Sir Limpalot sa for siden:
Ok?
Hvilken tone? Hvilken angrepsposisjon?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Lenker, tester, vitser og andre kuriositeter
Sir Limpalot sa for siden:
Ok?
Hvilken tone? Hvilken angrepsposisjon?
him sa for siden:
Sir Limpalot: Det er jo ikke religion som tro, men som kultur vi diskuterer her. Klart at religionene har satt sitt preg på samfunnet vårt (det har forsåvidt åsatroen også gjort), se bare på juleferingen, det flommer over av både kristne og åsatro symboler.
Kirsebær sa for siden:
Sir L: Jeg er inne fra telefonen, så kommunikasjonstips får bli en annen gang.
Hvis du ikke ser at innleggene dine er en smule aggressivt og negativt utformet, så kan det hende du har bruk for det.
Men livssynet ditt har jeg full respekt for.
Sir Limpalot sa for siden:
Ok, jeg venter fortsatt på en god begrunnelse for hvorfor jeg skulle ønske at mine barn lærer mer, eller annerledes, om kristendommen enn andre religioner.
Da skal jeg med glede forklare.
Poenget er at man som ateist stadig møter holdningen "kan det være så farlig, da?" når det gjelder religiøse arrangementer man ikke ønsker at barna skal være med på.
Selvfølgelig er de med på begravelser og bryllup i kirken, men da er jeg med, da kan vi snakke om ting og jeg kan forklare.
Jeg synes ikke det er greit at de møter forkynnelse i forbindelse med skolen, men dette er visst vanskelig å forstå, jeg har jo ikke noen religion, så det kan vel ikke være så farlig? Kan det vel?
Hvis jeg hadde hatt en annen religion hadde nok respekten vært en annen, da hadde man forstått at jeg ikke ville at mine barn skulle være med på slike tilstelninger.
Her er et av svarene hvor jeg forklarer hva jeg mener med manglende respekt:
Sir Limpalot sa for siden:
Jada, det er jeg enig i, men jeg er altså ikke enig i at det er viktig å ha lest bibelen for å kunne spørre om, og forstå, en del av de mest vanlige symbolene.
Og det er skillet mellom å lære om kulturbakgrunn og forkynnelse jeg diskuterer.
Forskjellen er veldig synlig i måten barna møter åsatro kontra hvordan de møter kristendom, for meg er de sidestilt, men det er bare en av dem som blir framstilt som sannhet.
Jeg oppfatter det som om det ikke er så farlig med litt forkynnelse, all den tid vi ikke har en tro det strider med.
At denne forkynnelsen strider like mye mot mitt livssyn som det strider mot en muslims livssyn, er vanskelig å forstå for mange, har det vist seg.
Sir Limpalot sa for siden:
At jeg har hatt både tone og angrepsposisjon i senere innlegg er jeg fullstendig klar over, takk.
At jeg har så mye av hverken det ene eller det andre i det første innlegget mitt , som var det som ble omdiskutert, at det skulle reageres på klarer jeg ikke å se.
Det eneste som kan tolkes dithen er vel at jeg stiller spørsmål om de vil få samme oppgave i forbindelse med andre religiøse tekster.
Men for all del, hvis du føler for å gi meg et kurs i kommunikasjon må du gjerne forklare meg hva jeg gjør feil i det omtalte innlegget, altså.
him sa for siden:
Nei, det har du rett i. Jeg mener ikke at man bør eller må lese bibelen. (eller jeg syns det er mange fantastiske historier der, og at man burde lese den på grunn av det. Men det synes jeg også om bøker som 1001 natt, Alvdalstrilogien, Innvandrer serien (Moberg), Harry Potter, LOFTR. Men det er jo et personlig synspunkt jeg har. Jeg er glad i gode historier og god litteratur, og det er ekstra fint når de sammenfaller.)Men jeg mener altså at man bør ha en del kjennskap til historiene i bibelen. Jeg synes feks det er rart hvis man ikke vet noe om den religiøse bakgrunnen til påsken, helt uavhengig av om man er ateist eller ikke.
