Jeg regner med at jeg kanskje er litt hissigere enn normalt i dag, for i dag ble jeg nesten sint over episoden med Didrik og Dorte. Dorte er speider og skulle ta det veldig viktige Vertinnemerket. Det gikk altså ut på å bevise at man kunne være en god vertinne ved å pynte stuen, servere kaker og alltid beholde roen. :dåne:
Jeg blir alltid irritert over den serien, det er så innmari teit. Gjennomgangstemaet er jo at Didrik ødelegger for Dorte. Sånn er det hver eneste episode.
Men han gjorde det jo ikke i denne episoden.. Han lagde jo underholdning.
Jeg syns nå mer at den røde tråden er at Dorte syns han alltid er i veien, men så ender det alltid med at han hjelper henne. (slik som denne nevnte episode og den i går(?) da hun skulle skrive bok/historie).
Ja, det var en bedre beskrivelse. Dorte mener at han ødelegger for henne, men han gjør jo ikke det. Episoden i går så vi bare halve av, sønnen min slo av tven heldigvis. :knegg:
Hvilken banneord var det snuppa plukket opp via barnetv nå i sommer.. Var det søren..? Et eller annet i den gata ihvertfall. DET irriterte meg grenseløst..
Og hun har enda ikke sett Knerten filmene for der sier de "pokker".
Barnetv er ikke alltid det en ønsker det skulle være syntes jeg..
Ærlig talt, jeg vet da at både disse og andre mere fargerike ord kommer etterhvert, men er det nødvendig at nettopp barne-tv er den som lærer det bort til 4 åringen?
Jeg synes at hvis vi skal sløyfe alle ord, uttrykk og handlinger som kanskje kan være bittelitt støtende eller skumle, ender vi fort opp med amerikanske tilstander hvor alt må være uhyre politisk korrekt og man redigerer klassiske eventyr, som Hans og Grethe, fordi handlingen er for brutal. :gal:
Jeg liker ikke dorte og didrik. Det er kjedelig og intetsigende og ungene kjenner seg heller ikke igjen i det. Vi har ikke falt For virre nøff heller, peppa gris derimot, det liker vi! Herlig humor og foreldre som ikke tar seg selv seriøst og faktisk leker med ungene sine.
Jeg synes faktisk man må tåle å høre pokker i en barnefilm altså. Knerten skildrer jo virkelige mennesker og unger utforsker denne delen av språket også. Har dere ikke sett den episoden med Emil i lønneberget, da han lærer lille Ida hva hun absolutt ikke må si. :knegg:
Pokker og søren er ikke banneord (men jeg teller egentlig ikke med i den diskusjonen da jeg er nordlænning). Ville bare delta i diskusjonen med å prise Gisle Vink, for lørdagens episode førte til at toåringen gikk sporenstreks på badet og kledde på både bleie og nattdrakt Helt av seg selv "fordi han måtte vise lillebror hvordan han skulle gjøre det når han ble stor". :-D
Merker det at jeg bor på bibelbeltet for her er både pokker og søren banneord. (Søren er et banneord når det brukes som et banneord. Kjenner til bare en som heter Søren og han var Dansk :knegg:.) Jeg sier ikke at vi skal luke ut absolutt alt som kan være sjenerende for noen, da ender vi opp med teletubbies og drømmehagen 24/7, men det er noen ting som jeg syntes bare blir unødvendig. Hva "tjener" programmet på å bruke disse ordene?
Hisser meg forøvrig ikke opp over det, jeg bare viser ikke filmen Knerten og da hun prøvde seg på å bruke "søren" sa jeg til henne at det ikke var fint.
Søren som banning? Det må være bibelbeltet og inni kirka, minst. Søren er jo svært så uskyldig, mildt sagt. Er synd, dumt, huff da, og denslags også banning da? Søren er på det nivået, altså. Søren, det var dumt.
Hvilke ord skal de få lov å bruke, om ikke søren engang?
