I alle år har jeg hørt så mye negativt om korps. Det er nerdete, stygg musikk og foreldrene blir tvunget til å jobbe en umenneskelig mengde dugnadstimer i året. Derfor vil jeg prøve å veie litt opp.
Dugnad:
I løpet av året har vi to loppemarked. Som vanlig forelder møter man da fredag kveld, sjauer bord, hyller og setter lopper på plass. Man kan på forhånd ønske seg til en stasjon; sport, elektronikk, kjøkken, finere lopper, tant & fjas, tekstiler, klær, bøker, leker, auksjon, café eller kjøkkentjeneste. Noen nå også kjøre og hente lopper. Lørdag morgen begynner vi to timer før loppemarkedet, og holder på et par timer etterpå. Det samme på søndag, da skal vi rydde, vaske og kaste også. Til slutt går vi alle og spiser pizza.
Og det er så gøy! Det er en fin måte å bli kjent med andre foreldre på, de andre barna i korpset, man finner gøyale lopper, lærer mye nytt og det er full fres.
I tillegg til dette må foreldre i hovedkorpset lage middag (typ koke pølser) til gjengen to ganger i året siden øvingen er midt i middagstid.
Turer:
Det arrangeres flere turer hvert år, og det er frivillig å være med, men det mangler aldri foreldre som vil stille opp. Ungene og ungdommene er greie, og det er fint å se på samholdet dem i mellom.
Samhold:
Det er ikke mange fritidsaktiviteter hvor deltakerne spenner fra 5 til 18 år. Det er en fin måte å lære seg å ta hensyn på, alle veier.
Musikk:
Man kan si hva man vil om korpsmusikk, men jeg tror det er viktig, lærerikt og selvtillitsfremmende å lære seg et instrument, noter og samspill. Det hjelper på konsentrasjon og man kan etterhvert se linker til andre fag, f.eks. matte og historie. Man må ta ansvar for et instrument og andres tid.
Alt i alt er korps en positiv aktivitet for både foreldre og barn.
Jeg tror dugnadsmyten om korps er sterkt overdrevet. Liv hadde ikke gått mer enn tre uker fotball før vi både hadde vært på helgecup med grytidlige morgener, stått i kiosken på Åråsen under eliteseriekamp og Liv hadde vært maskot under en annen elitekamp. Jeg er jo oppvokst i korps, og da var det også loppemarkedet som var årets store dugnad. Kakebaking og loddsalg er vel ikke så vanlig lenger?
(Det jeg synes var ille med korps, var 17. mai. :flau: Ellers i året spilte vi forholdsvis fin musikk, stort sett.)
Bluen: Vi baker to kaker til hvert loppemarked da, og en til 17. mai. Overkommelig, syns jeg. Jeg var veldig skeptisk før han startet, men nå elsker jeg det virkelig. Å se Hiawata gå i full konsentrasjon i barnetoget får nesten hjertet mitt til å sprekke av stolthet.
Her er eldstemann med i korps, og jeg har samme oppfatning som deg. Vi har ikke loppemarked, men vi har basarer og konserter, samt farsdagskafé.
Foreldre stiller med gevinster til åresalg, og noen blir satt opp til å bake, eller være på kjøkkenet. Det er ikke mye på hver forelder.
Vi reiser også på turer, og det har aldri vært problem å få foreldre med. Til våren skal vi på NM, og det gleder musikantene seg veldig til.
Selv er jeg kommet inn i styret i korpset, og syns det er en veldig kjekk erfaring. Ikke minst kan jeg være med å påvirke hva man skal gjøre, og hvor mye arbeid det blir for foreldrene.
Jeg er forresten enig med Bluen. Det er mer arbeid med fotballen. Der er det rett som det er kjøring til kamper, dugnad på hjemmekamper, cuper som gjerne ikke befinner seg i umiddelbar nærhet, i tillegg til dugnader på indrettsbanen.
