C.D sa for 12år siden:

Hvilke tanker gjør du deg om det?

Trendy med kjønnsløs oppdragelse

rine sa for 12år siden:

Jeg liker stort sett ikke trendy ting, så jeg sier Blææh uten å ha lest artikkelen. :nemlig:

Mauser sa for 12år siden:

Sjanseløst, spør du meg.

Madicken sa for 12år siden:

Som også kjønnsforskeren i artikkelen påpeker: Det å være jente/kvinne er jo en viktig del av min identitet. Dette antar jeg også gjelder mine barn, så da blir det Blææh!

Chablis sa for 12år siden:

Tåpelig er min mening.

Mams sa for 12år siden:

Slik det står i artikkelen blir å dra den aaaalt for langt i mitt hode.
Å ikke skulle fortelle barnet hvilket kjønn det er for at det ikke skal bli en steriotype blir jo teit, det er da mange andre måter å gjøre det på.

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

Ekstremt... ikke trendy...

man trenger bekreftelse på hvilket kjønn man er. Det man heller bør gjøre noe med, er kjønnsrolleproblematikken og mediepresset for jente og gutteleker..

Palmen sa for 12år siden:

En slik oppdragelse må da fordre en omtrent sektlignende tilværelse uten noen som helst form for interaksjon med uinvidde- for at konseptet ikke skal sprekke? J
Uansett mener jeg dette er tullete.

United sa for 12år siden:

Skummet gjennom. Det var moderne på 70-tallet også, men da i form av å tilby like leker og sånt. Tøysete. En ting er at det ikke er negativt å ha en identitet, at det er forskjell på folk. Noe annet at når de møter barn i resten av verden, må de tilpasse seg dem eller være utenfor. Da snakker jeg om gutter og biler og jenter og dukker. Jeg var en guttejente, ble oppdratt kjønnsnøytralt (om en kan kalle det det) etter den tidens standard, så jeg vet litt hva jeg snakker om. Nå er jeg voksen, feminin og trives med det.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Min eldste fikk leker for begge kjønn. Han ignorerte de dukkene hundre prosent. Til slutt bestemte jeg meg for at det er lite miljøvennlig å kjøpe leker de ikke vil ha. Ellers oppdrar jeg ikke barna mine til å bli menn. Jeg blir kjent med dem, ser hva de liker og behandler dem som dem de er uten spesielle hensyn til kjønn.

nolo sa for 12år siden:

Som med det meste annet av ekstrem art er jeg skeptisk så det holder. Å gi barna den omsorgen de trenger uavhengig av kjønn er selvsagt. Gutter skal få gråte eller gå i kjole eller lære å brodere eller hva det nå var som var utelukket for guttebarn før i tiden, og jenter må få leke med sverd og gå med slips og hva har du, uten at kjønn kommer i veien, men å holde hemmelig at det finnes ulike kjønn høres bare sløkket ut.

Inagh sa for 12år siden:

Altså, en ting er å legge til rette for at barn skal ha like utfordringer og muligheter, uansett om de er jenter eller gutter. Man kan oppmuntre til at gutter velger dukker og jenter velger traktorer, at gutter velger å bli førskolelærere, jenter velger å bli ingeniører - velge fritt ut fra interesser og evner.

Noe helt annet er å innbille seg at de kan viske ut kjønnsidentiteten totalt. Barn vet om de er gutter eller jenter, fra en ganske tidlig alder. Jeg mener og at barn trenger gode rollemodeller for å utvikle sin kjønnsidentitet, og da ikke skulle få kalle pappa for pappa og mamma for mamma, det blir for dumt i mine ører.

Som Smilefjes sine gutter, fikk også Guttungen ei dukke da han var liten - han var vel rundt året. Han så på dukka en gang, han putta den i et hjørne, vendte seg til bilene sine, og så aldri på dukka igjen.

Puslingen sa for 12år siden:

Sjarmerande. :snill:

Mine tanker er at barn som er oppdratt på den måten, vil få store problemer med å finne sin eigen identitet. Og det er jo den som gjev oss personlighet og byggjer opp det mennesket me er. Små barn er opptatt av å finna sin plass i livet, og med ein kjønnslaus oppdraging må det jo føra til at dei vert forvirra.

shute sa for 12år siden:

...