Og det er vel det jeg oppfatter som tvert i det første innlegget ditt. Jeg vil jo tro du vet om mange bibelske historier (feks hvordan Jesus ble født og døde), og jeg tenker jo at selv om du er ateist, burde du se det almenngyldige i mange av historiene og moralen. Jeg er ikke religiøs, det vil si: Jeg tror ikke på en Gud og/eller en skaper, men jeg har alikevel ingen motforestilling mot moral som "Den som er ren kan kaste den første sten" og jeg kjenner også historien hvor disse ordene opptrådde (og jeg kan jo legge til at for min egen del er ordene "Gå bort og synd ikke mer" like viktige. Man kan ikke tilgi folk uendelig mange ganger. Man må kunne kreve noe fra begge parter: Tilgivelse hos den ene og endringsvilje hos den andre.)
Niobe sa for siden:
Jeg reagerte også på tonen i det første innlegget. Det er noe med den der "hverken jeg eller vennene mine bryr oss om å kunne et eneste bibelvers". Og det er jo i og for seg greit, men selv om man ikke er kristen, så virker det en tanke ignorant å ikke anerkjenne bibelen som en viktig kulturbærende skrift. Om enn ikke for deg og de du kjenner, så for store deler av den verden vi lever i og er en del av. Et minimums kjennskap til den synes jeg nesten er selvsagt, på samme måte som jeg håper mine barn ønsker kjennskap til andre viktige tekster i verden. Selv om jeg ikke er muslim, så hadde jeg ikke svart på et spørsmål om Koranen med din avvisende holdning.
Benmurphy sa for siden:
Fortsett med det du. Både tonen, innsikten og leseevnene din innbyr jo virkelig til å legge arbeid i lage en god begrunnelse for deg.
Ben "vanity and vexation of spirit" Murphy
Maverick sa for siden:
Sir Limpalot, jeg er ateist selv, uten tvil. Allikevel har jeg ikke et snev av problem med å se at kristendommen er den største religionen i samfunnet her på berget just nu, og at bibelens tekster blant annet derfor er noe det er svært nyttig å kunne. Religion og kultur henger tett sammen, om man liker det eller ei.
At kristendommen får større fokus i opplæringen enn alle andre religioner her i Norge er ikke spesielt merkelig. Å bruke sarkasmesmileyer når noen ber om hjelp med en religionslekse som det også blir presisert i HI er noe ambisiøs, blir for meg svært unødvendig.
Du trenger ikke gjøre spesielt mange søk på religion/forkynnelse/skole her på dette forumet før du ser at det er svært mange som er enig med deg i at forkynnelse er uønsket i skolen. Det er allikevel stor forskjell på å få kunnskap om noe, og å bli forkynt for.
Sir Limpalot sa for siden:
Jeg har gjennom denne tråden selvfølgelig blitt minnet på en del fra bibelen, og selvfølgelig husker jeg bruddstykker/store trekk fra en del historier som her har blitt referert, men nei, jeg kom ikke på noen når jeg leste TS og det er ikke en trassreaksjon å ikke ha en bibeltekst som betyr noe for meg.
Har du en passasje i Ringenes Herre som betyr noe for deg?
Ikke? Der er det også en del allmenngyldige moralske poeng, så hvorfor ikke?
Det er en masse bøker med allmenngyldige moralske poeng, i så måte er ikke bibelen spesiell og nei, jeg kom ikke på noen tekster fra bibelen når jeg leste TS.
Eh, jeg bryr meg ikke om å kunne et eneste bibelvers...
Ok, fordi jeg faktisk ikke har en masse mennesker rundt meg som kan sitere tekster fra bibelen er jeg sær og ignorant.
Ja, jeg har gjennom denne tråden blitt påminnet en del historier fra bibelen, uten å kunne så mange av dem på rams, men når jeg leste TS kom jeg faktisk ikke å noen.
Jeg tenkte ikke på historien om jomfufødsel, vise menn, en stall, gull, røkelse og myrra, selv om jeg selvfølgelig har hørt den, men den har aldri betydd noe for meg.
Ergo var hele spørsmålsrekka for meg irrelevant: Uansett om jeg hadde kommet på en bibeltekst hadde jeg ikke kunnet svare på de to neste spørsmålene.
Men det er selvfølgelig bare på trass, det har ikke noe med at den boka faktisk ikke betyr noe for meg og at jeg derfor ikke kan fortelle om når et bibelvers har vært viktig for meg.
Ok, jeg er ignorant.
Se der ja, karakteristikker som går på meg som person og mine evner.
Konstruktivt og informativt.
At kristendommen er den største religionen her på berget har jeg heller ikke onen problemer med å se, selv om jeg ikke tror den er så stor som statskirkens medlemstall forsøker å gi inntrykk av, om det derfor er svært nyttig å kunne sitere bibeltekster er vi mer uenig i.
