Mamma ringte meg her en dag for noen uker siden. Hun hadde funnet en pinnsvinunge i kjelleren sin som så heller miserabel ut. Hun forsøkte å legge den ut i hagen, men den flyttet ikke på seg, og spyfluene samlet seg til fest.
Hun hadde kontaktet veterinær, og fått rådet å legge den tilbake i kjelleren, sette ut litt kattemat, og ellers avlive det hvis det ikke ble bedre.
Så hun ringte meg, da. Vet at jeg ikke klarer å si nei. Jeg var å hentet det vesle knyttet. Den orket ikke engang krølle seg sammen, lå bare utslått på rygg og så halvdød ut. Jeg advarte ungene om at den sikkert ikke ville greie seg, men vi skulle forsøke. Jeg tyr som vanlig til internett når det er noe jeg må lære, og jeg fant www.pinnsvinhjelpen.no/
Der fant jeg et telefonnummer, og ringte ei dame som kunne fortelle meg hva jeg burde gjøre. Pinnsvinet var kaldt, hadde mengder med spyflueegg over store deler av kroppen, og var som nevnt helt slapp. Jeg fikk beskjed om at det viktigste var nå å fjerne eggene, de klekkes ellers i løpet av et døgn og blir larver, som så... ja, dere skjønner sikkert hva de kan gjøre.
Jeg satt med den lille piggballen på kjøkkenbordet og skrapet flueegg med en pinsett. Det tok sin tid. Så var prioritet nr to å få ham varm. Pinnsvin hverken spiser eller drikker om de er kalde. Jeg veide ham forøvrig til 172 gram, noe som tilsier at han var et sted mellom fire og fem uker gammel.
Jeg kokte sukkervann som han så fikk på sprøyte noen ganger, før jeg til slutt måtte la han få fred, og gikk for å legge meg.
Neste morgen løp jeg spent ned trappene. Maten jeg hadde satt ut sent på kvelden var borte! Pinnsvinet hadde lagt seg under avisen i kassa vi la ham i dagen før. Forøvrig ei kasse jeg hadde kyllinger i et par uker før, med varmetak. Perfekt for en frossen liten pinnsvinunge.
Vi hadde fått tips om at avokado var populært, og da vi serverte det kom han jammen frem! Pigg som bare det, -og han ble selvsagt døpt Piggen!
Nå har han vært hos oss i tre uker ca, og har gått opp 150 gram i vekt! Når han bikker 500 gram kan han slippes ut i naturen. Nå er han en ganske sint liten fyr, som freser, stikker og forsvarer seg. Bra! Noe helt annet enn da han kom.
Det er utrolig hvor lite som skal til for å hjelpe i blant, og ikke minst veldig tifredsstillende å kunne være til så mye hjelp for en som ikke hadde en sjanse. :jupp:
Vi fant forøvrig ut at mammaen til Piggen bor under mammas hus, og at vesle Piggen nok ramlet ned fra et luftehull i grunnmuren, som går inn til mammas rå og kalde råkjeller. (Antakelig lå han der nede i 3-4 dager. mamma så han første gang på Lørdag, og Tirsdag hentet jeg ham. Da hadde han falt med piggsiden oppi sluket der nede, og greide ikke snu seg rundt.) Piggens mamma ble observert når hun krøp under huset, og vi prøvde en familiegjenforening, men det fungerte ikke. Derfor får Piggen bo hos oss til han er tjukk nok til å slippes fri. :) Skal prøve meg på å få inn bilder her.
Vi har også hatt et pinnsvin hos oss. Fant den ute, ute av stand til å klare seg. Vi tok den til veterinær, og hun sa vi kunne prøve å redde den eller hun kunne avlive den. Vi hadde ikke hjerte til å la den dø når hun mente den hadde en sjanse.
Vel. Vi foret den med spesialmat (fikk alt gratis hos veterinær) i sprøyte. Et sabla styr. Den kom seg aldri. Dessverre. Vi slapp å avlive den selv.
Årsaken til at vårt pinnsvin var sykt, var at det var fullt av midd. Dessuten er pinnsvin generelt veldig ofte bærere av salmonella, så jeg vil ikke ha flere i hus.
Har to bilder klare her. Brukte Fotoknudsen før, men det funker ikke nå. Noen som har tid til å hjelpe meg litt?
Piggen bor nå ute i hønsehuset i kassa si. De lukter fort... Og det er viktig å vaske hendene kjempegodt etter håndtering ja, for å unngå smitte. Bruker hansker for å ta i ham nå uansett, han er ikke like mild til sinns som da han var halvdød, naturlig nok.
