Jah. Sånt sitter jeg her og lurer på over den ørtende kaffekoppen. Har jobbfri idag og begynner å kjede meg. :knegg:
Jeg har to døtre, de er selvsagt øverst på lista. :hjerter:
Så har jeg en svigermamma som betyr veldig mye for meg - hun inspirerer, trøster, støtter og heier. Tøff som flint og med et hjerte som renner over av omtanke for andre. :hjerter:
Fire venninner er som søstre for meg. :hjerter:
Det er mange herlige mennesker i livet mitt, men akkurat disse hadde jeg neppe klart meg uten.
Den viktigste kvinnen i livet mitt er meg. Jeg liker meg selv best av alle de kvinner jeg omgås. Det er ikke tull og knegging eller noe. Jeg er den viktigste kvinnen i mitt liv.
Av andre kvinner jeg trenger og er glad for å ha i livet mitt kommer Stesnuppa først. Selv om hun ikke er en kvinne enda. Hun har lært meg mye, hun utfordrer meg stadig, og hun er så smart. Og jeg vokser, blir bedre og utvikles av at hun støtter seg på meg.
Deretter kommer min beste venninne, min søster og min mor i rask rekkefølge.
De liker meg og jeg liker dem. Til tross for større og mindre feiler og mangler på oss alle. Det er godt.
Søsteren min er viktig for meg. Moren min også, selv om det er mer komplisert. Den som står meg nærmest i det daglige er selvsagt datteren min, vi kjenner hverandre veldig godt. Jeg er ikke en typisk jente, jeg er nok på en måte del av en venninneflokk, men jeg har ikke hatt bestevenninne siden jeg var 17-18 tror jeg. Det var da gutta tok over, både som kjæreste+bestevenn og at jeg samtidig fikk mange nære guttevenner.
Datteren min og mamma, hovedsaklig. Jeg har også ei søster som jeg setter veldig høyt og har et godt forhold til, selv om vi ikke møtes så ofte.
Venninner har jeg ikke så mange av, i hvert fall ikke som står meg veldig nære.
Døtrene mine, søstrene mine, mamma, en tante og min aller nærmeste venninne <3
Egentlig så er jeg veldig heldig og har mange kvinner i livet mitt, som betyr mye og som har betydd mye for meg. Jeg har (ved nærmere ettertanke) på langt nær ikke like mange menn som jeg anser som viktige i mitt liv.
Og jeg ser det, spesielt på min eldste datter, at vi har mange damer som er viktige i livet vårt. Da hun var liten (og det var bare oss to og faren hennes ikke ville være involvert) hadde jeg en sånn panikk for at hun skulle bli desperat etter mannlig kontakt. Men til henne har det slått helt andre veien.
Egentlig ingen som er viktige. Jeg har en søster, men vi har ikke mye kontakt, så jeg føler vel ikke at hun er en viktig person for meg. Jeg har ingen nære venninner, men noen jeg treffer nå og da, går tur sammen med og sånt, men heller ikke de er virkelig viktige personer for meg. Jeg knytter meg av en eller annen grunn mest til menn og har alltid gjort det.
Min søster står nok aller øverst på den lista. Vi er veldig forskjellig på mange vis,men utrolig nærme hverandre. Skjønner ikke hvordan jeg hadde klart meg uten. Ellers så har jeg mange gode venninner fra stedet jeg voks opp. Ikke alle jeg snakker med så ofte, men de kjenner meg veldig godt for det om og jeg vet at om jeg trenger dem på noe vis så hadde de stilt opp på flekken. Noen av dem er veldig nærme venner og de er på et vis sikkerhetsnettet mitt her i livet føler jeg.
Min datter og min mor og min svigermor. Og bestevenninnen min. Og mange gode venninner (f.eks her fra forumet). Og kusinene mine, spesielt to av dem og svigerinnene mine, spesielt en (herværende) av dem. Og så har jeg en strålende bonusdatter og skjønne nieser.
Ellers: Datteren min, og den ikke enda fødte datteren. Mamma, som jeg snakker med mange ganger i uken og er veldig glad i. Et lite knippe venninner, deriblant svigerinnen min.
Mamma og eldste datteren min. Yngste ser jeg ikke på som kvinne ennå. ;)Svigerinnene mine setter jeg tor pris på også. jeg har mange venninner som har en stor plass i livet mitt, tre av dem setter jeg litt høyere enn andre venninner.
Snuppa føler jeg ikke faller inn i kategorien kvinner ennå.
Bestemoren min har betyd utrolig mye for meg. Jeg vokste delvis opp med henne. Hun og jeg var prikk like både i sinn og i skinn. Dessverre døde hun da jeg var 19.
Mamma er også viktig for meg, men ikke på samme måte som bestemor.
Jeg setter stor pris på kona til faren min også. Hun har vært kjæreste med faren min siden jeg var 6 år, så hun har "alltid" vært der. Og hun har definitivt bidratt til å gi meg bein i nesa.