Den smileyen du klager på står koblet til at jeg ikke klarte å være spesielt hjelpsom, du ser :hjelpsom som få: stå rett ved siden av, gjør du ikke?
Og ja, det er forskjell på lære og forkynnelse, det er vel stort sett det diskusjonen har gått på.
Maverick sa for siden:
Smileyen heter altså "Himler (sarkastisk)".
Mener du at denne leksen var forkynnende? På hvilken måte?
Og nei, selvfølgelig er det ikke å kunne ramse opp bibelvers som er poenget. Det er å forstå kristendommen, og se hva den betyr og hva bibelen betyr for andre mennesker enn seg selv som er poenget.
Polyanna sa for siden:
Jeg syns at det faktisk blir enda viktigere med en god bibelforståelse i et pluralistisk samfunn. Man må nesten kjenne bibelens struktur og fortellerstil og se de selvmotsigende og ikke spesielt sammehengende tekstene selv, for å forstå hvor utrolig forskjellig kristen og muslimsk trosutøvelse blir, når muslimene har en langt mer "helhetlig" tekst å forholde seg til.
Ellers er de tekstene jeg komme på når jeg leser HI de som "put me off" kristendom. Jeg syns for eksempel Jobs bok er helt uhyrlig (og at Job slett ikke er tapper og utholdende, men aldeles tett i pappen :p). Og den gode mannen i Babylon som, for å beskytte gjestene sine, sendte ut døtrene for å voldtas. Hun som ble en saltstøtte. Noahs ark!!
(For de som har vært gjennom denne reisen, så anbefaler jeg Julia Sweeneys foredrag "letting go of god" som kan finnes på Youtube. Den er lang, delt opp i flere deler, men er beskrivende for mange av mine tanker også, bare at jeg brukte litt kortere tid)
Og jeg syns også selve kjernefortellingen i kristendommen - at vi er grunnleggende syndige og må reddes fra dødsstraff ved et ekstremt sonoffer - er fæl.
Tallulah sa for siden:
Godt sagt, Polyanna. Jeg er veldig enig i hele innlegget (og som vanlig får du fram poenget mindre aggressivt enn meg :knegg: ). Som ateist plager dermed ikke at sønnen min får kjennskap til bibelen og bibelfortellinger. Jeg snakker jo med han når han forteller om dette hjemme, og vi får gode, reflekterte samtaler. Jeg har faktisk ikke problem med uttalelsen "Jesus er/var Guds sønn" heller. Det blir litt det samme som å si "Emil er broren til Ida". Jeg slenger ikke på "i fortellingen/eventyret" selv om begge deler er fiksjon.
Polyanna sa for siden:
Jentungen min går til og med på søndagsskolen, fordi hun har lyst. :gal: Jeg er litt "det gikk bra med meg" på dette her.
Tallulah sa for siden:
Foreldrene mine var mer sinna-ateister enn meg, men jeg fikk teste ut søndagskole jeg også. Og som et barn som elsket bling var kirkebesøk stor stas.
Toffskij sa for siden:
Jeg synes for det meste Jesus er en trompete posør (historien om fikentreet, anyone?), og er langt på vei enig med Polyanna når det gjelder den kristne kjernefortellingen, men jeg foretrekker ateister som er villige til å forholde seg til bibelen som et stykke viktig litteratur i vår kulturkrets, og som til og med koster på seg å like enkelte passasjer. Og som anerkjenner at det faktisk finnes en god del anstendige, intelligente og meningsfulle måter å være kristen på.
Noe annet er faktisk fjortis, synes jeg.
Cuyahoga sa for siden:
:hjerter:
Sir Limpalot sa for siden:
Beklager bruk av feil smiley der, altså, jeg hadde ikke fått med meg navnet, men den sto nå fortsatt i sammenheng med min mangel på hjelpsomhet.
Nei, jeg synes ikke denne leksen var forkynnende, det er resten av diskusjonen som har tatt den vendingen.
På bakgrunn av min aggresjon og tone i første innlegg, tydeligvis.
Jeg føler at jeg kan nok om kristendommen, uten å på stående fot kunne sitere bibelvers, men det betyr altså i følge denne tråden at jeg er ignorant og trassig.
I tillegg til å være aggressiv har jeg altså en dårlig tone, manglende innsikt og manglende leseevne.
