Pesten sa for 12år siden:

.....

Inagh sa for 12år siden:

Det med kosing tror jeg har mye med personligheten til katta å gjøre. Vi hadde to pusegutter som ble kastrert til samme tid. Han som hele tiden hadde vært engstelig av seg, han ble til, og er ennå, et digert, overkjælent kosevrak, som går i beina på oss og maser.

Den andre katta, som ikke var noen kosegutt i utgangspunktet, men en veldig trygg og selvstendig katt, han ble aldri kosete etter kastreringen heller. (Han ble dessverre påkjørt et par års tid etterpå, så han har vi ikke lenger.)

Kastrerte hannkatter roer seg ned mht reking rundt i nabolaget, og de slåss ikke så ille som ukastrerte gjør. Ikke har de slikt markeringsbehov heller, så det blir mindre tissing rindt omkring.

Flott at dere tar ansvar og kastrerer pus! :heia:

Pesten sa for 12år siden:

.....

Inagh sa for 12år siden:

Uff ja, det verste var at pusen ikke ble drept der og da, men ble skikkelig skadet. Vi fant ham på trappa hjemme, han hadde klart å slepe seg hjem, stakkar. :trist:

Pesten sa for 12år siden:

.....

Flubby sa for 12år siden:

Hvis kattene ikke er kjønnsmodne, vil du mest sannsynlig ikke merke noen forskjell i adferd. Du vil derimot hindre en del plagsom adferd, som skvetting, mjauing, markering i form av kloring. Urenslighet, aggressivitet, stress i forbindelse med løpetid osv. osv.
At kattene er skvetne og ikke liker å bli bært og koset med, er en kombinasjon av lite håndtering da de var små, og personlighet. Fortsett med tvangskosing, vi dem at det ikke skjer noe farlig. Løft katten, pjusk på den, sett den ned. Gjenta 1 000 000 ganger om nødvendig. De blir tamme og tillitsfulle etterhvert, og det er en utrolig belønning når den skvetne, utrygge katten plutselig ble kjælen og trygg.