Den omtalte episoden av dorte og Didrik har jeg ikke sett, men er ikke storfan av serien. Ungene synes det er greit, og jeg har ikke problemer med det sånn pedagogisk sett, bare synes det er kjedelig...
Får ikke ungen se på knerten fordi de sier pokker? Er det ikke bedre å snakke med frøkna di om slike ord og hva de betyr eller hvorfor noen bruker dem? Du skal få litt å gjøre framover om du skal skjerme henne på denne måten. :p
Dette minner meg om en venninne som avskrev hele "Jul i svingen"-serien fordi en av skuespillerne sa "Jeg skal mose trynet ditt". Den serien gjenspeiler mange realistiske hverdagssituasjoner som mange barn kan kjenne seg igjen i og i akkurat "mose trynet"-episoden var jo temaet hvordan man kan takle barn som oppfører seg truende og bøllete. Jeg synes det er synd når små ting overskygger det store bildet. Knerten er Ekte Kvalitet - både i bok- og filmform. Mine gutter har sett filmene utallige ganger uten å ha plukket opp ordet "pokker". Det kommer sjelden noe godt ut av 100% skjerming.
Driver ikke å skjerme 100%, jeg bare lar være å sette filmen på. Kommer ikke til å gå bananas dersom hun ser filmen andre steder, bare lar være å sette den på her. enkel
Du tar selvfølgelig valg basert på egen dømmekraft og hva jeg eller andre mener skal selvfølgelig ikke være så altfor viktig for deg. Selv synes jeg det er en stor glede å se kvalitetsfilmer sammen med barna - de tre Knertenfilmene har ført til mye felles kos og gode samtaler her.
:nikker: Og den hadde jeg ikke sett før! :fnise:
Ikke lille heller forresten! :knegg:
Men sånn på ordentlig. Det er virkelig ikke noe poeng å si ord som pokker på barne-tv. Det er jo laget etter 2010(?) til sammenligning med Hans og Grete som er laget for "hundre" år siden eller noe. (edit: 1812 faktisk)
Jeg er hvertfall ikke med på at dette er nåtidens måte å snakke på.
(Et som jeg ikke bruker på jobb, men som jeg bruker privat. Jeg har et noe delt ordforråd der, det er en del ting jeg sier privat som jeg ikke sier på jobb. Ikke bare "i jobbsammenheng ovenfor kunder" hvor jeg selvsagt alltid legger bort en hver form for stygge tanker og ord jeg måtte ha lyst til å gi uttrykk for. Men også på jobb, ovenfor kolleger. Et strengere "regime" nå med min nye arbeidsgiver enn min forrige, det har med kulturen å gjøre. Siden jeg har en kristen arbeidsgiver. Jeg sier nok derved helst ikke pokker på jobb. Men søren sier jeg altså. Selv om jeg deler kontor med en tidligere misjonær som kommer fra bibelbeltet...
At barn på 4 år lærer seg uttrykk som pokker og søren synest jeg er helt uskyldig. Det et er en del å vokse opp å lære seg variasjoner i språket, både på godt og vondt.
Jeg godtar ikke at ungene på skole og sfo sier pokker! Søren har jeg ikke vært borti.
Mulig fordi jeg er nordlending?
Pokker er kanskje mer utsrakt på østlandet og omegn?
Jeg tenker som så at barnetv skal gjenspeile noe av den kulturen vi lever i og den virkeligheten som barn befinner seg i. Utforskning av språk er en stor del av dette og språkkompetanse er en viktig del av dette. Språkkomptanse innebærer, blant mye annet, at man kjenner til ulike måter å utrykke seg på, på sitt eget morsmål.
Man må jo gjerne snakke med barna om hvilke ord en ønsker at de skal bruke og at bruk av ord kan vekke ulike følelser hos ulike mennesker. Det vil det være mye læring i, men å skjerme barna for dette vil for det første ikke fungere. Barnekulturen er litt som ringen i ringenes herre. " It has a will of it's own". Barn lærer altså av hverandre. Ved å skjerme barna mister man bare mulighetene til å ha gode samtaler med dem om dette. De lærer fort nok at noe ikke er greit å snakke om hjemme.
