Jeg tenkte på komplimenter her om dagen.
Jeg fikk nemlig et kompliment for den nye frisyren min her i forrige uke. Eller jeg trodde det var et kompliment, men egentlig er det er skjult fornærmelse. Har dere fått slike? Oppdager dere de? Det hun sa til meg var: Åh, så fiiin du ble på håret, Karamell. Det der kledde du virkelig, ja, nå ser du jo voksen ut. Huuuusk, du nærmer deg 40, vet du. litt latter
Kompliment eller ei? Jeg har kun fått litt pannelugg i mitt ellers lange hår.
Jeg husker at Bridget Jones omtalte en av sine "venninner" som jelly fish sting.
Du må svare, slik at du kan skjekke om det bare var et tanketomt, teit utsagn eller om det var en sjult fornærmelse. Du burde ha sagt: "Ja, jeg vet jo at jeg nærmer meg 40, er jo ikke helt senil. Er det noen grunn til du lurer på om jeg har fått tidlig alzheimers? :) "
Husk flyvertinnesmilet!! Et must i en slik sammenheng.
Nei, jeg omgir meg i overveiende grad med høflige mennesker og det er jeg så inderlig glad for. Jeg er virkelig ikke tålmodig med snipete bemerkninger. Enda mindre forkledde, snipete bemerkninger.
Hva pannelugg har med å nærme seg 40 å gjøre vet ikke jeg?
Jeg har fått lik kommentar når jeg klippet håret mitt. Åh, nå så du VOKSEN ut.
Eh?
Og jeg har sett bilde av deg. Fy flate hvor fin du var med lugg!! Du ser mer typete ut enn uten. Ikke eldre.
Jeg har fått et legendarisk kompliment som jeg grineler av fremdeles. Ei wannabe evigung kollega så på meg og utbrøt: 'Å, jeg beundrer sånne som deg som ikke bryr seg om hvordan dere ser ut!'
Du er jo virkelig fin med lugg da. Tror jeg har sett det på FB. :hjerter:
Ellers har jeg fortrengt alle sleivete dårlig skjulte liksom-komplimenter som må ha kommet min veg. Eller flere venner har kommentert at det er avslappende å ha besøk av oss, fordi de vet hvordan det ser ut hjemme hos oss. :knegg:
Også har jeg ei i omgangskretsen som ofte foukserer på min "spesielle" smak. Jeg har nok en litt annen smak enn henne, men kan synes det er litt kleint å bli plassert i spesiell-boksen. Tror heller ikke at det er vondt ment, egentlig.
Karamell: du så flott ut på håret ( som jo er drømmehåret mitt generelt), og hva denne dama mente er ikke godt å si. Du ble mer 'typete' enn før, men overhode ikke eldre i utseende.
Ja, det har jeg nok, men det er nok mange ganger jeg som mistolker et kompliment fordi jeg er usikker. Og selvfølgelig motsier de. Nå i sommer er jeg blitt flinkere til å si takk og smile om det kommer komplimenter.
Jeg har også fått et "kompliment" en gang om at jeg så mer voksen ut med ny sveis. Underforstått at det var en bra ting at jeg så mer voksen ut, så ville jeg kanskje bli tatt mer seriøst. Heldigvis var det en svært usikker, litt eldre kollega som lirte av seg dette, så jeg klarte å sette opp en heller skeptisk mine og stakk fra stedet uten noe mer mikkmakk. Det er ubehagelig med slike "komplimenter". Hvis utseendet er endret blir jeg usikker, i det minste en liten stund.
Jepp, jeg har en sånn bekjent. Hun er misunnelig av natur, på alt som kan krype og gå, og kommer veldig ofte med stikkende kommentarer hvis noen har kjøpt noe pent/opplevd noe hyggelig osv. Kommer spesielt på en episode nå nylig da jeg hadde på en ny bukse (baggyjeans) og hun sa "Å, gratulerer med ny bukse, rine, ja, for den er vel din, ikke sønnen din sin? :blafre: "
:gal: Hva er det med sånne damer- heldigvis omgås jeg få slike, og min store skrekk er å våkne opp en dag og være slik selv. Ikke at jeg tror det kommer til å skje, men..:humre:
Jeg kjenner en slik dame, som klarer å komme med forkledde stikkende kommentarer med et så sukkersøtt smil at bare den det er myntet på oppfatter det som et stikk. Ikke mulig å ta henne for det på noe vis, for om man spør hva hun mener med det så får man bare et komplett uforstående "stakkars meg hva er det med deg"-type blikk og spørsmål til svar. Men etter å ha levd med dette en stund og tilslutt snakket med andre om hvordan jeg følte det så viste det seg altså at det var flere som har det på samme måten som meg. Hun sprer altså edder og galle og det er skikkelig pyton når man ikke kan "ta igjen" på samme vis!
Min "kontorleder" er litt sånn hun også. Hun er skikkelig bitchy og grinete på mail og slikt, men når jeg møter henne IRL så kommer hun bort til meg å sier sånne "hersketeknikk-positive" ting som "åh, Njulaif, har du slanket deg i det siste? Du ser SÅ flott ut nå!" (akkurat dette ble sagt når jeg var midt i forrige hormonkur og hadde lagt på meg, var oppblåst og jeg følte jeg hadde 4 haker, hadde kvise på nesen OG på haken og generelt hadde en bad hairday. Jeg følte IKKE at hun var spesielt ærlig med meg da nei... OG det er alltid i en sånn litt falsk positiv-tone, for å virke som om hun bryr seg det spøtt om noen andre enn seg selv. :skuffet: Nei, nå må jeg bare slutte mens leken er god. Kjenner jeg blir negativ helt ned i stortåa bare av å "snakke" om dama. :knegg:
Jeg snakket med en som hadde hatt tjenste i Afganistan. Han spurte hva jeg jobba med og jeg svarte på det. Så sier han "jeg skulle ønske jeg også hadde en sånn lett jobb". Han vente sikkert veldig respekt, for sin utrolig vanskelige jobb, jeg tenkte bare "så skaff deg en da"
Jeg ville tatt det som et kompliment fra en dame som har problemer med å gi komplimenter uten samtidig å "stikke litt". Jeg har en slik i min nærmeste omgangskrets, og jeg vet at disse stikkene skyldes hennes dårlige selvtillit.
Helt sikkert, men jeg sier tusen takk, og tar det opp i beste mening.
Men jeg vet at den typen kompelimenter kan redde en arbeidsdag. En tidligere sjef jeg hadde var alltid på "jakt" etter noen å hakke på. Redningen for oss alle var å alltid gi henne kompelimenter eller oppmerksomhet.
Jeg kan fremdeles hører klakkingen av skohelene hennes inne i hodet mitt.
Ja jeg tar det til meg, og har jo hørt det før i ny og ne, men i Jante-Norge skal
man liksom ikke tro man er noe, og når man har vokst opp med å være usynlig,
så blir jeg fort litt ubekvem med slike temaer.
