Min kjære Thyra (10 mnd) har aldri hatt noe interesse av smokk, og det syns jeg bare er fantastisk. Riktignok er det sikkert mange situasjoner som ville gått lettere for seg hvis hun brukte smokk, men jeg har hørt at barnet da heller finner trygghet i seg selv, eller andre ting - og at det dermed kan skape et trygt barn :)
Min stedatter (nå 4 år) var helt avhengig av smokken, og våknet også mye oftere på natten, da smokken hadde falt ut..
Nå er selvfølgelig alle barn forskjellige, men Thyra virker som en tryggere baby, som er glad i folk, og ikke går av veien for å leke fint med andre barn eller voksne uten at mamma eller pappa er der:cool:
Helt motsatt. Vi hadde to som brukte smokk, og det var veldig greit å kunne avlede med det i perioder, det var kos for dem om natten, og ammeslutt var enklere.
Nr. 3 tok ikke smokk, er mammadalt av rang, kommer fortsatt inn om natten, og er generelt mye mer avhengig av meg enn de andre som hadde en kos 'hos seg', og ikke trengte meg like mye/lenge.
Den som ble mest sosial og utadvendt er han som jeg mistet melka med, og som brukte smokk til 4 år. :blond:
Så jeg tror ikke dine slutninger henger helt på greip, og at to stk ulike barn er altfor få til å generalisere så veldig rundt.
Jeg tror ikke det er noen sammenheng her, nei. Jeg har en med og en uten smokk, og de er omtrent like trygge og omtrent like vriene å legge, selv om de har ulik personlighet.
Den største forskjellen her er hvor lett det er å slutte med amming. Ikke så lett med smokkenekteren ...
Storebror sluttet selv med smokk da den første tanna kom ved ca 5 måneders alder. Vi forsøkte lenge å få han til å ta den likevel, men nytteløst. Fra han passerte året var det veldig greit å ha en som ikke var avhengig av smokken, men roet seg på andre måter. Men han hang mye i beina mine på ettermiddagstid det første barnehageåret.
Lillebror brukte smokken lengre, og var "flinkere" til å finne roen på egen hånd både som baby og opp til 3-års alder. Det siste året fikk han ha smokk litt på overtid fordi det var mange andre endringer i livet hans akkurat da. Han sluttet da han var ca 4 år, og i en periode har det vært litt vanskelig å finne roen ved legging. Men i sum er han et enklere barn enn storebror var. Smokken tror jeg ikke er avgjørende i vår sammenheng.
Kommer til å tilby smokk også til nr tre dersom hun får et suttebehov utover amming/spising.
Kan aldri tenke meg at det er noen sammenheng, nei. Vesla har brukt smokk stort sett kun til soving fra hun var 2-3 måneder, og hun er verdens mest utadvendte og trygge unge (også i følge andre enn oss foreldre ;)). Jeg ser virkelig ikke smokk som noe problem overhodet.
Ingen av mine har brukt smokk, de var særdeles lite interesserte i å suge på noe som ikke førte til mat. Trygge barn begge to, men jeg kan aldri tenke meg at det har noe med manglende smokkebruk å gjøre.
Jeg har to barn. Ei som brukte smokk, og en som ikke gjorde det. Den som brukte smokk sov bedre, fant lettere roen selv, og er minst like trygg som den som ikke gjorde det.
Guttungen har aldri villet ha smokk, men han brukte totten lenge som kos i stedet. (Han totta til og med i magen min, har vi sett på ultralyd. :hjerter: ) Han har alltid vært lett å legge, både hjemme som borte. Jeg har ikke oppfattet ham som utrygg på noe vis, på akkurat leggeområdet, i hvertfall.
Lillemann ville heller ikke ha smokk, han har heller aldri tatt totten.
Her er erfaringen at smokkenekteren (minstemor) har vært den som har vært enklest å få til å sove og finne roen selv, men om det er tilfeldig eller pga manglende smokk vites ikke.
Jeg tror ikke det har noen sammenheng i det hele tatt. Jeg tror det går mer på personlighet.
Har hatt en smokkefri jente og en skikkelig smokkegutt. Jenta var mer urolig om nettene og var mer utrygg som liten enn gutten og de er veldig forskjellige personer.
Jeg har hatt ei smokkejente og to smokkeløse gutter,
og har ikke inntrykk av at det har påvirket trygghet eller personligheten på noen måte akkurat. :gruble:
Men så lenge jenta fikk bruke smokk på dagtid så ble hun jo noe redusert verbalt, ettersom hun pratet gjennom smokken. Det ser jo hårreisende teit ut, så jeg aner ikke hvorfor vi holdt på med det så lenge. :flau:
Lillebroren framstod jo som et språkmessig geni i forhold.
