Personlig mener jeg en vanlig nordmann kommer relativt langt med Bibelen, Snorres kongesagaer, litt Ibsen, P&P og Ringenes Herre :knegg:, men at ganske mange av oss hadde hatt godt av å lese mer, og kanskje særlig med fokus på klassisk mytologi.
Jeg syns jo at det er gøy å lese klassikere, så for eksempel Greven av Monte Cristo er på min favorittliste.
Om man tar referansene i metaverk som the Unwritten, er man godt dekket. Og om man syns det er toppen av lykke, kanskje ørlitegrann spesielt interessert? :humre:
Da får du være skeptisk til meg for jeg leser det meste, bortsett fra science-fiction og serier a la Isfolket. Der har jeg totalt allergi, uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor. :gruble:
Når det er sagt, det er jo utrolig mange referanser til Star Wars ute og går, men selv om jeg ikke har lest bøkene, skjønner jeg jo at det er det det handler om når jeg møter på en.
Da skjønner man også lettere at teksten til D.D.Es "Det umulige e mulig" ikke er "vinnerlaget tapt for Dankersborg" (med påfølgende googling av det man antok var et berømt, men elendig fotballag), men derimot "vindmøllan gi tapt for Don Quijote"....:flau:
Jeg har lest den altså...:sparke:
Enig med mange nevnt ovenfor, særlig Bibelen. Det er så utrolig mye, også helt utenfor den religiøse sfære, som drar referanser fra Bibelen at det etter min mening er avgjørende å kjenne den. Men samtidig mener jeg det er viktig/nyttig å kjenne litt til diskusjoner rundt religion/religiøsitet generelt, og dermed også lese litt sidelitteratur som forklarer sammenhenger osv. Vanntette skott er sjeldne, det meste blir med forståelig med synlig sammenheng. :)
Men det har vel også betydning hvor man er i livet - privat slår jeg sjelden rundt meg med fyldige sitater fra diverse mer eller mindre høyverdig litteratur, det blir en slags automatisert forståelse av referanser enten man leser noe eller snakker med noen. Det samme gjelder i jobben min. Men i studiet, når jeg snakker med noen der, eller sitter med den typen bøker jeg leser nå for tiden, ville jeg ikke kommet noen vei uten å kunne "ta" referanser til feks Grotius "Mare Liberum". Eller Welwood eller Seldens bøker om temaet. Så det er nesten som byggesteiner innimellom. :)
:knegg:
Ja altså, jeg visste faktisk at Star Wars i utgangspunktet er filmer- :ikke heeelt utdatert: - men jeg trodde det kanskje var noen bøker i omløp også. :blånn:
Hvis du skal ha glede av referanser og ting jeg gjerne snakker om så vil jeg tro at det er gøy å ha lest sagaen om isfolket, faktisk. Og Bodvars saga og Dronningsagaen til Vera Henriksen. Og definitivt Praxis av Fay Weldon.
Men det er meg da. Jeg er ikke som de andre. :sparke:
Hva man må ha lest for å snakke med de andre vet jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg tør snakke til de andre igjen egentlig jeg. Jeg har ikke lest Haikeren engang. Ikke liker jeg å lese på engelsk heller.
Ja veldig, men det kommer an på miljøene man kommuniserer med (slik det er med mye annet i denne tråden).
Tao te ching er en samling av viktige grunnfortellinger og visdomsord som brukes masse i Kina og enkelte andre asiatiske land.
Å se kinesiske filmer blir noe ganske annet om man har lest ttc og gjerne konfcius i tillegg.
Oscar Romero ble et symbol på frigjøring i Mellom Amerika og siteres fremdeles i slike sammenhenger. Jeg har hatt mer bruk for dem enn for veldig mye av det som nevnes i denne tråden, men det handler selvsagt om kontekst.
Nå som det skjer ganske viktige ting i Venezuela som også kan få ringvirkninger til en god del andre land i Sør og Mellom- Amerika brukes Romero ganske mye har jeg sett. At ikke folk flest her er opptatt av politisk krise, korrupsjon og vet unntakstilstand de landene er en annen sak..