Katta sa for 12år siden:

Tullete. Og et typisk opplegg som er dømt til å føre til det motsatte av det foreldrene ønsker tenker jeg. For det er jo ikke mulig å ikke få med seg en kjønnsidentitet, hvis de har flaks gir de istedenfor trygghet og frihet en god posjon skam med på kjøpet. Og de mister garantert fokuset på det som er viktig, å være bevisst på hvordan de behandler små gutter og jenter. Jeg tenker at vi må anerkjenne barnets kjønnsidentitet for å kunne reflektere fornuftig rundt den typen forskjellsbehandling vi ikke vil ha mellom gutter og jenter, jeg tenker da på det som står i artikkelen om å trøste jenter mens gutter får beskjed om å ikke gråte, å si at "gutter er gutter" som trenger motorisk utfoldelse, mens jenter hovedsaklig møtes på sine omsorgsegenskaper i leksammenheng for å sette det på spissen.

United sa for 12år siden:

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

Fluke sa for 12år siden:

Vi gjør vel det som United mener er tøysete. Jeg hadde det selv på den måten og syns det var helt ok. Her tilbys leker av alle slag både til gutt og jente, men vi ser at de tenderer til å velge "tradisjonelt" (storebror foretrakk klart gravemaskiner og andre store kjøretøy, mens lillesøster ofte bærer rundt på babydukke). Lillesøster får ikke Hello Kitty-greier før hun selv ber om det (og da må jeg nok ta en runde eller fire med meg selv før hun kan få det), men ellers har hun ok utvalg av varierte leker og leker i grunnen med alt.

Kjønnsløst som det beskrives i artikkelen her høres ut som om noen har tatt det hele litt vel langt.

Fluke sa for 12år siden:

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

United sa for 12år siden:

Da jeg startet var det i hvert fall sånn. Store skoler, om det har noe å si. Og her ser det ut til å være sånn. I barnehagen også, faktisk. De som er 4-6 år.

Benzo sa for 12år siden:

Samme her. Førsteklassingen vår, som er gutt, leker nesten mer med jenter enn med gutter. Det er stor overvekt av jenter i klassen.

Katta sa for 12år siden:

Det med å tilby begge kjønn ulike typer leker og ikke la kjønn styre hva slags forventninger vi har til dem så langt vi greier synes jeg imidlertid er en fin ting. Jeg mener at barna godt kan få definere hvem de er uten at det skal påvirke at de i tillegg får føle seg som 100% gutt eller 100% jente. Man kan godt være ei jente som liker å gå i kjoler og leke i sandkassen med biler uten at det hindrer henne i å være feminin. Og en gutt har ikke vondt av å utvikle sine omsorgsegenskaper ved rollelek i dukkehuset, det gjør han heller ikke til mindre gutt.

På skolen hos oss leker jenter hovedsaklig med jenter og gutter hovedsaklig med gutter, men det er ganske mye lek på tvers av kjønn også, og jeg tror det hadde vært mer om foreldre hadde oppmuntret mer i den retningen, foreldre har det jo med å jobbe mest for å få barnet inn sammen med andre barn av samme kjønn når de velger hvem de inviterer hjem etc. Begge mine gutter leker mest med gutter, men har også gode jentevenner på skolen, men som de er mindre sammen med på fritiden.

Maverick sa for 12år siden:

Jaha? Mine sønner leker begge med jenter. Både på skolen, og i fritiden. Med gutter også.

Ellers synes jeg fanatisme er slitsomt uansett hvilket felt det er på, og jeg har ikke lest artikkelen.

Puslingen sa for 12år siden:

Det er jo ein himmel stor forskjell på å gje barn ein oppvekst uten vekt på kjønnsroller, dvs. jente- og guteleiker, jente- og gutevener osv., og det og ikkje fortelje barnet ditt om det er gut eller jente. Det første er berre sunt i mine auge, mens det siste har eg vanskeleg for å sjå vil føra noko godt med seg i lengden. Samfunnet er ikkje tilrettelagd for kjønnslaus oppdraging, og det er eg veldig glad for. Dersom alle skulle gå over til kjønnslaus oppdraging undrer eg meg over kva samfunn me vil få. Korleis vil det påverke verden?

