Alias sa for 12år siden:

Jeg er bare nysgjerrig; er det mange av dere som lager blodmat til middag, som blodpølse eller blodpannekaker?

Mikkeline sa for 12år siden:

Niks

IzziCreo sa for 12år siden:

:skremt: Never!

Marit K sa for 12år siden:

Blodpannekaker er knallgodt, men jeg kan ikke lage det selv. Bør kanskje lære meg det, for mamma lagde det til ungene mine en helg - hun kalte det "Kapten Sabeltann-pannekaker" og ungene spiste som om de ikke hadde sett mat før. Blodpudding er jeg ikke så veldig begeistret for.

Alias sa for 12år siden:

Du får kjøpt blod i spann på vanlig butikk, jeg mener det står oppskrift på bøtta. Blodpannekaker er nyyydelig, og ungene elsker det.

cecix sa for 12år siden:

Lager ikke pannekaker eller pølse, men blodklubb :hjerter: Det er godt det! Gubben liker det ikke (han har ikke vokst opp med det) men jeg og ungene spiser så vi må omtrent legge oss etterpå. Kjempegodt!

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg har vært med å lage blodpannekaker i en av barnehagene jeg har jobbet i, men har aldri laget det hjemme. Det er jo kjempeenkelt, bare man har blod, så kanskje jeg burde skaffe det og lage det. Liker både blodpudding og blodpannekaker veldig godt.

Alias sa for 12år siden:

Det er sånn som de spiser i Emil, eller? Har aldri smakt, men det hadde sikkert vært morsomt å prøve, har du oppskrift og fremgangsmåte for dummies? :)

cecix sa for 12år siden:

Jeg bruker denne oppskriften:

1 liter blod
1/4 liter vann
1/2 kilo poteter
750 gram byggmel
1 ss salt
100 gram lettsaltet sideflesk (jeg bruker nok noe mer)

1. Skrell og rasp de rå potetene.
2. Skjer sideflesket i biter.
3. Bland alt sammen. Lag boller som store poteter og ha en fleskebit i midten av hver bolle. Dersom røren blir tynn, kan man ha i mer mel.
4. Legg bollene i lettsaltet, kokende vann og trekk dem i 1 time (gjerne litt mer).

Som tilbehør er jeg oppvokst med stekt flesk ved siden av og til drikke bruker vi melk. Mange vet jeg bruker primsaus, men det er ikke jeg vant med. Det er nok mange lokale variasjoner her.

Fibi sa for 12år siden:

Jeg kan spise alskens innmat uten å fortrekke en mine. Morrpølse er faktisk noe av det beste jeg vet, og det kunne vært interessant å smake haggis. Men blodmat får jeg meg ikke til å spise. Jeg er (dessverre? :knegg: ) ikke en vampyr.

Fjols sa for 12år siden:

Ugh,nei.

cora sa for 12år siden:

Jeg er vokst opp med blodpudding og lungemos, men har aldri servert dette til ungene mine. :grøss:

D'Arcy sa for 12år siden:

Skjer ikke. Mamma jobbet på slakteriet da jeg var liten, så jeg har aldri smakt lungemos, blodmat etc. Pølser fikk jeg ikke før jeg var stor nok til å skjønne at alle andre syntes jeg var rar som ikke spiste det (bursdag).

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg husker min gruppe i heimkunnskap på ungdomskolen fikk i oppgave å lage noe med sånn type lungemos, vi lagde pizza med lungemos. Har ikke falt for fristelsen å prøve det igjen, gitt.:knegg:

-ea- sa for 12år siden:

Jeg er vokst opp med alskens blodmat (min oppgave under slaktingen var å røre i blodbøtta og ha ansvar for at ikke blodet stivnet) men har aldri laget noe etter at jeg ble voksen. Men jeg spiser hvis jeg får.

United sa for 12år siden:

Vokst opp med blodpannekaker og blodpudding. Ikke følt behov for å lage det selv, så mine unger får nok aldri smake det.

Hjertensfryd sa for 12år siden:

Blodpølse fekk eg servert hjå farmora mi då eg var liten. Eg minnes vagt noko med sirup på ?
Men eg trur ikkje det er noko eg hadde fått meg sjølv til å lage og ete no i vaksen alder. Det er noko med det blodet.

Floksa sa for 12år siden:

Jeg kunne tenke meg å lære det, så det spørs om ungene her må lære seg å røre i blodbøtta i høst. VI slakter både lam og gris hjemme.

