Noname sa for siden:
Lurer på hva andre mener om å nekte barna en populær aktivitet som gjør at en som forelder virkelig får søvnløs noia av bekymring over den aktuelle aktiviteten?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Noname sa for siden:
Lurer på hva andre mener om å nekte barna en populær aktivitet som gjør at en som forelder virkelig får søvnløs noia av bekymring over den aktuelle aktiviteten?
Teofelia sa for siden:
Jeg klarer ikke helt å se for meg hvilken type aktivitet det skulle være. Fallskjermhopping?
Det hadde hjulpet hvis du kunne bidra med litt mer info om hva problemstillingen går ut på, og, ikke minst, hvilken aldersgruppe det aktuelle barnet er i. :)
Noname sa for siden:
Hvis jeg sier hva det er, vil mange kun blåse i det. Derfor holder jeg meg kun til selve poenget med at det er en helt vanlig aktivitet, som det har vært en del alvorlige skader, og til og med fatale i. Og som gjør meg vanvittig bekymret.
Ungene mine er 6 og 8 år.
Niobe sa for siden:
Jeg kan heller ikke se for meg hva det skulle være?
Niobe sa for siden:
Ridning? Jeg drev med ridning i mange år, så da er jeg antagelig inhabil. Jeg synes mange hadde pysete foreldre. :knegg:
Isbjørn sa for siden:
Det verste jeg kan tenke meg er ishockey. Men, der er de faktisk godt beskyttet. Det er en svindyr idrett som koster mye i utstyr. Da kan man jo bruke økonomi også som argument.
Benzo sa for siden:
Motorsport hadde jeg fått noia av.
Blondie sa for siden:
Jeg har nektet barna å ri av samme grunn. De har ikke vært overivrige, skal sies, men vi har vært ganske tydelige på at hest er nederst på lista over aktuelle aktiviteter. Hilsen med-hønemor. :nemlig:
shute sa for siden:
Tja. Jeg synes foreldre fint kan nekte barn en hvilken som helst aktivitet, i utgangspunktet.
Men det er litt relevant hva det er snakk om, for å vurdere om forelderen er smågal og nevrotisk - hvilket helst ikke skal overføres til unger - eller fornuftig til tross for naboer som synes basehopp er en fortreffelig greie for tiåringer.
Propella sa for siden:
Jeg har barn som driver med skumle idretter som riding og skihopp. De har prøvd seg på motorsport også. Faktisk har fotball en høyere prosent med skader om man ser det i forhold til antall utøvere. Det er med andre ord større fare å skade seg på fotballbanen enn i hoppbakken og på hesteryggen.
Guava sa for siden:
Jeg hadde fått noia av motorsport og hadde nektet banekjøring med ATV for små unger.
Tallulah sa for siden:
Så lenge det er en normal aktivitet for barn så syns jeg ikke noe om å overføre egne nevroser til dem. Da får msn heller lære dem å være forsiktige. Det kan være fatalt å klatre i trær, men jeg syns ikke man skal nekte barn det allikevel.
Effie sa for siden:
Eg tykkjer det er stor forskjell på om aktiviteten er å hoppe på trampoline, som kan vere ganske skummelt, og å hoppe i fallskjerm, som det ikkje finnast nokon som helst god grunn til å gjere. :nemlig:
Sjølv om eg ikkje har spesielt lyst til at min håpefulle skal gjere nokon av delene, så er den trampolinehoppinga langt meir normalt og min skepsis langt meir irrasjonell og ein ypperlig anledning til å trene (for meg) på at han får gjere ting mor ikkje vil. For det vert det berre meir og meir av.
Teofelia sa for siden:
Jeg klarer fortsatt ikke å se for meg en vanlig aktivitet, der det er sansynlig at man blir utsatt for alvorlige eller fatale skader, som utføres av barn i alderen 6-8 år.
Så da får mitt svar bli så generelt som å si at jeg synes foreldre kan nekte barn å delta på fritidsaktiviteter av mange ulike årsaker. Selv har jeg sagt nei med begrunnelse i "har ikke tid", "har ikke råd" og "har ikke mulighet til å delta på alt som aktiviteten innebærer".
