Koma sa for 17år siden:

Jeg tror ikke jeg kunne gjort det, selv med babycall og hyppige kontrollsjekker, selv om jeg ikke var langt unna. Hadde nok ikke slappet av ett minutt.

Denne familien har ihvertfall opplevd det verst tenkte scenarioet ved å gå fra sovende barn på ett hotellrom i Portugal

www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=167663

Stakkars familie.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Åh herregud, dette er mitt største mareritt! Jeg og min mann snakket om dette med kidnapping eller forsvinning for noen dager siden. Jeg blir helt kald innvendig. Når man ikke vet hvor barnet er, hvordan det har det. Herregud så grusomt, jeg klarer nesten ikke å skrive om det engang. Hun må jo være livredd. :(

NEI! Jeg hadde aldri gått fra et sovende barn, eller fra et barn i det hele tatt i slike land. Ikke her heller, forsåvidt, men faren for kidnapping er faktisk overhengende i slike land. Ei venninne kan feks. ikke ta med vesla si til sin manns hjemland, da lyse småbarn er ekstra attraktive for kidnapping. Det er helt grusomt. Alt kan skje, og jeg synes på mange måter det er bedre å være overhysterisk i slike tilfeller, enn å slappe FOR mye av og risikere at slike ting skjer.

Toffskij sa for 17år siden:

Hvis det bare var snakk om noen få meter unna, og hvis jeg hadde babycall med dekning, kunne jeg fint ha gjort det (men vi har hittil aldri prioritert å slepe med oss babycall på ferie, tar for mye plass). Kidnappingshistorien er jo fæl, men så veldig typisk tror jeg ikke den er. "Slike land"? :gruble:

trøtt sa for 17år siden:

Jeg vet at noen gjør det, men for meg er det helt utenkelig å reise fra sovende barn på hotellet. Har jeg barn med på ferie så er jeg ikke alene med kjæresten og innretter meg deretter.

Filifjonka sa for 17år siden:

Forferdelig historie. Og nei, jeg ville ikke gått fra en treåring alene på hotellrommet uansett hvilket land jeg var i, inkludert Norge.

Fadese sa for 17år siden:

Jeg så kun oversikriften på linken og orker ikke lese mer, men svaret mitt er at nei, det ville jeg ikke gjort. Verken i sydligere strøk eller her hjemme.

linka-mor sa for 17år siden:

Aldri! hadde jeg gått fra mitt sovende barn! Det gjør jeg ikke hjemme engang så ihvertfall ikke borte på ferie.
Mine barn må være med på sene middager når vi er på feire, enten spiser de selv eller så sover de i vognen. Er jeg hjemme ordner man barnevakt.

LaLuna sa for 17år siden:

Så grusomt!
Jeg hadde heller aldri gått fra sovende barn på hotellrommet. Aldri!

Snippa sa for 17år siden:

Reise bort er selvsagt uaktuelt, ja...
Jeg kunne fint, som Tinetoff, sittet noen meter unna rommet med babycall. Det har jeg også gjort. Vi hadde da utsikt til rommet og vinduet, og satt noen meter under rommet og spiste (ute).

Dixie Diner sa for 17år siden:

Vi skal ha med vesla (3,5 år) til Italia i sommer, og da får hun være oppe til hun stuper selv, så har vi med vogn eller noe der hun kan sove. Men nå er hotellet iallfall 3 km unna der vi kommer til å oppholde oss mest og da.

Filifjonka sa for 17år siden:

Leste litt mer om dette nå, og etter denne beskrivelsen ...

"Wheeler said the hotel's tapas bar was "40 paces" from the apartment and the parents would have been able to have seen the door to the flat."

...skal jeg ikke si med hundre prosent sikkerhet at dette var noe jeg aldri kunne gjort. De så jo døra til leiligheten?

Men etter å ha lest dette kommer jeg selvfølgelig ikke til å gjøre det.

Filifjonka sa for 17år siden:

Samme her.

kisha sa for 17år siden:

Vi satt i baren utenfor inngangsdøra til hotellet med småen en gang med babycall. Nå var han veldig rolig og sov godt. Likevel skjekket vi hvert kvarter. Hvem kan forutse at slike ting kan skje?