Minty sa for 12år siden:

Vi har blodpølse av og til.

løve70 sa for 12år siden:

:nemlig:

Mirmell sa for 12år siden:

Nei. Fikk aldri servert blodmat av noe slag da jeg vokste opp og jeg har aldri vært inne på tanken å lage det selv heller.

LilleLeo sa for 12år siden:

Nei, nei, nei. Jeg kommer aldri, aldri, aldri til å smake noe slikt heller. :skremt:

Puslingen sa for 12år siden:

Eg har vakse opp med blodmat, men kjem aldri til å servera det til min familie. Trur nok ikkje eg hadde spist det om eg hadde fått det servert heller. Som unge var eg veldig glad i blodpannekaker, men det varte berre til det var min tur til å røra i blodbøtta. Då gjekk det visst for alvor opp for meg kva det var eg hadde spist i åravis. :skremt:

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg var med på å lage både blodpudding og blodpannekaker da jeg bodde hjemme, og vi lagde til og med blodpudding på skolekjøkkenet. Jeg synes blodmat er godt, men har aldri laget det selv i voksen alder. Det hender vi kjøper ferdig blodpølse, men det er lenge siden sist (og det er såpass mye sukker i, for ikke å snakke om sirup på, at det kan umulig være særlig sunt).

Kanskje jeg skal lufte ideen om blodpannekaker for Poden, hvis vi finner blod et sted (det er ikke alle steder i landet det er like vanlig med blod på spann i alminnelige butikker, oppdaget jeg da jeg flyttet fra Tromsø).

era sa for 12år siden:

Nam, gubben friker ut så jeg og unger spiser blodpølse som snack når han ikke er hjemme.Pannekaker har jeg ikke prøvd....høres digg ut.

Sneglo sa for 12år siden:

Jeg har aldri smakt det.
Men tror egentlig det forblir sånn.
Klarer liksom ikke helt se hvordan det kan være godt. :gruble:

Tangina sa for 12år siden:

Min mor hadde et traumatisk forhold til slakting og blodrøring fra barndommen og lagde aldri det til oss. Jeg husker barnelegen vår en gang sa at hun måtte gi oss blodmat fordi vi hadde lav blodprosent, men hun nektet. Jeg har dermed aldri smakt det, og det er en av de få tingene jeg faktisk ikke kan tenke meg å smake.

Inagh sa for 12år siden:

Jeg takler hverken blodmat eller innmat. :skremt:

Jeg er vokst opp med lungemos og lever til middag, ikke snakk om at jeg spiser det nå. Jeg syns det smaker direkte vondt. Blodmat fikk jeg aldri, for mor mi vokste opp på gård, og det var hennes jobb å røre i blodbøtta. Hun fortalte at dette gjorde henne så kvalm, at hun aldri spiste blodmat etter at hun sjøl fikk bestemme, ergo ble det aldri servert hjemme.

Blodmat har jeg faktisk aldri smakt, og det byr meg så i mot, at jeg tror ikke jeg hadde klart smake på det med et åpent sinn.

Njulaif sa for 12år siden:

Blodpudding og blodpannekaker er barndomsminner for meg, gode barndomsminner. De aller fleste sommerferiene mine som barn ble tilbragt i Vesterålen hos besteforeldre og andre slektninger, og vi bodde alltid hos farmor og farfar. Så den dagen vi kom hadde farmor alltid laget en stor langpanne full med helt fersk blodpudding med rosiner i. Så spiste vi det med sirup på som aller første sommerferiemåltid. Det har skjedd et par ganger at jeg har kjøpt en blodpuddingpølse på butikken, og det har vært godt det. Skjærer skiver av den og steker den i panna og spiser med sirup. Men å lage selv....? Not going to happen. Verken farmor eller mormor spiste blodproduktene de selv lagde, det orket de ikke. Men de spiste det gjerne når andre hadde laget det. Hehehe...

Hun brukte også å lage blodpannekaker av og til. Kjempegodt synes jeg da, vet ikke hva jeg ville synes nå for det har jeg ikke smakt siden da.

Floksa sa for 12år siden:

Eller jeg kanskje skal røre i blodbøtta selv og la ungene står for slaktingen :knegg:
Vil jo ikke ha traumatiserte unger med et dårlig forhold til blodmat.

Left sa for 12år siden:

Eh... nei.