Noname sa for siden:
Nevrotisk vil mange kanskje si som ikke bekymrer seg over akkurat det samme. Men jeg anser meg selv som en ellers ok forelder som lar barna være med på ting andre igjen bekymrer seg over..
Men når alt kommer til alt klarer jeg ikke slutte å bekymre meg over en spesifik aktivitet. Skulle gjerne hatt en likegyldighetsknapp, men valget er i realiteten å nekte barna, punktum. Eller å sitte med hjertet i halsen, og bekymre meg for hva som kan skje i fremtiden. Og i aller værste fall, forbanne meg selv for alltid på at jeg lot de få lov, hvis uhell faktisk skjer i fremtiden.
Guava sa for siden:
Teofelia.. ATV på bane er lovlig og ikke uvanlig i alle fall. Der kjører seksåringer kjøretøy på opptil 60 Kubikk.
Selv om det er "vanlig" setter jeg ned foten der.
Karamell sa for siden:
Jeg klarer heller ikke å se hva som kan være farlig for så små barn.
Er riding farlig? :blond: Altså jeg skjønner jo at man kan falle av hesten og til og med bli sparket, men :vetikke: . Det var aldri i mine tanker da jeg red på hest, jeg var ikke overivrig hestejente, en gang.
Propella sa for siden:
Hva slags fritidsaktivitet er dette? Jeg kan ikke skjønne hvilken det er som i verste fall kan føre til dødsfall.
Imma sa for siden:
De fleste aktiviteter kan jo i verste fall ende i dødsfall.
Som sagt over så er jeg ikke for å overføre egne nevroser til barna.
vixen sa for siden:
Det kan vel de fleste idretter i verste fall. I min verden så er hverken motorcross, ridning, downhill-sykling, fotball, hockey eller hopp så ellevilt at jeg ville nektet pga redsel for død akkurat. Aktiviteter for barn innen mer actionfylte aktiviteter er jo ofte i veldig kontrollerte former og med stort fokus på sikkerhet og beskyttelse. Om redsel er den eneste grunnen til at de ikke får lov i forhold til vanlige idretter som fotball, hockey, turn eller ridning så ville jeg nok synes du er litt på bærtur. Synes ATV, cross, downhill og slikt er litt annerledes selv om jeg kjenner flere som holder på med det i ung alder og hadde nok vurdert å la junior bli med på det om han var skikkelig entusiast.
Noname sa for siden:
Kan vel si såpass som at hovedgrunnen til min bekymring er at barna har liten kontroll selv..
Noname sa for siden:
Ahh shit, nå som andre har nevnt det.. Ridning er det jeg bekymrer meg over. Det at et dyr står for sikkerheten til mine barn. Kjenner til ei jente som ble lam etter en veps hadde skremt hennes hest. Jeg er klar over det er flere som er redd både mus og edderkopper, men det at man frykter et dyr av helt andre proposjoner, er ironisk nok latterlig for folk flest..
Men lite jeg kan gjøre med det.. Jeg vil bare beskytte mine barn.
Tjorven sa for siden:
Jeg har sagt nei til ridning, men med begrunnelse om at jeg ikke synes prisen står i samsvar med interessen. Hadde det vært det eneste hun var opptatt av, så hadde det vært greit.
Atv er ikke greit for meg, men det har det heller aldri vært spørsmål om.
Det at vi får mindre kontroll over ungene og at de har mindre kontroll i forhold til alt rundt er en del av det å vokse opp og bli selvstendig. Det kan være skummelt, men det er sånn det skal være. Jeg kjenner litt for mange høneforeldre, og blir tidvis litt oppgitt over hvor farlig absolutt alt kan være.
Veritas sa for siden:
De fleste ulykker skjer i hjemmet. Så det er kanskje større risiko for at barna dine skader seg der, enn på ridningen. Høres ut som dette handler om kontroll, du liker ikke at du ikke er der og har kontroll over barna dine.