C.D sa for 12år siden:

Jeg slutter meg til det dere skriver her.
Tenker at å dra det så langt som beskrevet i artikkelen er idioti.
Minner om trenden med grenseløs oppdragelse på starten av 90-tallet.

jane sa for 12år siden:

Det har aldri vært tilfelle ved "vår" skole. Gutter og jenter leker sammen, både på skole og i fritiden.

jane sa for 12år siden:

Såkalt kjønnsløs oppdragelse er jo så tullete og teit at jeg bare må le av det.

nolo sa for 12år siden:

Det er gjerne det vanligste, men det er langt fra det eneste. Mine to yngste har venner av begge kjønn. Eldstemann lekte bare med gutter, men nå har han fått øynene opp for at jenter eksisterer også. (han er 14)

guttemamma sa for 12år siden:

ikke pappa/mamma men "forelder"?

Jeg tror kjønn er en viktig del av barns identitet. Men alt med måte. Noen foreldre har før barnet ble født bestemt at det blir en liten, rosa prinsesse som liker alt sukkersøtt. La barna bestemme selv.

Men jeg ønsker meg flere babyklær/skisko/skøyter/jakker osv i feks grønt og gult, man trenger ikke kle babyer i enten rosa eller lyseblå.

shute sa for 12år siden:

Dersom alle gjorde det, ville det ikke lenger være stigmatiserende. Da er det vel egentlig ganske uproblematisk.

Kjønn er en biologisk faktor vi tillegger stor vekt i vår sortering av mennesker. Om det ikke lenger ble vektlagt, ville det nok også spilt mindre rolle i identitetsdannelsen.

Niobe sa for 12år siden:

Kjønnsløs oppdragelse. :gruble: Det fungerer sikkert fint den dagen mennesker er kjønnsløse.

Input sa for 12år siden:

Hæ? Mener du virkelig at dette er tøysete?

Jeg tilbyr sønnen min dukker og bamser, det eneste han bryr seg om er traktorer og fly. Og de to tingene er han til gjengjeld lidenskapelig opptatt av. På den andre siden vil han gjerne ha hårspenne når vi står sammen på badet om morgenen.

Katta sa for 12år siden:

Det er rart dette med jenter og biler. Som voksen er det lov til å være opptatt av både biler og kjoler. Det burde egentlig gå an når man er liten også.

Men det er interessant dette med kjønn. Hva betyr det egentlig? Selvfølgelig må man jo fortelle unger hva slags kjønn de har, men hva bør det ha å si utover ulik rolle når man skal få barn?

Input sa for 12år siden:

Er det ikke lov å være opptatt av både biler og kjoler når man er barn altså? Sånn uavhengig av om man er jente eller gutt?

MammaHeksa sa for 12år siden:

Før jeg åpner flåkjeften min vil jeg minne om at jeg er barn av hippiegenerasjonen og har nå vært mor selv i 14 år. Mine meninger er basert på den erfaring dette har gitt meg.

Here we go;

Såkalt kjønnsløs oppdragelse er noe av det aller aller dummeste jeg har lest om. Voksne som ser på egne og andres barn som forsøkskaniner de kan teste ut sin schempeoriginale metoder på burde ha dask med iskald øse på henholdsvis pupp og pung.

At en eller annen Einstein der ute ikke fikk leke med biler/Barbie/storesøsters sminke/storebrors Action Man da vedkommende var barn, gir ikke tillatelse til å overføre sine egne, høyst subjektive traumer til neste generasjon unger.

Kjønnsløs? Kjønnsløs?!

Og hva i steike er så galt med å knytte identiteten sin til kjønnet sitt? Unger begriper at man kan både ha utovertiss og like sminke, det er voksne som ikke klarer å tenke utenfor boksen. Å være gutt eller jente gir deg ikke andre begrensninger enn de du blir pådytta av velmenende, men akk så tankeløse voksne.

Å kaste bort dyrebare år av barns liv på dette pisset og kalle det en form for frigjøring er helt på trynet. Det vil skape en ny usikkerhet blant ungene; er jeg som jeg skal, siden jeg foretrekker ting mamma/pappa mener at jeg ikke trenger?

Jeg blir god gammeldags forbanna av både klikk.no (en nettside som bringer oss "artikler" av typen "Hertuginnen av Cambridge har gått til innkjøp av sesongens hotteste bukser.") og av at hver generasjon foreldre inneholder noen idioter som tror de er iferd med å finne opp kruttet på nytt.

Kjønnsløs meg midt på kneet.

Katta sa for 12år siden:

Jo, jeg håper jo det, men det blir ofte laget båser synes jeg. Enten leker man med biler og med "gutta" og da følger det med en lite pyntete adferd ellers. Eller så er man opptatt av kjoler og prinsesser og dukker.