Minsten er bare et halvt år+, men de to andre sov ikke natten gjennom før de var rundt 20 måneder gamle, så der hadde smokk tydeligvis liten betydning.
Mulig jeg leser for mye inn i dette, men fremstillingen av superharmoniske kjæreste og stedatter ble litt rar for meg. Håper du ikke drar for mange sammenligninger mellom barna sånn ellers.
Begge mine har brukt smokk, en har alltid vært supersosial og en litt mindre. Trygge var og er de begge slik jeg ser det, men en mer frempå enn den andre. Tror egentlig det går på personlighet mer enn smokk, samsoving, bleieslutt, start i barnehage og alt hva man kan dra opp mot attferd og slikt. Bortsett fra smokken har mye av det vi gjorde blitt ganske forskjellig på våre to, de har rett og slett hatt forskjellig behov. Men vi har brukt litt tid på å prøve å lese disse og respondere på det.
Vi har to som ikke brukte smokk. Eldste hadde den vel i munnen i et par dager, og yngste brukte den sporadisk og uentusiastisk i en måned og to? Hvertfall, de er vidt forskjellige som personligheter. En er forsiktig og beskjeden, mens en tar for seg av verden i store jafs. Og den forskjellen merket jeg fra første stund (den ante meg selv før de var født), så jeg tror det har lite med smokk å gjøre.
Én smokke- elsker, og én som ikke tar smokk her også. Han som tok smokk sov bedre. Han som ikke tar har ingenting å kose/ trøste seg med på natta, så da blir vi løpende frem og tilbake. :gal:
Trygghet i fht andre mennesker? Der er de nokså like.
Jeg tror ikke det er noen sammenheng. Min første brukte smokk, nr 2 ikke. Nr 1 sov hele natta mye tidligere enn lillebroren, som i stedet for smokk var avhengig av pupp. Begge er trygge unger, og ganske vanlig utadvendte.
Tanken slo meg også. Det lå noe mellom linjene som ikke føltes godt. Å skulle framheve et barn foran et annet, er sjelden ok. Foreldre pleier som regel å være opptatt av det positive, ulikheter til tross. Det er ikke så interessant om den ene bruker smokk eller den andre ikke, det er uvesentlig om den ene gjemmer seg bak mamma, mens den andre liker alle. Hvert barn er unikt som det er med hele seg, og må sees som det.
Største her brukte ikke smokk. Hun både var og er ei trygg og sosial jente.
Minste brukte smokk, etter et iherdig press fra meg. Han brukte meg som smokk når han sov, noe som ikke var holdbart da ei storesøster også krevde mor litt.
Han også både var og er en trygg og sosial gutt.
Åhærre, sånn forbaska gjennomtolkning asså, her på FP skal man virkelig passe på hva man skriver. Men du virkelig at du syns jeg "skal være forsiktig med sammenlikningen" og at man framhever et barn foran et annet?
Den ene brukte smokk, den den andre gjør ikke.
Det ene barnet var et tryggere og noe mer selvsikkert barn.
Dette er to faktaopplysninger, som ikke trenger og tolkes opp og ned. Må innrømme at jeg blir litt oppgitt over en del av det folk skriver her inne.:(
Det er jo du som fortolker sammenhengen mellom smokkebruk og barnas personlighet. Og du kan ikke egentlig kalle det faktaopplysninger, for din oppfattelse av barna er jo høyst subjektiv.
Det blir like relevant som om jeg skulle skrive "Vi har et barn med stritt hår og et barn med krøller. Det ene barnet er forsiktig og prøvende av seg, og det andre barnet er utadvendt og frimodig. Jeg tror det har med hårstrukturen å gjøre."
Og jeg reagerte også på fremstillingen av forskjellene på barna. Det virker rimelig opplagt at et trygt og smokkefritt barn er å foretrekke? Og slike preferanser bør foreldre være veldig forsiktig med å uttrykke, for barna merker det. Du kaller det ene barnet "din kjære Thyra", mens det andre bare er "min stedatter". Kanskje noe av uttryggheten hennes ligger der?
Min samboer og jeg har 18 år erfaring tilsammen fra barnehage, og at barn som bruker smokk gråter mer enn barn som ikke bruker smokk, er nok en faktaopplysning.
Kanskje burde jeg ikke brukt husstanden som eksempel, men mente overhodet ikke å lage noen forskjeller mellom de to.
Så la den delen av det ligge.
