Innlegget mitt drukner i den ene tråden, så vi tar det her:
Er det sånn at det alltid er de vi er mest glad i som er viktigst i våre liv?
Jeg lurer litt på det fordi jeg ser at jeg sammenligner selv. Den og den er viktigst fordi jeg har renest kjærlighet for den og slikt.
Men når jeg tenker meg om har jeg et par mennesker i livet mitt som jeg ikke akkurat føler kjærlighet for, men som likevel befinner seg i toppskiktet på viktighetsskalaen. Hvis noe skjer med disse personene eller hvis de av uante grunner skulle forsvinne, ville det endret hele mitt liv, og påvirket hverdagen min på en slik måte at jeg kanskje vil si at de er viktigst. Enda jeg ikke er spesielt glad i dem.
Hvis min far dør, vil jeg bli bunntrist og fortvilet. Men det ville ikke påvirket hverdagen min i stor grad.
Har dere noen slike? Viktige mennesker, som spiller en stor rolle, men som ikke er en av dine nærmeste, og som ikke har din kjærlighet?
Mamma og pappa og brødrene mine er viktige personer, uten at de er i nærheten av å være på viktigs lista. Pappa er jeg rett og slett litt usikker på, men jeg ville jo blitt utrolig lei meg om de ble borte.
Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men veit ikke helt hva jeg mener for min egen del.
De viktigste menneskene i mitt liv, er også de jeg er aller mest glad i.
Samtidig er det mennesker i livet mitt som betyr mye, reint praktisk, spesielt de i "apparatet" rundt Lillemann. Dette er mennesker som har fulgt ham fra han var baby, og som er til uvurderlig hjelp. Dette er profesjonelt relatert, og jeg er ikke glad i dem, på annen måte enn at jeg trives i deres nærvær og setter pris på dem som medmennesker rundt sønnen min. Slik sett ville jeg blitt trist om de byttet jobb, på et egoistisk plan, fordi det er så deilig med mennesker som vi kjenner og som kan jobben sin og min sønn. :humre:
Jeg har en mamma jeg ikke ønsker å ha kontakt med, slik har det vært i 9 år. Men hun er et av de menneskene jeg er mest glad i her i verden, selvom jeg må holde henne vekk av hensyn til meg selv og ungene mine. Det er vondt iblant, men sånn må det være.
Jeg ser at kanskje ikke alle følger tankegangen min. :knegg:
Jeg kan vise med eksempler. Men da først vil jeg poengtere at disse ikke er direkte relatert til hovedinnlegget, og at jeg selvsagt er glad i alle involverte. :nemlig:
Da en tråd spurte etter den viktigste kvinnen i mitt liv, slo det meg som helt naturlig å nevne Stesnuppa, min venninne og et par familiemedlemmer. Fordi jeg er så uendelig glad i dem.
Men så tenkte jeg meg litt om, og lurer på om kanskje Stesnuppemamman bør få plassen som den viktigste kvinnen i mitt liv. Det er hun som påvirker mest uten å være nær meg, det er hun som Er "skyld" i familiemivet mitt, det er hun som gjør det mulig for meg å ha et godt forhold til Stesnuppa, og det er hun som vil påvirke livet mitt mest om hun velger å flytte/om hun dør/om hun velger meg bort.
Altså på mange måter som jeg ikke kan påvirke er hun svært viktig for at livet mitt skal være slik det er.
Så spørsmålet kom derfra. Er det alltid de vi er mest glad i som er de viktigste?
Ja, jeg tviler ikke på det altså. :knegg:
Det var mest et svar til Tjorven og en forklaring fordi jeg så at noen av svarene ikke egentlig svarte på det jeg lurte på.
Pappan til snupp er jo viktig i livet mitt, selv om jeg ikke akkurat har den type kjærlighet lenger til han.
Så ja, du har helt rett. Jeg svarte bare utifra kjærlighet og nærhet på en måte.
Mor til stesnuppa er viktig i livet mitt, men jeg er ikke glad i henne på noen måte. Hun gjør hverdagen (eller spes ferier og høytider) vanskeligere for meg og påvirker generelt familielivet og økonomien i stor grad.
Pappa var i bilulykke for en del år siden og det var et under at det gikk så bra. Det var på et tidspunkt jeg følte at jeg ikke hadde overlevd omtrent uten han tilstede og tanken på at det kunne gått annerledes var uutholdelig. Han er så klart fremdeles viktig for meg og jeg hadde blitt trist om noe hadde skjedd nå, men overhode ikke på samme måte. Hadde ikke påvirket hverdagen min på samme måte.
Stort sett så er de viktigste også de jeg er mest glad i.
Nei, si det, jeg har vel kvinnelige venner jeg er mer glad i enn min nærmeste kvinnelige kollega, men hun er nå fortsatt en av de jeg er nærest, og hennes liv og dagsform virker inn på mitt i stor grad.