Jeg gikk selv i korps i alle år og elsket det. Veldig mye av min selvtillit og selvfølelse ble bygget bak notestativet på første rekke. Det er fantastisk å mestre et instrument, det er fantastisk å knekke notekoden, det er fantastisk å spille sammen med andre eller å få bli plukket ut til solooppdrag.
Heldigvis har min eldste begynt med musikk nå, ikke korps, dessverre, men i alle fall en musikalsk aktivitet.
Fotball er MYE mer jobb for foreldre, og vi har et veldrevet og velorganisert idrettslag der vi bor.
Poden (10) begynte i korps i år, og mannen er skikkelig negativ. Jeg bestemmer at han får lov fordi han har lyst. Men det er mye motvind her for å si det sånn, i helgen går han glipp av fotballcup fordi det er oppstartseminar. Gutten har ikke kontakt med ballen i noen kamper, så jeg er ikke så lei, men alle guttene i klassen er på fotballen, så mannen tror han kommer til å gå glipp av noe sosialt.
Eg har stort sett vore negativ til korps, men da jentungen ytra ønske om å få spele instrument, så fekk ho sjølvsagt lov til det. Og eg ser at for barn som henne, som ikkje er særleg atletisk anlagt, som ikkje likar ballaktivitetar, som hatar å skynde seg og er blotta for konkurranseinstinkt, ja, så er korps gull verdt.
Her har dei i tillegg lagt inn øving i skuletida. Dvs. dei har ikkje musikkundervisning saman med klassen, men dei får instrumentøving med skulemusikken. Genialt!
Karamell: alle guttene på trinnet til Hiawata begynte på fotball i første. Etter fotballskolen ville ikke Hiawata mer, som en av to. De var kun tre gutter fra trinnet i korpset. Men det har ikke påvirket negativt i det hele tatt. Det er godt samhold på tvers av aktivitetene, og nå i tredje har det jevnet seg mer ut på de ulike aktivitetene.
Han er 5. klassing nå og såklart eldste aspirant. Jeg håper han "står han av" og fortsetter. Jeg har tro på korps, jeg. Det er viktig for meg at han har en aktivitet der han opplever mestring.
Jeg innser at dugnadsmyten i korps ble plantet i meg av mine foreldre, de fikk overtalt meg til å ta spilletimer annen steds, for "ååå, korps er slitsomt for oss det!!". Men dette sa de om mangt. :snurt:
Vi bruker sikkert fire ganger så mye tid på håndballen (der vi har et barn) som våre naboer med to barn i korps. Men jeg skal uansett ikke klage, bare litt her, uten at barna hører det. :knegg: Kunne ikke ramlet meg inn å fratatt barna mine gleden ved en hobby de likte fordi jeg måtte ofre meg litt noen få år.
Jeg har også hatt stor glede og nytte av 7-8 år i korps. Så jeg er ikke negativ til det. Men det korpset min eldste sønn var med i et par år hadde en ganske ekstrem foreldreinnsats, kombinert med en del unnasnikende foreldre som førte til merarbeid for oss andre. Derfor er inntrykket mitt fra korpsforeldretiden ikke så veldig positivt. Om sønnen min hadde vært dypt entusiastisk selv så hadde jeg jo selvfølgelig ikke latt dugnadene stå i veien for videre korpsmedlemskap, men han hadde andre aktiviteter som han trivdes bedre med.
:hjerter: flott innlegg! Nå ble jeg glad og varm langt inni hjertet :)
Jeg har spilt i korps siden jeg gikk i 4.klasse og nærmer jeg meg de store 40 og spiller fremdeles :jupp: Flotteste hobbyen :jupp:
Mine eldste barn spilte noen år men gikk over til andre hobbyer deriblandt fotball. I en periode var det turneringer og kamper hver uke/helg fra april/mai til september/oktober, pluss treninger, dugnader osv. Jeg beit sammen og troppet opp, men jeg syns det var i overkant mye tid som gikk til fotballen ja.
