Jeg hadde en liten meningsutveksling med en annen forelder på skolen til mine sønner i går.
(Og hvis noen kjenner seg igjen - jeg synes fortsatt du tar feil. :jupp: )
Det var bundet en hund, av typen stor, rett utenfor inn/utgangen til 3. og 4. klasse, like ved en av "hovedinnogutfartsårene" til skolen. Rett ved siden av døra, langt innenfor skolegrensene. Da jeg hentet mine sønner var det flere barn som løp bort til bikkja, men jeg ga klar beskjed til mine (høyt og tydelig så resten av ungene skulle høre...) at det ikke var hverken lurt eller trygt eller lov å gå bort til hunder man ikke kjenner når man ikke har fått lov av eieren først.
Hundeeieren kom halsende og ropte til barna at "dere må ikke hilse på hunden uten å ha fått lov først!", og jeg kommenterte til henne at det er det da slett ikke alle barn som vet, så hvorfor hadde hun bundet hunden der i utgangspunktet? Men joda, "alle barna på skolen hadde fått beskjed om det, altså!", og jeg ble litt satt ut og sa at førsteklassingene kan da i hvertfall ikke vite det, hvorpå hun repliserte at det gikk da aldri førsteklassinger der. Vel, jeg pekte på min egen førsteklassing med neongrønn caps.
"Men hvor ellers skal jeg gjøre av ham, da?"
Tja, jeg pekte på trærne som sto på nedsiden, "hvis du absolutt må ha med dyret?", og fikk beskjed om at bikkja måtte stå der for ellers fikk hun ikke hentet, eller noe i den dur, og himling og surt blikk.
:gal:
Jeg har stor hund selv, og synes det er komplett idiotisk å ha med bikkjer inn i skolegården samme hvilken størrelse de har, og at det virkelig er helt på tur å binde de fast rett utenfor døren der det kryr av unger.
Dette er en sånn greie jeg kan finne på å irritere meg nok over til å ville melde fra til skolen om. Er jeg på bærtur?
Med mindre det var ein føraehund, er eg einig med deg. Men nå er eg ei slik som irriterer meg over at folk forventer at andre skal behandle hundane deira so om dei var babyar.
Jeg er helt enig med deg. :nemlig: Det er komplett idioti å binde en diger hund i skolegården og gå fra den. "Alle barna vet at de ikke skal gå bort"? For noe digert bullshit. Jeg kjenner jeg blir sint helt hit, men dessverre ikke overrasket over hva enkelte hundeeiere får seg til å gjøre/si.
Du er så absolutt ikke på bærtur. Konsekvensen for meg, som er redd for store, "skumle" hunder, hadde vært at jeg sannsynligvis ikke hadde kommet meg inn før hun hadde gått med bikkja. Det er ikke alle som tør å gå forbi en stor hund med bare litt klaring til inngangen.
Det er utrolig lite gjennomtenkt, både med tanke på de som er redde for hunder og med tanke på de barna som ikke vet at de må spørre om å få hilse på først. Jeg hadde klaget til skolen. Hunder bør bindes utenfor området og godt vekk fra der folk må forbi.
Jeg tenkte faktisk på innleggene du har skrevet. Det blir nok fort litt for lettvint for hundeeiere å tenke at "jammen MIN er jo snill og ikke skummel i det hele tatt, lille putteplutten!", og det synes jeg er trist.
Om det nå var sånn at skolen hadde gitt beskjed til alle elevene, og alle elevene var i stand til å forstå og respektere en slik beskjed, kan man jo uansett ikke ta for gitt at de eneste som beveger seg i skolegården ved skoledagens slutt er elever.
Jeg blir også sint. Hvorfor kan ikke hunden være hjemme liksom?
På vår skole er det vanlig at foreldre med hjemmekontor følger til skolen og tar med hunden på lufting samtidig. Det er vanlig at man holder seg litt borte fra inngangen og der de stiller opp, og også helt vanlig at barna kommer og hilser på mens eier står med hunden. Jeg liker at det er slik.
Jeg liker absolutt ikke at folk binder fast hunder like ved inngangen til butikken, barnehagen eller skolen. Eller andre steder der det går mye folk ut og inn, og hvor hundene gjerne kan bli litt stressa og begynne å bjeffe.