Det blir like relevant som om jeg skulle skrive "Vi har et barn med stritt hår og et barn med krøller. Det ene barnet er forsiktig og prøvende av seg, og det andre barnet er utadvendt og frimodig. Jeg tror det har med hårstrukturen å gjøre."
Mener du virkelig det?! En unge finner da ikke trygghet i håret sitt. Det var en fryktelig dårlig sammenlikning min venn.
Men da visste du jo svaret, så det du egentlig ville var å lage en tråd der vi forteller at du har helt rett? Barn uten smokk blir de åpneste, tryggeste og mest fortryllende små skapninger, resten med smokk blir nattevåkere som er utrygge og griner hele tiden. :nemlig:
Jeg har aldri hørt at barn som bruker smokk gråter mer enn andre, men har aldri jobbet i barnehage, så da bør jeg vel ikke uttale meg om det.
OMG, dette er et klart eksempel på at mennesker gjerne leter etter sammenhenger selv der det ikke finnes noen i det hele tatt. 100% av alle som dør, har drukket vann, men det gjør ikke at man kan si at vann er dødelig.
Datteren her tok aldri smokk, og brukte i stedet puppen som sovemiddel til hun var to år. Hun er sjenert i mange sammenhenger, og tar ekstremt lett til tårene dersom noe går henne imot. Du skulle vært med oss på Rema 1000 i går, så skulle du fått sett. Mikro er riktignok bare et halvt år gammel, men han tar smokken, og er en mye mer robust type som sjelden gråter.
Dersom dine personlige observasjoner er nok til å anta at det er noen sammenheng mellom personlighet og smokkbruk, vil i så fall mine kunne falsifisere hypotesen din...
Du skjønner ikke selv at du og din samboer, er særdeles dårlig egnet til å lage statistikk eller? At dere sannsynligvis ikke evner å være objektive i vurderingene?
Mine to jenter har begge brukt smokk. Den ene er utadvendt og ekstremt sosial, den andre mer tilbakeholden og sjenert. Det er sikkert smokken sin skyld, sånt tull som at søsken kan ha ulike personligheter gidder vi ikke forholde oss til :nemlig:
Mitt barn også. Han gråter svært sjelden, kun når han "har noe å gråte for" (jeg hater det uttrykket, men dere skjønner hva jeg mener), han har sovet godt hele natta gjennom fra han var 1 mnd. gammel. Han ble riktignok ammet og samsovet med, men jeg tror ikke jeg kjenner noen som har hatt så lite trøbbel med sovingen som vi har. Jeg har aldri, ikke en eneste gang, måttet gå inn til ham for å gi ham smokken om natten, og utenom sykdom og et par andre forståelige tilfeller, og selv knapt da, har vi ikke hatt en eneste våkenatt. Han bruker altså både smokk og bamse.
Lage statistikk?!
Det er basert på personlige erfaringer.
Det er samme regla i så ufattelig mange innlegg her på FP. Kvinner er kvinner (og ja, jeg regner med at det er flest av dere her inne), når det kommer til å tolke en uttalelse ihjel.
Ofte er det på grensa til personforfølgelse, istedet for å si sin mening, og legge ballen død før det blir personangrep.
Hvis det ikke skal være åpent for å si sin mening om en ting uten å få pepper for det (og da mener jeg selvfølgelig at det skal være lov å være uenig), er jo hele poenget med en sånn side borte.
Jeg har ikke vært her inne lenge, og veit ikke om jeg gidder å fortsette med det heller, da jeg syns det er MYE usakligheter, som ofte kan minne om diskusjonene under en sak i nettavisene.
Teskje: Hold dere til saken, og svar på det som det blir spurt om eller noe rundt det, eller gi beng i å svare i det hele tatt.
Ingen av mine har brukt smokk, ingen av dem gråter lett (bortsett fra tredjeklassingen, som har funnet sitt indre dramatalent) og de har stort sett sovet godt. Begge har lakenskrekk, men det har ikke noe med smokk å gjøre.
Ingen av dem har vært avhengig av tommel eller bamse, ei heller brukt meg særlig som smokkesubstitutt.
Begge min er veldig sterke motoriske og har godt språk. Det er nok fordi de ikke har brukt smokk. n=2. :filer:
To med smokk. Trygge, sosiale barn. Sovnet av seg selv, sovet natta gjennom fra de var helt ferske, aldri tull ved legging. Jeg velger å tro at det er fantastiske foreldre som er bakgrunnen for resultatet ;)
Du har vært her inne en stund, har du ikke?
Har du lest andre diskusjoner enn dine egne? Dette er et diskusjonsforum, vet du.