Alias sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke helt koblingen mellom å røre i ei spann med blod og å bli "traumatisert". Da tror jeg det må være noe feil med signalene de voksne har gitt ungene. Hjemmefra har vi vært tilstede/deltatt på hele prosessen fra skudd til spising, og bortsett fra at jeg (også i voksen alder) kan kjenne litt vedmodighet i forhold til at et dyr ender sitt liv, så har det aldri føltes vanskelig å takle. Det har vært en helt naturlig del av menneskets eksistens, og for meg føles det ikke riktig at så mange av oss får helt spader av å tenke på at kjøttet vi spiser kommer fra noe som faktisk har levd. Å ta vare på og utnytte så mye som mulig av dyret anser jeg som bra, og det er synd at en så viktig mattradisjon ser ut til å være på vei bort fra norsk kultur.

Blodpannekaker anbefales på det varmeste, det smaker nydelig og ja, vi serverer med sirup. Det er nok med på å gjøre måltidet mindre sunt, men så spises det kanskje to ganger i året, så jeg syns det veies opp av bl.a tradisjonsbiten, og jeg tror vi overlever alle sammen.

Syrin sa for 12år siden:

Vi hadde ofte blodpølse då eg var liten. Ho blei skoren i skiver og steikt på panne. Far min dryssa eit tjukt lag sukker oppå. Eg syns det var heilt grei mat - tenkte aldri noko over det. Eg hugsar ikkje for mitt bare liv kva vi hadde til, men det må da ha vore potet - som alltid?

Eg lagar det aldri sjølv. Ja, det byr meg litt imot, nå etter alle desse åra utan blodpølse. Når det er sagt så er jo dette kost som var viktig for folk før i tida. Veldig næringsrik, og dessutan var det jo eit poeng å bruke mest mulig av dyret. Er vel antagelig ikkje mulig å finne noko meir på dyret som har meir fortetta næring enn blod? Eller er det helst jern det er snakk om da?

Tangina sa for 12år siden:

Min mor var barn på en liten gård 1930 -40-tallet, og det er vel sannsynlig at de voksne var mindre opptatt av hvilke signaler de sendte til barna når de måtte bidra i gårdsarbeidet. Det handler ikke om fremmedgjøring fra hvor maten faktisk kommer fra, men vonde minner ved å bli tvunget til å gjøre noe hun syntes var ekkelt og sterke sanseinntrykk fra slaktinga.

Njulaif sa for 12år siden:

Jeg har alltid tenkt at det er pga lukten...? Nå har jeg aldri gjort dette selv, men har tenkt at det blir en ganske "massiv" jernlukt (blodlukt) som i kombinasjon med tanken på at det faktisk er blod man rører i (og alle de assosiasjoner det nå gir) som gjør at det blir en litt "spesiell" opplevelse. Men vet det jo ikke da.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg har aldri lagd noe blodmat selv, men jeg har spist blodpølser (med syltetøy!) ved et par anledninger, og syntes det var veldig godt.

Njulaif sa for 12år siden:

Yummmm.... Pizza med lungemos høres jo... "godt" ut. :sjokk:

Alias sa for 12år siden:

Ja, da ser jeg bildet mer nyansert, og på den tiden var det sikkert vanlig å være vitne til selve slaktinga av dyret, som igjen kunne reagere på en måte som var vond for barn å overvære. Å bare røre i bøtta tror jeg derimot ikke isolert kan føre til sterke, negative følelser for blodmat.

Alias sa for 12år siden:

Imponerende...! :)

Einhyrningur sa for 12år siden:

Savner blodpannekakene til bestemor!

Pelle sa for 12år siden:

Da tror jeg du tar veldig feil, rett og slett. Jeg er selv vokst opp med blodpudding, noe jeg synes var ufattelig kvalmt. Deler av familien lagde blodklubb, og fetterne mine elsket det. De krabbet opp på kjøkkenbenken, stakk hånda oppi røren og slikket den ren. Jeg ble helt forferdet, og blir enda kvalm ved tanken. Jeg har heller aldri likt sløying av fisk, og kastet nesten opp på ungdomsskolen da vi måtte gjøre det, tross plenty av fisketurer i min oppvekst.

Så å sette meg til å røre i en blodbøtte, kunne nok fint gitt meg ytterligere negative følelser, mildt sagt.

Vito sa for 12år siden:

Jeg syns blodpannekaker/lapper er snadder godt med smør og sukker på!

Har aldri laget selv da jeg ikke har noe god bloddealer. :knegg:
Og når mamma og pappa drev gården så fikk jeg liksom "dosen" ferdig laget av mamma, rykende ferske og varme fra pannen. slurp

Satt og funderte over det, det er jo rart i grunn at vi aldri laget noe annet enn blodpannekaker/lapper hjemme på gården. Det må jeg spørre mamma om hvorfor.