Nå håper jeg virkelig at knerten beholder sin interesse for musikk og vil begynne i korps den dag det er aktuelt, og jeg gleder meg til å være korpdforelder igjen :)
ElinM: så kjedelig å høre du ikke har noen gode minner fra din korpstid :(
Jeg har vokst opp med korpsmusikk i bilen. Jeg og brødrene mine lagde tekster til de ulike masjene. Jeg elsker korpsmusikk. Hvis ungene mine vil gå i korps så skal de få lov til det. Men det har ikke kommet opp, pappan er ikke like begeistret.
Korps er gøy!
Og jeg syne det er kjempe-moro at jenta mi hadde lyst til å begynne nå i år!
Jeg har mange gode minner fra korpset, og de fleste av mine godt venner i dag er de jeg har spilt i korps sammen med! :jupp:
Jeg innser at det finnes korps som fungerer både dårligere og bedre enn vårt, altså. Men på loppemarkedet jobber det flere foreldre som ikke lenger har barn i korpset, så noe riktig må vi gjøre!
Fint innlegg, Tally! :love:
Jeg er ikke korpsunge selv, men jeg sang derimot i kor i hele oppveksten sammen med lillesøster, og hadde to korsyngende foreldre. Det er utrolig fint å lage vakker musikk sammen med andre. :hjerter:
Da pøbelprinsessen ville begynne i korps, var jeg hoppende glad for det. Hun spiller fløyte og har en fantstisk dyktig og meget velutdannet fløytelærer på kulturskolen. I tillegg har de en super dirigent i korpset, og det er utrolig gøy å se hvor flinke de er blitt på et par år som musikere. Hun lærer noter, hun er helt rå til å spille fra bladet, hun lærer å spille sin egen stemme, men sammen med andre, det er vennskap på tvers av alder i korpset, og det er et utrolig fint miljø hos oss. Vi er et stort korps og vi arrangerer to loppemarkeder i året. Da sjauer store og små sammen, vi har folk som jobber på de samme postene år etter år, vi tjener masse penger og det er en sosial happening. Vi prøver også å gi debuterende loppisforeldre faddere blant de mer erfarne, slik at de skal bli inkludert i fellesskapet. Det funker bra.
Det er tur en gang i året, og vanligvis er det mange flere foreldre som melder seg som reiseledere enn det faktisk er behov for. Vi har heller ikke vært plaget med at folk ikke stiller på loppemarkedshelgene.
Jeg blir også uendelig stolt og kry og veldig rørt når den lille pøbelprinsessen min marsjerer forbi i fin uniform med fløyten sin. :rørt:
Korps er gøy. Jeg har lovet storebror at han skal få begynne å spille når han blir gammel nok. Selv har jeg lagt fløyten på hyllen for mange årsiden. Jeg ble aldri noe flink og hatet 17 mai. Men jeg ble år etter år selv om jeg aldri lærte helt å lese noter (Min musikkpedagog veninne som den gang var nabofløytisten som jeg brukte som noteleser mener at det er på grunn av lese skrivevanskene mine). Men selv om jeg aldri ble flink gikk jeg til jeg var 18. Forsatte litt i voksen korps etter det men uten veninnen min i øre på samme stemme gikk det ikke.
Korpset her er ikke så veldig stort og består av mange skoler sammen men det er et fantastisk sosialt tiltak på tvers av skolegrensene og alder.
Vi har et barn som går både på fotball og i korps.
Her er det fotballen som har loppemarked, i tillegg til kafevakt 4 ganger i året. Korpset arrangerer 17.mai.
Mannen sto 2 timer og solgte lodd den 17. Mai, det var det. Korpset er et velsmurt maskineri, og folk stiller opp.
Forrige uke hadde vi kafevakt, og mannen sto 4 timer alene der han skulle vært avløst etter 2. Ingen melder seg frivillig, men ser heller bort og det er er himla styr for de ytterst få som gjør noe.
