byrja for eit par mnd siden), og han banner ekstremt mykje. Eg innser at eg rett og slett er nødt til å snakka til han, for det er særdeles lite sjarmerande både overfor kollegaer og samarbeidspartnarar. Han kan knapt sei ein setning uten å slenge på eit bannord.


#16

Benzo sa for siden:

Ikke så mye som jeg ønsker. :knegg:
Det er helst i trafikken jeg banner.


#17

-Nj- sa for siden:

Aldri faktisk.
Eller.. er "farsken" et banneord? :fnise:

Mvh
ikke sterotypisk nordlending.


#18

Inagh sa for siden:

Det hender, sånn dann og vann ja - forsøker slutte. :sparke:


#19

Alias sa for siden:

Jeg er nordlending og innrømmer at det er en del krydder i hverdagen blant min omgangskrets. Det skal en del til for at jeg reagerer på det, men etter at jeg fikk unger har jeg nærmest sluttet å spe på med slike gloser selv. Det vil gjerne ut noe ufint dersom jeg slår meg, men det ender gjerne i noe sånt som "men i svarte saaaa-aafta". Før jeg kunne snakke ordentlig, var jeg visstnok en svært sjarmerende jente, med korketrekker som danset mens jeg klokkerent "las bannjskap". Dannelse har heldigvis kommet med årene.


#20

nokon sa for siden:

Sjelden. Og då er det gjerne noko. Sånn på det jamne er eg nok litt som Syrin, og kjenner meg prippen når det blir mykje av det.


#21

rine sa for siden:

Ja, men mer hjemme enn ute. Synes banning i dagligtale er harry, men blir ikke støtt av det.


#22

ingling sa for siden:

Sånn dann og vann passer nok best. Jeg prøver å være bevisst og ikke gjøre det i utide, særlig sammen med vesla, men det hender jo det glipper. Jeg er vestlending.


#23

-Nj- sa for siden:

Jeg er oppvokst med at banning er stygt og lite dannet, så jeg bannet aldri hjemme.
og etter at jeg tok utdannelse og fikk eget barn passet det seg heller ikke.


#24

Kanina sa for siden:

"Sånn dann og vann når det faller seg naturlig". Det er bare at det faller seg oftere naturlig sånn ca halve syklusen min. :knurr!:


#25

venla sa for siden:

Mest inni meg. Til nød kan jeg mime faen.


#26

Cuyahoga sa for siden:

Auda. Jeg har masse utdannelse og masse barn og banner dann og vann. :nemlig:


#27

Madicken sa for siden:

Dann og vann her. Men bare ett banneord om gangen, alt annet er vulgært! :nemlig:


#28

Neket sa for siden:

Dann og vann. Sjelden på norsk, jeg banner stort sett på engelsk.


#29

Madicken sa for siden:

Muligens en god idé. Note to self: Lære meg å banne på swahili.


#30

SpetakkelRandi sa for siden:

Sånn innimellom kommer det en glose eller to. Men ikke daglig.


#31

-Nj- sa for siden:

Glemte å si at jeg utdannet meg til å jobbe med barn og ungdom da.


#32

Acsa sa for siden:

Jeg banner litt mer enn jeg burde. Men som Oslojente fra akademikerfamilie på vestkanten vil vel det egentlig ikke si mer enn "sånn dann og vann". Men jeg banner en god del som utrop, f.eks når jeg mister noe. Lite banneordforråd, da.


#33

Tjorven sa for siden:

Jeg banner jevnlig, men ikke veldig ofte. Holder det som unnskyldning at jeg er gift med en nordlending? litt :flau:

Bre en bitteliten historie om knerten. Vi har sagt at det ikke er lov til å si banneord. Her om dagen ble han fryktelig sint for noe. Stilte seg opp midt på gulvet og ropte: "BANNEORD" (altså det faktiske ordet: banneord) så høyt han kunne. Det var komplett umulig å holde seg alvorlig. :rofl:


#34

Flubby sa for siden:

Sånn dann og vann, til tross for at jeg er nordlending.
Jeg lurer egentlig på om hva som betegnes som bannskap varierer fra nord til sør, for jeg aner at svaret mitt burde vært et annet i øynene på noen fra en annen landsdel :hmm:


#35

Frøydis sa for siden:

Jeg banner av og til. Ikke på jobb, og helst (men vanskelig) ikke sammen med ungene. Nå er jeg nordlenning, så et og annet ord kommer i setninger uten at jeg, eller andre tror jeg, tenker særlig over det.


#36

Myria sa for siden:

Sjelden (og jeg er nordlending, hvis det skulle ha noe å si).