Jeg vil faktisk hevde at slik skjerming, der man fjerner alt som ikke er hyggelig eller moralsk korrekt er en gammeldags måte å drive oppdragelse på. Det er å skyve barns perspektiver, opplevelser og erfaringer under teppet i stedet for å ta dem på alvor.
Jeg er totalt klar over at de lærer fra andre og det kan jeg ikke styre på den måten.
Jeg kan jo såklart slå av barnetv i "frykt" for å høre slike ord for å skjerme, men igjen syns jeg barnetv burde være en arena uten det.
Nå scrollet jeg opp fordi jeg ble usikker hvilket program det ble sagt pokker i. var det knerten? Jeg trodde det var snakk om dorte og didrik og det er jo for barn fra 1år og oppover.
Hvilken aldersgrense har knerten? Eller tilpasset til?
Det var lucifine som ikke ville vise "knerten" for barnet sitt pga ordet pokker. Knertenfilmene er tillatt for alle, men målgruppa er vel sikkert fra fire- fem år og opp tenker jeg. Disse filmene er norsk filmkunst på sitt beste, syns jeg og ingen annen norsk forfatter har vel ivaretatt barneperspektivet bedre enn Anne Cath Vestly.
Og så må jeg spille amerikaner kortet mitt og si at noen ting som går under radaren til "folk flest" blir gjerne skjermet under paraplybegrepet "kultur" og da må jeg bare melde pass.. Pokker er ikke en del av kulturen jeg ønsker å videreformidle til småbarn..
Jeg gidder ikke å hisse meg opp over hverken språk eller innhold. Kjedelig og intetsigende, ja. Men ikke provoserende.
Apropos språk er jeg motstander av å pynte på språket i f.eks. barnebøker og jeg lar iallefall ikke være å gi poden en kulturopplevelse, være seg kino/film eller teater, pga. mulig provoserende språk.
I bøkene om Albert Åberg, som må være noe av det mest pedagogisk korrekte og lite kjønnsrollestyrte (Alberts pappa er jo tross alt alenefar og bruker dameforkle :knegg: ) som finnes, brukes ord som dumming, dust, "like ved å fly på ham og jule ham opp" osv. Ikke søren om jeg legger Albert på hylla, eller enda verre, hopper over disse ordene og ødelegger utmerket barnelitteratur av den grunn.
Vi er så drøye (:knegg: ) at ord som "jævven", "gæærn" med mer er i flittig bruk i dagligtalen uten at jeg synes det verken er oppsiktsvekkende, ufint eller lite barnevennlig. :liberal:
Jo men ettersom jeg vokste opp i et annet land er det ikke alt som er "Norsk kultur" som jeg forstår eller tar til meg like lett. Banneord på barnetv er ikke noe jeg er vant med og heller ikke noe jeg føler jeg trenger å føre inn i huset her når jeg kan velge å la være. Derfor sier jeg at noenganger må jeg bare melde pass..
Det er dialekt. Brukt som i "Å-Jævven. Der holdt jeg på å kollidere". Eller i entusiamesammenheng "Å Jævven!! Denne karusellen gikk fort :hyper: ".
Jeg vil tro det en gang i tiden er derivert fra djevel (jævel-jævven), men i min dialekt er det eventuelt ett tilbakelagt kapitel fra Veldig Gamle Dager i.o.m. den flittige, allmenne bruken.
Denne diskusjonen minner meg litt om da jeg gikk på barneskolen og vi ikke fikk lov til å si "DÆ!" av frøken fordi vi da tilkallte djevelen :humre:
Joda, jeg skjønner at du gjør som du vil, men jeg forsto ikke amerikanerkort og kultur som paraply begrepene du brukte.
Jeg svarte for øvrig bare på Njs forespørsel om hvorfor man skulle bruke slike ord i barnelitteratur eller på barnetv.