Bilder, Første bilde er tatt den dagen vi fikk ham hit. Han hadde øynene lukket, så vi trodde det var noe galt med dem også. Neste bilde er tatt dagen etter. Betydelig Piggere. :)
Kjempeflott at du tok tak og fikk gitt denne lille fyren en sjanse. Og veldig flott at han er hissig mot dere. Det tyder på at han fortsatt ser på seg selv som et dyr som bør frykte menneskene, og ikke adoptere dem som foreldre... Det trenger han når han skal ut i det fri.
Vi reddet et voksent piggsvin for noen år siden. Barna fant den nedei graven utenfor et kjellervindu til naboen her. Tydelig sløvet og sulten. Han kom seg jo ingen vei, siden han var omringet av betongvegger.
Hvor mange dager den hadde ligget der, det vet jeg ikke, men naboen selv kunne fortelle at han hadde sett den der "noen" dager, men han trodde den hadde gått dit for å legge egg...
Jeg viste ikke helt om jeg skulle le eller gråte da.
Og så lurer jeg litt på hvor alle pinnsvinene har gjort av seg. Før så jeg pinnsvin over alt, nå tror jeg det er flere år siden jeg har sett noen. Vi har grevling rundt huset, men det blir ikke helt det samme. :mumle:
Jeg har hatt masse pinnsvin i hagen der vi bodde, og har hatt mange naboprater over gjerdet der vi oppdaterte hverandre på at de var i nabolaget ennå. Liker dem veldig godt, og hadde helt klart gjort det samme som deg så langt som jeg fikk til. :jupp:
Pinnsvin er kjempesøte! Tidenes kuleste natt på camping i den gamle combicampen var når Petter Pinnsvin kom inn i teltet vårt på natten og saumfarte gulvet etter smuler og diverse. Han snøftet som et neshorn og vi lå alle livredde i soveposene våre helt til han kom frem i litt lys, og vi så at neshornet var bare et lite pinnsvin.
Dere som gir mat til pinnsvinene, hva mater dere dem med?
Oppdaterer litt. Piggen ble aldri tung nok til at vi våget å slippe ham løs. Han skulle helst veid over 800 gram for at det skulle være trygt, men han var bare 700 og noe. Vi fikk derfor anbefalinger om at Piggen helst skulle få være hos oss over vinteren. Pinnsvin går jo i dvale. Skumle greier. Han begynte med å sove en dag eller to, men nå har han vært i dvale stabilt siden Desember.
Jeg måtte flytte på ham en gang litt etter at han sovnet. Pakket ham inn i høy, isolasjon og mere høy. Og inni ei trekasse.
Buret med kassen har stått i en gang i låven, så han har sluppet å stå i trekk og sterk kulde. Spenningen nå er om han fortsatt lever. De våkner på denne tiden, og jeg tenkte at de siste par ukenes godvær kanskje påvirker oppvåkningen.
Jeg er så fristet til å sjekke om han lever, men vet ikke om det er greit å forstyrre. Må sjekke hva andre gjør.:)
Pinnsvin er det søteste dyret jeg vet om. :hjerter: Eller igelkott som vi kaller det her i huset. Vi har et under terrassen og jeg kjemper mot lysten til å plukke den opp og knusekose. :knegg: :au:
Nei, han er i bur. Når han våkner skal han få masse god mat, før han plasseres ut i en mellomstasjon utendørs. Der skal han få venne seg til utelivet et par tre dager, før han skal få tusle ut i friheten og forhåpentligvis leve lykkelig alle sine dager.
Spurte Rørleggerer'n vår, som også har fosterpinnsvin. Hans våknet denne uka. Så vi pakket ut Piggen for å se. Var sikker på at han var død, var helt stille. Men pirket borti han med en handskekledd hånd, og da krøllet han seg mer sammen. :D
Så Piggen lever! La klart litt fristende mat, synes det snart er på tide at han våkner, så han får spist seg opp litt. Vi ble også enige med Rørlegger'n at vi slipper de to små ut sammen. De er sikre på at deres er gutt, skal sjekke vår litt nøyere. Håper på jente, så blir det sikkert koselig for dem. ;)
Pinnsvin står veldig høyt oppe på min ønskeliste i hagen, men vi har ikke stor nok plass til å ha villniss noe sted, så jeg tviler på at jeg får ønsket mitt oppfylt.
I går kveld var jeg innom hønehuset for å skru av lyset. Og jammen romstrerte det i buret, og en trøtt liten kar satt og spiste! Skal få handla yndlingsmaten hans senere i dag, nå er det om å gjøre å spise seg opp litt før friheten etterhvert venter. :riktig:
