Ser at mange er kjappe til å gjemme seg bak "jeg er ikke pen", "jeg er vel helt vanlig", og lignende. Jeg mistenker at mange kvinner her inne er for strenge mot seg selv når det gjelder utseendet?
Jeg syns jeg er pen. Jeg har pene øyne, søtt fjes, flott hår, fin figur (selv nå når jeg er overvektig). Jeg tar meg ikke nær av det hvis andre ikke syns jeg er deres cup of tea. :)
Hvorfor er det så skummelt å like noe ved seg selv? Og gjør det noe om ikke alle andre er enige?
Jeg synes jeg er pen, og synes ikke det gjør noe om andre evt. ikke er enige. Men jeg synes det er hyggelig når de er det, da.
Og så synes jeg godt «pen» kunne være et litt mer demokratisk begrep enn det mange ser ut til å operere med her inne. Standarden trenger jo ikke være Grace Kelly. Da er vi på «strålende vakker» og «billedskjønn» og sånt, synes jeg.
Ja, jeg er pen. Øynene er pene, og ansiktet mitt er relativt syntetisk. Nei, symmetrisk skulle det være. Jeg er lang, og kler jeg meg slik at det positive blir framhevet, synes jeg at jeg er pen.
Jeg liker masse med meg selv, jeg. Men akkurat "pen" er mer et standardbegrep, som i "klassisk pen" eller modellpen. Og det er jeg ikke.
På samme måte som at "sprek" vil si at personen enten kan løpe/sykle/whatever fortere enn folk flest, eller lengre enn folk flest. Som i litt imponerende prestasjoner.
Nei. (bombe)
Jeg kan til nøds se at jeg har ok øyne innimellom, og akkurat nå er jeg fornøyd med frisyren. Men fra det til å si jeg er pen?! Latterlig.
Jeg vil si jeg er helt gjennomsnittlig pen. Verken eller altså.
Jeg er en sånn som opplever støtt og stadig at jeg likner på noen, og er sånn at til og med mannen min ikke ser meg om jeg står i en mengde og han kikker etter meg.
Jeg har en pen storebror, og har nok alltid stått litt i bakgrunnen for han. Likeså i forhold til en nær veninne som regnes som pen blandt mange. Broren hennes sa så fint da jeg hadde blitt voksen at jeg ble da ganske pen til slutt jeg og. :snill: Sånn til tross for det trasige utgangspunktet da eller?
Jeg er hårsår når det kommer til utseende mitt, og hvordan folk måtte mene jeg tar meg ut. :sukk:
Nei, jeg er ikke pen. Men jeg kan ganske fin når vekten er på min side, håret er ordnet, sminken er OK og jeg har på fine klær som jeg trives i. Og høye hæler.
Jeg synes jeg er helt alminnelig. :) I mitt hode betyr det at jeg har en god del heldige trekk og en del mindre heldige trekk.
Jeg synes at alminnelig er sånn helt gjennomsnittelig pen, og det er absolutt ikke noe nedvurderende i det fra min side. Der jeg kommer fra vil jeg si at det å omtale seg selv eller andre som pene, er å si at de er penere enn gjennomsnittet. Mulig dette er en dialektisk greie. Overjordisk vakker, er feks et begrep jeg ikke kan tenke meg at jeg ville ha brukt muntelig, uansett hvordan folk eller andre ting hadde sett ut.
Burde sikker ha laget egen tråd, men ... synes dere virkelig det er nedvurderende å si at man er helt gjennomsnittelig eller alminnelig? Da er man jo som de fleste andre, og ... tja ... hverken spesielt pen eller spesielt lite pen. Og det er jo det de aller, aller fleste av oss er.
Jeg synes ikkejeg er spesielt pen, men jeg får høre at jeg har pene øyne, så jeg stoler på det.
Hadde jeg ikke vært slik en stutt-tjukk en, så hadde jeg kanskje følt meg penere.
Men en ting er sikkert, jeg føler meg mer vel nå enn jeg gjorde i tenåra. :nikker:
Og det virker som om mitt utseendet funker bedre for voksne (mann)folk enn ungdommer. Men nå kjenner jeg utseendet mitt nok til å vite hva jeg er fornøyd med - og fremheve det.
Jeg er ikke pen, men jeg har et utseendet som skiller seg ut i mengden. Jeg kan sånn sett forstå at jeg blir lagt merke til, men jeg tror ikke det trenger å være i utpreget positiv eller negativ forstand.
Jeg får faktisk en del komplimenter på utseendet, men jeg tror det er helst det med annerledesheten.