Noba sa for 17år siden:

Fryktelig historie. Jeg hadde aldri gått fra ungen min alene på et hotellrom. Jeg får hetta av å se barn som er satt igjen i bilene mens mor/far er inne på butikken og jeg da..

Dixie Diner sa for 17år siden:

Ingen, og det er vel nettopp derfor man bør være føre var?

Fibi sa for 17år siden:

Yup, that's me!

Min store skrekk her i livet er at datteren min skal forsvinne fra meg. Bare tanken gjør meg kvalm...

Mens vi bodde i Stockholm gikk vi ofte på Junibacken, et Eventyrland for barn. Den ene gangen vi skulle gå hjem, snur jeg meg for å ta jakken i skapet, og i det jeg snur meg tilbake, så er Malin borte. Jeg titter meg rundt, og klarer å holde meg rolig, for vanligvis er hun like i nærheten, spesielt når det kun var snakk om et par sekunder jeg snudde meg. Men denne gangen er hun ikke det. Jeg kjenner jeg blir iskald, så varm, og så begynner pulsen og hamre. Jeg løper bort i skranken (ti meter unna) og spør om de har sett ei lita jente i dongeribukse og gul genser, men det hadde de ikke. Så løper jeg like utenfor ytterdøren og ser, ingen Malin der heller. Kjenner jeg begynner å bli skikkelig redd nå. (Da hadde det gått ca 5 minutter) Jeg spør om de kan rope henne opp i høyttaleren, slik jeg ofte har hørt at de gjør. De ser på meg som om jeg er teit og spør hvorfor. :sur: "Fordi min datter er borte, vi er nesten midt i sentrum av en storby med masse ekle pedofile menn rundt om kring, OG vi er veldig nær sjøen! Hun er ikke mer enn to år gammel, så du har bare med å rope henne opp NÅ!" nærmest skriker jeg til henne. Hun himler med øynene og roper henne opp. Jeg småløper litt frem og tilbake og titter inn i de forskjellige rommene som er der, Eventyrtorget og Mamma Mu og Kråkan-rommet, men ser henne ikke. Gråten sitter i halsen og jeg kjenner jeg begynner å bli svimmel fordi pusten går ganske mye raskere enn normalt. Etter et kvarters leting og fortvilelse går jeg tilbake til skranken. Og akkurat i det jeg kommer bort, ser jeg en mann komme gående inn døren, og han holder Malin i hånda! Så de bertene som sto i skranken hadde ikke sett den lille jenta som tuslet ut på egenhånd et kvarter tidligere. (Der var ikke mye folk heller, så det var ikke derfor de ikke hadde sett henne.) Denne mannen hadde hørt at de ropte henne opp noen minutter før han gikk ut døren, og når han kom et par hundre meter ut fra bygget så han henne sittende i gresset og plukke blomster. :snill: Han ropte på henne (de roper opp med navn, alder, og forteller hva barnet har på seg) og når hun svarte, så forsto han at det var hun de hadde ropt opp.

Jeg nærmest gråt av glede, og kunne ikke få takket mannen nok. Malin var blid og fornøyd, og vinket hadet til mannen. Malin er veldig utadvent somregel, og kan være et barn som er veldig lett og lokke med seg, dette visste jeg og det var derfor jeg ble så redd som jeg ble.

Sånn. Da har jeg fortalt historien om de verste 15 minuttene i mitt liv. :p

Olvina sa for 17år siden:

Forferdeleg historie. Håpar det endar bra. Og nei, dette kunne eg aldri ha gjort. Eg er hysterisk redd for brann i tillegg, så på ferie er ungane der eg er, og ikkje åleine på hotellrom eller i leilegheit, uansett.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Åh herregud, skjønner godt du fikk panikk ja. Huff. :(
Camilla forsvant jo i Tusenfryd i sommer. Hun var plutselig borte, og jeg lette i kanskje 10 minutter (men det føltes som en time) etter henne. Fant henne i et lekestativ litt lenger borte fra der vi var, herregud så redd jeg var.