Jeg skal virkelig gå i meg selv, altså. :sorry:
Sir Limpalot sa for siden:
Jeg har ikke noe problem med å forholde meg til bibelen, den er bare ikke viktig for meg. I det hele tatt.
Og jeg har ikke noe i mot alle kristne, jeg har hatt sterkt religiøse mennesker i livet mitt som jeg har hatt et nært forhold til og den dypeste respekt for.
Mex sa for siden:
Mine gutter har gått i kristen barnehage. Først så var jeg litt betenkt, men i etterkant har jeg tenkt at jeg har vokst opp med forkynning både på skole, hos besteforeldre, søndagsskole, speider ... Og selv om jeg føler at for min del, så ble det for mye, så har det også gitt meg kunnskap til å ta mine egne valg. Jeg kan delta i religionsdiskusjoner, og selv om jeg ikke tror selv, så ser jeg også verdien av historien som ligger i Bibelen og Kristendommens frembrudd gjennom 2000 år.
At noen tror blindt på noe som står i en bok, uten å sette spørsmålstegn ved noe, vel DET tenker jeg er en uting. Men å lese boken, forstå den (/deler av den) og kunne diskutere den, er med på å danne et grunnlag for personlig utvikling.
Maverick sa for siden:
Kristen barnehage, søndagsskole og lignende hadde selvfølgelig vært ekstremt uaktuelt her. :knegg: Det er nok med all den gale sektfamilien de er omgitt av på alle kanter.
Harriet Vane sa for siden:
helt enig.
Jeg er ikke kristen selv, men oppvokst med kristen mor og en tvilende far som var utmeldt av statskirken. Jeg hadde en ateistisk farmor, antroposofiske onkler og omgangsvenner av familien var Smiths venner og det var alltid gode og morsomme diskusjoner på temaet.
Min mann er kristen og vi har valgt å videreføre det kompromisset mine søsken og jeg ble oppdratt med. Vi har døpt våre barn, dropper søndagsskole (men vil de på død og liv, så værsågod) og snakker om religion rundt middagsbordet.
Uten en viss forståelse for kristendommen og bibelens betydning, så blir det vrient å skjønne hvorfor samfunnet vårt er som det er. :historiker:
Heilo sa for siden:
Jeg synes mangel på respekt og toleranse overfor andres livssyn og tro er en uting, uavhengig om det er ateister, kristne eller muslimer det gjelder.
Også har jeg kommet frem til et svar på leksen, hvis vi fortsatt kan diskutere også den?
"Be så skal du få, let så skal du finne, bank på så skal det åpnes for deg". Jeg husker ikke hvor dette står, men tror i alle fall at det er i det nye testamentet.
Verset uttrykker for meg et håp om at løsninger kan finnes, samtidig som det understreker at man selv må lete etter dem. For meg trenger ikke dette å kobles til et guddommelig inngripen eller tro.
Jeg pleier å tenke på dette i situasjoner der ting føles fastlåste og håpløse, og det har gitt meg inspirasjon til å jobbe videre mot en løsning.
Polyanna sa for siden:
Siden jeg har vokst opp med flotte og gode kristne mennesker rundt meg, og mye hjertefølt og "god" trosforkynnlse, så har jeg ikke noen problemer med å se de vakre passasjene i bibelen, altså, eller det fine i å "hengi" seg til en tro på en god, skapende kraft, betingelsesløs kjærlighet og 100% tilgivelse. Og min tantes "husk, han er skapt av gud han også!" (som jeg harsellerte litt med i en annen tråd, fordi hun brukte det om folk hun ikke på stående fot klarte å komme på noe godt å si om) er jo i bunn og grunn et uttrykk for et fint menneskesyn, der troen på at "vi er alle guds skapninger" gir en sterk respekt for hvert enkelt menneske.
Tallulah sa for siden:
Selvfølgelig. Jeg kan ikke si at jeg "liker" passasjer i bibelen, men det er mest fordi jeg ikke er så glad i poesi og jeg syns den er kjedelig skrevet. Det betyr ikke at jeg ikke syns noen noen av historiene har gode poenger, eller at det er noe man ikke trenger kjenne til.
