MammaHeksa sa for 12år siden:

Aner ikke hvor denne motviljen kommer fra, men jeg unngår å prate i telefon så langt det lar seg gjøre. Noen ganger MÅ jeg jo.

Helst skulle jeg bare kommunisert via skrift, ikke lyd. :nemlig:

polarjenta sa for 12år siden:

Det tror jeg ikke du er alene om. Jeg har en bror som ikke akkurat er noen stor fan av å snakke i tlf. Selv så har jeg forsåvidt ingenting i mot det, men etter at folk bare har mobiltlf, så skravler jeg mye mindre i tlf enn jeg gjorde før.

Mamma er forresten heller ikke så glad i å ta litt sånne "offisielle" telefoner til firmaer osv, så jeg blir ofte kalt inn for å ringe, og gir meg ut for å være henne.:knegg:

Éowyn sa for 12år siden:

Med familie og venner går det helt fint. I jobbsammenheng er det helt forferdelig.

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

jeg hater det.. HATER!

Mams sa for 12år siden:

Må innrømme at det ikke er akkurat min favoritt syssel.
Jobbsammenheng er greit nok, om noen ringer meg. Bøygen er større om jeg må ringe.
Når jeg tenker meg om er det litt sånn privat også.

Input sa for 12år siden:

Jeg kan uproblematisk snakke i tlf i jobbsammenheng, men med familie og venner hater jeg det.

safran sa for 12år siden:

Jeg hater det også.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Jeg hadde telefonskrekk i mange år. Har et snev av det enda, men nå er det mer "liker ikke" og ikke "tør ikke", heldigvis. Så jeg kan godt ta telefoner, men jeg foretrekker så absolutt mail og sms. Jeg hater å snakke lenge i telefonen, fordi jeg ofte holder på med noe når telefonen ringer (middag, vasking, lekser, etc), men også fordi jeg kun har mobil og får vondt i hodet (og blir helt varm på ene siden av hodet) når jeg har snakket i tlf i mer enn 10 minutter. Handsfree hjelper vel kanskje på det, må få skaffet meg det. Men jeg er veldig glad vi lever i en tidsalder der jeg kan kommunisere via mail og sms altså. Håper barnehagen får et system der man kan sende en melding for å si fra at barnet har fri eller lignende, i stedet for at man må ringe. Er ikke alltid de tar telefonen heller, så da må jeg ringe og ringe.

Bluen sa for 12år siden:

Jeg er også omtrent på dette planet, skjønt hater er nok et for sterkt ord for min del. Telefoner til offentlige etater og sånt er ikke noe problem, så jeg har nok snarere en sosial utviklingshemming enn telefonskrekk. :knegg: Tekstmeldinger og e-post er en gave for sånne som meg.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg hater det også, selv med mannen. Likevel skal han ringe meg hver eneste kveld hjem fra jobb, mens jeg står opptatt med lekser, middag på ovnen, hunder som krever sitt etc.

:mumle:

C.D sa for 12år siden:

Ikke alene nei, jeg hater å prate i telefon.

Svigermor har etter 4 år gitt seg på "du må bare ringe og slå av en prat altså"
og jeg gjentar meg selv med "ja, du vet jo hvor glad jeg er å prate i telefon."
"Åååå?" kommer det fra henne også må jeg fortelle for n'te gang at jeg prater såvidt med min mor, kaaaanskje 1 gang i uka- og vi har verdens beste forhold, kjempeglad i henne, men vi er like lite glade i å prate i telefon begge to.
"Ja du sier det ja....mmm jah, men du må nå bare ringe da"
:tullerdu: er jeg virkelig så dårlig på å ordlegge meg? :gruble:

Men joda, jeg tar diverse telefoner, fordi jeg må men liker det kommer jeg aldri til å gjøre nei.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg har ikke telefonskrekk, og kan godt ringe offentlige etater osv, jeg bare liker ikke å måtte snakke i telefonen når andre vil.

Che sa for 12år siden:

Jeg er og litt der. Jeg er liksom redd for å forstyrre eller noe.....og jeg er taletrengt altså!

Bille sa for 12år siden:

Jeg er heller ikke noe glad i å prate i telefonen. Jeg synes på en eller annen måte det er litt eh kjedelig. :o

Puslingen sa for 12år siden:

Eg har skrekk når det kjem til det å ringe nokon eg ikkje kjenner. Synest det er heilt grusomt, og utset det så lenge eg kan. Det gjeld både jobb og privat. Familie og vener er ikkje noko problem, og då kan eg skravla i veg ganske så lenge.

Bluen sa for 12år siden:

Det verste er de som ringer og gir seg til å tørrprate i en time og sånt. :skremt: Heldigvis later det til å være en utdøende rase.

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg liker alt som kan løses ved sms eller mail. Ringer det, ber jeg ofte mannen svare. Jeg ringer og sjeldnere og sjeldnere selv. FB er en god grunn for det. Mange i familien ser jo uansett hva vi gjør.

Bluen sa for 12år siden:

Mine telefonregninger består gjerne av fire utgående telefonsamtaler og 200 sms. :knegg:

Inagh sa for 12år siden:

Jeg kan virkelig ikke fordra å snakke i telefonen - det er så ille at det knyter seg fysisk i magen min om telefonen ringer. Må jeg ringe noen, kvier jeg meg i en evighet i forkant.