Du må selvfølgelig skjerme barnet ditt alt du vil, men den norske kulturen vi hun nok få kjennskap til før eller siden uansett. Kultur er ikke noe man formidler. Det er noe vi som gruppe er en del av og skaper sammen.
Åj, det skjønte ikke jeg. Jeg tenkte det hadde noe med kortspillet "Amerikaner" å gjøre og kom fram til at det er lenge siden jeg har spilt dette fordi jeg ikke forsto hva slags kort hun siktet til. :blånn:
Men der er jo målgruppen absolutt en annen da.
(men ja, noen amerikanere har mye dobbeltmoral. jeg bor med en som jeg tiltider lurer på hvorfor det ene er greit, men ikke det andre)
Hahaha, denne tråden begynner jo å bli riktig så underholdende. Pokker hører forresten ikke til i midt vokabular heller, men det er bare fordi det høres skikkelig dust ut på nordnorsk. Dust er forøvrig bare en del av mitt skriftspråk, for det høres også rimelig tamt ut. Jeg ropte ut det gode, gamle hel**te her en morgen da jeg sparket i en av barnas leke på vei ut av senga. Hakket over et av ordene de kan snappe opp på barne-tv med andre ord. Jeg vet at toåringen hørte det, men håper han syns mamma var så skummel i stemmen at han ikke tar ordet i bruk på enda noen år. Det er umulig å skjerme unger for verden vi lever i, men om noen foreldre forsøker i det lengste så kjenner jeg egentlig ikke at det bryr meg så veldig.
Egentlig ikke. Jeg kjenner MANGE amerikanere som definitivt ikke har den holdningen der, men en helt sunn og normal holdning til språk og barn.
Men det kommer jo ann på hvor hun er ifra da...
:skratte: NÅ lo jeg høyt her!
Denne diskusjonen minner meg om da jeg var liten og mamsen fikk hysterisk anfall når jeg utbrøt "svarte!" :knegg:
La oss si det sånn at hun har innrømt etter at jeg ble voksen at det var LITT overdrevet.
Venninna mi satt i trappen som 4-åring og prøvde å knytte skoene. Dypt konsentrert og litt småfrustrert over at det var vanskelig kom det "Fa** i hel*** dette va vanskeligt!" Det ble ikke gjentatt for å si det forsiktig, for faren stod rett ved siden av. Tror hun fikk vite hvordan såpa smakte den dagen. (dette var tidlig på 70-tallet...)
:knegg:
Ja jeg kommer ikke utenom at selv om jeg føler meg Norsk og regner meg som nordmann så er det visse ting som ikke helt har sluppet taket fra dengang da.. Og samtidig er det noen deler av Norsk kultur som ikke har festet seg helt hos meg. Det er sånn når en er fler-kulturell (jøss det var eksotisk å kalle seg selv :p) at begge deler påvirker hvem en er, hvordan en tenker osv. Kultur er ikke noe som er statisk heller, det er varierende fra land til land, by til bygd, hus til hus. At noen syntes at Emil er en bra film/bokserie og omtaler det som en del av vår kultur mens andre velger det bort er et luksus vi kan unne oss fordi vi bor i Norge og kan velge selv. Jeg trenger ikke praksisere alt likt som du, ei heler omvendt. Kultur kan nemlig formes innad familien også på lik linje som andre verdier.
Når det er sagt så har jeg også sagt at når det er ting jeg ikke forstår så melder jeg pass FORDI jeg vet at jeg er et blandingsprodukt. Jeg trenger ikke være enig i alt som du mener er norsk kultur for å kalle meg selv norsk vel?
Det så ihvertfall ikke vi i vår tid. Men såvidt jeg forstår så har ting tatt helt av der borte! Er glad jeg bor her jeg.
oh the shame of it all :knegg:
Ikke skjønner jeg heller alle amerikanere, kan ikke snakke for noe av de meningene som har dukket opp der de siste 20 årene. Jeg rister på hodet på lik linje som alle andre, dobbelmoral er utrolig irriterende uansett hvor det kommer fra (og vi nordmenn gjør det også! Her feks drikker de seg sanseløs på lørdag og ber for sine synder på søndagen. Jadda :himle:.)