Mirasol sa for 12år siden:

:skremt: Jeg jobber med blod til daglig, og å smake på noe som er lagd av blod byr meg mot for å si det mildt. Når det er sagt så er min automatisk reaksjon ved et kutt i fingeren å putte fingeren i munnen for å få bort blodet. :selvmotsigende:

lucifine sa for 12år siden:

Nei og jeg kjenner ikke behov for å teste det ut heller kjenner jeg.

Taien sa for 12år siden:

Det er nok for meg å bare lese denne tråden for å bli uvel. :kvalm:
Mamma og Mormor lagde blodpudding, men det var en av de få tingene vi unger slapp å smake på. Jeg likte ikke (og liker enda ikke) lukten av det engang.

Alias sa for 12år siden:

Vi er naturligvis veldig forskjellige, men om du ikke har "lært" av noen at blod er ekkelt, og slipper å oppleve usiviliserte søskenbarn, tviler jeg fortsatt på at å røre i ei bøtte med blod skaper sterke negative assosiasjoner, isolert. Det lukter ikke spesielt sterkt, og en står da ikke med nesen nedi der heller, med mindre en ønsker det. Så er jeg naturligvis klar over at de fleste av oss i dag lærer at blod skal assosieres med noe veldig ekkelt, men jeg mener fortsatt at trygge, flinke (bevisste) voksne som anser dette som helt normalt vil være i stand til å få unge(r) gjennom en slik opplevelse uten at de tar skade av det. Vi hadde f.eks to småhysteriske tiåringer på besøk, som hylte til av å se at middagen vi skulle spise fortsatt hafde fjær på kroppen. Det endte med to jenter som nappet unna med den største selvfølgelighet, og som var enormt stolte av seg selv etterpå. Dessuten er ikke unger like forutinntatte som vi voksne, og jeg er ganske sikker på at de fleste ville kommet veldig fint fra en episode med bøtterøring så lenge forklaring og ikke minst normalisering legges til grunn.

Lhi-My sa for 12år siden:

Jeg har nesten bare gode minner fra slakting og tilbredning av blodmat. Vi hadde griser og slaktekaniner når jeg var liten og jeg var alltid med på slakting av disse. Besteforeldrene mine hadde kyr og jeg var også med å slaktet kalver og kviger. Det ble laget mye god mat etter slakting, så for oss var dette bare en positiv begivenhet som vi så fram til.

Det eneste dårlige minnet jeg har fra slakting, hendte når jeg var 15-16 år. Da sto jeg opp tidlig en morgen, tuslet trøtt og sikkert knapt halvvåken inn på badet og dro fra dusjforhenget for å ta en dusj (i badekaret). Bak dusjforhenget i badekaret lå det en halv gris, delt langsetter! Da skvatt jeg! Jeg visste ikke at besteforeldrene mine hadde slaktet kvelden før og at mor og far hadde hentet en halv gris sent om kvelden. Grøss, jeg husker fortsatt synet av det halve hodet og den halve tanngarden! :sjokk:

Jeg liker blodpølse godt, men helst med så mye sukker på at det nok slett ikke er særlig sunt. Jeg husker godt vi ungene fikk stekt blodpølse med sukker og melk på hos besteforeldrene mine. Det var noe av det beste jeg visste som barn. Mine barn har aldri smakt det og ville sannsynligvis heller ikke turt å smake.

Jeg smakte forresten haggis nylig, men kan ikke si at det falt i smak. Jeg synes ikke det var ekkelt på noen måte, men det smakte ikke spesielt godt heller.

polarjenta sa for 12år siden:

Det jeg har lagt merke til er at mange av de(ikke nødvendigvis her) som sier at de spiser alt, rynker på nesa når det kommer til blodmat. Det har vært litt sånn at når jeg har sagt at jeg liker det så har folk blitt overrasket for jeg er liksom den kresne i gjengen.:knegg:

Alias sa for 12år siden:

Vi er en skjør befolkning. Til og med de nydelige blodappelsinene måtte endre navn for å kunne selges til våre sarte sinn..

Mirasol sa for 12år siden:

Dette er jeg ikke enig. Noen reagere med besvimelse ved synet av blod, det er en fysisk reaksjon man ikke styrer, og ikke psykisk. Dvs, de som "skaper seg" har nok en psykisk reaksjon, men det er noe annet mener jeg.

isola sa for 12år siden:

Akkurat det syns jeg er urteit, men ordentlig blodmat orker jeg knapt tanken på. Jeg tror ikke vi hadde det hjemme, men hos en venninne hadde de det relativt ofte, så jeg har spist det. Det er ikke noe jeg har hastverk med å gjenta.

