Vår lille nydelige hund som vi elsker over alt annet har siden mandagen begynt å markere inne. Han blir 7 måneder til helgen. Han har den siste måneden vist mer og mer at han er kjønnsmoden, han markerer mye ute, blir spinnvill om det er en tispe som løper osv.
Den forrige hannhunden vi hadde var ikke als slik, kanskje med unntak av løpende tisper som han var mer interessert i. Han markerte kanskje de to første gangene han tisset på hver tur, men det var ofte som han bare tisset som en tispe.
Den her tisset på mandagen fire ganger inne mellom kl 20 og 22.30 og da fikk han en kort luftetur midt i (og ble sent ut hver gang i hagen når han hadde tisset). Det er skikkelig markering, på skinnmøbler, på stolben, på arvemøbler. :gaah:
Nå overvåker vi ham så godt vi kan, i går så mannen at han løftet benet mot en chaisse lounge i skinn (og da stod terrassedøren åpen 2 meter unna). Han fikk ham ut på en gang (eller hunden løp ut når mannen hylte til).
Vi går på hundekurs og de har sett at han har begynt å bli mer og mer spinnvill så jeg skal snakke med dem i kveld, men jeg vil gjerne ha innspill her også.
Slik som dette kan vi ikke ha det, det er ekkelt, mannen blir gal, jeg blir gal og hunden har det ikke godt. Hunden prøver ikke å tøffe seg mot oss, så jeg oppfatter det ikke som om det er det han er ute etter.
Min erfaring er dessverre ikke særlig positiv. Når hunden først har begynt med dette, kan det være svært vanskelig å få ham til å slutte. Jeg ville tatt kontakt med en god smådyrsveterinær (gjerne med peiling på atferd også, det er en veldig flink en på Gjøvik f.eks), og bedt om råd så raskt som mulig. Kastrering (kjemisk eller med operasjon) kan være en mulighet. Det hjelper noen ganger, men ikke alltid.
Jeg har en nabo med en liten hund og han har markert innendørs siden han ble kjønnsmoden. Han ble kastrert raskt, men fortsatte med markeringen. Nå er han 7-8 år og markerer fortsatt, spesielt i stressituasjoner (og stressa er han stadig vekk, både når han er hjemme alene, når det kommer besøk og i mange andre situasjoner). Det er slitsomt, og man kan faktisk kjenne lukta av hundepiss når man kommer inn hos de selv om de helt sikkert vasker hver gang det skjer.
Jeg har opplevd dette på en av mine hunder. Jeg hadde en gang en omplasseringshund (blanding mellom to små raser). Han markerte inne og fortsatte med det så lenge jeg hadde ham. Jeg orket ikke markeringen, så hunden ble levert tilbake til omplasseringsbyrået og det endte dessverre med at han ble avlivet blant annet pga markeringen. Jeg har hatt mange andre hunder også, men de andre har vært av større raser og de har ikke markert.
Æsj, så kiipt.
Jeg har ikke så veldig greie på sånt men det går fint med vår hund sålangt.
Vår hund, er 1,5 år er så snill og flink og har ikke hatt noe problem med det, men han er merkbart mer interessert i "saken" sin og sleiker seg velidg mye på den nå, er det normalt tro? :cool:
HAn er ganske liten, 6kg så når han er som ivrigst dernede så letter han nesten og snurrer rundt i iveren.. :p
Jeg har tenkt om han har fått noe vondt på saken sin, har prøvd å titte men det kommer ikke noe verk eller ser ikke betent ut..
En venninne har en hund som er 2,5 år. Han tisset mye i kjellerstuen, det kan ha vært 1 år siden. HAn jokket også på alt han kom over så de valgte å kastrere han. HAn sluttet ihvertfall å jokke så mye og tisser ikke inne lengre.
Dere er helt sikre på at det ikke er urinveisinfeksjon den har fått?
Vår type hund vil nok aldri markere inne, det er vel mer vanlig med små hunder.
Men jeg kan fortelle at vi aldri lar våre markere ute heller. Da demper vi markeringen over tid. De får tisse, that's it! Det fungerer i hvert fall veldig bra med den rasen vi har.