Fotballen tar mye tid, men er sosialt fordi mange er med. Korpset tar 1 time i uken til fellesøving, instrumentøvingen er i SFO-tiden.
Nå har vi et midlertidig problem med at fotball og fellesøving er samtidig, men fotballen har byttet treningstider veldig ofte, så der er det vanskelig å få tilpasset hverdagen.
Som en bonus har korpset samarbeidsavtale med et annet korps slik at de øver sammen og opptrer en del sammen. Dermed er det barn fra 3 skoler, kjekt å bli kjent med andre folk også!
Korps :elsker: !! Jeg er vokst opp i korps, har far som var dirigent i skolekorpset jeg startet i som 10-åring, og har nå mann og ett barn i korps, samt far og svigerfar, en unge som fortsatt spiller instrumentet sitt men har sluttet i korps, samt at jeg spiller selv fortsatt. Verdens aller beste hobby :hjerter:, man kan holde på med den til man stuper!
Det er jobb for foreldrene ja, men hvor har man ikke det da? Jo, i type tennis, ridning, andre aktiviteter der foreldrebetalingen oftere er skyhøy og absolutt ikke alle kan delta. Og joda, det koster kontingent og egenbetaling på turer etc., men det er jo i høy grad sponset, har søskenmoderasjon og muligheter for dugnadsjobbing! Det stilles krav til barna, de må lære noe, sitte stille, ta hensyn, spille sammen, lære å spille sammen med andre barn i alle aldre, og de må øve hjemme, men hva så? Gull verdt og har så mange positive ringvirkninger!
Det aller verste og mest provoserende jeg hører, er foreldre som nekter barna å spille i korps fordi det blir så mye jobb på foreldrene, eller fordi foreldrene synes korpsmusikk er stygt :realmad:!
Må si det er flott i korpset vårt, lite dugnad og MYE igjen for tid og penger! Vi har ikke loppis, vi selger doruller og av og til konsertbilletter til egne konserter. Lettsolgt og greit, passer godt som gave også (både dopapir og billetter, egentlig... :glis: )
Et hyggelig sted å være for barn og foreldre, morsomt ikke bare på øvelser, men på turer i inn- og utland og på musikkverksteder med eget og/ eller andre korps. Korpset vårt er flinke til å samarbeide med korps i nærheten, så man kan få være med i et litt større musikkmiljø rundt her på ulike samlinger/ samarbeidsprosjekter (anbefales, forresten!). Særlig fint for de som er alene om sitt instrument i korpset, da får de treffe "kolleger".
Vi har også prøvd idrett som er "konkurranseutsatt", og jeg må si korps er en helt annen verden, altså. Selv om de legger vekt på godt miljø i idrett så ER det voksne og barn som ikke helt takler det der konkurransegreiene, og selv om barnet mitt ikke opplevde noe av det (tror jeg) var jeg bekymret for framtida der i så måte. Så det var helt greit at ungen ville slutte selv. I korpset er det tvert i mot - vi MÅ ha med alle hvis det skal bli bra! Hvis du ikke kommer, så savner de andre deg - på ordentlig! Fordi din "stemme" mangler i lydbildet.
Så tenker jeg det også er bra at de i korpset blir kjnet med barn/ unge på andre alderstrinn, det er fint også på skolen osv. at de har noen bånd til de større. Og så er det - for meg - mye morsommere når jeg skal sitte og vente på barnet mitt å gjøre det til musikk (p.t. spiller de filmmusikk..) enn å la helgene gå i svette gymsaler rundt i landet. :flau:
Så er det som det sies over nyttig senere også - kan du spille et instrument - selv om du ikke er rågod, egentlig, er det gøy og nyttig senere - også i studentkorps, i foreldrekorps for egne barn osv.