Tangina sa for 12år siden:

At blod vekker sterke følelser hos folk, er vel temmelig universelt - om det blir ansett som livgivende, urent eller ekkelt når det ikke er der det bør være (inni kroppen). Jeg tviler på om det er mer "naturlig" å anse det som uproblematisk å spise blod enn det motsatte.

Alias sa for 12år siden:

Greit nok, men jeg har aldri hørt om en unge som har besvimt av å se blod, ergo mener jeg fortsatt at det kan forklares ut fra tillærte assosiasjoner.

MammaHeksa sa for 12år siden:

Nei takk! :eek:

Señora sa for 12år siden:

Aldri fått sånt noe hjemme og jeg lager det heller aldri.

Einhyrningur sa for 12år siden:

Min. Livredd og hysterisk. Må berges fort og gæli.

Ikke lært av oss voksne, vi jobber med blod. Så noen er bare sånn.

veobra sa for 12år siden:

Samme her. Jeg tror jeg har smakt det en gang.

Alias sa for 12år siden:

Hm. Ja, jeg bøyer meg naturligvis for andres erfaring som tilsier at jeg kan ta feil, meeeen mener likevel ganske bestemt at de aller fleste unger (og voksne!) tåler fint å røre i ei bøtte blod, og at så lenge flinke voksne står rundt vil dette være uproblematisk.

Pepper Lemon sa for 12år siden:

Jeg liker blodmat, men har kun spist blodpudding og blodkomler. Blodpannekake har jeg ikke hørt om. Hvordan lager man det?

Alias sa for 12år siden:

Du rører ut blod med mel og diverse krydder, og lager rett og slett en pannekakerøre som stekes akkurat som vanlige pannekaker. De fleste serverer nok med smør og sukker, eventuelt sirup. Det er skikkelig godt! :)

Einhyrningur sa for 12år siden:

Tror og de fleste hadde taklet dette helt fint. Jeg måtte grave sauehjerner ut av smalahovud som liten, jeg ble ikke traumatisert av det.

Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.

arrow sa for 12år siden:

Da min morfar og søstrene hans vokste opp var det ikke uvanlig man holdt et par griser, sauer eller høns om man hadde plass til det. Jeg husker min grandtante fortalte med vemmelse når de måtte stå og røre blod under slaktning. Det var nok litt som i dag den gang også, det må ha vært i årene like før 1929. Ellers fortalte de at kjøttkvaliteten var bedre enn den de fikk i butikken.

Robyn sa for 12år siden:

Nei. Har ikke vokst opp med blodmat og er dermed ikke vant til det, derfor blir det heller ikke naturlig å begynne nå. Såpass sært må det være lov å si at det er.

Malama sa for 12år siden:

Mamma spiser det ikke. Derved slapp vi ungene også. Pappa spiste blodpølse, vi fikk noe annet.

Og jeg har ingen umiddelbare planer om å innføre det i vårt kosthold nei...

smbr sa for 12år siden:

Nix.

Jobber med blod hele dagen, og så gå hjem og spise blod etterpå?

Nei takk. :niks:

Mannen liker blodpølser og spiser det innimellom når han er aleine hjemme.

Alias sa for 12år siden:

[/QUOTE]Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.[/QUOTE]

Helt enig, men tror ikke du også det har med sosialisering å gjøre, i de aller fleste tilfeller?

Einhyrningur sa for 12år siden:

[quote=Alias;3409056][/quote]Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.[/QUOTE]

Helt enig, men tror ikke du også det har med sosialisering å gjøre, i de aller fleste tilfeller?[/QUOTE]

I de fleste tilfeller vil jeg tro at sosialisering spiller en stor rolle. Foreksempel har måten vi voksne reagerer på blod beroliget hysterikeren her i huset en liten smule.

Har man hysteriske foreldre får man fort hysteriske barn. Og motsatt. Jeg tror likevel en del av dette ikke kun er miljø, jeg tror (med trykk på tror) at noen mennesker er mer mottakelig for å bli redde for slikt en andre. Mulig det faktisk det er disse barna som burde rørt rundt i blodbøtta slik at de ble herdet? ;)

Alias sa for 12år siden:

Se det var et veldig godt forslag, Miley! ;)