Det er vel folk der som passer på barna og lærer dem å ri? Det er jo ikke akkurat som om de hiver ungene oppå hesten og sier bye bye, ri dere en tur?
Prøv å slappe av litt, dette går helt sikkert mye bedre enn du tror. :)
Ru sa for siden:
Sånn i utgangspunktet så vil jeg aldri sette mine egne nevroser foran barnas ve og vel. Jeg kunne aldri latt være å sende dem på svømmekurs fordi jeg hadde vannskrekk, for eksempel.
Ulykker kan skje hvor som helst, de kan bli påkjørt på vei til skolen - vi kan ikke dekke alle eventualiteter. Men vi kan lære dem å være trygge og å tenke sikkerhet og så må resten rett og slett være opp til Gud, skjebnen eller hva man nå tror på.
Niobe sa for siden:
Om man ikke er hestevant selv, så kan jeg til en viss grad forstå at det kan virke avskrekkende. Nå er jo en fritidsaktivitet noe man greit kan styre unna, og med ridning synes jeg jo at økonomi er et relevant argument.
Jeg kan forstå ønsket om å beskytte og bevare, men jeg tror også man gjerne kan jobbe med seg selv på området. Jeg er ikke tilhenger av å la egen frykt hemme barna. Vi kjenner noen som mistet barnet sitt i bilulykke i år. Vi kjører med barna i bil likevel, selv om jeg kjente det i magen lenge etterpå.
Floksa sa for siden:
Jeg regner med at barna dine ikke får lov å være med å kjøre bil?
Der er man helt prisgitt at andre mennesker ikke har ruset seg, drukket, er for trøtte osv osv..
Om de virkelig vil så kommer de til å ri bak din rygg uansett, er man bitt av hestebasillen så går det ikke over av seg selv. Er de ikke intressert så går det over ganske fort. Å drive med hest er møkkete, svett og lukter :knegg:
Noname sa for siden:
Ulykker kan skje over hele fjøla av aktiviteter, ja så klart. Men da er man prisgitt seg selv og ikke et dyr.
-Et dyr.
Noname sa for siden:
hærlig :riktig:
Niobe sa for siden:
Jeg er i grunn ikke veldig mye mer skeptisk til å være prisgitt dyr, enn veldig mange mennesker.
Floksa sa for siden:
Ja, et dyr som både er temt og vandt med å blir håndtert av mennesker.
Vi snakker ikke om tikkende bomber her, men dyr som generelt er rolige og omsorgsfulle og setter pris både på mennesker og den jobben de gjør.
Men OM de skulle få lov så bør du holde deg LANGT unna. Er du så redd plukker dyra opp det og du kan indirekte skremme dem og foråsake en ulykke.
Floksa sa for siden:
Nemlig! Dyr er i allefall helt ærlige, har aldri onde hensikter, ikke drikker de og ikke er de voldelige. Ikke har jeg hørt om at de misbruker barn heller.
Billa sa for siden:
Jeg skjønner deg godt, og kjenner på noe av det samme med Storesøster. Hun rir. Men, hun har ridd i snart 6 år, og dette er hovedinteressen hennes. Jeg har vært nødt til å bite i meg tvil, og jeg innse at min egen mangel på hesteerfaring står bak mange av de negative tankene. Hest er egentlig en fantastisk aktivitet, både for kropp og sjel, og intellektuelt så vet jeg at dette er BRA for henne. Hun henger i stallen flere ganger i uka.
Hva med å lese denne linken: [url]www.nrk.no/programmer/tv/puls/3502444.html[/url]
Noname sa for siden:
Men ser iallefall det er andre som er enige i at frykt veier mer enn lyst.. Det var det jeg lurte på om jeg var svært alene om å tenke. Så takk for svar :)
Niobe sa for siden:
Men her mener jeg man må skille mellom din frykt og andres lyst. Om det hadde vært du som vurderte å ri, så er jeg enig i at frykten din er et godt argument for å la være. Jeg er mer i tvil om din frykt burde få begrense andre.