Jeg er korpsmusiker på min hals og har elsket hvert sekund av det! Nå har jeg dessverre ikke tid nok (til å øve) lengre, men hornet står og roper på meg i skapet sitt, og jeg spilte jo til jeg var voksen og vel så det (måtte slutte da jeg fikk barn).
En ting som ikke er nevnt (eller jo kanskje tally sa noe om det i HI? aldersmessig hvertfall?), og som jeg opplevde både som barne-, tenårings-, og voksenkorspsmuisker er samholdet og omsorgen på tvers av både alder, kjønn, kulhetsfaktor og form/fasong/klesdrakt/bakgrunn/osv.
Selvsagt fantes det noen snuppete, blonde, pene førstefløytister og noen bråkjekke trommisgutter og sånt, men grunntanken jeg opplevde hvertfall var allikevel at man ble kjent med alle rundt seg - og alle var åpne for å bli kjent med hverandre. Litt sånn "storesøsken"-tendenser lsm, på en god og trygg måte. Det sosiale rundt var supert, og rom for alle - der jeg var hvertfall.
Jeg fikk jo også anledning til å gå masse kurs, og undervise/dirigere som eldre tenåring/ung voksen - noe jeg lærte mye av og fikk mye igjen for.
Og at jeg gjennom mange år bygget meg opp et nettverk jeg nyter godt av både sosialt og ellers helt fram til idag.
:nemlig:
Og selv jeg som spiller horn kan annet enn etterslag :jupp:
(selv om jeg nok er korpsskadd, og kan ta meg i å nynne etterslagene til marsjene når skolekorpsene går forbi, eller gå i takt og "hoppe meg til" så jeg kommer med riktig fot til musikken, eller kun kan synge hornstemmen til ja vi elsker (den er ganske fin), og ikke kan teksten på en eneste julesang og slikt :knegg: )
Jeg spilt fløyte i musikkskolen i flere år, men det ble aldri vurdert korps. :gruble: Lurer på hvorfor, det var skolekorps på skolen min. Men jeg kjente virkelig ingen som gikk der, så det er nok årsaken.
Og studentorkester!! Det er stas det, og en aldeles utmerket måte å bli kjent på for litt klønete, nerdete matematikkstudenter f.eks :jupp:
Så man kan se på det som en investering i framtida også, dette med å la barna gå i korps :gladspøkels:
Etter som vi ble litt eldre så oppdaget vi at 2. klarinettstemmen på "Ja vi elsker" var mye gøyere å spille enn 1. stemmen. Så jeg må virkelig konsentrere meg for å klare å synge den egentlige melodien. :knegg:
Jeg fikk for øvrig ikke bli med i korps, for det var for mye dill for foreldrene mine. De, dvs. min far, var nok noget preget av innsatsen mine besteforeldre la ned da han gikk i korps som ung. De var med på å starte korpset, og var/er fortsatt engasjert. :elsker:
Jeg spilte i korps i 10 år og kan ikke huske at det var så voldsomt mye dugnadsarbeid. I tillegg til skolekorpset begynte jeg i voksenkorps da jeg gikk på ungdomsskolen (eller var det videregående?)
Noen venner og jeg dannet også vårt eget band (trompet, walthorn, trombone, tuba og sax) som vi opptrådte med.
Jeg blir oppriktig rørt når jeg ser vårt flotte korps komme marsjerende. Jeg smiler og tørker tårer.
Kan dere tenke dere noe så flott å få ett helt korps på 50 personer spillende og drillende for deg på konfirmasjonsdagen? Frøkna gleder seg veldig til akkurat det på sin konfirmasjon.
Korps er så utrolig mye mer enn 17. mai og loppemarked med sjauing. Loppemarkedet opplever jeg som utrolig sosialt. Jeg gleder meg til hvert eneste loppemarked. Vi voksne har en utrolig morsom, slitsom, innbringde og sosial helg. Ungene hjelper til så godt de kan.