Dette forumet har en høy andel medlemmer med høy og lang utdannelse, opptil flere forsker på et og annet og det medfører at dette forumet generelt sett nok er mer kritiske til påstander om sammenhenger enn et hvilket som helst annet "mamma-forum". Og det er bare fint, om du spør meg.
Jeg har vært her siden starten, og jeg tror aldri jeg har sett en tråd som ikke har utartet i en eller annen retning. Det er sånn som skjer, både på nett og IRL, og det å prøve å styre diskusjonen dit det selv passer trådstarter? En uting, som for øvrig aldri lykkes. Bortsett fra på Krise og sorg-underforumet, kanskje.
Å kjefte løs på kvinner er verst til hva har du, gjør ikke akkurat diskusjonen bedre - ei heller til din fordel. Og å påstå at det er personforfølgelse? Neppe. Det handler mer om at her inne er det større krav til å stå for det man skriver, og man gyver mer enn gjerne løs på sak. Dersom noen gyver løs på personer, så får de høre det. Enten det nå er en moderator eller forumselvjustisen som tar den. :værsågod:
Og det er vel nettopp da jeg prøver å si at du ikke evner å være objektiv nok til å faktisk vite hva du snakker om. Dette blir det samme som at det for meg er helt åpenbart at samsoving gir tryggere barn med færre søvnproblemer. For det har jeg erfart. Heldigvis klarer jeg å se selv at jeg ikke kan kalle mine erfaringer fakta.
Vet du, jeg skal virkelig ikke plage deg med svar i trådene dine, eller forøvrig. Ikke trenger jeg teskje forklaring heller. Men en på forum, som vet hva alle svar skal være og har egen forskning på hva som er rett og ikke har virkelig ikke skjønt hva forum er til for. Jeg svarte deg høflig på hovedinnlegg, og tilføyet at jeg synes fremstillingen var noe søkt, tror du vil få problemer om du ikke takler en slik tilbakemelding videre her inne.
Som sagt igjen, det blir vanskelig når du alt har bestemt deg for hva svaret skal være. Gråtende og utrygge barn kan være en utfordring, selvsagt, de trenge mest sannsynlig mer respons. Det er kanskje et sted å begynne.
Ordla meg nok vel skråsikkert. Jeg mener at jeg har opplevd det som en gjenganger ja, at de barna som aldri har brukt smokk veldig mye oftere er de som er lettest på tilvenninger osv.
Det høres kanskje sært og veldig konkret ut, men det er sånn jeg opplever det..
Jeg har en sønn som ikke ville ha smokk. Tilvenning i barnehagen har vært et mareritt, hver gang. Og med hver gang mener jeg at det er vanskelig etter ferier også. Og legging er et tema jeg ikke orker å tenke på en gang. :gal: Det går greit nå, men de første par årene var slitsomme.
Jeg vet ikke om jeg vil si at han er utrygg. Han er veldig trygg hjemme og i kjente omgivelser, men er tilbakeholdende og skeptisk til (de fleste) nye mennesker.
Det som er litt skummelt med slike bastande meninger, er at det kan påvirke din måte å møte barn som kommer på tilvenning i barnehagen (og evt. i andre situasjoner, selvfølgelig).
Hvis du er skråsikker på at barn som bruker smokk er usikre, utrygge, vanskelige å integrere i barnehagen og gråter mye, så er det ikke usannsynlig at det påvirker deg på jobb. Og i verste fall er det du og dine forventninger som gjør at barnet føler seg utrygt og gråter mye.
Det er jo sikkert ikke hyggelig å høre, men fordommer er farlige og mektige. Jeg hadde ikke giddet å skrive dette hadde du ikke vært så bastant altså.
Helt enig med Appelsin. Det er skummelt å gjøre seg opp en mening om følelser og reaksjoner barn har ved såpass store endringer i hverdagen som oppstart i barnehage og knytte det til smokkebruk. Å presentere det som et faktum er ganske hårreisende i mine øyne.
Selv har jeg så langt tatt utgangspunkt i en statistikk på mine egne to barn som motbeviser dine påstander. Dersom jeg ser rundt meg på andre barn i mogangskretsen ser jeg fortsatt ikke sammenhengen mellom trygge smokkefrie barn og utrygge smokkebrukere.