emm sa for siden:
Jeg kan forstå frykten, men jeg er en av dem som likevel har sagt ja og har en meget fornøyd 10-åring som flyr avgårde til stallen så snart hun kan. Det er mange positive ting med ridning slik jeg ser det, som veier godt opp for den risikoen det måtte være. Det jeg liker godt med det er at de lærer seg å ta i et skikkelig tak, det er jo så mye mer enn å sitte på hesteryggen de driver med. De lærer seg også å stelle for et dyr som er 100 % avhengi av at man stiller opp. Det er noe fint også, å se den lille spinkle tiåringen ta i med hele kroppen for å vise kjempehesten hvor den skal gå og hvem som bestemmer. Jeg fatter det ikke. :knegg: Også se hvor glad hun er i hestene og gladelig bruker fritiden sin på å stelle dem og spa møkk.
Tjorven sa for siden:
Det stod i avisa (Aftenposten) i sommer at hestejenter gjør det bedre i arbeidslivet enn resten av befolkningen. Med begrunnelsen at de får mye ansvar i ung alder og lærer seg å ta i et tak. Jeg kan se det poenget.
Propella sa for siden:
Jeg er ikke hestevant. Likevel sendte jeg mine barn på rideleir i en alder av 3,5 år og 5,5 år, det var på kun på dagtid. Året etter var alle tre ungene på rideleir. Siden har eldste jenta vært bitt av hestegalskapen. Vi har hatt en skade som krevde legetilsyn. Hun fallt av hesten og ble tråkket på armen i tumultene. Det var heldigvis ikke brudd. Når det er sagt så har vi måtte dra på lege og røntgen på grunn av skader på forballbanen oftere. Hva er farligst?
Mani sa for siden:
Det er da bare å la det være vel, om interessen henger knallhardt ved så får du heller revurdere. For det ville virkelig vært en av mine største tap her i livet om mine foreldre skulle nektet med dette da jeg var ung.
Mine barn har ridd siden før de kunne gå og får premie hver gang de faller av så jeg innser jo at jeg egentlig er helt på viddene som svarer i denne tråden. :knegg:
Blondie sa for siden:
Premie for å falle av? :gruble:
Ru sa for siden:
Trøstepremie er også premie. :nemlig:
Wix sa for siden:
Da jeg var liten lærte begge de to bestevenninnene mine å ri, mens jeg ikke fikk lov av min mor, fordi hun var redd for at jeg skulle skade meg. Jeg fikk lov å være medlem av Pennyklubben da, og jeg fikk av og til være med å se på at venninnene mine red.
Jeg syntes det var helt tragisk, og ville aldri ha gjort det mot mine egne barn.
Polyanna sa for siden:
Tja, jeg har vært meget lunken til håndball blant annet fordi jeg syns det er så utrolig mange som får skader som de bærer med seg inn i voksen alder, type ødelagte akilleser og den slags. Om barnet virkelig hadde insistert og hadde talent, så hadde jeg nok likevel latt meg presse.
Jeg tror jeg ville vært skeptisk til motorsport, og slalom er uaktuelt av flere grunner, men også at det ER utrolig skummelt at de kjører så EKSTREMT fort, veldig ubeskyttet...
Dronningen sa for siden:
Og jeg både var og er mer enn lunken til fotball og lagidrett generelt, selv om mange mener det er 'kjempegøy, sosialt og viktig'. Ser allerede nå ved inngangen til 2. klasse hvor prestasjonsfokusert det er, hvor mange vanskelige følelser som kan oppstå, og hvor mye utilstrekkelighet det kan føre til. På overflaten 'kjempesosialt', men det kan fort bli mye grums om det ikke er knallgode trenere. Det har jeg ikke observert til nå. Men bevares. Vi støtter jo, stiller opp og lar poden få delta så lenge han ønsker selv. Øver ekstra utenom, og motiverer. Men vi er klar over at følelsesmessige smeller kan komme. Noen har allerede startet.
Ellers har tidspunkt og sted vært utslagsgivende for oss. Pris ikke så mye. Ting må gå opp hos oss, og det gjør gjerne at noe går ut av seg selv.
skyfri sa for siden:
Jeg synes kanskje man må vurdere hvor reell den frykten man bærer på er. Skade seg kan man gjøre overalt, ikke minst i bil som mange har påpekt.