Hehe, de plukker opp mye rart. Da Lille Ville var 2-3 år var hun på besøk hos mormoren og sa høyt og tydelig F**n. Mormoren ble jo litt overrasket, og sa "hva sa du?!", hvorpå Lille Ville, godt oppdratt som hun er, selvfølgelig gjentok. :jupp:
Ellers har uttrykk som "jeg skal slå deg til du blir død" vært å høre blant småjentene i gjengen, så de lærer (altfor!) tidlig. Heldigvis ser det ut som det verset er blitt plukket av dem igjen.
Jeg må bare si en ting Lucifer...ooops sorry, Lucifine:
Du er jo bare fin! Selv om du møter 'motgang' i diskusjonen så blir du ikke ufin, sur, grinete og ekkel. Du møter med humor og selvinnsikt.
Det gjør at jeg har stor respekt!
Tusen takk dere, det var utrolig kjekt å høre! :klemme:
Jeg syntes dette var en spennende (og litt underholdende) debatt, ser ikke poeng i å bli ufin selv om vi er uenig. Dessuten kan jeg lære noe av de som er uenige med meg (eller vise versa). Er det ikke derfor vi er her?
Jeg ville nok forresten reagert hvis en av programlederne i barne-tv sa pokker, men ikke hvis det kom i en naturlig sammenheng i en barnefilm som Knerten. Det virker kanskje selvmotsigende, men for meg handler det om hvilken setting ordene brukes i. Jeg forventer at folk som opptrer offentlig i jobbsammenheng snakker "penere" enn jeg (og sikkert de) gjør på privaten.
Vesla mi har lirt utav seg både faaaaaaaaen og helvete i et par situasjoner, og jeg har reagert med å få fullstendig latterkick, helt ute av kontroll med andre ord. Ikke veldig pedagogisk men hun har ikke brukt dem siden, jeg tror ikke hun liker å bli ledd av. :rødme:
Sånn bare for å ha sagt det så har jeg nulletåleranse ang barn og banning. Jeg har opptil flere ganger bedt voksne folk rundt mine barn om å la være å bannes i nærheten av dem.
Jeg syns banning er stygt! Grøsselig stygt. Det handler ikke bare om å skjerme men også å gi dem holdninger. Ikke syns jeg det er søtt når små barn lirer ut av seg banneord. Ikke får jeg lyst å le heller.
Jeg synes og det er stygt når små barn banner, men det er liksom ikke mulig å skjerme dem fra verden heller, da må man heller få en (spontan) reaksjon og heller snakke om hva som er skikkelig språkbruk og ikke i etterkant.
Hvordan andre voksne velger å snakke legger jeg meg ikke opp i, jeg tar heller samtalene med ungene etterpå, eller der og da om det faller seg slik. Jeg driver ikke med voksenopplæring, det er for meg i overkant snipete altså.
Jeg er VELDIG enig med deg.
Og jeg reagerer når jeg hører voksne folk snakke som bryggesjauere rundt ungene sine. At det kan hoppe ut en "Fa**" eller "hel***" innimellom når en slår seg el.l. er noe helt annet.
Mannen har en kompis hvor kona banner annenhver setning. Og når ungene deres var små så kunne hun lett brøle til dem "Gi nå f*** i å røre det der! Kan dere til hel*** slutte å bråke?!"
Unødvendig å si så nektet jeg å sette mine ben hos dem!
Hva man kan lære! Jeg blir mildt sagt overrasket over at man nekter barna å se på programmer hvor ordet pokker eller lignende blir sagt. Jeg er veldig glad ikke bibelbeltet får avgjøre hva slags bare-tv vi vil ha.
