Jeg var hos ei venninne og hun fortalte om en fyr som hadde sagt hun var så pen. Det skjer ofte med henne for hun ER veldig pen.
Jeg begynte å tenke da jeg kom hjem og jeg har faktisk ALDRI fått hører at jeg er "pen".
Jeg har fått høre at jeg har kledd meg pent, ser fin ut på håret osv men aldri har noen sagt til meg "du er pen" eller "nå var du pen".
Hva med dere?
Det har jeg blitt fortalt mange ganger av folk som er glad i meg. Men jeg er langt fra "pen" i ordets rette forstand, så jeg tror de mener mer "pen" som i at mennesket meg er pent. Hvis det gir noen mening. :p :komplimenttolker:
Kjærester, søstre og venner har sagt det. Og hvis jeg legger ut bilder her inne. :knegg:
Men det er ikke noe som blir sagt i tide og utide. Det er ikke sånn at folk sukker henført når jeg går forbi. :knegg:
Jeg håper du husker feil. Jeg håper kjæreste eller foreldre eller noen har sagt at du er pen. Det er godt å høre det, selv om det ikke kommer fra noen med en objektiv mening.
Ikke nok med damene på FP er oppegående, de er også pene. :hyper: Alle sammen, i hvert fall før klokka åtte en søndags morgen (:ser på resultatene over her: ).
Det har hendt noen ganger, men ikke ofte. Eller, det er løgn. Jeg har en kollega som sier det til meg hver dag. :knegg: Hun er veldig raus med komplimenter. Riktig svar er vel kanskje heller "ikke fra så mange". Jeg sier sjelden til andre at de er pene. Og tenker vel egentlig at det ikke er så vanlig å få høre fra kreti og pleti?
Jeg syns jeg får høre det stadig vekk. Uten at jeg tror at jeg er spesielt pen, men mer normalt pen hvis man kan kalle det det.
Foreldrene mine og samboeren min syns nok at jeg er usedvanlig pen, det er jo sånn det skal være. Enig med Teo at det er sånt man har menn til, eller rettere sagt en mann.
Ja, men nesten utelukkende når jeg har sminket meg endel. Er en grå og kjedelig mus til daglig, eller helt normal igrunn. Men når jeg sminker meg blir jeg ganske mange hakk penere.
Jeg er helt vanlig og ikke spesielt pen, men mange har sagt det likevel, og det er jo hyggelig om noen ser noe vakkert der en ikke ser det selv. Da jeg var yngre var jeg selvfølgelig penere.
Da jeg var ung var jeg særs populær blant det annet kjønn og fikk stadig høre at jeg var pen. Nå er jeg gammel og det holder i massevis at kjære sier det.
Objektivt sett er jeg ikke "pen", men jeg har alltid blitt kalt pen allikevel.
Ikke av foreldrene mine, de ville heller dødd enn å si til oss ungene at vi var pene. Ikke engang da jeg sto brud kunne min mor si at jeg var pen eller fin. Men besteforeldrene mine, naboer, venninner og etterhvert kjærester har sagt at jeg er pen. Og så synes jeg at jeg er pen selv, og det hjelper sikkert.
Jeg var i min første jobb da jeg fikk høre at noen hadde omtalt meg som "hun pene på avdelingen deres". Og var meget overrasket, for noe sånt hadde jeg aldri hørt hjemme. Nå får jeg stram beskjed av moren min hvis hun hører meg si til datteren min at hun er pen.
Bortsett fra av mannen, som stort sett sier fin i stedet for pen (men mener det samme), er det vel ikke så veldig ofte folk bruker pen om meg. Søt, fin, sexy og sånn funker det og. :knegg: Som tenåring var jeg nok litt sår fordi jeg ikke ble oppfattet som en av de pene, men sånt går gudskjelov over. Jeg synes jeg er ganske fin sjøl også, men pen er ikke et ord jeg egentlig bruker om noen, tror jeg.
Ok, nå kom jeg på at her i vår hadde vi en gammel kunde med stokk som syns det var så bra at jobben min hadde ansatt sånn "ung, pen dame" siden sist han var innom. That would be me. :blond: :48:
Nei, det er sjelden, bortsett fra mannen. :knegg: Jeg har blitt kalt søt mange ganger, men ikke pen. Er ikke pen, objektivt sett, bare helt alminnelig.