Seminarene med andre korps, musikanter som spiller samme instrument, konserter. Frøkna var sammen med 150 hornister på Operataket og spilte "Phantom of The Opera" - horn er ett fantastisk instrument! I sommer var hun på seminar hvor instruktørene var ledende hornister fra USA, Canada og selvfølgelig norske hornister som spiller på Operaen, sammen med hornister fra hele norden, neste år reiser hun til Danmark for å lære enda mer og hun gleder seg stort allerede.
Samholdet og vennskapet på tvers av skoler og skoleklasser - fantastisk!
Jeg har selv spilt 9 år i korps. Marsjert "hele" Oslo rundt, slik "vårt" korps er idag er noe ganske annet enn hva "mitt" korps var for 20 år siden. Spilleopplæringen er på ett helt annet nivå. Men jeg husker selv hvor gøy jeg syntes det var med korps, selvom min mor okket seg hver eneste loppehelg.
Vi har konserter hvert eneste år, alt fra Musicals, Grand Prix, filmmusikk, konsertstykker m.m.
Og ja, 17. mai hadde vært trist uten ett korps. En ghettoblaster i en trillebår forran barnetoget gir ikke samme følelsen. Hvem spiller vel "Ja, vi elsker" finere enn ett korps??
Min far spilte i korpset da han gikk på skolen. Da korpset hadde 25 års jubileum eller noe i den dur, tromlet de sammen hele gjengen som hadde vært med i begynnelsen. De endte med å danne sitt eget korps, og holder fortsatt på. Det er vel straks 25 år siden, for korpset har jubileum til neste år.
Storesøster her har gitt beskjed om at hun ikke vil i korps, men jeg jobber med å omvende henne. Har noen år på meg.
Det er så utrolig mye positivt å si om korps. Verdifullt for unger, verdifullt for voksne også. Da jeg flyttet for å studere begynte jeg i det lokale korpset, har kontakt med flere av dem enda. Flyttet til Oslo, begynte i korps og kom inn i et trygt miljø, flyttet igjen og begynte i nytt korps. Man kan dra hvor man vil, kjede seg alene slipper man hvis man har foten i korpsfamilien.
:dulte:
Jeg er så enig. Jeg var med som reiseleder da hele trinnet til pøbelprinsessen var på tur i fjor, og da var det en mamma med to håndballspillende barn som beklaget seg over hvordan helgene gikk bort til kamper og hallvakter og kiosktjeneste. Men heldigvis er det ikke så ille som korps, sa hun. Selv om barna aldri hadde vært i korps og ikke foreldrene heller.
Nevøen min på 12 startet også i år, så din er nok ikke alene om å være "gammel". Han begynte også på fotball, men trivdes ikke. Han bekymrer seg ikke for å gå glipp av noe, og han har kompiser som heller ikke går på fotball. Samme korps som din, antar jeg.
Jeg spilte i korps i mange år i oppveksten, og jobber iherdig med å få gutta mine til å begynne. Jeg har ikke fått gehør for det enda :trist: Men jeg gir ikke opp!
Jeg er egentlig møkk lei alle foreldre som sutrer om at de faktisk må bidra med noe i forhold til barnas fritidsaktiviter.
2 dugnader i året? Du overlever det. :rolleyes:
Det er sosialt og det er som oftest gøy.
Ja ikke sant. Og om man tilbringer den tiden sammen med barna og barnas jevnaldrende/venner så er det en unik mulighet til kvalitetstid sammen med barna. Som regel er den tiden mye mindre konfliktfylt enn mange andre arenaer, så det kan virkelig være gull verd (jeg har ikke prøvd som forelder, snakker om mine opplevelser som barn her).
Jeg har ikke spilt i korps, men blir like vel rørt til tårer når korpsene kommer marsjerende på 17. mai.
Holder på å organisere kick off helg for korpset mitt og vi gleder oss alle sammen :)
Ja har man en fot innen korpsfamilien, så er det lett å komme inn i ett flott miljø samme hvor man flytter :)
For ikke å snakke om sommermusikkskole :hjerter: det var tider det!