#37

Tussa sa for siden:

Eg banne litt for ofte men stort sett forfina varianter som jækla, helsike og farsken. I ekstremvariant har ikkje sånn kjempesjelden sagt fit**. Det er grusomt det. :sparke:


#38

Anne C sa for siden:

Tja, jeg banner nok litt mer enn mannen min synes er ok. Han banner selvføgelig aldri, Mr. Perfect som han er. :hjerter:


#39

Morella sa for siden:

Jeg er nordlending. Banner vel litt i ny og ne. Mest for å markere hva jeg mener. Men jeg har mitt eget lille banneord, det bruker jeg ofte. Gubben forstår hva jeg egentlig mener når jeg sier det. Men for utenforstående høres det helt harmløst ut.


#40

jolie sa for siden:

Det hender det slipper et og annet ut av meg, men for det meste holder jeg det på innsiden.

Jeg banna mye før, men skjerpa meg veldig etter å ha fått barn. Nå søker jeg aktivt mot å bli bannefri. Å rope "ååååh!" er vel så forløsende som et "faen".


#41

Pasta sa for siden:

Nordlending og banner alt for ofte.


#42

nokon sa for siden:

Eg er vel og mest der at eg synest det er harry, heller enn at eg blir støtt. Fin distinksjon.


#43

Embriksmamma sa for siden:

Aldri.
Så godt som aldri, iallfall.


#44

nolo sa for siden:

Veldig sjelden, men av og til er det det eneste som duger.


#45

Drømmedama sa for siden:

Jeg er godt oppdratt i et svært møblert og kultivert hjem, så jeg banner ikke. Ikke alltid. Ikke veldig offentlig. Jeg er derimot en jævel til å banne når ikke barna og Drømmemannen (han er så snerpete asså) kan høre det.
Jeg er forresten så heldig at jeg har en bestevenninne som er innmari kreativ. Hun finner stadig på nye skikkelig drøye banneord/kombinasjoner. Vi kjører heldigvis veldig sjelden buss.


#46

Hondacrv sa for siden:

Dessverre gjer eg det. Eg hatar at eg gjer det, men det kjem ei glose dann og vann ja.


#47

amylin sa for siden:

Hadde jeg svart på denne pollen før jeg dro på styrketrening på Black Box, ville svaret vært anderledes. Etter en hard treningsøkt der med banning og det faktisk foran ungene, må jeg innrømme at jeg banner. Har i grunnen vært påpasselig med å ikke banne foran ungene og dermed har jeg kvittet meg med den uvanen, bortsett fra når altså trener hardt har jeg fått bekreftet i kveld.


#48

amanas sa for siden:

Jeg banner ikke ofte, men mer nå en før. Mannen kommer fra et sted der de banner veldig, når han snakker med foreldrene eller andre fra hjemstedet er det MYE banning.

Men siden vi ble ilag for ni år siden så har han blitt mye bedre og banner sjelden i hverdagen nå lenger, å jeg banner en sjelden gang. Men mer en for 9år siden :sparke:


#49

Milfrid sa for siden:

Jeg banner. Og så kjefter jeg på ungene om de gjør det samme. :flau: Altså, jeg banner bare når det passer seg. Noen ganger passer det seg ofte...


#50

Wingman sa for siden:

Jeg er oppvokst og oppfostra hos en svenske og ei finnmarking. Hva tror du?

Joda i vurderingsboka var desverre banning nevnt allerede fra andreklasse!


#51

GydaG sa for siden:

Jeg finner det helt naturlig å brøle det som føles naturlig underveis i fødsler. Med nr to var jeg rent ille berørt av meg selv på slutten, så etter å ha fått ut den der ungen løftet jeg opp hodet og stirret på ham før jeg tok lystgassmasken vekk lenge nok til å beklage enkelte ting jeg kan ha sagt. De knegget bare, og sa noe om at jeg ikke er den eneste som oppdager at jeg kan ord jeg rødmer over selv.

Er gift med en nordlending som aldri banner, heldigvis, for blant barndomskameratene hans er det mye kroppsdeler på hester og andre ord som på død og liv må være med i annenhver setning.

Og så gidder jeg ikke engang si til ungene at de ikke skal banne, men jeg prøver jo å ikke la det bli ren del av dagligtalen her. Men det er fryktelig søtt når toåringen går rundt og sier "Hejjedud, sjønneh du?" Ikke like sjarmerende med 9-åringen som han har lært det av kanskje.


#52

Bille sa for siden:

Å ja. Innimellom. Det kan være utrolig deilig og befriende! :knegg:


#53

Dronningen sa for siden:

Er nordlending, og banner ikke ofte, men av og til. I hovedsak 'helsike' glipper ut. Noe mer om situasjonen legger opp til det. Men er ikke vant med utstrakt bannskap hjemmefra, og ønsker ikke et hjem der det er normalen selv heller. Det gjelder også andre typer begrep som ikke er 'dannet' språk.

Vi snakker dog om ord. Når ungene har hørt noe, vil de snakke med meg om det. Hva det betyr, hva det kommer av, hvorfor det er stygt? De kan vel pikk, faen, dritt, fakern, fy flate og helsike. De er ikke tabu direkte. De kan si dem på badet, og teste dem ut, men man sier ikke sånt til vanlig. Andre kan reagere på det. Det tror jeg de forstår. Mulig poden sier ord sammen med kompiser for å kjekke seg, men han bruker dem ikke av seg selv slik voksne kan finne på. Det er mer 'spennende fenomener'.

Hvor stygt er egentlig 'fy flate'?


#54

Fløyel sa for siden:

Er shit og pokker banneord? I så tilfelle banner jeg litt, hvis ikke sjelden.

Slår jeg meg eller er redd bruker jeg ett stedsnavn, men har blitt flink til å si det med sammenbitte tenner.


#55

Carrera sa for siden:

Jeg kan banne så det holder (75% nordlandsk blod i årene), men ikke i normalt prat. Banningen kommer om jeg er sint, irritert over å ikke få til noe, eller jeg slår meg.

Barna banner svært lite, i hvertfall i mitt nærvær, og slik har de alltid vært. Storesøster var den som fanget opp alt som ble sagt når hun var liten, og det meste måtte testes ut. Hun sa diverse banneord en gang, og så var hun ferdig med det. Glemmer aldri da hun i 3 års alderen ble irritert på meg for ett eller annet hun ikke fikk lov til...Jeg så hun ble mørk i blikket, og så kommer et klart og tydelig "helvette", helt klart rettet mot meg.

Har aldri hørt henne si det etterpå.

Minsten har mitt temperament, men han banner aldri til meg eller faren. Mistenker allikevel at han er tøffere i språket uten med venner.


#56

Madicken sa for siden:

"Snille" banneord.


#57

Tallulah sa for siden:

Jeg banner ikke ofte. Mindre enn akademikerforeldrene mine. :nemlig:

Skitt på norsk er ikke så ille, men shit i USA er ganske ille.


#58

oslo78 sa for siden:

Absolutt aldri. Ordene er rett og slett ikke i vokabularet mitt. Synes det er helt greit å høre på når det kommer utbrudd pga et aller annet som har skjedd, men jeg blir sliten av å høre på banning i annenhver setning.


#59

Crimina sa for siden:

Jeg banner litt for mye i forhold til mange andre her på FP tror jeg.. Vil vel si jeg banner jevnlig, ikke bare når jeg er sint.

:sparke:


#60

Milfrid sa for siden:

Skikkelig ille, faktisk, noe av det verste man kan finne på å si. Fullt på høyde med "faen i helvete" på norsk. Jeg dreit meg nok ut der noen ganger..:


#61

Fløyel sa for siden:

Ups, jeg tror ordet kan ha glippet når vi dro avgårde i en helt ekstrem karusell. Jeg skriker aldri skjellsord, men de ble nok hvisket mellom tennene.
Men takk for informasjon, den var veldig nyttig.


#62

Tallulah sa for siden:

Jeg holdt faktisk på å havne i detention for det da jeg gikk på skole i USA. Heldigvis greide jeg å overbevise læreren min om at jeg sa det på norsk og at det ikke var ille der. :knegg:

Detention er da at man må sitte isolert i et klaserom og gjøre oppgaver i et visst antall dager basert på hvor ille straff man trenger. Også får man stygge merknader på karakterkortet sitt.


#63

vixen sa for siden:

Shit sidestiller jeg med ooops på norsk omtrent og dermed hyppigere brukt da jeg bodde i engelsktalende land enn det som pent er. Jeg banner litt og det gjør mannen også. Ikke sånn "det var jævla god mat", men "faen!" når man slår seg eller noe går skeis. Mannen har en tendens til å banne når han kjører bil. Blir fort oppgitt over andre i trafikken.:humre:


#64

vixen sa for siden:

Vi kan ikke banne så veldig mye for junior banner ikke og han er ellers en veldig til hermekråke på ord og uttrykk.


#65

Turte sa for siden:

:nemlig:


#66

Fløyel sa for siden:

:knegg: Ungene blir :eek: hvis jeg sier ett stygt ord. Da kommer gjerne "Nå er mamma schikklig sinna!" Jeg holdt en tordentale for en gruppe ungdommer og foreldre før ferien og det glapp ut av meg ".... jævlig dårlig stemning..." Frøkna var helt rystet over at jeg kunne si noe sånt forran andre mennesker, men skjønte at jeg var dritlei og sinna.


#67

Inagh sa for siden:

Jeg drev ganske så febrilsk med å løre Guttungen si "pokker ta" framfor "shit" før vi dro til London i sommer, gitt. :knegg:

Ellers får jeg ta den igjen, jeg har fortalt det før - men her er en klassiker til glede for nye lesere:

En gang i min ungdom bannet jeg så far hørte det. Far ble sint og ropte ut: "Jeg kan faen ikke forstå hvor du har lært å banne hen!"

... Det at min mor rett etter lå tvekroket over kjøkkenbordet og lo så hun gråt, tror jeg forklarte saken for far min.


#68

Fløyel sa for siden:

:knegg:


#69

Lykken sa for siden:

Jeg banner her og der og når det passer seg...Sånn som igår når en dobbelsize ketchupflaske faller ut av kjøleskapet og treffer foten min, da gikk det en pose med mat i veggen sammen 15 faen faen etter hverandre. Sent på kvelden klarte jeg knapt å gå på foten, så jeg synes det var berettiget.


#70

Heddamor sa for siden:

Ja, litt mer enn mannen setter pris på. Jeg banner når jeg slår meg. Problemet er at jeg er veldig uvøren, så jeg slår meg med andre ord ganske ofte.


#71

torsk sa for siden:

Jeg banner jævlig lite. Det er helvetes lenge siden sist også, så det er faen meg så godt som aldri.


#72

Nyx sa for siden:

Jeg banner ganske mye. På harry-måten, altså både når jeg er sint og sur, og når jeg ikke er det. Jeg prøver å begrense meg i perioder, men stort sett så har jeg kapitulert. Jeg er også til stadighet omgitt av folk som banner enda mer enn meg, så det er ikke så lett å huske å begrense seg. :flau:

Men hvis jeg sparker borti et stolben... Oioioi, da kommer det mange stygge ord på rams, da. :flau: Spesielt ordet fit** blir mye brukt når jeg slår meg kraftig. Både i vareheiser og andre kombinasjoner.


#73

Amelie sa for siden:

Jeg utstår egentlig ikke banning, men det hender en sjelden gang det kommer en glose i affekt.


#74

Amelie sa for siden:

:latter:


#75

Amelie sa for siden:

:knegg:

Jeg sa DÆVEN spontant før jeg var 2 år, da jeg så en diger heisekran.... Inspirert av min far, han sa dæven titt og ofte. :)


#76

krystallklart sa for siden:

Svært sjelden, og jobber med og slutte helt.


#77

Amelie sa for siden:

Sier "shit" rett som det er da... Eller forresten, det er vel "Skitt!" jeg sier. :uskyldig:


#78

Lenam sa for siden:

Jeg er en nordnorsk svenske, jeg kan alle styggordene i bika. Etter at jeg begynte å jobbe med varn har jeg dog renset dagligtalen. Jeg banner alltid høyt og mye om jeg slår meg eller mister noe.


#79

Dragen sa for siden:

Bare når jeg rygger på andres biler.


#80

Ole Brumm sa for siden:

En glose eller to, sånn dann og vann, ikke i dagligtale. Mest når jeg slår meg, blir irritert eller lignende.


#81

Fjols sa for siden:

Nordlending, banner sånn dann og vann.
Men, "dæven" blir nok brukt en del, "dæven,det va en fin kjole." Uskyldig i mine øyne.

Ord som funker som alternativer for banneord for meg;
"Mådderfødge!"
"Svarte banana!"
"Svarte kanona.."


#82

Blå sa for siden:

Det kan komme et uttrykk dersom jeg slår meg eller mister noe. Men jeg banner aldri som en del av vanlig språkbruk.


#83

Pegasus sa for siden:

Jeg er også nordlending. Da jeg bodde nordpå, var det ganske mange flere gloser i vokabularet enn det er nå. :knegg: Altså; banner ikke nå som jeg bor i sør. Ikke i offentlighet iallefall.


#84

era sa for siden:

Kan få havnearbeidere til å rødme.


#85

Røverdatter sa for siden:

Banning er en del av språket mitt. : bryggesjauer:


#86

Maverick sa for siden:

Hmja. Spesielt i noen spesielle jobbsituasjoner. :tenker etter:

Og så gladbanner jeg, men ikke foran barna. Siden jeg er en dreven dobbeltlivlever er det ikke noe problem å legge om språk annenhver uke.


#87

ming sa for siden:

Nordlending, og banner ytterst sjelden. Mulig yrkesskade. :)


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.