Hehe, jeg også. :hehehe: Helt latterlig, og det sier jeg til henne. Mine døtre er veldig pene etter rent objektive standarder og jeg synes det er mer enn greit å si til dem og om dem at de er skikkelig skjønne.
Hun er redd de skal tro de ER noe, og jeg har sagt at er det noe jeg ønsker, så er det jenter som tror de ER noe. Min mor tror at dersom man tror man ER noe så er man nødvendigvis slem mot andre og hever seg på andres bekostning. Og at verden, som er svart hvit og full av enkle kategorier, består av følgende ligninger: Pen = dum, pen = slem, selvsikker = slem osv.
Jeg har ikke et utseende som roper "pen" når folk ser meg. Jeg får høre det av mannen min ganske ofte og jeg har hørt det på FP når bilder flashes.
Jeg har forresten også hørt enkelte ting på jobb, men jeg er nok generelt en person som heller får komplimenter på det jeg gjør enn på hvordan jeg ser ut.
Jeg gjør faktisk ikke det. Jeg har en mann som.ikke akkurat sløser med superlativene, for å si det mildt. Mamsen er nok litt av den gamle skolen hun også, og har aldri sagt at jeg er pen. Men sier det mye om ungene mine heldigvis.
Jeg er ikke blind, jeg VET at jeg ikke er noe å hvile øynene på....men det hadde bare vært godt EN gang å få høre et spontant "å du var pen!" vet det aldri vil skje
Jeg bruker ikke ordet pen når jeg snakker, tror jeg. :gruble: Jeg sier stort sett fin, tror jeg. Og det kan jeg bruke om alt. Ansikt/klær/væremåte osv.
Jeg er litt upresis i komplimentene mine. :nemlig:
Her vi bor er det sjelden ordet pen blir brukt muntlig, her er det mer naturlig å omtale noen som fin.
Men jeg har blitt omtalt som både pen og fin, uten at jeg er spesielt vakker. Ingen fotomodell i alle fall. Jeg er rett og slett ganske vanlig, men det er jo selvsagt hyggelig at noen synes jeg er pen.
I følge mannen er jeg kjempepen, men han er ganske objektiv. Eller kanskje det er det han ikke er. :knegg:
Jeg vet ikke om akkurat ordet "pen" har blitt brukt, men vakker og nydelig hører jeg en del.
Jeg merker meg at jeg har tilbragt 5 uker av mitt liv i USA, og har vel fått nesten 50 % av komplimenter for utseende fra vilt fremmede mennesker der. Amerikanere er generelt noe mer frittalende.
Jeg fikk svært sjelden komplimenter for noe som helst av foreldrene mine, så jeg gir nok ungene mine en overdose.
Amerikanere er veldig rause med komplimenter ja. Den biten savner jeg, det å gå ute og få komplimenter fra fullstendig ukjente mennesker. Det gjorde dagen en del hakk lysere, faktisk. :nemlig:
Men aldri av mannen, og det er i grunn litt sårt. Han klarer ikke si at jeg er fin eller søt heller.
Men selv har jeg aldri sett på meg selv som pen heller. Og er nok ikke sånn typisk pen som får kommentar på det. Men kan få kommentar på hår, klær og slike ting. Og at jeg ha pene øyne.
Mine tidligere kolleger er veldig flinke på komplimenter, så ble kalt pen mange ganger. Kjæresten sier søt. Moren min høres ut som tvillingsøsteren til Harriet sin mor.
Jeg tror kanskje det var veldig lite PK å si til ungene sine at de var pene/søte da jeg vokste opp. Har igrunnen aldri tenkt over det før jeg leste tråden her, men er temmelig sikker på at aldri foreldrene mine sa sånt. Jeg har alltid sagt mye til ungene mine at de er fine, men da mener jeg jo ikke bare utseendet.
Mannen min sier heldigvis fortsatt ofte at jeg er både pen og fin.
Jada opp til flere ganger. Sånn er det å ha jobbet i utelivsbransjen. Den er ikke måte på hvor oen man er fir det motsatte kjønn når det er 10 minutter til steden stenger og ingen andre har fallt for sjekketriksene iløpet av kvelden. Det hjelper og å ha et navn som rimer på pena. :knegg:
Ellers er det vel mest mann og barn som sier at jeg er pen. Jeg har ikke noe klassiskt pent utseende.
