Hvilke bøker er på deres "topp 10"-liste for bøker man har stort utbytte av å ha lest med tanke på referensene? Altså at det er mye man går glipp av i andre kulturelle verker/utrykk om man ikke har lest verket. Synse gjerne litt om dere syns verket bør leses i seg selv, eller om det holder å ha "lest filmen" eller fått historien gjenfortalt.
Hmm.. her må jeg tenke litt.
Sånn umiddelbart så tenker jeg at man bør ha god kjennskap til Bibelen, og gjerne Koranen også, men om man trenger å ha lest dem begge fra perm til perm er jeg dog usikker på. Hvorfor? Fordi kristendommen har spilt en så stor rolle i historien vår. (Da snakker jeg Europa og Norge generelt). Generelt så tenker jeg at kunnskap og kjennskap ofte kan være med på å danne mindre fordommer.
Sånn ellers.
Sofies verden. Det er en fin introduksjon til filosofiens verden.
Det er sikkert mange store kjente verk man burde lest eller hatt kjennskap til. Jeg skal dog innrømme at min kulturelle bakgrunn kunne hatt et mer utvidet repertoar..
For egen del burde jeg ha lest mer Shakespeare og klassisk, eldre litteratur som man sikker får med seg med om man har grunnfag i litteratur. Det har jeg ofte tenkt når jeg har lest, for jeg merker at det er referanser som glipper for meg. Jeg har lest en del, men tydeligvis ikke nok.
Så jeg har strengt tatt ikke kompetanse til å vite hva man burde ha lest for å være allmenndannet nok. Skal noen av oss maile Janne Haaland Matlary og spørre? :hyper:
Enig med Polyanna. I tillegg har "De elendige" av Victor Hugo, Ibsens "Vildanden", og "Brave new world" av Aldous Huxley vært viktige for meg. Jeg orker ikke utdype om hvorfor fra iPhonen.
Enig i disse (selv om jeg ikke har lest Forbrytelse og Straff). Jeg syns man bør ha vært innom minst et verk av hver av de fire store. Jeg syns også endel amerikansk etterkrigslitteratur er viktig, fordi det beskriver en så stor omveltning i politikk, feminisme og kultur. Men jeg sør problemer med å velge ut en.
The Origin of Species av Charles Darwin som en kuriositet, etterfulgt av The Selfish Gene av Richard Dawkins som var banebrytende med tanke på å forstå evolusjon.
Eg synest vi bør ha kjennskap til sentrale tekstar frå Bibelen, Koranen og Veda-skriftene for å forstå vår kulturhistoriske bakgrunn og det fleirkulturelle samfunnet vi lev i. I og med at kulturhistorien vår i stor grad har eit Europaperspektiv, er Bibelen i ei særstilling her, fordi så mange referanser i andre kulturelle uttrykk kjem herifrå. Vi bør og ha kjennskap til sentrale tekstar frå gresk, romersk og norrøn mytologi, av same grunn.
Tja, synes også dette er vanskelig, og jeg føler selv jeg har noen svin på skogen... Leste mye mer "viktig" litteratur i tenårene og tidlig voksenliv... Shakespeare synes jeg er viktig. Hamlet er nevnt, og det er nok minimum ja. Ibsen synes jeg også er essensiell. Ringenes Herre er et must. Hemingway - selv om jeg virkelig hater måten han skriver på... Poe... Austen... Dickens... Nei, huff, nå angrer jeg nesten for jeg har nevnt noen, for det dukker opp så mange som bør nevnes... :dåne:
Så da skriver jeg heller: Det Toffskij sier :knegg:
Jeg synes ofte det er Austen-referanser i annen litteratur. Nå er jo ikke dette i sjanger med bibelen akkurat, men det var det første som falt meg inn. :)
Dantes Den gudommelige komedie er et must for alle som liker amerikansk-italiensk mafiosofilm. :nemlig: Og egentlig et must for alle sånn generelt. :nemlig: :nemlig:
Odysseen er nevnt, men jeg synes aboslutt Aeneiden (og gjerne Illiaden) også bør med. Man tar for eksempel referansene i Den guddommelige komdie mye bedre dersom man har lest Aeneiden først. :knegg:
Man bør også kjenne sin Don Quijote, da henger man lettere med når folk sier de slåss mot vindmøller. (Blant annet, da. DQ har masse, masse referanser til seg.)
Bibelen
Odysseen
Snorre
Ringenes Herre
P & P og annen Austen
Jane Eyre og annen Brontë
Brødrene Løvehjerte
Narnia
Sult
Don Quijote
Dickens
Anne fra Bjørkely
Asbjørnsen og Moe
HC Andersen
Grimm
Eller, tja, det er kanskje sånn at jo mer man har lest, jo lettere er det å ha lest noe som gir gjenklang?
Odysseen er virkelig verdt å lese, da. En utrolig frisk tekst til å være sånn tretusenish år gammel. Iliaden – vel, jeg må si det med Mandelsjtam:
Sleeplessness, and Homer – and taut sails billow high.
Halfway through the list of ships I strove to read:
An endless file of cranes, a long successive breed
That over Hellas rose, so many years gone by.
An arrow formed of cranes takes aim at foreign shores –
Over kingly heads, the godly roiling foam –
Why make for Troy, Achaeans, if it weren't Helen's home?
Without her there, would you still wield and heave those oars?
The sea, old Homer even – what moves it all is love.
To whom now should I harken, when Homer no more sings?
The blackened sea, grim orator, now swells and flings
His booming breaker on the bedhead, from above.
Goethes Faust - For referanser som går på Dr. Faust-myten og det å selge sin sjel til djevelen. Man trenger ikke nødvendigvis lese hele, og det finnes også mange andre teaterstykker/historier om myten, men Goethe sin er den mest kjente og hovedvekten av det som blir referert til utspiller seg i første del.
Prosessen av Kafka. Les hele. Den er ikke lang. Kan brukes i sammenheng med alt som har med rettsforfølgelse å gjøre - for egen del. Den blir også referert til hyppig.
Waiting for Godot - Becket. Les stykket eller se en oppsetning på teater eller film. Hvis du har hørt uttrykket, men ikke egentlig kjenner referansen, vil uttrykket få en helt ny dybde etterpå.
Edgar Allan Poe, i hvert fall Tell tale heart. Det er den historien som sikkert alle har hørt deler av - om hjertet som banker under gulvplankene - og det er skikkelig kult å ha lest den. Det blir brukt masse Poe-referanser i moderne filmer/tv-serier og litteratur.
Dette er det faktisk svært mange som ikke kjenner til. Jeg bruker det en god del, og jeg ser at de jeg prater med blir helt blanke :humre: Og da begynner jeg å forklare, men gir meg liksom litt fort :hehehe:
Man kommer langt med et par referanseverk. Eller internett, som man også kan kalle det. :knegg:
Også er det lov å begynne et sted. Om man ikke skjønner alle referanser hos Dante, vil man likevel kunne få utbytte av historien og kjenne igjen referanser til Dante senere. Samme med Faust.
Hvilken oversettelse leste du, Poly? Jeg synes man burde lese en med metrum, ellers er det liksom ikke riktig. Jeg leste P. Østbye første gang. [noparse]:overser anmodning om lettlest versjon:[/noparse]
Noe annet som er både moro (med forbehold om warped sense of moro) og referansetungt er de sokratiske dialogene, gjerne Sokrates' forsvarstale. Frekke anarkistiske mannen!
Adornos rasende angrep på popkulturen er alltid grei å ha med seg om man jobber med slikt eller deltar i offentlige kulturdebatter. Riktig så underholdende er den også.
Nå sluker jeg hva som helst, og elsker lister av typen "x antall bøker du bør lese før du dør".
Men! Man skal være over middels interessert i lesestoff for å gidde å pløye gjennom for eksemple Joyces Ulysses, eller Shakespears samlede. MÅ-lister skremmer vekk glade lesehester som er lykkelige med Sandemo og Belva Plain, og det er veldig leit.
Jeg ER en lesesnobb. Jeg har lest idiotisk mange bøker og syns helt ærlig at jeg har blitt smartere og mer reflektert av det enn hva jeg var før. Men man trenger absolutt ikke være lesesnobb for å elske å lese!
Jeg kjenner dyslektikere som slepte seg motvillig gjennom norskfaget i skolen, men som voksne leser Isfolket, Twilight-bøkene, og en drøss andre serier med iver og glød. De glemmer vanskelighetene fordi de er så oppslukt av historier de kan drømme seg bort i. Jeg mener at de viktigere at folk faktisk leser, enn hva de leser.
I denne konteksten er ikke Bibelen viktigere enn Sandemo.
Jeg tror i grunnen man bør ha lest Harry Potter-bøkene også. Det er ikke få avisartikler jeg har lest om temaer som ikke handler om hverken litteratur eller barn eller overnaturlige fenomener eller noe annet som naturlig relateres til HP-bøkene, som allikevel har HP-referanser.
Men det er jo ikke i det hele tatt poenget med denne tråden, MammaHeksa. Spørsmålet i denne tråden er «Hvilke bøker får deg til å forstå flest andre bøker bedre?» Det er altså ikke snakk om noen «moralsk plikt» til å lese disse bøkene. Whatsoever.
Jeg er enige i at barnebøker helt definitivt er kulturbærere. Jeg mener - Kardemommeby og hakkebakkeskogen er jo essensielle for å forstå den norske folkesjela (og den nordiske velferdsmodellen) synes jeg. :nemlig:
Jo, jeg syns det også går innunder lesesnobberi - spesielt for de leserne som ikke ser poenget i å skryte av hva slags kunnskap man sitter inne med. Man kan het fint manøvrere innen popkultur uten å ha lest klassikerne. :)
Jeg vet ikke om det gjøres, men Egners samlede og ganske mye av Lindgren også (selv om hun er svensk) burde vært obligatorisk på norskkurs for innvandrere.
Det er klart man kan både lese mye og ha glede av det uten å ha lest en tøddel klassisk, men om man kan ha MER glede av det med mer klassisk innabords, så er jo det flott!
Men siden du spesifiserer her, Toffskij, så prøver jeg å svare på det opprinnelige spørsmålet. Jeg mener at Bibelen er essensiell å kjenne til - jeg tenker at den er referanseboken over noen når det gjelder vestlig kulturarv.
Hva mener du med «manøvrere»? Det er selvfølgelig ingen som dør av å ikke ha lest klassikere. Men har man lest (en del sentrale) klassikere, forstår man nyere litteratur og for all del også popkultur bedre.
Jeg ville sagt at Bibelen og de sentrale Shakespeare-skuespillene er de som oftest blir sitert direkte, og dermed får man veldig mye igjen for å ha lest disse.
Jeg kan godt erstatte "snobb" med "nerd", vil det hjelpe?
Poenget mitt er at majoriteten av lesere ikke nødvendigvis er like ivrige som meg og mange av dere andre på å ha lest "viktige" bøker. Akkurat som ikke alle som elsker film er filmnerder.
Lister som den dere prøver å sette sammen er topp - men ikke for alle. Når jeg er sammen med en drøss damer som svermer for Cecilia Samartin eller noen andre av de nyere forfatterne i samme gate, passer det veldig dårlig å spørre om hva de syns om Victor Hugo eller om de er enige i at Jules Verne revolusjonerte science fiction.
Skjønner du nå hva jeg mener?
Ikke ta det jeg skriver opp i verste mening, jeg er stort sett ålreit. :knegg:
I tillegg de sentrale Ibsen-skuespillene (hvis man er norsk) og Charles Dickens – og hvis man dessuten har lest Hitchhikers Guide og sett det beste fra Monty Pythons Flying Circus, burde man ha referansene sine ganske godt dekket. :knegg:
Jeg synes ikke du sier noe slemt, MammaHeksa, bare noe veldig irrelevant. Med mindre du mener at vi ikke burde diskutere dette her fordi mange sikkert liker Samartin og ikke har lest Homer? I så fall er jeg svært uenig med deg.
Jeg fikk for øvrig et av mitt livs verste litterære sjokk da jeg leste Brand for mange år siden og oppdaget at sitatet "Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt" virkelig ikke hadde den meningen jeg trodde da jeg bare hadde hørt sitatet løsrevet fra teksten. :leppe:
Det er ingen som påstår noe annet heller. Bak svarene i denne tråden må man nesten forutsette et ønske om evt. mer glede av enkelte bøker og verker. Ikke at det er en forutsetning for å glede seg over dem. Hadde spørsmålet i tråden vært "Hvilke bøker kan man ha glede av å ha lest?", så ville svarene også vært annerledes. Her var jo tråden startet med et helt annet utgangspunkt.
Det kan man og jeg elsker masse, masse bøker som definitivt ikke er klassikere. Jeg er feks veldig glad i Morgan Kane (jeg er generelt sett veldig glad i "ville vesten"-litteratur. Leste sikkert for mye Sølvpilen da jeg var barn. :humre: )
Men i denne tråden ble det jo eksplisitt spurt om litteratur som er referanser for annen litteratur - og der er den boken jeg nevner genial. Da slipper du å lese noe som helst av klassikere! Selv har jeg faktisk lest de meste klassikerne som barn under vignetten "illustrerte klassikere" (tegneserier)
Vel, det er jo to ord med helt forskjellig mening, så for meg vil det definitivt ikke hjelpe heller forvirre.
Men du kommer jo inn i en forsamling med en drøss av damer som svermer for Victor Huge og kritiserer dem. Hva tenker du er forksjellen på det du gjør og som du mener at de som deltar i tråden her sikkert gjør?
Her til lands er det en fordel å ha lest både Egner, Vestly, Gunilla Bergström og Tove Jansson. De største verkene til Ibsen og Shakespeare, samt Bibelen er selvsagte.
Dette er jo noe av det verste med å bo utenlands. Du snakker språket utmerket, men du har ikke sett barne-TV, og dermed skjønner du nesten ingen vitser. :skuffet:
Jeg ble overrasket over hvor mange "norske folkesjel"-uttrykk som egentlig kommer fra Fleksnes altså. Jeg var ganske voksen da jeg så serien sånn skikkelig helt gjennom.
Jeg burde sikkert heller lest bibelen eller Odysseen, men jeg var litt trøtt den dagen. :filer:
Ellers må jeg si det er voldsomt til eurosentriske lister her. Er det virkelig slik at bittelille Europa og Vesten forøvrig gir utspring for alle store litterære verker man bør ha lest?
Det meste vi (sånne FP-aktige folk?) leser er jo enten i den vestlige litteraturtradisjonen eller i tradisjoner som forholder seg til den (om enn bare ved å stå i opposisjon til den). Men for all del, jeg synes veldig gjerne folk kan lese de vediske skriftene og Bhagavadgita også. Gilgamesj. Både Kina og Japan har kjempelange litteraturtradisjoner som ikke har forholdt seg noe særlig til den vestlige, og min ringe erfaring (for det meste annenhånds) er at det er temmelig krevende å skjønne noe som helst av klassikerne der. Så for kjapt utbytte ville jeg vel ikke anbefalt det.
Det er ikke så rart at man syns egen kultur er viktigst når det kommer til referanser i andre kulturuttrykk.
Når det er sagt så er det provoserende at vesten ofte sitter på definisjonsmakt ift hva om oppfattes av allmennheten som god kunst. Vesten forventer at kunstuttrykk fra Afrika, Asia og Søramerika skal være sterkt preget av lokal folkekultur, samtidig som folkekunst aldri oppnår samme status som kunst uten folkloristisk forankring. Når da f.eks afrikanske kunstnere leverer uten denne forankringen får de høre at de hermer etter vestlig kultur. :gal: De kan på den måten aldri vinne.
Når spørsmålet gjelder hvilke bøker som det refereres til, så er svaret i vår kultur, europeisk litteratur. Noe annet ville jo ha vært veldig merkelig?
Eg har eigentleg eit prosjekt gåande, kor eg prøver å ha litt fokus på å lese anna litteratur enn det skandinaviske og anglo-amerikanske, for eg ser at ekstremt mykje av det eg les er frå desse to tradisjonane. Nå les eg mykje norsk samtidslitteratur, for å halde meg oppdatert og det vil eg fortsette med. Men eg prøver å lese ei bok i månaden frå ein annan del av verda enn Skandinavia/England/USA. Det eg merker er at det er veldig vanskeleg å finne fram til gode bøker frå land kor eg ikkje er så godt kjend med kulturhistoria. Det blir fort nobelprisvinnarar eller plukking frå "1001 books- lista". Og eg føler kanskje ikkje nødvendigvis at eg utvider horisonten min så veldig med å lese Coetzee og Gordimer. Så eg skulle gjerne likt å funne ein måte å finne fram til smalare litteratur, gjerne eldre litteratur, frå andre kulturar, utover heilage skrifter. Eg prøvde å notere ned litt av den eldre japanske litteraturen Kafka les, i Kafka on the Shore, men eg har ikkje klart å finne det omsett til språk eg klarer lese.
Jeg synes alle skal lese Gilgamesj-eposet, Vergils Aeneiden, Odyseen, minst en gresk tragedie, og en gresk komedie, Shakespeare - nesten hva som helst, Forbrytelse og straff, Ibsen - Villanden og et Dukkehjem, Brecht - Den Kauskasiske krittsirkelen, noe av Samuel Beckett, og ellers er jeg vel enig med Toffsikj - så mye som mulig.
Jeg mener ikke at man MÅ ha lest alt mulig, men siden resten av verden er nevnt så er blant annet Oscar Romeros prekener viktige bidrag. Det er sterke tekster om frigjøring.
Tao te Ching er også viktig om man ønsker å trenge inn i østlig filosofi.
Når man snakker om hvilke bøker som er fine utgangspunkt for å forstå "verden" så er det jo alltids fint å ha lest litteratur som har utspring i hele verden, ikke bare vårt lille hjørne av verden. Vi leser, lærer og forstår kun fra et perspektiv og det er ikke nødvendigvis bra. Særlig ikke for barn. Problemet er jo at store deler av resten av verden, spesiellt Afrika, også lærer fra dette perspektivet og det har jo store konsekvenser som er en helt annen diskusjon.
Men jeg er skyldig selv og tar gjerne imot tips. Når det gjelder forfattere i dag er jeg en stor fan av Chimamanda Ngozi Adichine og anbefaler alle som har mulighet ikke bare til å lese henne men også se henne på Litteraturhuset lørdag 6 oktober.
Jeg har lest mengder av bøker, men veldig få av de som blir nevnt her. Jeg leser stort sett bare krimbøker, og har alltid gjort det. Har jo vært gjennom noen av de store norske på videregående, lest endel i både bibelen og koranen, men ellers lite av det som blir nevnt.
Hva tenker man om en som bare leser krim? (Og fantasy og sånt)
Ser mange nevner Bibelen, men "Snorre: Norske kongesagaer" (eventuelt Heimskringla om man vil lese gamle versjoner) er vel en enda større del av vår kulturarv enn noe som skjedde i Palestina for 2000 år siden? :dukker:
Hvorfor dukke? Snorre hører definitivt hjemme i en slik diskusjon når man er norsk. Og jeg tror nok sagalitteraturen har hatt innflytelse på andre lands litteratur også. Men uansett hvordan vi regner, tror jeg nok Bibelen er det verket som har hatt mest innflytelse på det aller meste av vestlig litteratur, også norsk.