Jeg tror at nettopp ridning og stell av hest innebærer veldig mange positive ting. En venninne av meg som er hestejente, sier hun har sett usikre, sjenerte jenter bli selvsikre og trygge på seg selv av den mestringsfølelsen det å lære seg å håndtere hest gir.
Jeg er ikke hestejente, og har knapt nok sittet på en hest, men jeg tenker at barna mine skal få forsøke. Selv om jeg kjenner noen som kjenner ei jente som ble lam da hun falt av en hest som ble skremt av en bil.
Teofelia sa for siden:
Jeg hadde trolig sagt nei om spørsmål ridning kom opp, men det ville vært på grunn av prisen og ikke på grunn av faren for skader. Men det er jo lett for meg å si, siden ingen av venninnene til Frøkna rir og det aldri har vært et tema hos oss.
Jeg ville i utgangspunktet tenkt meg om tre ganger, og gravd ganske dypt ned i lommeboka, før jeg sa nei til en aktivitet som "alle andre" deltar på. Hensynet til ungenes sosiale liv ville veid tyngre enn det meste, stort sett.
Men ATV-kjøring hadde vært uaktuelt, uansett. Og fallskjermhopping!
Polyanna sa for siden:
Følelsesmessige smeller er ikke farlig, tenker jeg, Dronningen. :) Man kan lære masse av det.
Ellers syns jeg, når det gjelder ridning, at det har mange fordeler som faktisk også handler om "liv og helse". Jeg tror tryggheten mestringen av et stort dyr kan gi, vil gjøre unger jenter tryggere på seg selv, noe som er forebyggende på så mangt: Tidlig seksuell debut, sårbarhet for overgripere, etc. I tillegg til den rent fysiske tryggheten of fordelene som ligger i å være sterk og smidig.
(Det er litt det samme med trampoline også: Ja, det skjer skader, men tenk så utrolig positivt det er å daglig hoppe og sprette i timesvis på den måten! Den mosjonen er gull verdt i et samfunn der man sitter mer og mer stille!)
Enhjørning sa for siden:
Javisst kan ridning være farlig. Som hestejente gjennom 24 år har jeg fått noen smeller. Men det var ikke jeg som fikk hjernerystelse og måtte ligge på sykehuset for observasjon i to dager eller ble meniskoperert som 15-åring. Det var venninnene mine, håndballspillerne, det. Sånn bare for å nyansere litt.
Hest er utmerket for mestrings- og ansvarsfølelse, det er hardt fysisk arbeid og masse frisk luft og det er helt uvurdelig med den spesielle følelsen man får når man har fått den gode kontakten med den ene spesielle hesten. Når man kjenner hesten sin så godt at det forplanter seg til ridningen, og man ser at man oppnår resultater for eksempel på stevner, ikke bare av mye trening og hardt arbeid, men også fordi du og hesten faktisk samarbeider. Og havner man i rette rideklubben, får man også det gode samholdet og fellesskapsfølelsen som kan være så utrolig viktig under oppveksten. [digresjon]Med forbehold: Jeg vokste opp i østlandets supreste rideklubb, men har sett i ettertid at det finnes nok av klubber der alle bare sitter på hver sin høye hest - pun intended - og vet best, og alle andre er idioter og/eller dyremishandlere. [/digresjon]
Og ungene er egentlig ikke prisgitt dyret selv. På de aller fleste seriøse rideskoler er de faktisk prisgitt ridelæreren. Et menneske som er ansatt for å sørge for at ungene får den kunnskapen som er nødvendig for å håndtere hest så sikkert som mulig. De aller, aller fleste steder setter sikkerhet i høysetet, det er ikke slik (nå lenger) at man blir slengt opp på hesteryggen og dratt med på tur. Hjelm er alltid påkrevd, ridning foregår i skritt (den roligste gangarten) inne på ridebanen og under oppsyn til rytterne anses erfarne nok til å dra ut på ridetur. Min ridelærer hadde også innkorporert fallteknikk i ridekursene, slik at vi faktisk lærte oss hvordan vi, dersom uhellet skulle være ute, kunne prøve å lande på en måte som ville skade oss minst mulig.