Ja, faktisk ganske ofte... Men det er nok mer det at jeg er annerledes enn direkte pen.
Men jeg har en bestevenninne som virkelig er oppsiktsvekkende vakker! Og det forteller jeg henne, og legger til at det mest fantastiske er at hun faktisk er enda vakrere på innsiden. Man skulle ikke tro det var mulig.
Jeg får pen-komplimenter iblant, også fra eksterne. :knegg: Jeg forteller med glede jentene mine at de er pene også, men de får selvfølgelig komplimenter av meg for alt mulig annet rart også.
I mine glansdager på byen var jeg (utrolig nok) veldig populær blant "våre nye landsmenn" og de er særs rause med komplimentene. Jeg har titt og ofte blitt fridd til av folk fra andre kulturer som mener at jeg kombinerer det de ønsker og det foreldrene ønsker. Jaha, ja liksom. :confused:
Men ja, jeg har fått høre det ofte og jeg klarer ikke se det. For selv har jeg selvtillit som en dokost og skjønner det ikke.
Er det så fælt å synes at man er pen selv, forresten? Det var da veldig mye «jeg er helt alminnelig» og «jeg ser det ikke selv» her? Jeg synes jeg er ganske pen, jeg. Regelmessige trekk, store øyne, fin profil, pent smil osv.
Nei, jeg holder fast ved at jeg ikke er pen i tradisjonell forstand. Men jeg kan se at jeg lett skiller meg ut i en mengde, og at det å være halvasiatisk gir meg trekk som ikke går igjen hos så mange andre. Hvis jeg er pen, så må det være på japansk animé-vis. Jeg ser i grunn litt pussig sammensatt ut. :knegg:
Jeg skjønte vel ikke at jeg var pen da jeg var ung før jeg ikke lenger var det. Ung altså. Jeg er fortsatt ganske fornøyd, 50 år og tre barn tatt i betraktning.
Toffen, jeg har ikke dårlig selvtillit, altså. :knegg: That'd be the day. Men pen er altså ikke min greie. Og jeg responderer mye bedre på komplimenter som treffer bedre på min oppfatning av min sterke sider.
Føler for presisere- jeg vet at jeg ikke er pen, jeg har nemlig speil.
Men det plager meg egentlig ikke, har vokst opp i skyggen av smellvakre modellsøstre, og da blir man omtalt mer som "sjarmerende og snill".
Og det er i grunnen helt greit.
Men jeg sier veldig ofte til ungene mine at de er pene, for det er de faktisk.
Men du er definitivt en av de peneste jeg vet om. :hjerteøyne:
Jeg er ikke sosialisert som pen jente i det hele tatt, så jeg noterer meg utseendekomplimenter under kategorien «artig». Jeg liker selvsagt mye bedre komplimenter av typen «Du er uunnværlig for vår virksomhet, vær så snill å jobbe litt for oss.» Eller at folk ler av morsomhetene mine. Det er jo det aller beste.
Hvorfor ikke? :skeptisk: Jeg slenger rundt meg med komplimenter hvis jeg drikker litt for mye. De teller de komplimentene, altså.
Næsj. Hvorfor det? Det er mye jeg syns er pent som andre ikke syns er pent. Hadde det omhandlet meg, så hadde jo ikke det gjort det noe kleinere for meg.
Men det kleine ville jo ligget i at noen snakker pent om seg selv. Det er det mange som syns er kleint.
Rare folk.
Jeg vokste opp som en av de erklært mindre pene jentene i klassen (man hadde da lister), og det var sårt. Det er deilig å ha passert 30, og være helt komfortabel med å ikke være en av de pene. Jeg kan være klok og morsom, og jeg skulle ønske jeg visste at det ville slå bedre an etterhvert, da jeg var 10 år. ;)
Jeg er ikke redd for å ta feil i det hele tatt. (Hva skulle egentlig skje?) Jeg tror jo at penhet er en veldig lite objektiv ting, og at folk som fører seg som om de var pene, fort blir oppfattet som pene også.
Jeg også. Sminke og krøller i håret og vips - en helt annen (pen) dame.
Men jeg vet jo at jeg ikke egentlig er pen, men at jeg kan velge å være det hvis jeg bare tar noen 'grep'.
Jeg kan også være pen på bilder. Er ganske fotogen.