Det tror jeg ikke, han hadde 2 meter å gå for å komme ut og han klarer seg helt flott på natten i buret i 9 timer. Da har han pleid å si i fra om han trenger å gå ut og det har han ikke gjort nå. Men det kan selvsagt være greit å sjekke opp. :nikker: Det er bare så tydelig at han har blitt superhormonell den siste tiden og så kom dette i tillegg.
Jeg jobber også med at han ikke skal få lov å markere ute når han går i bånd (han er løs i hagen og da har jeg selvsagt ikke like mye kontroll).
Det kan gå over uten kastrering, altså.
Den forrige hunden vår var likedan. Markerte inne, både hjemme hos oss og om vi var på besøk hos foreldrene mine (de har tispe, så det gjorde ikke akkurat ting bedre). Om en tispe i nærheten (han lukta det sikkert på flere kilometers avstand), hang han nærmest i vinduskarmen og ulte. Ble agressiv mot andre hannhunder osv. Det endte med at vi kastrerte ham og ting ble mye, mye bedre.
En stund etter at den første hunden vår døde, skaffet vi oss en ny hund. Han begynte å markere inne da han ble kjønnsmoden (hadde aldri tissa inne før det, annet enn helt, helt i starten). Vi sa bestemt "Nei!" og "lempa" ham ut i luftegården med en gang. Det tok noen uker, så slutta han. Men han hadde kun det problemet. Han har aldri reagert på tispers løpetid og er heller ikke agressiv mot andre hannhunder.
Nå har vi vært hos veterinær. Jeg hadde fått samlet sammen noen dråper urin, ikke nok til å se i mikroskop, men det ga noe utslag på blod (og leukocyter og protein, men det er vel ikke helt unormalt på hund). Så nå skal han begynne på antibiotika.
Men som hun sa, han har masse hormoner i seg og han har en sterk personlighet. Testiklene er store = mye hormoner.
Men vi begynner med anitibiotika og ser.
Han var mye greiere på hundekurset i dag enn på mandagen. Han gjorde mye mer av det han skulle (i hvert fall frem til noen ukjente hunder passerte forbi). Kurslederne sa at vi skulle minske området han kunne gå på inne og holde oppsikt og ellers fortsette slik vi gjorde. Det er første skritt og så får vi gå videre.
Det som taler mot at det kun er UVI er at han tisser mye når han tisser, ved UVI er det vanligere ta de småskvetter.
Så bra du fikk skjekket det. Et tips er å putte han i bur når dere har vært på tur, og så slipper du han etterhvert ut igjen der han pleier å markere. Men ikke la han gå rett dit når dere kommer inn. La han roe seg i buret først.
Jeg må nesten dra opp denne igjen for å høre hvordan det gikk?
Vår lille, vakre valp på 5 mnd har akkurat startet å markere han også og jeg tar gjerne imot tips. Leverte han til hundevakt i stad og det første han gjorde var å markere på spisestua dems. :(
Det hatt gått så bra!!! Vi er veldig fornøyde med at vi gjorde det. Han er mer harmonisk (han fikk ikke ro i kroppen før kastrering) og ingen markering. Han er ikke mindre tøff, syns vi, i hvert fall ikke på noen negativ måte. Det eneste var at han begynnelsen var mer matglad, men det ga seg. Han veier det han skal og det er ikke noe problem å holde ham der.
Må bare si at det er ulovlig å kastrere en hannhund uten medisinsk grunnlag. :sparke: Altså bør man absolutt prøve andre metoder før man vurderer å kastrere hunden, siden det strengt tatt er ulovlig. :sparke:
Nja, nå lider jo hunden strengt tatt ingen nød ved markering inne. Og som sagt, mener eg at man burde prøve alt annet først, får man går så drastisk til verks.
Vel, vi har en rase som er ganske hyperseksuell. Han skal aldri parre (pga sykdom), har løftet benet siden han var 3 mnd og rir på det han kan, så personlig tror jeg kan får et bedre liv uten baller. :) Og har NULL dårlig samvittighet for det! :sparke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