Tallulah sa for siden:
Det er viktig å måle faren opp mot de positive aspektene syns jeg. Jeg hadde nok tillatt det meste, både motorsport, hestesport og ulike risikosporter (både jeg og faren driver med risikosport light), så lenge det foregikk i ordnede former, med alle sikkerhetsinnretninger og godt miljø. Jeg tror hest er positivt i forhold til ansvarsfølelse, arbeidskapasitet, respekt, utforske egen kapasitet, motorikk og samhold, og det syns jeg er så viktig at jeg er villig til å ta risken for skader.
Jeg hadde ikke tillatt fallskjermhopping, fly eller strikkhopping, men så er det heller ikke vanlige aktiviteter for åtteåringer. Når han er gammel nok til å bestemme selv kan jeg selvsagt ikke hindre ham, bare meg selv i å se på.
skyfri sa for siden:
Akkurat dette mener jeg det er en forsker i Tromsø som har funnet; hestejenter debuterer generelt sett senere med sex og alkohol, og har et bedre selvbilde sammenlignet med andre jenter. Så et innslag om dette på tv for noen år siden, lenge før vi fikk barn og samboer utbrøt sponant at hans evt fremtidige datter skulle vokse opp i en stall. :knegg:
Polyanna sa for siden:
Jeg bare synset, da, uten noe særlig forskningsmessig belegg, men det virker jo veldig logisk. :nemlig:
Esme sa for siden:
Jeg jobber med å behandle skader, og ut fra de skadene som barn får så hadde jeg heller vært skeptisk til håndball enn ridning ja. Sånn skademessig.
Polyanna sa for siden:
Ah, enda en som kommer inn og underbygger synsingen min. :glis: FOR en bra tråd!!
Esme sa for siden:
♪ Vi føler i kor ♫
♫ Vesle Poly og Esmemor ♪
:knegg:
Teofelia sa for siden:
Fordi det er flere skader i håndball (noe som vel godt kan skyldes omfanget av idrettene) eller fordi håndballskadene er mer omfattende?Esme sa for siden:
Synseføling dette altså. Men hesteskadene kan være alvorlig, men de er sjeldne, men det er vanligst med underarmsbrudd og sånne ting som er relativt lettfiksbart. Håndballjentene får korsbåndsskader og sånn skit i stedet. Mye vanskeligere å fikse.
Teofelia sa for siden:
Det virker rimelig. Takk for oppklaring. :)nolo sa for siden:
Hvis ungen min virkelig brant for noe, og ønsket å begynne med en idrett jeg ikke likte/var engstelig for, så hadde jeg drevet research på de ulike stedene som tilbyr aktiviteten, for å se hvordan de drev det, og valgt det stedet som gjorde best inntrykk.
Jeg er gammel rytter, og datteren min rir, selv om jeg har ett underarmsbrudd og ett overarmsbrudd samt en hjernerystelse pga fall fra hest å skilte med. Ingen av ryttervennene mine har blitt alvorlig skadet, men noen av dem har fått lettere skader i rideulykker. Jeg forstår godt at det kan virke skremmende på utenforstående å skulle omgås så store dyr, og syns ikke man er nevrotisk om man er skeptisk til at barna skal begynne med noe man syns er skremmende selv. Allikevel vil jeg anbefale å la barnet ditt begynne med hest om hun er veldig veldig interessert, for det er en utrolig flott hobby å ha. Og så er det en av de få idrettene der man ikke konkurrerer i kjønnsdelte klasser, og det er jo bra kult. :hyper:
emm sa for siden:
Eller som ridetreneren sa til noen foreldre under første trening (undertegnede inkludert :flau: ), "Dere nervøse foreldre, ut av stallen med dere, hush, hesten liker ikke sånnt!"