Maverick sa for siden:
Jeg mener å huske at 1. og 2. Samuelsbok er fulle av action og bloddryppende eventyr. :nemlig:
Polyanna sa for siden:
Siden det stod "men" etter "langt på vei enig med Polyanna" her, så ble jeg plutselig engstelig for at du regnet meg inn i "fjortis"gjengen her. :skremt:
(Det ville jeg i så fall ment var veldig urettferdig)
him sa for siden:
Jeg har faktisk mange. :humre: (Jeg liker aller best den passasjen når Galadriel avslår å ta ansvaret (som ringbærer) fra Frodo, fordi at hun sier hun vil endre seg og bli en ond herskerinne. Jeg tenker at det jeg lærte av det er at makt endrer mennesker.)Men jeg har færre referanser fra Ringenes Herre enn fra bibelen, og grunnen til det er i hovedsak kulturen. Jeg får stadig påminnelser om hva som står i bibelen gjennom annen kultur og referanser. Hvor mange vitsefortellinger er det ikke om Adam og Eva for eksempel. Og sanger, Bob Dylan har jo en hel cd med bare religiøse sanger. Og jeg går jo rundt juletreeet hver år og synger: "Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født"
Tallulah sa for siden:
Joda, det er mye gørr, og historiene fortalt kan være underholdende. Jeg syns bare de ikke er skrevet spesielt underholdende. Det syns jeg ikke Ringenes Herre er heller.
Ja, jeg reagerte også på det "men'et", som om det var en motsetning mellom første og siste del av setningen. Det syns ikke jeg at det er.
Toffskij sa for siden:
Men Bibelen er jo ikke noen «den», det er en samling av vilt forskjellige tekster. Noen av dem er kjedelig skrevet, og noen av dem er poetiske. Noen er totalt kryptiske og kan ikke forstås uten et digert noteapparat (hundene som spiser smulene som faller fra barnas bord, anyone?). Og noen av dem er bra skrevet også.
De passasjene i Bibelen som betyr noe for meg, er stort sett enten fine i seg selv – jeg blir alltid glad for sånne «menneskenes hjerter forandrer seg aldeles intet»-øyeblikk i så gamle tekster – eller de har blitt plukket opp av seinere kunstnere og omformet og fylt med mening der. Om man ikke godtar Bibelen som en viktig tekst i vår kultur, om man velger å forakte og bagatellisere den av ideologiske grunner, mister man tonnevis av referanser som man trenger for å oppleve en hel masse fantastisk litteratur, billedkunst og musikk.
Men jeg synes jo folk skal lære seg gresk og latin også, jeg da.
Toffskij sa for siden:
Nei, erru vill!
Heilo sa for siden:
Skal vi ta en Ringenes Herre-runde også kanskje? :hyper: Jeg synes him sitt svar er veldig fint.
Toffskij sa for siden:
Generelt brenner jeg for at vi skal fortsette å fortelle referansetunge historier. Gjenfortelle Odysseen ved middagsbordet og sånn.
Toffskij sa for siden:
Ringenes herre er også en ekstremt innflytelsesrik tekst som jeg (derfor!) synes alle burde lese (og som jeg akkurat har bestilt for å begynne å lese for ungene). Men den har jo bare hatt litt over 60 års impact, da. Ikke 2–3000 år.
Tallulah sa for siden:
Selv om tekstene er forskjellige er det fullt mulig å synes alle er kjedelig skrevet, altså. Som sagt, jeg er ikke en sucker for poesi og finner både Ringenes Herre og Shakespeare kjedelig skrevet også. Men de gjør seg fint på film og teater! Og selvsagt godtar jeg bibelen som en viktig tekst, derfor har jeg lest store deler av den, til tross for at det er dørgende kjedelig. Så jeg tar nok de fleste (pop)-kulturelle referanser til den også.
Toffskij sa for siden:
Shakespeare! :what: Tallulah, nå slår lynet snart ned i deg!
Har du tenkt over at de kanskje er kjedelige fordi du mangler de nødvendige referansene?
Maverick sa for siden:
... og det er jo umulig å lese og forstå Silmarillion uten å ha referansene fra bibelen!
Tallulah sa for siden:
Nei, fordi det er selve formen jeg ikke liker, skrivestilen. Ikke historiene i seg selv. I USA fikk jeg muligheten til å besøke diverse karismatiske kirker i sørstatene, og flere av predikantene fortalte historiene med humor, innlevelse og følelser, slik at det ble skikkelig interessant. Lese samme historiene i bibelen? Dørgende kjedelig. Lese Shakespeare? Dørgende kjedelig. Se Romeo+Juliet? Fantastisk.