Nenne sa for 12år siden:

Dette er visvas og erkesludder fra ende til annen. det viktige må jo være å lære ungene at kjønn ikke begrenser dem, ikke å begrense kjønnsidentitet. Makan!

shute sa for 12år siden:

...men hva er egentlig kjønnsidentitet? Hva innebærer det?

Input sa for 12år siden:

Jeg tror sønnen min blir ganske lei seg om han ikke får lov å "ynte mæj" selv om han liker traktorer og fly. Jeg blir litt sint av ordet guttejente.

Puslingen sa for 12år siden:

Eg har to jenter som stadig vert omtala som gutejenter, og det irriterer meg. Dei er jenter, og dei gjer som dei vil. Om dei ynskjer å leika med gutar så vær så god. Eg har også ein bror som i ein alder av 6 år grein seg til kjole og musefletter fordi alle venninnene hans hadde det. La born få prøva og testa og sjølv gjer seg opp ei meinig om livet, og la dei ha vaksne som støtta til å losa seg trygt gjennom. I staden for at me vaksne brukar borna til å testa ut meir eller mindre forståelige idear.

C.D sa for 12år siden:

Sånn har vi det også. Knerten har rett som det er klemme i håret, både her og i barnehagen. Er så fin atte :)
Dukke har han også, storesøstra sin babyborn dukke. Den har jeg hentet fram bestemorstrikkede klær til og kjøpt nye bleier :) Den lekes sjeldnere med enn togene men innimellom så er den absolutt aktuell.

Forøvrig syns jeg mye av det du sa Mammaheksa var mat i :jupp:

Tallulah sa for 12år siden:

For det første: Dette er ikke trendy. For at noe skal defineres som en trend må det være ganske mange som driver med det, og fullstendig kjønnsløs oppdragelse er det kun en marginal gruppe som bedriver.

For det andre: det er ikke "tøysete" å tilby barn leker fra ulike kategorier. Ofte vil ikke gutter leke med dukker og jenter med bilder fordi foreldre ikke fokuserer på det. Man har en antakelse av at de sikkert ikke kommer til å leke med den uansett, og anskaffelser halvhjertet. Dukken får ikke noe særlig tilleggsutstyr, og trekkes ikke fram av foreldrene som et attraktivt lekevalg. Dermed får man en selvoppfyllende profeti.

For det tredje: på vår skole er det ikke noe absolutt skille mellom gutter og jenter, de leker på tvers. De barna som sliter med kjønnsidentiteten sin (til tross for kjønnet oppdragelse) blir akseptert på lik linje som andre barn.

Chablis sa for 12år siden:

:jupp:

Input sa for 12år siden:

Dette trodde jeg også, helt til jeg oppdaget at uansett hvor mye jeg prøver med dukker, er han ikke interessert. Han vil gjerne trille dukkevogna altså, men han vil trille hva som helst, og det skal helst ikke være noen dukke oppi, men "kosen". I stedet ble traktorer og fly den store greia, noe ingen har "tilbudt" ham i det hele tatt. Huset var så godt som fritt for leketraktorer og lekefly til lenge etter at interessen oppsto.

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg følger bare ungene jeg. De styrer valg av leker, venner, klær og aktiviteter selv. Det er leker i alle kategorier, og alt er mulig for alle. De er dog veldig kjønnstypiske i noe, og sånn må det bare være. Ellers er jeg og mannen veldig likestilte i praktiske gjøremål, jobb og inntekt, og det tenker jeg er en vel så viktig rettesnor.

Katta sa for 12år siden:

Sånn kan det godt være, og det er vel oftere at de velger tradisjonelt enn at de ikke gjør det. Sånn sett har jeg to gutter som leker med dukker og bamser (med rollelek og klesskift og full pakke sånn sett selv om jeg har anskaffet halvhjertet), to gutter som liker bygging og konstruksjon, en som leker med biler (den samme som også leker mest med dukker faktisk) og en som leker med biler, men da bruker bilene som figurer i rollelek. Og en baby som spiser biler. :knegg: Unger er og blir ulike uavhengig av kjønn, og selv om de fleste barn velger tradisjonelt når det kommer til leker og klær synes jeg det må være opp til barna å definere dette selv. Og vår jobb å støtte dem istedenfor å putte dem i "guttejente"-båsen eller gud forby "iiiik-vi-må-passe-på-så-han-ikke-blir-homo"-båsen som endel ville putte vår eldste i.