Er du gal!? Teletubbies er jo livsfarlig! En av tubbiene er lilla, og bruker veske. Både prester og polsk barneombud har gått hardt ut mot serien som bedriver homopropaganda for små sarte sjeler!
Oh yes, og Svampebob Firkant er homofil, for han går stadig og leier på sin guttevenn, som til alt overmål er ei rosa sjøstjerne. Hallo, alle vet jo at gutter som kler seg i rosa og holder andre gutter i hånda er homofile.
For ikke å snakke om Timon og Pomba - sammen med Simba utgjør de jo reine homoparaden.
Akk ja, best vi ikke utsetter våre barn for slik påvirking, vi vet alle hvor det kan ende - jeg mener, jeg er generasjon Pompel og Pilt - hvem vet hva de holdt på med på bakrommet, og derfor ble så nervøse hvergang vaktmester Gorgon dukket opp. :nemlig:
Jeg skjermer der jeg er i nærheten. Ellers håper jeg hvertfall snupp har lært noen gode holdninger når hun ikke er ute i den skremmende verden :knegg:
Snipete kan jeg godt være ;)
Jeg vokste opp med "Bert and Ernie". De delte soverom. Need I say more? (og dette var på tidlig 80 tallet før det var lov å komme ut av skapet :knegg: ).
Har bare lest første siden, så tråden kan ha tatt en uventet retning, men to episoder har irritert meg grenseløst:
Vertinnen avslutter lørdagsbarne-tv med å spørre om barna har spist opp lørdagsgodtet sitt (akkurat den lørdagen vi hadde glemt at det var lørdag og ikke hadde noe godt...)
Den gangen barna lærte å stikke hull i en appelsin og stappe den full av sukkerbiter for så å drikke fra hullet etterpå...
For sønnen min er løpet kjørt alt, etter et halvår med Fantorangen. Han ble levert i barnehagen med hårspenne i håret i dag. Kanskje det er det å vokse opp med en alenemamma som har gjort det, men jeg kan nok bare se langt etter en svigerdatter uansett. :sukk:
De skulle dermed bare visst hvor de traff spikeren midt på hodet, de som i sin tid tøyset med Kaptein Sabeltann - og omdøpte ham til Løyntnant Kabelsatan. :nemlig:
Heldigvis har ikke barn fullt utviklet den perverse sans enda som voksne har.
Men det at det er en mening for barn og en for voksne gjør det jo bare enda mer sebart.
Samme med Disney. f.eks Shrek har jo utrolig mange dobbeltmeninger. Når barn og voksne ler av en scene ler de av to forskjellige ting, på to plan.
"Kaptein Sabeltann er en drittsekk! :hyper:" sa minstefrøkna i går.
"Javel?" sa jeg.
"Det sier de i barnehagen!" sa hun.
"Dritt er ikke noe pent ord." sa jeg.
"Er det banneord sånn som fader? :hyper:" sa den håpefulle.
"Ja." sa den skamfulle mor. (Og lurte på hvor gamlisungdom en femogethalvtåring er når hun sier "fader" og ikke "faen".)
"Ja, for vi får ikke lov til å si f-ordet. :nemlig:"
"Så du har funnet ut hva f-ordet er nå da?" spurte jeg. (Vi hadde en samtale for noen måneder siden, der hun kunne fortelle at de ikke får si f-ordet i barnehagen, men det viste seg at hun ikke visste hva f-ordet var. Og jeg ba henne spørre de voksne i barnehagen. :gladspøkels: )
"Ja! :hyper:" sa frøkna.
"Ja, men det er jo kjekt, så vet du hvilket ord som ikke er lov å si. :nemlig:" sa jeg.
"Jah! :nemlig:"
Haha nå ler jeg høyt! Bor som sagt i Bibelbeltet og her sier vi alle som en "sabla" når vi skal legge litt trykk på noe. Omg nå ler jeg av all "banningen" heromkring jeg ikke har visst om før nå. later som om jeg ikke vet bedre