Tallulah sa for siden:
Men jeg liker å lese Bjørnsson og Tarjei Vesaas da.
Toffskij sa for siden:
O, Tally, thou hast cleft my heart in twain!
Tallulah sa for siden:
:knegg: Jeg er aller mest glad i Tennessee Williams da. :hjerter:
Maverick sa for siden:
For ikke å snakke om "Small Gods" av Pratchett!
Tallulah sa for siden:
Men hallo! Dere greier tydeligvis ikke lese hva jeg skriver. Jeg har (en god andel av) referansene, jeg har lest bibelen, jeg finner skrivestilen(e) kjedelig, men syns de gjør seg i annet format.
Maverick sa for siden:
Hm? Jeg leser helt fint hva du skriver? Min oppramsing av bøker jeg elsker som hadde vært ganske meningsløse uten å kjenne bibelen var ikke myntet på deg.
Tallulah sa for siden:
Ok. Det ser nemlig sånn ut når du følger Toffens innlegg hvor hun lurer på om jeg mangler referansene, med "... Og [...]"
Toffskij sa for siden:
Hvis du synes Shakespeares skrivestil er kjedelig, mangler du referanser. Objektivt sett.
Jeg synes også det er vanskelig å ta alvorlig en påstand om at skrivestilen i alle bibeltekstene er kjedelig.
Tallulah sa for siden:
Javel.
Maverick sa for siden:
Åja. Nei, det var mer at Silmarillion var en henvisning til tidligere snakk om Ringenes Herre, og så kom jeg på Small Gods litt etterpå. (Siden jeg leste den i går...)
Toffskij sa for siden:
Jeg mener det faktisk ikke som en fornærmelse, jeg synes egentlig det du sier, illustrerer poenget mitt veldig godt, Tally. Uten referansene dør verkene. Og det er sørgelig om noe så fantastisk som f.eks. Shakespeare skal miste surstofftilgangen. Eller Brødrene Karamazov, f.eks., som sier noen av de mest interessante tingene jeg har lest om tro og valg, men som blir «kjedelig» og uforståelig om man mangler bibelreferansene.
Toffskij sa for siden:
Ble jeg til Janne Haaland Matlary nå? :skremt:
Toffskij sa for siden:
Referansedybde er alltid av det gode, synes jeg, og jeg skjønner ikke at det går an å synes at man ikke trenger flere/bedre referanser. :elfenbenstårn:
him sa for siden:
Den er det jo masse referanser til. Var og så Istid 4 på kino og der var det jaggu meg noen sirener som sang. :) (Fra Oddysseen liker jeg at godt at Penelope - den utro tøyta!! - ikke greide å vente på Odyssevs i 30(?) år. :skuffet: )Tallulah sa for siden:
Jeg får virkelig ikke frem hva jeg mener fordi jeg liker Shakespeare veldig godt dramatisert. På "originalspråket" til og med. Jeg syns mange av historiene i bibelen kan være, morsomme, interessante, såre, skrekkelige og relevante. Det er altså ikke historiene og tankene jeg finner kjedelige. Men jeg syns for det første det er kjedelig å lese teaterstykker, og jeg syns det er kjedelig å lese i bibelen. På grunn av skrivestil. Jeg syns det handler om personlig preferanse, ikke hvorvidt man mangler referansene eller ikke. Akkurat som ekstremt dyktig laget musikk kan være ultrakjedelig. Toto sine låter for eksempel, hadde vært mye mer interessant å høre på om et skranglete punkband spilte dem, enn flinkismusikerne i Toto selv. Et perfekt maleri kan være kjedelig å se på, selv om håndverket er bra. Jeg betviler altså ikke håndverket til Shakespeare, men jeg betviler noe av håndverket til noen av skribentene i bibelen. Det betyr ikke at jeg fratar bibelen dens plass i kulturhistorien.
Jeg kan interessere meg for språket hos begge på grunn av historikk, hvordan kultur har blitt formidlet oppigjennom tidene, men når jeg leser for å underholdes, velger jeg tekster som blir formidlet anderledes.
Jeg har aldri påstått at jeg ikke trenger fler/bedre referanser.
Toffskij sa for siden:
La meg bare starte med å si at jeg ikke driver og anklager deg for kulturløshet og grunne referanser, Tally. Du vet at jeg beundrer deg for hvor godt orientert du er i massevis av kultur. Men here goes.