Jeg er jo egentlig skeptisk til å ta med bikkja når jeg følger ungene til skolen også, sånn fordi det er drøssevis av unger i omløp da, og man vet jo aldri om det er noen som er kjemperedde eller kjempeallergiske, og min lille, uskyldige puttepluttevofse er egentlig en diger, vimsete boxer.
(Jeg har han med meg ellers på steder hvor det er unger i omløp, men det er noe med at skolen er obligatorisk for småttisene, og da vil ikke jeg gjøre noen redde eller noe annet.)
Det er det verste eg høyrer. Eg liker ikkje hunder, dei kan vere så snille dei bare vil, men eg synest framande hundar er ubehagelege (er usikker på om eg er direkte redd, eller om eg bare synest dei er ubehagelege, for eg klarer å forholde meg til hundar eg kjenner, men ukjende hunder er eg ikkje trygg på). Eg skjønner ikkje korfor eg er frekk, når eg treng tid før eg blir trygg på hundar, sjølv om eigaren seier at han ikkje er farleg.
Lov om hundehold: § 5.Forbud mot å gå fra bundet hund
Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.
Du har uten tvil ditt på det tørre. I min verden er det uakseptabelt å binde hunden der selv om det hadde vært lov også.
Jeg hadde nok gitt beskjed til skolen. Sånn skal det ikke gjøres, alle unger skal få være trygge på skolen sin. Jeg liker ikke store hunder jeg ikke kjenner noe særlig sjøl, jeg. Selvsagt hadde det vært fint om alle unger lærte seg å la fremmede hunder være, men jeg synes det er litt galskap å gå ut fra at unger veit sånt. Jeg synes det er veldig uansvarlig å gå fra en hund ved en skole, samme hvor snill hunden er. Akkurat det er irrelevant.
Jeg går ikke fra hunden min noe sted. Jeg kan jo ikke garantere at han ikke gjør noe han ikke skal, jeg kan ikke vite hva andre finner på med ham, jeg kan ikke vite om det kommer noen som er redde og synes bare det at han er der er vanskelig. Følgelig har han aldri fått være med på henting i barnehagen, enda jeg lett kunne bundet ham utenfor, enda vi bor en liten kilometer unna og det hadde vært deilig å kommentere henting med luftetur. Jeg lufter ham først, eller henter ungene og tar dem med på lufting. Andre skal ikke måtte ta støyten for at det hadde vært mer praktisk for meg.
Det blir noe annet å ta med hunden til skolen og gå ungene i møte, så klart. Da har man oppsyn med hunden hele tida - skjønt, noen har jo ikke kontroll da heller.
Min sønn er litt for glad i hunder, og er vant til både store og små, snille hunder, som han kan klappe og kose av hjertens lyst. Jeg jobber derfor, ennå, veldig bevisst med at han aldri skal gå bort til en hund uten først å ha fått lov av eier, jeg jobber også bevisst med hvordan han skal nærme seg en hund - type aldri buse på, aldri hevet hånd, etc, all den tid man aldri vet hvordan en hund vil reagere.
Guttungen er 9, han er impulsiv, hadde han sett en stor, flott hund utenfor skoledøra, kunne han fort være en av dem som glemte alle forsiktighetsregler og dura bort for å hilse på.
Hunden kan være så stødig, så barnevennlig og trygg som bare pokker, men den er like fullt et dyr, med et dyrs instinkter. Man vet aldri hva som kan finne på å plutselig skremme en hund så den føler for å måtte forsvare seg. Hva om et av barna uforvarende hadde klart å tråkke hunden på hale eller pote, så hunden, i smerte, glefset og forsvarte seg? Hvem hadde da fått skylden og måtte lide? Jo - bikkja, og ikke ungen.
Jeg syns det er fullstendig uforsvarlig, ikke bare av hensyn til barnas trygghet, og av hensyn til folk som er redde for hunder, jeg syns også det er uforsvarlig med tanke på hundens egen sikkerhet og velbefinnende.