Og mine barns far er selvfølgelig viktig all den tid, tja, han er mine barns far, og at alle hans innfall og idéer påvirker mine sønner og derfor også meg, og fordi han har stor innvirkning på min økonomi. Men jeg vil fortsatt ikke egentlig kalle ham viktig for meg. Den gleden unner jeg ham ikke. [noparse]:bitter:[/noparse]
Jeg har noen personer i livet som jeg virkelig trenger, og som er så viktige at ting ramler litt sammen uten dem.
Det er egentlig ikke noe jeg er komfortabel med, men det er nå en gang sånn det er.
Jeg har bodd langt unna familie siden jeg var 19. Jeg klarer meg i det daglige fint uten mye nærvær av dem.
Jeg har ingen veldig nære venninner, og jeg føler meg i liten grad avhengig av personer. Bortsett fra den ene sentrale - min mann.
Mamma er også viktig, men på en annen måte. Som en som bryr seg og interesserer seg for meg og barna. Familie er viktig for ungene. Men mister jeg mannen vil jeg være 'helt alene' i verden.
For meg er det de jeg er mest glad i som er viktigst. Tror jeg. Familien min, og de beste vennene. Jeg kan ikke komme på noen andre som påvirker mitt liv i så stor grad egentlig. :gruble:
Akkurat nå er de viktigste personene i livet mitt også de jeg er mest glad i. Men jeg har hatt veldig viktige personer som ikke har vært "nære og kjære".
De var veldig hjemmeorienterte, de listene, og jeg nekter prinsipielt å svare grunnet kjønnsdelingen (why?!) – men hvis vi definerer «viktig» som «har hatt avgjørende betydning for min personlige utvikling», så er det ganske mange som har vært kjempeviktige for meg uten at jeg er spesielt glad i dem eller har et veldig nært forhold til dem. Folk som har fått meg til å strekke meg og prøve nye ting, folk som har trodd på meg og hjulpet meg, til og med folk som først og fremst har vært ute etter å jekke meg ned et par hakk. Kolleger, fjerne fagfeller og folk jeg ikke engang har møtt. Folk som har tvunget meg til å revurdere og skifte retning.
Tja... Jeg har mange i livet mitt som er viktige for meg, og selvsagt er mannen min, nær familie og venner høyt oppe. MEN jeg har faktisk to personer i livet mitt som har betydd ekstremt mye for hvordan livet mitt er nå, og som har betydd en enormt stor og gjennomgripende forbedring av livet mitt de siste årene.
Den ene personen er en mannlig kollega, som vel er på vei til å bli en ganske god venn vil jeg si. Den andre personen er min psykolog. Begge to har hjulpet meg, og hjelper meg fremdeles, gjennom kanskje den vanskeligste perioden jeg har opplevd så langt i livet mitt. For meg er det så stort at noen gir så mye av seg selv og aksepterer meg og alle mine feil, mangler og nevroser så betingelsesløst, at jeg har faktisk ikke ord for å beskrive det. Så det er vel rimelig trygt å si at disse to påvirker livet mitt betydelig uten at jeg føler noen spesiell kjærlighet for dem på den måten man gjør for kjærester/familie/venner.
Jeg ville kanskje ha redefinert spørsmålet dithen at jeg ville ha spurt om det er de vi er mest glade i som påvirker oss mest. Og svaret på det er at det sjeldent er det. Jeg vil tro de fleste av oss er mest glad i barna våre, men barna våre har jo veldig liten påvirkningskraft på livene våre. For min del er jobben en mye større påvirkningsfaktor på livet mitt enn ungene er. Rett og slett fordi økonom er ett av de viktigste rammemidlene i livet.
:jupp: I tillegg til økonomi, er jobbtrivsel (eller mangel på det) viktig. Jeg kan ikke akkurat si at jeg er glad i sjefen, men jammen meg har han hatt påvirkning på livet mitt de siste månedene. (:sukk:)
:humre:
Jo, jeg kan se det. Sånn i forhold til eksemplene i tråden her.
Men i livet mitt, så har de aller fleste personene som har en innvirkning på livet mitt også en positiv innvirkning.
Jeg har en flott sjef, et par prosjektledere som jeg blir mer og mer glad i, kolleger som gjør hverdagen bedre. Jeg har ingen ekser som påvirker på noen måte. Og legen til lillebror er det mest fantastiske mennesket jeg vet om for øyeblikket. Hadde han blitt borte, så hadde jeg blitt virkelig, virkelig trist.
Men jeg har tidligere hatt sjefer og kolleger som har hatt altfor stor innvirkning i livet .. og da på en negativ måte.
Akkurat nå er de viktigste personene også familie og venner. Det er fordi jeg ikke har noen fast arbeidskontrakt akkurat nå, eller er avhengig av profesjonelle rundt familielivet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