Jeg liker godt å lese skuespill, men de er jo tekster skrevet for muntlig framføring – det er meningen at noe skal tilføres, så sånn sett kan jeg være med på musikkanalogien. Men likevel, dette hørtes jo nesten ut som et argument mot å lese selv i det hele tatt?
Dessuten tror jeg at en god framføring av en tekst nettopp bøter på referansemangel – skal du framføre en tekst godt, må du forstå den til bunns, og da må du faktisk ha vært gjennom noteapparatet om det er snakk om en eldre, vanskeligere tilgjengelig tekst, som bibeltekstene og Shakespeare. Og da kan du framføre teksten så den kommer til sin rett, med riktig følelse og vektlegging, så den føles friskere og yngre.
Dronningen sa for siden:
I Tredje Mosebok 19:18 står det at «Du skal elske din neste som deg selv.»
«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7:12)
Den er allmenn, og kan gjelde på tvers av religioner og ikkereligiøs tilknytning.
Jeg bruker den hele tiden, som en rettesnor for egen moral/væremåte.
Polyanna sa for siden:
Jeg har laget en spin-off: www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=142039
:værsågod:
Tallulah sa for siden:
Jeg syns nok at måten tekstene i bibelen er skrevet på, eller Shakespeare, gjør det vanskeligere å trenge inn i tekstene og det er noe av det som gjør det kjedelig. Tålmodighet er ikke det jeg ar mest av, liksom. Men jeg er ikke med på at det skal være et argument mot å lese selv, i det hele tatt. Men jeg er altså ikke redd for å mene at noe er kjedelig, til tross for deres enorme betydning. Ei heller er jeg redd for utfordringer, men bibelen og Shakespeare er nok ikke det jeg tar tak i først, siden jeg har et greit overflatetak på referansene. Jeg skal også innrømme at jeg ikke tar de største utfordringene på det skjønnlitterære planet, jeg trives best med å lese faglitteratur.
Jeg syns det er greit å skille mellom kvalitet/viktighet og attraktivitet/likandes-het. De er ikke avhengige av hverandre.
nokon sa for siden:
Eg synest ikkje det, men eg er kanskje inhabil. Litteraturvitenskap er tross alt mykje viktigare enn statsvitenskap. :overlegen:
Toffskij sa for siden:
Så klart. Og morsommere! :knegg:
nokon sa for siden:
Når det gjeld dette med vanskeleg tilgjengelege tekstar, merkar eg at eg har fleire ulike måtar å lese på. Om eg skal lese Jo Nesbø har eg eit anna oppmerksomheitsnivå, ei anna lesehastighet og ein annan måte å flytte blikket over sida på, enn om eg skal lese Hamlet. Og dersom eg sett meg ned med ei diktsamling, les eg gjerne høgt og mykje meir ei-og-ei-linje, for å få med meg lydane, medan når eg les prosa les eg fortare inni meg. Viss eg prøver å lese Shakespeare i Jo Nesbø-tempo, vil eg nok ikkje få med meg så mykje.
Tallulah sa for siden:
Er ikke det ganske naturlig og innlysende da?
Toffskij sa for siden:
Det magiske er jo at jo mer man leser, jo mer blir tilgjengelig og ikke-lenger-kjedelig! (Som med det meste av kultur. Men man blir kresen, så klart.)
Polyanna sa for siden:
Mitt problem er at jeg har EN hastighet, og den er veldig kjapp. Det gjør at mange poenger går meg hus forbi, dessverre. Der er lydbøker veldig bra!
Tallulah sa for siden:
Jeg er ikke enig med at tilgjengelig er ensbetydende med ikke-kjedelig, altså. Men selvsagt kan ting bli morsommere når man forstår dem. Eller enda mer dust. :hadde et oppgjør med kristenfilosofene under exphil:
Toffskij sa for siden:
Noen blir helt klart enda mer dust, ja. :knegg: Men ikke Shakespeare!
Guava sa for siden:
Tekstene i Bibelen er det vanskelig å si noe om som helhet. Jeg synes kanskje det er litt rart om alle er vanskelige å trenge inn i. Det er veldig mange ulike sjangere, skrevet av ulike forfattere, ulik språklig oppbygning osv.
Markusevangeliet fremstår for meg som eksempel på det lettleste. At det var dette Tindberg fremførte på scenen er ikke det minste rart.