Jeg har vært leirsjef noen år i voksen alder, og det var så artig å se at dagens unge musikanter har det like kjekt og lærerikt som jeg hadde det :)
Jeg har en gutt i korps, og jeg har flere dugnadsvakter i fotballen enn i korpset.
Da han ville begynne i slutten av 3.klasse, var jeg litt skeptisk. Korps, liksom?? Men å har jeg snudd. Gutten mestret instrumenter sitt så bra, og noter (som de ikke lærer på skolen lenger), lærte han utrolig lett, til tross for at han har dysleksi.
Neste helg skal jeg være med på en korpstur, jeg har meldt meg frivillig, tror det kan bli veldig kjekt. Det er et lite, og ganske ungt korps, og jeg håper de får til rekrutteringen, så det får vokse seg større.
Jeg har selv spilt i korps i 10 år, frem til jeg gikk ut av videregående skole. For meg har det vært en veldig positiv erfaring, og mange av mine aller fineste minner kommer fra tida i korpset. Mestring, samarbeid, jobbe mot et felles mål, sosialt samvær mellom ulike aldersgrupper, ingen reservebenk - korpset har så utrolig mange gode egenskaper!
Jeg håper virkelig ungene mine har lyst til å spille etterhvert også.
Vi kan melde om følgende episode under fjorårets loppemarked, barn/ungdom fra korpset står å bretter klær, rydder i kleshaugene som folk drar utover og en kjerring står å forkynner midt i blandt dem "Fy fa... jeg er glà mine unger ikke går i korps!" Nåååh så søtt :hjerter:
Vi har årets loppemarkedsjau denne uka. Og akkurat nå hadde det vært greit å slippe korps - det er ei tøff uke. Men bortsett fra denne ene uka er det en fin aktivitet. Og når helga kommer og loppemarkedet er der er det jo bare stas selv om det er slitsomt det også.
Så flott å lese!
Har selv gått i korps fra jeg var 10 til jeg var 21 år, spilte klarinett.
Nå har eldste på 9 år begynt, han spiller trommer og synes det er gøy.
Utrolig hvor positive og imøtekommende de voksne i korpset er,stor forskjell fra
fotballen ja. Det er jo selvsagt forskjell både på fotball og i korps rundt om.
Men jeg fikk ordentlig god følelse fra første dag.
Mannen var veldig lunken til hele korps-greia, men har skjønt at dette er bra for gutten vår og at dette er noe han vil.
Tenker pappaen blir stolt jeg, når go'gutten etterhvert skal ut og masjere med skarptromma.:elsker:
Må si jeg gruer meg litt til dette loppemarkedopplegget, men skal vel komme igjennom det også.
Nå ser det ut til fotball tar over stafettpinnen i sutre-over-fæle-fritidsaktiviteter-for-barna, men jeg må si meg enig i mye av det som er sagt i denne tråden. Jeg gikk i korps selv, og av det jeg har hørt av fotballforeldre så har jeg inntrykk av at det krever vel så mye engasjement som korps. Men det varierer nok fra sted til sted.
Det går nok helt fint. Send dem en mail og si at du har et barn som vil begynne - når kan han komme. :nikker:
Knotten var på seminar forrige helg. Storartet, alle var med alle - trass alderspennet fra 8 til 18 og det var rett og slett utrolig kjekt og inkluderende.
Det kan ikke sies om fotballen.
:hjerter: Fine tråden. Vi står foran høstens store loppehelg, og siden jeg helt frivillig er med i styre og stell rundt det, så er det en hektisk uke. Men gøy er det. Og etter søndagen er det ca. 5 1/2 mnd. til neste gang vi må jobbe litt.
Mave: Gutten din får helt sikkret lov til å prøve seg - tigg i vei! :ja:
I mitt distrikt praktiseres forøvrig ikke loppemarked som inntektskilde for korps.