Døtrene mine; min flotte, frittalende femårige Lillesøster. Og Storesøster, den skjøreste, sterkeste, vakreste, smarteste 14-åringen i verden.
Og min kloke egentlige storesøster, Søs. Og venninner, jeg har tre som jeg er veldig nær. Jeg har dessuten tre fine svigerinner som jeg også regner som veldig viktige. Og Svigermor er viktig for meg. Og det er en av Drømmemannens tanter også.
Aller viktigst er Mamma. Som dessverre ikke lever lenger, men som er med meg alltid, jeg nekter å gi slipp. Skjønne, rause, vidunderlige kloke mammaen min. Jeg hadde ikke klart meg uten henne en eneste dag. :hjerter:
Min søster troner nok høyest etter at mamma døde. I tillegg er min svigermor og ei svigerinne viktige i livet mitt. Ellers har jeg flere nieser jeg selvsagt setter høyt.
Men jeg savner ei bestevenninne, det er det noen år siden jeg har hatt.
Jeg mener også at jeg selv er viktigst for meg. :nemlig:
Min mor var der før hun døde (kun 54 år gammel), min søster er der, men kansje to venninner kommer litt før henne i rekken. En norsk og en svensk venninne. Jeg snakker mange ganger i uken med dem.
Barna mine. Mammaen min, den beste. Noen veldig gode venninner jeg har kjent i nesten et helt liv. Samboeren til broren min, med den mest smittsomme latteren i verden.
Meg selv, søstrene og mamma. Magebabyen kommer nok til å trone på toppen fra oktober og noen måneder framover. Farmor og nylig avdøde mormor har vært veldig viktige i barndom og oppveksttid. De er fortsatt viktige for meg, men på en annen måte.
Et par venninner og svigermor er også viktige.
Tror ikke jeg klarer å lage en rangert liste fra 1-10, til det er omgangstone og "bruken" for variert.
oj vanskelig spørsmål. forsøkte se om jeg fant andre mannesvar her inne så jeg kunne se om det var noen likheter forskjeller....
litt sårt tema egentlig for svarene er ikke slik de burde vært i en "perfekt" situasjon. men allikevel har jeg noen viktige :jupp:
Den desidert viktigste kvinnen i mitt liv, farmor! men i 1990 døde hun da jeg var syv år gammel. men frem til da var det hun som var omsorgspersonen mens jeg var på samvær hos pappa med alkoholproblemer. Hun bodde i en tretroms på Lørenskog med to av sønnene sine av samme sort. jobba og sleit som vaskedame til hun var over 70. mange gode minner fra hennes yatzytap til meg, søndagsmiddag som jeg alltid fikk velge det samme hver gang. skinkestek og ananas med krem, de sprøe gode pannekakene og lørdagshandlingen på triaden hvor jeg kunne få en pose seigmenn som kostet 7kr :rørt: de beste forlater først. jeg er glad jr har en søt oldermor på morens side vi holder god kontakt med hun fyller 90 nå men også et fantastisk fint menneske
Ho mor i nord er viktig.... Fostermoren min fra 92 til 01. Flyttet inn til skolestart i 2kl. og fikk en trygg og sunn oppvekst. kanskje noe gammeldags og kjølig(middag på bordet er tegn på kjærlighet osv) men allikevel et godt grunnlag for å kunne komme seg ut i livet på egenhånd :nikker: Forts et godt forhold i dag, det ti år etter jobben er gjort. Jr er eneste guttebarnebarnet hennes selv om hun har 5 jenter så koser de seg veldig sammen. Vi besøker de omkring 2ganger i året da det er litt avstand mellom sørøstlandet og Finnmark.
så vet jeg faktisk ikke om resten er så viktige som jeg kanskje håpet de skulle være en gang.
moren til sønnen, to eldre halvsøstre, og min biologiske mor. de har alle en betydning for meg. men viktig? vet ikke :confused:
Mamma og en venninne.
Lille E er den som tar størst plass og kommer først på prioriteringslista, men om hun er viktigst?
Under oppveksten og frem til jeg var 40 var det min farmor. Mor var av den gamle skolen og var alltid der. Vi kunne sitte i timesvis ved kjøkkenbordet og prate om alt mellom himmel og jord. De første årene etter at hun døde var jeg litt "lost".
Min flotte 13 årige datter er aller viktigst. Svigermor er også viktig for at vi skal få hverdagen til å gå opp. Hun stiller opp for oss uansett, selv om hun snart er 80 år.
Vil ikke si min 14 åring er en viktig "kvinne" i livet mitt. Hun er datteren min, og derfor viktig. Men ikke på samme måte som jeg tenker på de andre på. Som jeg spør om råd, og som lærer meg en masse nyttige ting om mat, husholdning, strikking, samliv etc.
De viktigste kvinnene i mitt liv er min beste venninne, mamma og svigermor.
Og farmor og mormor. :hjerter: Men de er ikke blandt oss lenger dessverre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.