Høysangen er poesi og må leses som poesi.
Ordspråkene er kortfattede visdomsord som gjør seg best i oppstykket versjon.
Johannesevangeliet er lettest å forstå om man kjenner filosofihistorien osv.
Bibelen er mange bøker. Jeg synes kanskje derfor at det er litt rart å lese at "den" er vanskelig å trenge inn i.
Koranen synes jeg på samme måte inneholder surer som er svært vanskelige, men også lette og forståelige surer. Særlig Yusuf- fortellingen synes jeg er lett.
Å lese Bibelen, Koranen, Vedaskrifter og andre religiøse tekster fra perm til perm anbefaler jeg ikke.
Lille meg sa for siden:
Nåja. Det blir nå din tolkning. Jeg husker følgende bibelsitat ble referert på barneskolen:
Jeg leste forresten resten av det kapitlet (Matteusevangeliet, kapt. 18), og syns fortsettelsen var stygg. Grøss, så mye ekkelt det er i bibelen.
Polyanna sa for siden:
Du tenkte på denne sjarmerende historien?
Inagh sa for siden:
Ugh... :skremt:
him sa for siden:
Nå dreier vi inn på emnet matamatikk, og selv om 70 x 7 (som sikkert ble brukt fordi 7 var et hellig tall) er høyt, så er det nok et lite stykke unna uendelig. :nemlig: Er ikke det god moral da? Selv om settingen var grotesk? :gruble:Pøblis sa for siden:
Hele det gamle testamentet er jo fullt av fæle, bloddryppende historier. :redd:
Toffskij sa for siden:
Jesus på sitt verste (Markus 11,12–14, 20–21):
Polyanna sa for siden:
Nja, "du SKAL tilgi! Å ikke tilgi er UTILGIVELIG!" er jo litt snedig, da.
(Og jeg er enig i den tolkningen av "synd ikke mer", som jeg syns mangler i en del debatter. Det er greit at Bibelen fronter tilgivelse, men det betyr jo ikke at den sier "det er ikke noe problem om du synder, inte ALLS!"
Polyanna sa for siden:
Fikentreet er på Julia Sweeneys liste også, Toffskij. :knegg:
Skilpadda sa for siden:
Men den historien de siterte er jo ikke akkurat om tilgivelse, i den forstand? Ikke sånn at man skal tilgi urett som er begått mot en, mener jeg. Der er det mer snakk om at hvis man selv har blitt vist barmhjertighet (=gitt henstand på lånet), men selv er ubarmhjertig, så er ikke det ok.
him sa for siden:
(Var denne et svar til meg? Jeg ble litt usikker i og med at det kom flere innlegg mellom.)Jeg leser det som SP leser det. Pay-it-forward, som de sier her på FP.
Tallulah sa for siden:
Han høres ut som meg på lavt blodsukker. Skikkelig hurpete.
Pøblis sa for siden:
:knegg:
Tallulah sa for siden:
Godt jeg ikke er noen gudedatter, sier jeg bare.
Lille meg sa for siden:
:knegg: Herlig.
Men altså. Dette bare viser hvor menneskelig Jesus egentlig var. :nemlig:
Polyanna sa for siden:
"grumpy" er Julie Sweeneys uttrykk. :knegg:
Toffskij sa for siden:
Lunefull dramaqueen. :nemlig:
Penelope sa for siden:
Hey, det hadde jeg glemt. :eek: Likte serien fra jeg var barn og navnet var kult. Kanskje den burde leses...
Skilpadda sa for siden:
Jeg lovet å fortelle hvilke bibelvers som ble brukt, så her kommer de!
Og så simultanoversetter jeg her fra tysk, så om noe er klønete formulert, er det mest sannsynlig min skyld og ikke hans. :nemlig:
Oppgaven:
1. Hva er "din historie" i Bibelen?
2. Hvorfor liker du denne best?
3. I hvilken situasjon var den spesielt viktig for deg?
Svar:
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
Kanina sa for siden:
Wow! Det var imponerende innsats! Veldig bra forskningsinnsats!
Maverick sa for siden:
Imponert! :jupp:
(... men ingen "dere fedre, irriter ikke deres barn", altså? :snurt: )
Toffskij sa for siden:
Veldig fint, og mer enn den gærne religionslæreren burde forvente, synes jeg.
Inagh sa for siden:
Jeg er meget imponert, for å si det mildt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.