Tallulah sa for 12år siden:

Selvsagt finnes det gutter og jenter som genuint ikke er opptatt av dukker eller biler. Men det er naivt å tro at det er bestemt av genene. Hele kulturen vår er gjennomsyret kjønnet, og det styrer hvordan vi snakker med barn, hvordan vi reagerer på deres adferd og hvilke inntrykk de blir utsatt for.

Input sa for 12år siden:

Jeg tror fremdeles personlighet er viktigere enn kjønn når det kommer til interesser, men jeg tror ikke lenger vi blir født som blanke ark der personlighet ikke har noen sammenheng med kjønn.

Dronningen sa for 12år siden:

Hos oss har dog aldri biler, fly og traktorer slått an. Rullebrett derimot. Små, store, på skjerm, på film, på bilder, spill, et.c. Fra poden var fire år var rullebrett det kuleste i verden. Hvor det kom fra? :vetikke:

United sa for 12år siden:

Viktig poeng.

Det er ikke tøysete å tilby biler og dukker til alle unger. Det er helt riktig å gjøre det. Men det er ikke sånn at å få begge deler gjør at en har hang til å leke med begge deler. Jeg ville bare leke med biler da jeg var liten. Aldri skjønt interessen for babydukker og andre dukker. Og sønnen min, han leker heller ikke med dukker. Bare biler. Ikke helt sikker på at foreldre har så mye å si der. Mye er biologi, tror jeg.

Hva mener du med det? Og hvordan ser dere det? Hvordan vet du de har fått kjønnet oppdragelse? Eller rettere sagt: Hvordan vet du hvilken oppdragelse de har fått?

Katta sa for 12år siden:

Hvordan skal man forklare med biologi at noen, enten det er jenter eller gutter, interesserer seg for biler? Akkurat det sliter jeg med å forstå.

Maverick sa for 12år siden:

... eller liker rosa? :gal:

United sa for 12år siden:

Jeg kan forklare hvordan jeg ser det :værsågod::

Biologi = ikke sosialisering. Altså arvede egenskaper. Dersom en anerkjenner at det forekommer arvede egenskaper, er hangen til f.eks. biler, et eksempel på hvordan det kan komme til uttrykk. Ikke fordi bildet av en bil er nedarvet. Men fordi utvalget leker er slik at bil blir nærmest ens interesseområde. Noe sånt. Vet ikke om det var så godt forklart.

Katta sa for 12år siden:

Jeg anerkjenner definitivt at det forekommer nedarvede egenskaper både som følge av kjønnsforskjeller og individueller forskjeller på tvers av kjønn. Men akkurat hangen til å leke med lekebiler sliter jeg med å plassere i en sånn sammenheng uansett hvor mye jeg prøver.

Og selv om jeg definitivt tror det er medfødte forskjeller på gutter og jenter når du ser på populasjoner, mener jeg bestemt at en del av de følgene vi mener dette får er helt feil og ikke et resultat av biologien i seg selv. Det at det er biologiske forskjeller mener jeg på ingen måte er noen grunn til å holde fast på fastgrodde kjønnsrollemønstre hverken blant barn eller blant voksne. Men det er ikke lett å snu dette. Jeg er mer enn middels bevisst på hvilke signaler jeg gir til barna mine i så måte, likevel tror jeg plutten merket min lettelse over at prinsessestøvlene han hadde sett seg ut ikke var å oppdrive i hans størrelse. Selv om jeg ikke sa noe.

him sa for 12år siden:

United sa for 12år siden:

:knegg:

Min kunne fortelle at han liker Hello Kitty, selv om han er gutt. :nemlig: De møter verden der ute og svarer. Men han har virkelig ikke vært interessert i dukker. Ikke Hello Kitty mer enn at han sa det heller. Tipper det var et spørsmål til meg om det var greit. Så jeg kjøpte Hello Kitty is. Han spiser en del is, jeg er ikke så nøye. Men ikke Hello Kitty, så nå har jeg sagt han kan dele ut til venner som kommer på besøk.

Irma sa for 12år siden:

:dulte:

Jeg får være kjerringa mot strømmen, jeg da. :jupp: Jeg har kun halvskummet artikkelen, jeg har lest en del om forsøk i barnehager i både Sverige og Danmark tidligere. For mange år siden første gang tror jeg, så en ny trend er det ikke.