Jeg har fått høre at jeg har utstråling, at jeg har vakre øyne og at jeg har et fascinerende ansikt. :nikker: Og det er vel litt avhengig av hvor mye arbeid jeg har lagt i å se ok ut. Jeg er ikke sånn som er fin uten sminke feks, da blir jeg alt for blass.
Jeg skiller meg også litt ut ofte, med håret blant annet. Og at jeg er ganske høy/stor. Jeg er lett å finne i folkemengden. :knegg:
Ok, etterr bildet av Angelina Jolie blir det jo vanskelig å komme inn i tråden og svare "jada". :knegg:
Det hender, når håret er bra, jeg er godt sminket, bra kledd og lyset er riktig, riktig flatterende, at jeg kan se meg i speilet og tenke "å, i dag så jeg da ganske pen ut". Men ikke sånn uten hjelp, nei. Og jeg eldest virkelig ikke bra, så jeg trenger mer og mer både godt lys og god sminke.
Nei, jeg synes ikke at jeg er pen. Hvis du hadde spurt dette spørsmålet for et par år siden, så kanskje jeg hadde vært litt mindre kategorisk negativ, men akkurat nå er jeg der at jeg overhodet ikke synes jeg er pen.
Som noen av dere nok har fått med dere så driver jeg og min mann med prøverørsbehandling for tiden (vi er dog midt mellom to behandlinger nå), og disse hormonkurene tar knekken på enhver selvtillit kjenner jeg. Ikke bare går det på psyken løs, men jeg føler at jeg eser litt mer ut for hver kur og jeg får økt hårvekst (både på kroppen og i ansiktet) osv. Alt dette får meg til å føle meg ekstra lite attraktiv og rett og slett stygg til tider. Man skal ikke se bort fra at jeg nok synes det er verre selv enn andre rundt meg synes, men det hjelper jo lite på selvfølelsen når jeg enkelte dager føler meg nærmest fysisk dårlig og ekstremt nedfor av å se meg selv i speilet.
Men jeg håper at når jeg er ferdig med alt dette, med eller uten barn som resultat, så kanskje ting blir bedre og jeg vil føle meg litt bedre generelt.
Endret for å si: Den siste tiden har jeg faktisk begynt å sminke meg (kryss i taket), og jeg synes etter hvert at jeg har fått inn en teknikk som gjør at jeg lykkes rimelig bra med det. De gangene jeg får til sminken kan jeg føle at jeg ser helt ok ut kjenner jeg.
Jo, men jeg mener virkelig det er teit å legge lista ved Angelina Jolie (i full krigsmaling og retusjert, dessuten!). Jeg tenker det får være nok at noen kunne sett deg på t-banen og stoppet opp og tenkt at hun var pen. Folk trenger ikke besvime all over the place for at det skal kvalifisere, liksom. Og ikke synes jeg det skal være nødvendig å høre til de 5 % peneste for at det skal være lov å synes at man er noe annet enn alminnelig heller. Det får da være måte på.
Jeg mener ikke man skal legge lista der. Men jeg sa at det er det jeg ser for meg som «modellpen» . :nikker: Det har jo noe med ansiktstrekk og harmoni i ansiktet å gjøre også synes jeg.
Men jeg sier ikke at «vanlige» folk ikke kan være pene. Men det er sånn at jeg umiddelbart kan si at feks Angelina er pen. Og det tror jeg hun er uten sminke også. Hun har et sånt ansikt synes jeg.
Jeg tenker som regel at jeg er ihvertfall pen nok i massevis til mitt bruk, og på en god dag kan jeg føle meg ganske fin. :) Når jeg ser positivt på det så syns jeg at jeg har bevart figuren sånn rimelig bra til å ha fått fire barn, og det er fortsatt endel som tror jeg er yngre enn jeg er. Jeg kan se helt grei ut også uten sminke, selv om jeg nærmer meg 50. :skremt:
Jeg syns ikke heller Angelina Jolie skal legge lista for hva som skal kunne kalles pent.
Jeg synes ikke Angelina er så pen? Jeg synes liksom ansiktet hennes er too much. Som om alle ansiktstrekkene er veldig markerte, og konkurrerer med hverandre om oppmerksomheten. For mye pent på en gang..?
Ja, men vi er jo helt alminnelige alle sammen. Det er jo det alminnelige betyr. Jeg synes faktisk de fleste folk er pene på sitt vis, og det betyr for meg at de fleste har mange pene trekk ved ansikt, hår, kropp etc. Det er veldig, veldig sjeldent jeg ser folk som jeg oppfatter som helt utiltalende rent estetisk sett.