(Sukk, og som alltid kom det en tirade fra meg, når man kommer inn på hundehold. :sparke: )
Jeg ville sendt mail til rektor/skoleledelse, faktisk. Styrer, i barnehagen jeg jobber, måtte ta samme samtale med et foreldrepar som insisterte på å binde hunden rett utenfor porten. "Men hunden er jo så snill..." mulig det, men fløtt bikkja ut av allfarsvei likevel.
Jeg klaget på en lignende sak hos oss, gikk bare innom kontoret og sa fra til den første jeg så, og det ble tatt hånd om, siden har ingen sett hunden der i alle fall.
En bundet hund har ingenting i en skolegård å gjøre uansett størrelse. Jeg kunne aldri funnet på å binde min rolige og veldresserte Rottweiler i skolegården selv om mine barn går på en bitteliten skole med bare 50 elever og der de fleste elvene kjenner hunden godt. Jeg binder den heller aldri utenfor butikker, ikke engang uten for der jeg selv jobber. Han er i grunnen aldri bundet noe sted. Har jeg ikke anledning til å være ute sammen med ham og ha full kontroll over ham, så er han hjemme eller i bur i bilen. Ta kontakt med skolen og be de få stoppet dette.
Jeg har hunden min med meg på jobb hele dagen. Vi har mye kunder inn og ut, men hunden får ikke lov til å være der kundene er. Han har plassen sin på mitt kontor og ligger for det meste og sover på madrassen sin i et skjermet hjørne. Innimellom ligger han i døråpningen og ser på alle de spennende menneskene han gjerne skulle hilst på og fått kos av, men han gjør aldri noe forsøk på å gå ut av kontoret uten lov. Det hender jeg har kunder som jeg ser ikke føler seg trygge når en stor løs Rottweiler ligger og ser på de, så da får han beskjed om å gå til plassen sin (som ikke er synlig fra butikken) og bli der. Det hender også jeg lukker døra når jeg ser noen er veldig opptatt av å følge med på hvor han er.
Det tror jeg kommer an på forumet. Jeg leste en lang tråd på et hundeforum etter den episoden der en toåring og moren hadde blitt angrepet i sommer, og det var faktisk ganske mange som mente at de hadde seg selv å skylde.
Alle må da vel forstå at dersom en hund kommer springende mot deg, så må du forholde deg knusende rolig. Om man vifter med armene, roper eller springer, er det klart at hunden enten tror at du vil leke, eller blir redd og går til angrep:snill:
Det er ikke utenkelig. Min erfaring er at det gjerne er de mest ihuga hundeentusiastene som er de mest ansvarsbevisste når det gjelder slikt. Det er sjelden jeg møter folk som virkelig kan hund, som brenner for hund og som går seriøst inn for hundehold, som forfekter et syn om at det er greit å binde hunden over alt og at ansvaret ligger på andre folk. De fleste seriøse hundefolk jeg har møtt synes det er forkastelig med kommentarer av typen "Ikke vær redd. Den biter ikke. Og den er så snill så" (i tilfeller der hunden går løs og man ber eieren om å fjerne den) og ville ikke drømme om å binde en hun utenfor døren til en barneskole.
I tillegg til å varsle skoleledelse, så synes jeg dette kan være en aktuell FAU-sak også. Om ikke bare for den aktuelle sakens skyld, men for å ta opp hund i skolegården-problematikken generelt.
Nja. Noen få ville kanskje ment det samme. Flesteparten tror jeg ville argumentert hardt for at det skulle da bare mangle at ikke hunden skulle få være med også. :fordomsfull:
Selvfølgelig har du helt rett i denne saken!
Den hunden hadde ingenting der å gjøre.
Vi har flere på skolen her som følger barna til skolen og har med hund, men jeg har aldri sett dem bundet utenfor, de som følger stopper ved porten og lar aldri dyret stå alene noe sted, ergo heller ikke noe problem.
Jeg hadde blitt rimelig provosert om det sto en hund bundet ved døra på skolen uten tilsyn av en voksen eier !
Hvis det skjer igjen sier du ifra til rektor eller avdelingsleder.
Idiotisk oppførsel av en hundeier. Det er for det første ikke lov å binde den ved inngangen og uansett hvor "snill og grei" en hund er, så har man null kontroll om den skulle føle seg truet. Eller hva om noen unger skulle finne på å være slem mot den? Det er likefullt hundeeieren sitt ansvar.