(Menn med promille teller også i forhold til komplimenter. Alt teller. Når man har hatt som utgangspunkt at man var usynlig og ikke-eksisterende, så velger jeg å ta alle positive ting med meg. Blir barnslig smigret av komplimenter. )
Det siste året har jeg lagt om livsstilen, og jeg ser mye bedre ut enn før. Jeg så helt ok ut før også, men typisk litt kraftig småbarnsmor. Nå får jeg stadig høre at jeg ser fantastisk ut. :D Jeg er ikke helt sikker på om det betyr at man oppfatter meg som pen.
Det er jo helt typisk for den generasjonen. Min datter er veldig pen, og det får hun høre av både meg og andre. Jeg håper virkelig hun slipper å kaste bort energi på å være misfornøyd med seg selv.
Der jeg kommer fra så bruker man veldig sjelden ordet pen. Jeg bruker det lite selv også. Fin er mye mer naturlig å si, men enig med flere her at det blir ikke helt det samme. Jeg bruker pen kanskje mer om klassisk skjønnhet, mens fin er et positivt uttrykk som jeg kan bruke om mye annet også. Sier ikke pen kjole, pent sminket, pene sko for eksempel. Da bruker jeg alltid ordet fin. Jeg har nok sjeldent blitt kalt pen, men mannen gjør det da. Han er generelt flinkere på komplimenter enn det jeg er.
Da jeg var yngre (sånn type tenårene) så ønsket jeg veldig mye å være penere, men det var nok spes fordi jeg var mye sammen med de skikkelige omsverma jentene og var nok litt misunnelig. Nå synes jeg at jeg er fin nok. Det er godt det også.
Jeg har hørt at jeg er søt og sjarmerende. Jeg krysset på nei. Men når jeg tenker meg om har jeg ved mange anledninger hørt at jeg er så pen når jeg smiler, så da vet jeg ikke. ;)
Selv synes jeg at jeg ser helt normal ut. Er verken spesielt pen eller stygg. Er fornøyd.
Det var ikke før jeg begynte å vanke her på FP at jeg opplevde å bli omtalt som pen i noen særlig grad. Før det kan jeg telle på én hånd hvor mange ganger jeg har hørt det. Og jeg har ALDRI hørt det fra en norsk mann noensinne. Men så ER jeg heller ikke pen, da, utseendet mitt heller vel mer mot interessant. Mannen min sier heller ikke at jeg er pen, ikke så ofte, i alle fall.
Har fått hørt det noen ganger av fremmede damer og menn, når jeg har fjonget meg litt opp og er på byen. Jeg blir ille berørt hver gang, og øver meg på å si "takk, det var hyggelig sagt...." Føler meg ikke pen, og synes det er ubehagelig når noen retter fokus på meg... :sparke:
Utover det er kjæresten flink på å si jeg er pen, nydelig osv. :hjerter:
Her om dagen kom det fra vesla på 6 år: "Mamma, du er penest med klær du" :knegg:
Tror hun sammeligner min ca 40 års gamle kropp med sin stemors topptrente 28 årige kropp med silikon og andre fikseringer..! Makan! :D
Du har selektiv hukommelse. Jeg vet at jeg har fortalt deg at du er pen.
Så rart, det må bety at folk ikke sier sånt ofte. For du er jo helt objektivt kjempepen (jeez, iPad! Ikke det andre ordet!) og det er rart at folk ikke sier det til deg hele tiden.
Det er kjempetrist at du ikke syns du er pen selv, for du er en av de peneste jeg vet om. Og jeg vet ingen som eldest så pent som deg. (altså, ikke at du er eller ser gammel ut! Tvert imot! Med bare som en kommentar til siste setningen din)
Ellers vet jeg at jeg kan være pen på en god dag, med riktig sminke og i godt lys, og av og til sier folk det også. Men jeg er ikke noen klassisk skjønnhet, for det har jeg for diger nese, og jeg eldest heller ikke spesielt pent.
Mannen min sier ofte at jeg er fin, men ut over det er det ganske sjelden noen sier at jeg er fin eller pen. Jeg hører ikke så ofte at det blir sagt til andre heller, og tenker ikke på det som noen, hm, "bevisst utelatelse". Jeg synes jeg ser helt ok ut, bortsett fra at jeg er tykkere enn det som egentlig er kledelig, jeg synes jeg har pent smil og pene øyne og tidvis pent hår, og jeg har ikke noen grunn til å tro (eller bekymre meg for) at andre folk synes jeg ser mindre bra ut enn jeg synes selv.