Dersom man ser på fireåringer generelt kan det være at de som bruker smokk fortsatt som fireåringer har en usikkerhet eller omveltninger i livet sitt som gjør at de holder litt ekstra lenge på smokken. Eller de kan ha litt mindre sta foreldre enn de som sluttet med smokken som 2-åring. Det er ganske mange faktorer som teller inn her, men man kan sikkert ta mastergrad eller doktorgrad i førskolelærer hvor man tar utgangspunkt i smokkebruk, usikkerhet og tilknytning. :værsågod:
Er det barnet på 10 mnd du beskriver som et tryggere og mer selvsikkert barn? 4-åringen har levd lenger, hatt tid til å sutre og utvikle seg mer, så det blir litt søkt å sammenligne et så "stort" barn med en baby. Mange babyer går gjennom en litt urolig fase som starter rundt ettårsalderen og varer noen måneder. Så er det ny fase i toårsalderen. Hvordan barna oppfører seg er selvfølgelig individuelt.
Når det er sagt tror jeg ikke at smokken gjør noe som helst med personligheten til barna, jeg tror derimot at barn som vil ha/trenger smokk tar den, og bruker den slik de ønsker og føler og at barn som ikke tar smokk bruker andre ting å trøste seg med. Som puppen til mor. :gal:
Jente nr. 1 og gutt nr. 1 har vært smokkeelskere av rang. Jente nr 2. har tatt den og likt den, men det gikk helt greit og avvenne også. Gutt nr. 2 er min eneste smokkenekter og han bruker som sagt puppen til det formålet i stedet. Alle har derimot sovet like dårlig og usammenhengende. :knegg:
Men selvfølgelig er jeg enig i at det er en million faktorer som gjør at et barn er sånn og sånn, det virker som dere tror jeg mener at det ene og alene er smokkingen som gjør det?
I så fall er det en stor misforståelse.
Dette er en av den nevnte millionen, jeg ville bare høre andres erfaringer med smokkebruk, og jeg fortalte om min.
Mitt inntrykk fra barnehage er at mange av smokkebarna "maser" på smokken sin nå de er trøtte. De vet hvor vi oppbevarer de, og står gjerne og peker. De peker gjerne også når de slår seg. Dette antar jeg er fordi de er vant til at foreldrene gir de smokk når de er lei seg, men det kan jeg jo ikke vite. Om det er slik sutring RB mener, skjønner jeg han litt, kanskje? Men jeg mener ikke at smokkeunger er mer utrygg enn de andre barna.
Ang HI så synes jeg et datagrunnlag på 2 stk er så lite at det er ren tilfeldighet.
Jeg har to gutter og begge brukte smokk, men ble ikke veldig glad i den før de var nesten året. Begge er trygge barn, men veldig forskjellige personligheter.
Jeg har to barn som begge har brukt smokk (mye og lenge) og som begge regnes som svært sosialt tilpasningsdyktige. Men der slutter også likhetene når det kommer til ungene mine. De har svært forskjellig personlighet.
Du sammenlignet jo hun på 4 med hun på 10mnd.
For du sa jo det at den på 10mnd var jo tryggere enn hun på 4.:confused:
Selv har jeg 2 smokkebarn, eldste er den skeptiske og forsiktige, mens yngste som jeg trodde kom til og gifte seg med smokken når hun ble gammel nok er den som tar livet med ro og tar det som det faller seg.
Så at smokkebarn skriker mest og er vanskeligst og ha med å gjøre, vel den kjøper jeg ikke.
Min stedatter (NÅ 4 ÅR) VAR helt avhengig av smokken, og våkneT også mye oftere på natten, da smokken hadde falt ut..
Virkelig, får du det ikke til å stemme at dette er FORTID, så kan det være det samme.
Uansett, jeg forteller deg ihvertfall at det er snakk om da hun var like gammel, så vet du det.
Og jeg er klar over reglene for skriftstørrelse, men her måtte det "ropes" litt :)
Det var jeg som misforstod sammenligningen, men jeg har problemer med å forstå at det skal være smokken - og ikke barnets personlighet - som skiller dem.
Men mener du da at man bør la være å bruke smokk slik at det kun er 999 999 ting som er med på å avgjøre om barnet blir trygt fremfor 1 000 000 ting? Jeg skjønner liksom ikke helt poenget her, tror jeg.
Jeg har hatt en smokkebruker og en som ikke ville vite av den. Han som ville bruke smokk trengte mye kos på natta og var puppegal så det holdt, men svært selvstendig og utadvent på dagtid. Han som ikke ville ha smokk var ikke puppegal, ville være i fred på natta, men tok tilsvarende igjen på kos på dagtid, og var midre utadvent.
Jeg har to smokkeunger. Den ungen som brukte smokken lengst har vært mye mer trygg på seg selv og sosial enn han som brukte den et par år kortere. Nå begynner det å jevne seg litt ut mellom de, men det er veldig stor forskjell på gutta når det gjelder akkurat dette.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)