Som sagt, det er mulig dette er en dialektting. Jeg tror kanskje svarene hadde vært anderledes hvis spørsmålet hadde vært om man var fornøyd med utseende sitt. For jeg er definitivt fornøyd med utseende mitt.
Nei, ikke pen som i vakker iallfall, men jeg er fornøyd likevel.:små krav:
Men definitivt penere enn Angelina Jolie, synes jeg.
Det viser vel bare at også penhet er en subjektiv ting. :knegg:
Jeg synes ikke jeg er pen. Jeg synes ikke jeg er alminnelig engang, og skulle ofte ønske at jeg i det minste så "gjennomsnittlig" ut. Jeg kjenner at jeg (shallow som jeg tydeligvis er) slapper litt mer av de få gangene jeg føler at jeg ikke er den styggeste i rommet.
Dette er jo så subjektivt som det kan få blitt. Jeg synes for eksempel ikke Angelina Jolie er pen i det hele tatt. For meg er det noe frastøtende ved henne, så det er verdens letteste ting for meg å si at takk og pris er jeg i hvert fall flottere en Angelina Jolie. :knegg:
Jeg synes heller ikke Angelina Jolie er noe pen. Ei heller Triana Iglesias, men når jeg sier det til mannen min mener han at jeg sier det bare for å provosere/diskutere/krangle, fordi det umulig kan gå an å mene at hun ikke er noe pen.
Nei i utgangspunktet ikke, men jeg har fine øyne og fin naturlig hårfarge nå, og med litt sminke og litt krøll i håret, så kan jeg se bra ut. Men ikke uten dette nei.
Jeg har også arr fra kviser og vannkopper i ansiktet, og de bidrar til dette.
Det er rart det med smak og behag, for jeg synes ikke Tone D AA er pen. Jeg liker ikke utseendet hennes i det hele tatt. Det er ikke noe GALT med utseendet hennes, men det gjør altså nada for meg. Hadde jeg kunne valgt fra øverste hylle, ville jeg sett ut som Mila Kunis. :hjerter:
Kommer an på. I litt dunkle belysning kan jeg se meg i speilet og tenke jeg ser smashing ut. I dagslys er jeg vanlig. Det rare er kanskje at jeg synes jeg ligner på Divine som mener hun er stygg - så jeg vet ikke? Jeg er fornøyd stort sett iallefall:
Vel, jeg var 1,81 med 90-60-90 og "norgesmester" i pen en gang. Da følte jeg meg egentlig bare ganske verdiløs og stressa, men fikk fort et ganske pragmatisk forhold til det da jobben min var å "se ut".
Nå er jeg like høy og 20kg tyngre med de sporene tyngdekraften nå setter på 39 år og har et ganske avslappet og mye bedre forhold til meg selv.
Jeg er pen når jeg vil og vet hvordan jeg styler meg slik at jeg kan være ganske intimidating om det er nødvendig- ellers er jeg vel ganske "normalt" pen i dag.
Og av en eller annen grund er folk veldig mye hyggeliger å ha med å gjøre. Folk går ikke ut fra at jeg "tror jeg er noe" og usikkre damer er ikke direkte kipe mer, menn er også i stand til å behandle meg normalt- før var det mange som måtte markere at de ikke syntes jeg var noe spess eller bare var ganske oppslukt av frontpartiet...Mindre pen en før altså , men ganske mye mere konfortabel.
Jeg hadde absolutt sett ut som meg selv om jeg kunne velge. Jeg kunne godt tenke meg å rette i noen detaljer, få bedre syn, vært mer veltrenet, se 5-7 år yngre ut. Ikke mer, vil forskåne mannen fra å se ut som han har vært på barnerov. :humre: Men alt, i alt, sett ut som meg selv.
Det er ikke sånn at jeg drømmer om å se ut som henne, jeg synes hun tipper over til å bli litt sånn «for» perfekt rett og slett. Men fra mitt ståsted synes jeg likevel hun ser pen ut.
Jeg liker meg selv, og jeg liker utseende mitt. Men jeg er ikke typisk pen.
Jeg er glad. Og sjarmerende. Og selvsikker. Og mange andre bra saker. Jeg savner ikke pen.
Tone Damli er forresten en sånn som jeg syns er mer søt en pen. Maverick og Skremmern er eksempel på to damer som jeg utifra bilder i hvertfall synes er vanvittig pene.