Jeg sier sjelden til andre at jeg synes de er pene. Nesten aldri, egentlig. Jeg kan kommentere hår, klær og slikt, men det faller meg ikke naturlig å komplimentere utseendet til folk. Unntatt på FP, der sier jeg det relativt ofte.
Jeg blir flau når noen sier at jeg er pen. :blush: Og tror at folk sier det for å være snille eller noe. Men det er jo selvføgelig hyggelig også.
Det var en gang for ikke så mange år siden en ukjent mann som kom bort til meg på en togstasjon og sa at jeg var veldig pen. Tror ikke han var full, men det var jo en merkelig situasjon. Hva skulle jeg si liksom? Eh, takk...
Men det er jo charmig som helvete som kan brukes til noe. Om man er billedskjønn, men uten noen gnist eller utstråling overhodet, regner jeg med at det bare er måtelige gevinster å hente.
Jeg synes ikke det er fælt å si at man selv er pen, men jeg synes det er ganske pinlig om omverdenen ikke er enig.
Jeg har en bekjent/venninne som alltid omtaler seg som pen, fin og søt, og jeg synes hun er fullstendig alminnelig og middelmådig. Hun har pent hår og veldig pene negler, men hun er absolutt ikke det jeg vil omtale som pen. (Ikke mannen min heller, jeg har selvsagt spurt han.) Jeg har også sett at andre har reagert på at hun kaller seg pen, sett at de har studert henne med et litt undrende blikk hvor hele ansiktsuttrykket har sett ganske spørrende og avslørende ut. Som i "Hæ? Er du pen? Jaja..."
Det er jo også veldig forskjellig hva man legger i det å være pen. Jeg tror jeg er litt kritisk.
Rett som det er, uten at jeg helt skjønner det. Jeg er virkelig ikke i nærheten av å være pen, jeg ser rett og slett drita kjedelig ut. :knegg: Men sjarmerende kan jeg nok være.
Men det er mest hvis man driver og sier det, da? For det er jeg enig i at blir ganske merkelig og småkleint, uansett hva det er man går rundt og sier om seg selv. F.eks. at man til stadighet sier at man er smart, eller morsom, eller en spesielt dyktig prosjektleder, eller hva det er, uten at noen har spurt eller det er naturlig å snakke om det. Det ville være smårart også om omverdenen var enig, synes jeg, da er det temmelig selvgodt og ikke så hyggelig. Og hvis man er relativt alene om oppfatningen, blir det en veldig rar situasjon, det kan jeg godt se.
Men hvis jeg i stillhet syntes jeg var veldig morsom, og folk rundt meg åpenbart ikke syntes det, ville jeg ikke syntes det var pinlig. (Jeg ville kanskje heller vurdert å skaffe meg noen omgangsvenner med med bedre sans for humor. :knegg: )
Ja, men ikke før etter at jeg ble 18 og bevegde meg ut på byen. Fikk jo sjokk!
Hører komplimenter på utseende hver gang jeg er ute på byen, og syns selvsagt det er koselig all den tid jeg har plagdes ekstremt med kviser og stort sett følt meg som en vandrende vulkan.
Taien, jeg er ganske sikker på at jeg har sagt at jeg synes du er pen - og ikke bare én gang. Du har pene ansiktstrekk så det forundrer meg at du ikke har fått høre det før (du er sikker på at du ikke bare er døv for det ordet?).
Nei, jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt noen si at jeg er pen.
Mannen min forteller meg at jeg er søt og "finingen hans", men heller ikke han har noen gang sagt at jeg er pen så vidt jeg kan huske. Det stemmer jo rimelig bra med min egen oppfatning også, for jeg synes ikke jeg er pen i det hele tatt.
Jeg raget alltid i toppen på de der penest i klassenlistene. Ikke for at jeg var penest i klassen, på INGEN måter. Men jeg var kul og morsom og hadde mest guttevenner og det var de som stemte frem de der grusomme listene.
Slike lister hadde jo lite med utseende å gjøre, men tenk så mange jenter som har gått rundt og med dårlig selvtilitt trott at de var stygge bare for at de tilfeldigvis havnet langt bak på slike lister. :trist: