Eg kom over Leif Ekle sin kommentar til Fifty Shades-bøkene, på NRK sin bokblogg, tidlegare i dag. Han vurderer ulike kriterier for kva som skal til for at ei bok skal reknast som viktig:
Det var jo tendenser til ein avsporing rundt akkurat dette, i bør-lese-tråden til Toffskij, her om dagen.
Kva synest du skal til for at ei bok skal vere viktig for deg?
For min del trur eg det som oftast er ein kombinasjon av dei tre første punkta som gjer at eg liker ei bok og som gjer at eg hugser ho, lenge etterpå. Punkt 3 er nok det aller viktigaste kriteriet, for meg.
Det er sjelden 2 gjør utslaget for meg. Temaet er aldri nok (selv om jeg innrømmer å lese universitetsnøkkelromaner :knegg: ). Nei, det må være 1 og 3, gjerne samtidig. I tillegg kan jeg fint finne på å lese bøker i kategori 4 og 5 for å få med meg hva folk maser sånn om, alle sammen. Om jeg skal orke å lese en bok i kategori 6, må den være veldig, veldig kort.
1 og 3 er selvsagt det jeg mener om meg selv, men jeg ser liksom ikke for meg at noen innrømmer å velge bøker ut fra de andre kriteriene uten å samtidig trekke frem 1 og 3.
Hei, jeg leser bare snakkiskalkuner om voldelig sex som selger i bøtter og spann. Liksom. :hehehe:
Alternativ 2 høres litt trist ut i mine ører. Om man skulle valgt bøker etter tema som føles viktig hele tiden.
Eg er einig i at tema aleine sjeldan, men eit godt tema kan godt styrke ein roman som har 1 og 3 på plass. Samtidig har eg lese nokre bøker, som for eksempel Amal Aden sine bøker, som er så viktige, tematisk at det veg opp for svært mange svakheiter i punkt 1. Men då er jo punkt 3 sterkt tilstade.
:humre: Nei, det er vel få som uttrykker seg på den måten. Men eg har vore innom ganske mange bokforum og slikt, kor folk blir sinte på deg viss du kritiserer bøker som sel i bøtter og spann. Då gjerne under begrunnelsen at det er viktigare at folk les enn kva dei les. (Eg prøvde for eksempel å kritisere Drageløperen for å vere kulturimperialistisk, vestleg orientert og lite nyansert, og då blei eg relativt kjapt kjeppjaga, sjølv om innlegget mitt var svært godt begrunna).
Men nå prøver han egentlig ikke å si noe om hva som gjør en bokutgivelse viktig for enkeltpersonen, da, men i «dagens medievirkelighet». Og da kan jo ofte både 2, 4 og 5 slå heftig ut. Og det som er hett i mediene, blir jo også lest. Selv om det ofte er jungeltelegrafen og hva jeg har lest fra før som er tungen på vektskåla når jeg velger bøker, ser jeg jo at «snakkiser» og desslike lett sniker seg inn.
:skeptisk: Er det mobb-folk-som-ikkje-skjønner-nokonting-av-nickbytter-dagen i dag?
Det er sant at han har ein annan agenda, så sånn sett var det kanskje feil å stille spørsmålet slik eg gjorde. Eg syntest bare det var interessante kriterier, og med tanke på personlege val av bøker.
Eg blir og lett nysgjerrig av punkt 4, 5 og 6. Men dei er ikkje utslagsgivande for om eg synest ei bok er god eller ikkje.
Dessverre. Det er derfor eg har slutta å henge på bokfora. Det var som å sloss mot vindmøller, med folk som ikkje skjønte kor uttrykket kom frå.
Eg liker folk som pleier å kritisere Drageløperen. Tusen strålende soler, er eg meir forsiktig med, for den gav eg opp etter 148 sider, då eg kom til: "Hun kom aldri til å sette merke i Mammis hjerte slik som brødrene hennes, for Mammis hjerte var som en blek strand der Lailas fotspor alltid kom til å bli skyllet bort av de sorgtunge bølgene som steg og sank, steg og sank."
Er folk fortsatt medlem av bokklubber, forresten? For det har jo virket ekstremt styrende på skjønnlitteraturlesingen her i landet i årevis, nesten som monopol-TV. Jeg er så åndssnobbete at jeg ikke helt har fulgt med på hvordan det har gått. :flau:
Nei, då så. Eg spurte Røverdatter om ho var Kaisa, og fekk til svar at det var ho i alle fall ikkje, så eg veit ikkje kven Røverdatter var. Og nå kalla du ho Kaisa. :confused:
Folk er framleis medlem av bokklubber. Eg er medlem fordi eg synest nyheitsbreva er interessante å følgje med på og for å få 25% rabatt på teater og slikt og irriterer meg grønn over at 80% av tilbodsmailane dei sender ut, er for interiørartiklar og ikkje bøker. Men etter den nye bokavtalen, har ikkje bokklubbane lenger noko konkurransefortrinn. Tidlegare kunne dei jo gi rabattar langt over det butikkane kunne. Men nå er det maks 12,5% rabatt fram til mai neste kalenderår, for alle nye bøker, også i bokklubbane. Så det er ikkje noko fortrinn sånn sett.
For da tipper jeg at «Blir plukket ut som hovedbok i suksessrik bokklubb» fortsatt har noe å gjøre på en liste over hva som gjør en bok viktig i norsk mediehverdag. Bokklubbredaktørene har (hatt) kjempeinnflytelse!
Absolutt. Det er og derfor eg synest det er interessant å vere med for å følgje med, men eg kjøper ytterst sjeldan bøker i bokklubbane. Eller, eg kjøper jo hovudbøker, når det er bøker eg ville kjøpt uansett. Som den siste boka til Per Petterson, den har eg akkurat latt vere å avbestille nå. Cecilia Samartin trur eg for eksempel er ein veldig bokklubbgenerert salssuksess.
For at en bok skal være viktig for meg må den oppfylle punkt 1 eller 3, vil jeg si. Punkt 2 kan også ofte gjerne være med - ikke at boken trenger å ta opp viktige samfunnsspørsmål, jeg tenker da heller på at den må ha noe menneskelig viktig ved seg. Ikke være helt "hul", liksom. Jeg leser stadig vekk ting på grunn av punkt 4 og/eller 5, av nysgjerrighet eller for å kunne delta i snakkingen eller for å i det minste få med meg gode spydigheter og parodier, men slike bøker ville jeg ikke kalle for viktige for meg. De kan kanskje likevel aspirere til å være "viktige for å forstå subkultur X" eller "viktige for at man skal kunne uttale seg med noen tyngde om genren" eller noe sånt. Jeg kan også finne på å prioritere å lese bøker jeg kanskje ikke egentlig liker så godt i seg selv fordi jeg ser at de er viktige referanser for andre bøker (eller andre kulturuttrykk) som jeg er interessert i; det er jo en grunn som kanskje er beslektet med punkt 4, men helt det samme blir det ikke.
Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener, MammaHeksa. Mener du at du får mindre utbytte av bøker hvis du snakker med andre om dem eller tenker på dem i ettertid? Jeg er veldig glad i å snakke om og tenke på og skrive om bøker jeg liker (og tidvis bøker jeg hater :knegg: ), å se litt ekstra på spissfindigheter og sammenligne med andre ting jeg har lest og grave meg ned i tematikken eller symbolikken eller bare rett og slett i mine egne reaksjoner.
Jeg er ikke noen veldig klinisk leser, det er stort sett mine egne reaksjoner og følelser jeg er interessert i, men det er klart jeg ofte kommer på bøker jeg har lest før som kanskje har sagt lignende ting (eller kanskje helt motsatte ting) eller som jeg har reagert likt på, og sånt er alltid morsomt å spekulere over, og jeg får enda mye mer ut av en god bok gjennom en begeistret diskusjon med en med-leser.
Jeg er også med i bokklubben og gjør som bai - kjøper et par hovedbøker i året som jeg uansett ville kjøpt eller lest. Og så kjøper jeg nesten alt av bøker der til rabattert pris. Vi får nyhetsbrev både fra bokklubbens barn og bokklubben nye bøker. Jeg leser ingenting elektronisk og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjøre det på veldig lenge.
Eg synest og det er veldig spennande å snakke om bøker, eller skrive om dei, etter at eg har lese dei. Eg opplever ofte at eg får meir utav lesinga ved å formulere kva det er som gjer at eg liker eller ikkje ei bok. Men eg kjenner meg ikkje heilt igjen i at bøker skal vere magiske, heller, akkurat. Eg synest det å avdekke strukturar, symbolikk og å sjå på forbiletleg oppbygging og liknande er med på å forsterke lesaropplevinga i større grad enn kva det bryt ned, i alle fall. Og så er det jo stor forskjell på kva det er som gjer at eg liker ei bok. Nokre bøker liker eg fordi eg lar meg rive med på handlingsplanet, andre bøker liker fordi eg blir gripen av språket. Og eg synest i alle fall det er interessant å sjå nærmare på korfor eg liker ei bok. - Og ikkje minst, korfor eg eventuelt ikkje liker ei bok.
Jeg snakker gjerne om bøker jeg er glad i, men vil ikke dissekere dem. Og jeg vil ikke vite så himla masse om forfatteren heller. Min helt H.G. Wells gikk visstnok for å være en skikkelig kjiping som stjal idèer av kollegene sine, og det iriiterer meg når tanken på det sniker seg inn mens jeg leser Tidsmaskinen før ørtende gang. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.