Jeg synes dette er kjempespennende, og jeg synes eksperimenteringen med språk og kjønn er interessant. Også i barnehagesettingen. Det er fascinerende å lese "Egalias døtre" i 2011 eller når det var, og se at på tross av en voldsom utvikling i forhold til likestilling og bedrede kår for kvinner - så er den akkurat like aktuell i dag som i 1977. Særlig når det gjelder det kjønnede språket. Jeg hadde uten tvil sendt barna til en barnehage med stort fokus på likestilling av kjønn, og fokus på språkbruk, så lenge kvaliteten på barnehagen ellers var god. Jeg synes absolutt at barna skal lære om kjønn, om hvordan barn blir til, jenter som blir gravide og føder, og synliggjøre forskjellen på utovertiss og innovertiss. Jeg synes også det er å dra strikken for langt å bruke begrepet "hen". Men jeg tenker at man kan la barna "være" sitt kjønn og utvikle kjønnsidentitet, på tross av at vi endrer på hvordan vi bruker språket (og her tenker jeg ikke på "hen", men veldig mange andre begreper vi bruker uten å tenke over at det er kjønnet) og på tross av at barna gis større frihet til å velge interesser uten en i stor grad kjønnet sosial innlæring

Tallulah sa for 12år siden:

Fordi 99,9% av barn får kjønnet oppdragelse (som en motsetning til kjønnsnøytral).

rine sa for 12år siden:

Ja, jeg håper det blir slik en dag! :gal:

Det går da virkelig an nå også?

Bille sa for 12år siden:

Det samme tenker jeg.

Nenne sa for 12år siden:

Jeg var for øvrig hverken opptatt avdukker eller biler som barn. Det var like kjedelig begge deler. Lego derimot, det var saker.

Dronningen sa for 12år siden:

Det har jo vært dokumentarer om barn som er født med usikkert kjønn. Penis mangler, men det har vært en forstørret klitoris. Er det gutt eller jente. Noen foreldre har da valgt å få den fjernet, og oppdra barn som da jente? Så har det vist seg at barnet fra naturens side var gutt, noe som har ført til mange vanskelige følelser, og at en del i voksen alder har gått gjennom en kjønnsendring. Hva vi 'er' ligger jo i hjernen. Så kommer oppdragelse i tillegg.

Input sa for 12år siden:

Jepp. Om kjønnsidentitet ikke hadde hatt noen sammenheng med biologi, hadde vi ikke hatt noe behov for kjønnskorrigerende behandling i det hele tatt, hverken for barn født med usikkert kjønn eller for transkjønnede.

Mams sa for 12år siden:

Hva vi er påvirker hvilke hormoner vi produserer, dog når vi blir litt større.

Eldstegutten min fikk dukketrille etter et sykehusbesøk, den ble lite brukt. Mest har den blitt brukt til å kjøre rundt på søsken, av han og den mellomste gutten min.
Dukker arvet etter meg har ikke vært så spennende.

Mitt største ønske som liten var å få en tråbil, som jeg ønsket meg det.
Nå fikk ikke jeg det, ikke fordi jeg var jente da, men fordi det kostet så mye.

Jeg er ikke noe mindre jente selv om jeg ønsket meg det, men samtidig så er jeg jo også så mye mer en bare en jente.

Polyanna sa for 12år siden:

Tatt i betraktning hvor store problemer "feilopererte" hermafroditter har, så tror jeg nok at det ligger en del identitet i kjønn. På den annen side, det ligger mye mer i sosialiseringen enn vi innbiller oss. Vi møter jenter og gutter veldig forskjellig, ikke bare i hvilke leker vi tilbyr dem, men også i hvilket tonefall vi bruker, hvordan vi trøster, hva vi forventer av modenhet og hvor stor toleranse vi har for forskjellig adferd (som brål, sutring, dramafakter).

Jeg er enormt glad for å ha en barnehage som for alle praktiske formål er svært kjønnsnøytral og har en bevissthet rundt det, og opplever også at begge mine to yngste leker veldig kjønnsblandet, eldste fortsatt nå i tredje klasse på skolen.

Milfrid sa for 12år siden:

Amen!

Synes det er å takle ting fullstendig baklengs at man skal undertrykke kjønnet isteden for å lære unger at kjønnet ikke begrenser.

Her har begge ungene hatt tilgang på både biler og dukker. Jenta har egentlig ikke lekt med noen av delene, hun tegner og maler. Gutten er bare opptatt av biler, tog og fly. Og det er virkelig helt ok for meg, så lenge dette ikke er presset på dem men deres valg.

Fanatisme er ille uansett.