Ja, hvis poenget er å vite hvor "Frankly my dear, I don't give a damn" og "Tomorrow is another day" og muligens "As God is my witness, I'll never be hungry again" kommer fra, så kan jeg være enig med deg. Men det er veldig mye av historie og samfunnsforhold som ikke kom med i filmen, så generelt så synes jeg det er et godt eksempel på en bok hvor det ikke er tilstrekkelig å se filmen.
Av Shakespeare så synes jeg det er nødvendig å kjenne til Hamlet, Romeo and Juliet, The Merchant of Venice, Midsummernight's Dream, Julius Cæsar og Macbeth, sånn ifht. hvilke som oftest siteres.
Man bør muligens ha lest noe av Catch 22. Men man kan leve et fullverdig liv om man aldri leste den ferdig, fordi den er så gørr kjedelig! Har jeg hørt. :sparke:
Det er en sjanger vi kaller husmorporno. Eller kiosklitteratur. Innen den finner man historiske drama, fantasy, slektssagaer og bøker om krigen. Gjerne i en og samme serie. :knegg:
Jeg refererer gjerne til isfolket fordi jeg syns det er veldig morsomt. For eksempel alle de historiske faktaene som er fullstendig på viddene - jeg syns sånt er gøy. Og sexskildringene ikke minst. Sexskildringer i sånne bøker er kort og godt helt konge - romantikk gone bad, really bad.
Kiosklitteratur, eller såkalt pulp fiction er kategorisert som egen sjanger i mitt hode. Det er mulig det de egentlig har til felles, er illustrerte cover. Men det setter sitt preg på innholdet hvis Fabio eller annen ukebladføljetongillustrasjon dekker omslaget.
Eg synest ikkje det. Slike seriar er gjerne historiske romanar, generasjonsromanar, fantasyromanar eller liknande og treng ikkje plasserast i same sjanger.
Det er veldig mange språklege likheitstrekk, likheitar i person- og miljøskildringar, spenningskurve og slike ting. Om det kan kallast sjanger eller ikkje er vel vanskeleg å svare på. Det er jo gjerne slike kriterier som definerer for eksempel novella som sjanger, så sånn sett kan ein kanskje kalle det ein sjanger. Men dei passer ikkje inn same undersjanger under romansjangeren.
Tja. Salgstall har aldri vært noe kriterium for noen av forfatterforeningene. Men det er såkalt stuerene forfattere som tjener penger på å skrive for kiosk også, bare at de helst gjør det under pseudonym. Kan ikke klandre dem for det, det er jo fryktelig gode penger.
Joa, Amalie Skram skrev ikke sonetter for lystige lerker hun heller, men hun kunne jo i det minste skrive. Og ville formidle noe. I motsetning til spekulative Wassmo, som skrive 500- siders ukebladnoveller.
Det var en sak for noen år siden der en av kioskforfatterne som hadde skrevet en dullion bøker og solgt hemningsløst ble nektet medlem i forfatterforeningen. Anne B Ragde tilbød henne å overta hennes medlemsskap. I den forbindelsen var det en del leven rundt hva som er forfatter på ekte og hva som var tøyseforfattere - det var den episoden jeg tenkte på og skulle fleipe med. Men jeg tror kanskje referansen var utgått på dato.
Denne tråden blir enda bedre om dere kommer på hvor ting er referert hen også! :hyper:
En jeg (tror jeg) husker er et oversetterprogram (var det ikke?) som het Babelfish. En referanse til oversetterfisken man kan putte i øret når man reiser rundt i galaksen i Hitchhikers guide. Der "babel" er en referanse til den bibelske "babel" der flere språk oppstod, og dermed babelsk forvirring, som en straff for et oppsetsig og hovmodig folkeslag som på død og liv skulle bygge et voldsomt høyt tårn.