Olvina sa for 17år siden:

Ms.Lee; Så bra at det enda godt! Eg hadde fått panikk. Skikkeleg skrekkoppleving!

Estrella sa for 17år siden:

Forferdelig historie.
Jeg hadde aldri klart og gått ifra barna for å spise på restaurant i syden mens de sover på hotellet.

Nessie sa for 17år siden:

:niks:

Señora sa for 17år siden:

Med babycall innen rekkevidde har jeg ingen problem med å bevege meg noen meter bort fra hotellrommet Redigert: Dersom barnet er så lite at det ligger i babyseng og ikke har mulighet til å klatre ut. De gangene vi har gjort det, har vi brukt en babycall som har kontakt med rommet hele tiden, ikke den typen som slår inn av lyd.

Vi har dessuten ALLTID merket vindu eller lignende med en kjent gjenstand slik at rommet er lett å finne for oss utenfra i tilfelle brann eller lignede.

Stakkars familie, håper de finner henne raskt igjen, og at alt er fint med henne.

Canisa sa for 17år siden:

Så grusomt!

Nei, jeg ville ikke forlatt min treåring på hotellrommet for å gå ut og spise. Jeg er hysterisk redd for brann, men orker heller ikke tanken på at hun skal våkne å være alene ...:(

Vi reiser ofte sammen med mannens foreldre, så da har vi mulighet for barnevakt om vi har lyst å gå ut etter at ungene er lagt. Reiser vi alene så spiser vi sammen med barna på kvelden, og sitter på balkongen og koser oss når de har lagt seg!

Mikkeline sa for 17år siden:

Jeg hadde ikke gått fra mine sovende barn på et hotellrom, babycall eller ikke.
En 3-åring kan jo også fint liste seg ut av rommet selv, uten at det nødvenidgvis høres på babycallen (tenker ikke på historien her, men på min egen 3-åring).

mehmet sa for 17år siden:

Jeg er enig med Tinetoff, det hadde jeg ikke hatt problemer med.

Sitron sa for 17år siden:

Nei, jeg ville ikke gjort det. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så redd for det ene og det andre, men fordi barna kan bli redde om de våkner alene.

Her om natten/morgenen gikk brannalarmen på hotellet vårt. Iben er hysterisk redd for brannalarmer. Det hadde vært meget dårlig gjort av meg å vært et annet sted og dermed brukt tid på å komme meg til henne for å være der til trøst.

Nenne sa for 17år siden:

Ungene har sovet alene utenfor huset vårt med babycall, men ingen andre steder. Ellers signerer jeg de to siterte.

Gaia sa for 17år siden:

Jeg ville ikke forlatt hotellrommet, selv med babycall. Derfor har vi bestilt oss ferieleilighet fremfor rom i sommeren. Jeg kunne latt Snupp sove uten for huset vårt, men hadde ikke latt ham sove ute hvorsomhelst.

Skrekken er at han forsvinner i en mengde, for gutten er god til å stikke av.

Lykken sa for 17år siden:

Synes ikke det var uansvarlig, med babycall og 40 meter fra rommet. De var tilbake kvart på ti, så det var vel en rask middag. Hadde vært noe annet hvis de var en kilometer borte fra hotellet festende på en bar halve natta.
Jeg selv lar ungene sove utenfor i vogn uten babycall, jeg er da rett innenfor og kan både høre og sjekke ofte gjennom vindu og ved å åpne døra. Skjønner ikke helt hvorfor noen ikke kan la de sove ute alene, er det noe jeg ikke har forstått?
Jeg synes det er litt rart å fokusere på dette i saken, det er jo en tragedie og en kidnapping kan vel uansett gjennomføres når som helst dersom noen har satt seg fore å gjennomføre det. Det er vel kidnappernes feil, ikke foreldrene som følte at de satt nærme rommet og hadde babycall på.

Milfrid sa for 17år siden:

Huff så grusomt! :( Vi har gjort det en eneste gang (eller en eneste ferie snarere). Men da bodde vi i bungalower som lå rundt svømmebassenget, og alle med inngang mot bassenget. Da satt vi utenfor i restauranten, men var maks 20 meter fra inngangsdøren, som vi kunne se.

Hadde nok ikke gjort tilsvarende hvis vi bodde på et vanlig hotell :( . Stakkars, stakkars foreldre!

Koma sa for 17år siden:

Det er vel ingen som har sagt at det er uansvarlig av dem. Det er jo bare noe enhver må ta og føle på om man synes det er greit. Jeg for min del tror ikke jeg ville slappet av dersom barnet mitt lå alene igjen på hotellrommet. Men avstand og utsyn ville helt klart vært bestemmende.

kisha sa for 17år siden:

Det er så lenge siden nå. Den gang var det ikke et "problem".

m^2 sa for 17år siden:

Jeg kunne gått fra mitt barn sovende på rommet hvis vi var i umiddelbar nærhet og hadde oversikt over situasjonen. Men da tror jeg heller på å tilrettelegge litt så man kan ta det med ro.

Vi har et barn som sover så lett at det ikke er noe vits å sitte i samme rommet i det hele tatt og tro han skal sove. Så når vi har vært ute og reist har vi bestilt to rom vegg-i-vegg med dør mellom og bestilt mat på (det andre) rommet, babycall og døra på gløtt. Funker så fint at!
Vi har også bodd på et større hotell etpar ganger som har barnevakttjeneste, alt damen har behøvd å gjøre er å sitte på utsiden av døra med babycallen på og ringe oss to etasjer ned i hotellets restaurant/bar om hun hørte noe. Vi kunne like godt tatt med babycallen selv kan man kanskje si, men det føltes ikke ok.
Funket framifrå! (Spesielt siden det besynderlig nok var tyst)
Mange hotell tilbyr barnepass, foresten...

Lykken sa for 17år siden:

Jo, jeg vil si det ligger ganske underforstått at en del synes det er uansvarlig å sitte noen meter fra rommet, det har ikke noe med om noen ikke slapper av eller ikke. Jeg forstår en del av kommentarene her som at man mener det er uansvarlig. Vi sitter alltid på verandaen, og spiser sammen ungene tidligere på kvelden, men hadde restauranten på området ligget sånn at det ikke var langt unna i babycall-rekkevidde og lett adkomst til leiligheten for evnt trøst, så ville jeg vurdert det som greit. Kidnapping ville nok vært ganske langt vekk i tankene mine, det skjer heldigvis svært sjelden.

m^2 sa for 17år siden:

:nemlig: Det er ikke kidnapping som hadde vært det skumleste jeg ville vært redd for heller. Heller... babycaller som slutter å virke, usikrede vinduer, varmtvannskraner, dører som er altfor enkle å låse opp innenfra, osv, osv.

Lykken sa for 17år siden:

Ja, man må jo bestemme utifra barna, situasjonen og sin egen følelse. Vi kunne f.eks ikke gjort det med eldstemann som er veldig mørkeredd, han kunne ikke våknet og vært alene så lenge. Men i utgangspunktet virker det greit for foreldre som ønsker et rolig måltid alene etter leggetid, dersom omgivelsene er slik at det virker trygt.

GinaK sa for 17år siden:

Huff. Det er helt forferdelig.
Vi skal selv til syden om 3 uker og har tenkt å ta med babysitter men er veldig hønemor så jeg vet sannelig ikke om jeg hadde turt å evt. gått til baren på hotellet når barna lå i leiligheten. OM det hadde vært noen meter så men om det var langt unna og mange bygg imellom så hadde jeg uansett ikke gjort det. Vi skal bo på bakkeplan så nå blir det uansett ikke. KJøper heller med en vin til hotellet..

dutte sa for 17år siden:

Har ikke lest forhistorien men fornuften sier at det er ikke noe bra. Kan man ikke inkludere barna i hotellferien, så kan man bli hjemme. Vin på terrassen går jo kjempebra.

Frost sa for 17år siden:

Jeg hadde aldri forlatt et sovende barn på et hotellrom.
Barna er med ut og spiser middag, har trille med om den lille blir trøtt. Etterpå kan vi sitte på verandaen og kose oss når ungene er lagt.

turi sa for 17år siden:

Det hadde jeg aldri gjort!

takeaway eller tidlig middag hadde vært det eneste alternativet for meg her!

Filifjonka sa for 17år siden:

Det sto et annet sted at stedet de satt og spiste lå 40 skritt unna og at de kunne se døra til leiligheten. Da jeg leste det som sto i VG fikk jeg inntrykk av at de befant seg langt avsted, men sannsynligvis så oppfattet de dette som en ufarlig situasjon (som likevel ikke var det).

safran sa for 17år siden:

Uff, så skummelt. :( Stakkars familie! Jeg tror ikke jeg hadde turt å forlate henne på rommet, jeg gjorde jo ikke det her hjemme engang.

MokkMokk sa for 17år siden:

:sukk:

Jeg får så utrolig vondt inni meg når jeg leser om denne saken daglig i avisene. Håper og håper på gode nyheter hver dag, men for hver dag som går så svinner vel håpet om å finne henne uskadet og i live. Kan knapt forestille meg hvor vondt foreldrene hennes må ha det nå - ikke vite om hun lever eller er død, tanken på hvor utrolig redd hun må være, om hun kanskje i dette øyeblikk utsettes for seksuelle overgrep og annen faenskap. Fy søren så mye utspekulert dævelskap det er i denne verdenen vår. :(

Filifjonka sa for 17år siden:

Stakkars, stakkars foreldre og stakkars, stakkars lille jente. Denne saken er så grusom.

Observatøren sa for 17år siden:

Med fare for å være slem, er jeg også lei meg for at dette skjedde med et (tydeligvis) oppegående par, som i tillegg til å ta forholdsregler med avstand etc, i tillegg var på rommet ca hver 30. minutt. Dersom historien hadde vært at de festet hele natten på en bar, hadde jeg opplevd det som mer "fortjent", i den grad man kan bruke de ordene.

Elin sa for 17år siden:

Jeg signerer denne!

Etter en måned i Norge i april/mai er jeg mildest talt overrasket over hvor mange mødre som setter vognene med sovende barn utenfor caféer, kjøpesentre osv.
Ok, det skjer ikke ofte slike kidnappings-historier i Skandinavia, og heldigvis for det, men jeg ser ikke hvorfor det ikke like gjerne skulle kunne skje i Norge som i Portugal eller et annet sted.

Forferdelig historie er det uansett. Stakkars, stakkars lille jente og stakkars foreldre.

Olympia sa for 17år siden:

Jeg ville aldri, aldri, aldri gjort dette. Under noen omstendigheter. Nå hører det med til saken at jeg er veldig hønemor, og sikkert mer enn det som er vanlig. Jeg tenker ikke først og fremst på faren for kidnapping når jeg sier at jeg ikke ville latt barna være alene på hotellrom, men på helt andre ting. F.eks. at de klatrer ut av senga si (barn på snart fire og to år greier det uten problemer) og vandrer rundt i leiligheten mens jeg ikke er her. Selv om sjansen for at de prøver å rømme eller stikker fingrene i en stikkontakt er liten, så ville jeg ikke følt meg komfortabel med å se etter de likevel.

Noe jeg ikke kan begripe er at hotellet tilbød barnevaktservice, men foreldrene ville ikke bruke seg av det. Så fælt for dem i etterkant, alle disse "hadde-vi-bare"-tankene.

For meg høres det helt feil ut å la tre barn på under fire være alene på hotellrom når man selv er et annet sted utenfor bygningen, uten babycall. Likevel vet jeg jo at veldig mange gjør dette, (på ferie og hjemme) og at det vanligvis går helt fint. Jeg synes ikke man skal anklage disse foreldre, de har det helt jævlig nå og må leve med dette resten av livet uansett. Jeg synes foreferdelig synd på dem, og håper med hele mitt hjerte at jenta kommer til rette.