Jeg har en liten og en stor hund og det kunne ikke falt meg inn å bundet de i skolegården og gått inn, det er hundeeiers ansvar uansett hva som måtte skje med dyret, eller hva dyret kunne finne på å gjøre.
Det er forøvrig like lite trivelig at enkelte hundeeiere drar hunden sin med seg på kafè. Jeg opplevde en episode i sommer på en utekafè. Et godt voksent ektepar kom med en ung, vilter og totalt udressert hund av en av våre største raser. De hadde et flere meter langt bånd på ham, men absolutt ingen kontroll. Bikkja gikk dit han ville og eierne hang bak ham som et slips. Hunden var blid og helt sikkert bare vennlig, men han var vill og skulle hilse på alle han så. I tillegg var han nærmest oppe i maten til gjestene.
Eierne bandt ham med langt bånd i en stol på kafeens uteavdeling og gikk derfor inn for å bestille seg mat. Hunden vimset rundt, dro med seg stolen og var over alt. Sjefen min som var sammen med meg, tok hunden og bandt ham i kort bånd i bordet (et tungt ikke-flyttbart bord). Når eierne kom ut igjen, sa de "men stakkars deg da, hvem har bundet deg her da?". Så så de rundt seg og sa til oss som satt nærmest at han ikke var farlig, han er bare snill osv. Så flyttet de ham tilbake til stolen og det lange båndet igjen. Hunden vimset rundt og plaget gjestene uten at eierne reagerte. Han stjal nesten maten min, men holdt seg unna etter at jeg snakket hardt til ham (og fikk et veldig stygt blikk fra eierne).
Etter en stund kom det en barnefamilie med flere små barn. En 3-4 år gammel gutt løp foran. Han så noen han kjente og hadde bare fokus på å løpe til de. Han så ikke bikkja som lå der og skvatt skikkelig når hunden spratt opp og løp mot ham. Jeg og sjefen min reagerte samtidig, men rakk ikke fram før hunden hadde rukket å slikke guttungen i ansiktet. Gutten og hunden var nøyaktig like høye. Gutten ble redd og skrek, mens hundeeierne gjentok gang på gang at hunden var så snill, at den bare ville hilse og at den var en ung hund som var litt vilter, men bare snill osv. Det endte med at sjefen min tok med seg bikkja ut av kafèen mens hundeeierne protesterte vilt. Han tilbød seg å vente med hunden ved bilen deres til de var ferdige med å spise, men de valgte heller å dra fra kafèen i sinne. :knegg: Noen hundeeieren har virkelig ikke peiling.
Om noen lurer, så lå min hund i bur i bilen. Jeg har ingen behov for å dra med meg bikkja mi på kafè.
Dette er selvsagt ikke greit :nemlig: Det har hendt at jeg har fulgt LilleVenn til skolen og hatt med hunden, men den har da selvsagt vært i bånd hele tiden. Det hadde ikke falt meg inn å binde den rett utenfor inngangsdøra...
Men heller ikke et annet sted i eller utenfor skolegården, håper jeg? Det er sjelden veldig greit at hunder bindes på offentlig sted uten tilsyn, så det hjelper ikke stort om man finner et annet sted enn rett utenfor inngangsdøra, synes jeg.
Dette blir en prinsippsak, på en måte på samme sett som retningslinjer for bursdagsinvitasjoner, synes jeg. Og absolutt veldig greit å ta opp for å få fastlagt retningslinjer - eller får en bevissthet rundt dette.
Synes det er flott av deg at du gidder å engasjere deg, ikke minst fordi du selv er hundeeier.
Da vi hadde hund, var hun med da vi hentet i barnehagen, men bundet utenfor, et stykke fra inngangen slik at ingen var nødt til å passere henne på vei inn / ut.
Jeg er enig, man binder ikke hunden og går fra på steder der det er mange mennesker, og spesielt ikke der det er barn. Jeg binder aldri min hund og går fra noen steder, så jeg tilhører de ekstreme på den andre siden. Jeg vil ikke ha ansvar for at noe skjer mellom hunden og mennesker mens jeg er borte. MEN, jeg følger guttungen til skolen sammen med hunden de dagene det passer seg sånn. Jeg henger dog ikke utenfor inngangen, men stiller meg opp i utkanten så kan de som vil hilse på komme, og de andre har hunden på svært så trygg avstand. Jeg har en liten hund, men syns små hunder er hunder på samme måte som store (har hatt stor hund før), og oppdrar ikke den lille hunden på noen annen måte enn vi gjorde med storegutt.
Lov om hundehold: "§ 5.Forbud mot å gå fra bundet hund Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser."
Det er selvsagt ikke greit i det hele tatt. Jeg har jo en liten hund, og det kunne virkelig ikke falle meg inn å binde ham utenfor skola og gå fra ham der.
Jeg binder han ingen steder og går fra ham nettopp fordi jeg ikke vet hvem som kommer bort til han. Han er en vennlig liten sjel, men selv den snilleste hund kan jo bite om de føler seg truet.
Jeg skjønner meg virkelig ikke på hundeeiere som ikke har kontroll på dyrene sine. Det er jo ikke det at hunden min er så lydig at det gjør noe, men nettopp derfor slipper jeg ham heller ikke løs på folk, enda så snill han er.
Trodde også et øyeblikk det var din hund du mente var ok å binde fast i skolegården. Det er selvfølgelig ikke i orden. Jeg løp ved siden av en stor hund i lysløypa i et par kilometer en gang. Da eieren viste seg og jeg uttrykte min irritasjon over manglende oversikt (og bånd!) fikk jeg beskjed om at "alle i området vet at min hund ikke er farlig". Right. :snill: Jeg Tenker Mitt om slike folk. I ditt tilfelle ville jeg gitt tilbakemelding til undervisningsinspektør.
Min unge var redd hunder og hadde aldri turt å gå forbi den hunden. Han ville antagelig vært redd hver gang han skulle ut og inn den døra og gruet seg på forhånd i tilfelle hunden var der.
Jeg syns rektor er rette stedet å si fra, jeg. :liker å starte øverst:
Vi har hund og vi har den med inn i skolegården. :o
Mannen har den med når han leverer på skolen og jeg parkerer hjemme og tar han med når jeg henter på AKS.
Denne voffsen er superpopulær blant barna og alle barn i område kjenner han. Men allikevel spør de alltid om å få kose på han. Jeg synes barna er flinke til å spørre.
Tidligere bar jeg han med inn, nå er han 1,5 år og han er rolig.
Jeg binder han i et gjerde litt gjemt for barna og ingen går bort til han når jeg er inne og henter. Voffen ligger helt rolig og beveger seg ikke før jeg kommer ut igjen heller.
Jeg skjønner at barn kan være redd for hunder og drar inn linen når vi er på steder hvor det er mange/ og barn samlet.
Det er etpar av gutta i klassen som er synlig redd for hunder men de vil allikevel være med oss hjem. De koser ikke på han men hunden går løs hjemme og de er ikke redd da. Hunden vår hopper heller ikke opp på noen.
Han er ganske godt oppdratt.
Det er ingen som har sagt noe på at vi har med hund i skolegården, og det er flere som har med hund og binder dem ute ved henting.
Er jo dumt for både hunden og barna tenker jeg. Noen barn er redde og noen er så uredde at de kan gå bort og skremme hunden. Da har jo eieren satt hunden i en vanskelig situasjon også. Husker jeg satte hunden vi hadde i bånd utenfor butikken (var sånn hundeparkering der). Da jeg kom ut stod en veldig liten unge med hele hånden inni munnen på hunden. New Foundlandshund så plass til mye i den munnen der. Ikke noe ok. De delte is må vite og begge så riktig fornøyd ut. Jeg og mor til barnet så ikke like fornøyd ut og hun beklaget at hun ikke passet på. Heldigvis gikk det bra, men satte en støkk i meg og jeg gjorde det ikke igjen.
Sidan dette er ein hundetråd, er det sant at hundar luktar at ein er redd og manko aggressive/nervøse av det? Eg er skeptisk og litt småredd når eg møter hundar, og eigarane seier gjerne "Du må ikkje vere redd, det lukter hunden. (Han er så snill atte)." Då blir eg bare endå reddare...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