Aldri vært med på iløpet av mine snart 30 år i 7 forskjellige korps.
Vi har hatt seminarhelg, reist bort, ligget på flatseng, badet i stamp foruten masse kjekk spilling og hatt det utrolig gøy sammen :) Aldersspenn 17-70 år :)
Vi er hjemme og slitne, men kjempefornøyde etter høstens store dugnadsinnsats. Kjempeloppis med kjemperesultat. Korpsbarna har det gøy - de voksne har jo ikke tid til å passe på dem fordi vi jobber. Og vi voksne gjør ting vi ikke kan. :knegg: Direktører griller burgere, lærere selger lintøy og tv-produsenter og forskerspirer og ingenøier selger finlopper og betjener betalingsterminal. :knegg:
Huff, kjenner jeg gruer meg til vårt loppemarked.
Fra 17 til midnatt med lopperigging på fredag og fra 9(?) til 17 på lørdag og omtrent samme på søn.
Mannen holder på med oppussing så dette faller på meg. :(
Ikke kjenner jeg noen der heller, selv om man blir kjent så tror jeg det blir en laaaaang helg.
Detter er litt av grunnen til at jeg ikke har hatt så lyst på korpsbarn,
selv om det er to sånne helger i året( i tillegg til noe lotteri/varetellinger) så
er det mange timer synes jeg.
:dakars: Det går sikkert fint. Det er jo mye jobb, men man blir jo kjent med folk. Og så kan det jo hende at du rett og slett synes det er gøy? Det oppdaget jeg at jeg syntes, nemlig.
Hvis du er usikker, så heng deg på noen av dem som har rutine fra før og si at du trenger opplæring/inføring/whatever. Vi har faddere til nye loppisforeldre i korpset vårt, det funker som bare det. Da slipper man å føle seg usikker og har noen å spørre når man lurer på noe. :nemlig:
Hopp det med begge bena, og husk at det er mange andre usikre også. Vær vennlig og grei, og det meste løser seg. Spør hvis det er noe du lurer på, og som regel kan man ønske seg til en spesiell oppgave, om det er steder du føler du kan bidra mer. Les hovedinnlegget mitt en gang til, også bare bestemmer du deg for å se de positive sidene ved loppemarked, i stedet for de negativet. Må du bære tretti pulter ned fra fjerde etasje? Ta det som helgas treningsøkt, og bli kjent med den du bærer sammen med. Må du finne deg i at noen pruter på noe som allerede er underpriset? Stå på krava og ta det med et smil. :heia:
Det har vi også. Og hver "post" har en gruppeleder som tar seg godt av ny-kommerene og setter de inn i de oppgaver som skal gjøres! Dette går så fint Guttemammis. Se frem til en sosial og hyggelig helg.
Hos oss har heller ikke alle penger, kun de som selv ønsker og gjerne har litt erfaring fra loppis, de er litt mer hardhudet når det kommer til pruting. De som ikke ønsker å diskutere pris har mer enn nok med å rydde rundt og få ut mer lopper. Dette går fint!
Jenta mi går aspirant, men jeg aner ikke om korpset driver med loppemarked. Men regner med det blir mye annet sosialt. Og fint miljø uten prestasjonspress, samt et herlig utvalg av personligheter. :)
Så bra!! Det er jo så mange hyggelige folk! :knegg: :dulte:
Det er utrolig slitsomt, men en veldig fin måte å bli kjent med foreldre på.
Gratulerer med mixmaster! Jeg fant noen flere skatter, men jeg finner kun ting inne hos "meg", har ikke fått sett skikkelig rundt ellers, så jeg får vel ta meg en runde å titte litt.
Jeg hadde så vondt i bena i går så selv dynen føltes vond på tærne. :knegg:
Jeg tror jeg har løftet 2 fingre i kveld og det er det jeg orker.
.jpg)