Ja, jeg synes faktisk at jeg er pen. Ikke smellvakker, men alminnelig pen. Og jeg er fornøyd med utseendet mitt. Jeg tror at jeg ville vært penere om jeg var litt slankere, men likevel er jeg pen nå også.
Jeg synes jeg er helt grei. Ikke wow-pen, men litt sånn hverdagspen, særlig når jeg steller meg og pynter meg pen. Helt passe midt-på-treet vanlig pen dame i 40-årene.
Jeg har en ting med store neser. Helt teit men har man stor nese er man ikke peni mine øyne. Man kan være interessant, og det kan også være positivt.
Men jeg synes mennesker, uansett utseende er FINE, dersom de er velstelte. Vakker blir man om man har utstråling uansett utseende.
For meg er det ikke så intr med det pene og lener meg mot det fine.
Selv er jeg helt normal. Men jeg tilstreber å være noenlunde velstelt. Det kan også gå helt skeis og da ser jeg ut som et skogstroll.
Jeg kjenner at jeg irriterere meg over at det ikke er bilder i tråden slik at jeg kunne sjekket om jeg var enig med dere. :knegg:
Selv er jeg fornøyd og syns jeg er pen når huden min samarbeider. Jeg er superfornøyd med trekkene mine og når kvisene ikke holder meg nede på bakken, så kan jeg føle meg ganske pen ja.
Jeg er stort sett velstelt, striglet, hel og ren. Er ikke noen klassisk skjønnhet, men jeg gjør så godt jeg kan med det jeg har for å føle meg fin og å holde meg glad. Det er alltid pent med glade folk.
Næsj. Jeg er mer sånn dampandes erotisk, på Kari Bremnesvis. :p Og trøster egoet mitt med at jeg fremdeles har draget nok til å leke catch-and-release med små unge franskmenn ved behov. :xmaskiss:
Jeg synes Tone Whatshername er vakker, men på en helt uinteressant måte. Angelina, og antagelig era også, kunne fått meg til å skifte fil.
Nei, jeg har aldri vært fornøyd med meg selv i nåtid. Men merkelig nok er jeg ganske fornøyd med meg selv i fortid når jeg ser på bilder, så jeg må jobbe med å bli mer fornøyd i nåtid også. Men klassisk modellpen er jeg ikke og det vil jeg heller aldri bli.
Men, noe av det med "klassisk pen" er ikke bare fra naturen av det heller, de står ikke rett opp og fotograferes uten sminke og styling heller. Det er utrolig hva godt forarbeide med sminke og hårbørste og gode fotografer kan utrette.
Når jeg var slank og veltrent var jeg muligens kvalifisert for søt, men da mer som i blond, søt og blid. Jeg er lite pen, og ansiktet mitt tåler ikke ekstra kilo heller. Så jeg kjenner meg dessverre mest igjen i denne:
Jah, pen nok ihvertfall. Noen ganger hjelper det med sminke, pen kjole og oppsatt hår, andre ganger ikke. På barneskolen var jeg først søt, så sthøgg, men et sted på videregående greide jeg å riste det av meg. Egentlig har jeg alltid sett ut som meg selv. :vetikke:
Åhh, kan ikke folk legge ut bilder av de de mener er pene så får vi noe pent å se på? :p Blir så utrolig nysgjerrig når det skrives flere ganger om de samme personene.
Jeg synes forresten også at Tone Damli er pen. Egentlig finnes det vanvittig mange pene damer - langt flere enn det finnes pene menn. Kanskje fordi kvinner har mykere ansiktstrekk enn menn?
Nei, jeg har vel aldri synes jeg var pen, men søt i gode stunder, tror jeg. Jeg har fine øyne, og mennene i mitt liv har alltid insistert på at nesen min er søt, men jeg vet ikke helt om jeg har troen på det. Men jeg synes ikke jeg er stygg heller, og det er et godt utgangspunkt :)
Nei, jeg syns ikke jeg er pen. Om jeg virkelig legger en innsats i hår, sminke og klær kan jeg høyne til å se ok ut. Det er vel dette som skjer når man i 10 år får høre hvor fæl man er. :sukk:Men jeg har ihvertfall langt, fint hår, og pene brune øyne.
Jeg er veldig mye penere enn som 16-åring, også helt objektivt. Også synes jeg selv at jeg holder meg bedre enn mange av de peneste på ungdomsskolen. :filer: Det er seffy fordi jeg er så kul (og trener og har gått ned de irriterende kg). :glis:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