Guava sa for siden:
Esme... Hva med ATV- skader? trenger argumenter
Tallulah sa for siden:
Der tror ikke jeg det er mange alvorlige skader, så sant vi snakker om baneløp med skinndress, hjelm, billerygg, hansker og støvler.
Alias sa for siden:
Vil gjerne også få få fram at frykten for selve dyret er litt ubegrunnet. Er det et seriøst sted, så er det trygge, flinke hester, som både er vant til unger og nybegynnere. Velg et sted som utelukkende har shetlandsponnier.. :)
Kirsebær sa for siden:
Jeg vil nok ikke nekte ungene å utfolde seg, hvis det handler om lovlige aktiviteter, fordi jeg er redd. Men jeg liker å utfordre meg selv på ting jeg er redd for. Jeg liker å føle utryggheten og redselen, og at jeg takler det.
Men jeg kunne sagt nei fordi noe er for dyrt, eller krever for mye av meg som forelder, eller slikt.
Teofelia sa for siden:
Jeg har for øvrig høydeskrekk. Noe ungene er veldig godt klar over, for det har jeg aldri holdt skjult for dem.
Jeg jobber dog med å ikke overføre denne angsten til dem, og jeg mener oppriktig at min angst ikke skal hindre ungenes utfoldelse og utforskertrang. Vi har derfor en regel som heter "Ikke lov når mamma ser på". Det vil si at ungene godt kan klatre høyt til topps i treet, men da må de gjøre det når jeg ikke er i nærheten eller vente til jeg er inne. Eller de må ty til faren, hvis de trenger hjelp. Jeg har for eksempel ingen motforestillinger mot at faren tar dem med på klatring og lar femåringen klatre 15 meter til vært i klatreveggen, men ikke planer om at jeg blir med for å se på!
Tallulah sa for siden:
Høvdingen har lært seg å snu ryggen til når Hiawata gjør halsbrekkende hoppestunts, og gisper bare høylytt når Hiawata er utenfor hørevidde. Og dette fra en mann som skater!
Ru sa for siden:
Jeg har drevet både med alpin, trampett og håndball i årevis.
Jeg har skadet meg definitivt mest på håndballbanen.
Jeg har også vært en svipptur innom stallen, men ettersom jeg er redd hester ble det et kort besøk. Ingen skader der. Min kusine var der langt oftere, datt av en gang og knakk et par bein i hånden da hesten trakket på henne, men hun har ikke tatt langvarig skade av det. Der er det langt verre stilt med meg som såvidt henger sammen.
Og likevel begynner min sønn på håndball i disse dager. :kreisi:
Niobe sa for siden:
Jeg kjenner forresten ei som nært måtte gi seg med ridningen, pga. korsbåndskade på håndballbanen. :knegg:
Puslingen sa for siden:
Eg ynskjer ikkje å overføra min evnt. angst for noko til mine born, så dei får stort sett prøva seg på kva dei vil. Her i huset er det helst økonomien som set ein stoppar for ting. Nabojenta har vakse opp med ei mor som har angst, og det har før til at det har vært ein god del ho ikkje har fått deltatt i. T.d. skeising saman med venninnene. Eg ser at dette har hemma ho litt, og ho tusler heller åleine når dei andre skal gjer enkelte ting enn å stå og sjå på.
Me er så heldige at søster mi har fleire hestar, så storesøster får ri litt no og då (etter ein god dose allergimedisin). Og favoritthesten er sjølvsagt ein svær, tung lettdøl som er verdens roligaste og tolmodigaste hest. Litt artig med ei tynn, lita frøken på toppen omtrent i spagat fordi hesten er så brei over ryggen.
Lillesøster derimot er mest interessert i paddene rundt stallen. :himle: Ho treng ein aktivitet som verkeleg fenger ho, og me har vært inne på tanken om motorcross. Har jo ein flott crossbane i nærleiken, og det hadde sikkert passa midt i blinken for "guttejenta" vår.
Når det er sagt kjem eg aldri til å stilla som avløysar om mine barn bestemmer seg for å satsa på kyr når dei vert store. :skremt:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.