Det er bare et menneske jeg har opplevd at det er virkelig koselig å prate med i telefonen, og hun er Nabojenta. Hun har en synsk evne til å ringe meg når jeg virkelig har trengt et puff i humøret. :hjerter:

Che sa for 12år siden:

Da blir jeg nesten litt aggressiv...

Luvi sa for 12år siden:

Jeg foretrekker nok heller å sende sms (til venner og kjente) eller å skrive mail fremfor å ringe. Liker virkelig ikke å prate i telefonen.

Divine sa for 12år siden:

Jeg liker ikke å snakke i telefonen, fordi jeg stammer. Folk har stor aksept for det face to face, men på telefon skjønner folk ikke hva som skjer, de begynner ofte å le eller si "jeg tror det er noe galt med linja". :snill: Festlig.

Malama sa for 12år siden:

Altså, jeg er både/og.

I noen tilfeller kan jeg glatt skravle i telefonen med mamma i en time eller to.

Men å ringe noen, det er ikke det jeg liker best nei. I jobbsammenheng gjør jeg det når jeg må, og det går egentlig veldig fint. Men jeg foretrekekr mail om jeg kan. Privat er jeg ikke så veldig glad i det, og foretrekker mail og sms om jeg kan, absolutt.

safran sa for 12år siden:

Jeg har ikke telefonskrekk lenger, men jeg liker ikke tørrprat. Virkelig ikke.

Niobe sa for 12år siden:

Jeg har telefonskrekk. Det koster meg ufattelig mye krefter å snakke i telefonen, og det kan ta meg dagevis å få tatt en viktig telefon. Og jeg er uhyre selektiv på når jeg tar telefonen.

Tekstmeldinger er helt ideelt. Da kan jeg lese beskjedene når jeg vil, og svare når jeg. :)

Fløyel sa for 12år siden:

Helt uproblematisk. Jeg spør alltid om det passer å snakke med meg når jeg ringer til noen som ikke er i nær omgangskrets. Type "Forstyrrer jeg eller har du tid i noen minutter?".

safran sa for 12år siden:

Jeg tror du traff kjernen her. Jeg spør alltid om dette, fordi jeg selv har blitt, og fremdeles jevnlig blir, invadert telefonmessig. Jeg har familiemedlemmer (og en nabo) som ringer og tømmer jærte sitt uten å ta hensyn til om det passer eller om jeg er interessert. Jeg tror faktisk det er det som er årsaken til at jeg har et snev av telefonangst. Jeg tar den helst ikke når den ringer, men overlater til andre å svare.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Sånn var jeg før, og jeg har det endel enda, egentlig. Det blir verre og bedre i perioder.
Det er så irriterende når jeg feks. ikke har anledning til å ta telefonen på en stund og jeg ser at det er 4-5 ubesvarte anrop fra samme person og ingen meldinger. Da vegrer jeg meg skikkelig for å ringe opp igjen og irriterer meg over at vedkommende ikke kan sende en sms og skrive hva som er så viktig så jeg får vurdert om det er viktig nok til å ringe opp eller ei. :knegg:/:sur:. Fibi har skjønt det, hun vet jo ståa, og sender en sms om jeg ikke tar telefonen. :hjerter:

Det er alltid mannens nummer som står oppgitt på klasselister osv, for han synes telefoner er helt ålreit.

Carrera sa for 12år siden:

Har overhodet ingen problemer med å snakke i telefonen. hverken privat eller offentlig.

Privat prater jeg ganske mye i telefonen, da stort sett med søstrene mine og med mamma. Mamma kan jeg snakke i timesvis med. Og så blir det daglige samtaler med mannen når han er ute på jobb.

Fløyel sa for 12år siden:

Dersom jeg er opptatt står telefonen på lydløs og folk får en beskjed om å legge igjen en beskjed, dersom det ikke gjøres ringer jeg ikke tilbake, da regner jeg med at det var noe uviktig.
Jeg lar også telefonen bli liggende i bilen dersom jeg ikke vil bli forstyrret. Jeg anser det ikke som en plikt å være tilgjengelig for andre 24/7. Men jeg kan også skravle i timesvis dersom samtalen er engasjerende nok og jeg lytter gjerne til andre som har behov for å lette hjertet. Men er flink til å avslutte samtaler som drøyer ut.

Treningssak.

GydaG sa for 12år siden:

Det er litt mystisk, for noen ganger tror jeg du er meg. :paranoid:

Forøvrig har jeg hørt mer enn en gang at jeg høres skrekkslagen ut når jeg svarer. Men når vilt fremmede tall lyser på fonen bør man jo være skeptisk.

Fløyel sa for 12år siden:

:rødme: Jeg tror jeg har startet mer en enn telefonsamtale med deg med å si «bøh». Det løser opp stemningen litt. :knegg:

GydaG sa for 12år siden:

Rein flaks at jeg ikke har dødd på flekken. :p

star sa for 12år siden:

Jeg hater det. Derfor er det så morro at jeg sitter på sentralbordet på jobben. :gal:

Sneglo sa for 12år siden:

Jeg elsker å skravle i tlf. :humre:
Det er den beste måten for å beholde en god kontakt med veninner og familie på østlandet. :p Så det har jeg ingen problemer med. Men så har også mine veninner og familie, vett til og gi beskjed hvis det faktisk ikke passer å tyte i evigheter, og det syns jeg er grådig kjekt at de gjør. :)

Til offentlige kontorer er jeg blitt bedre, men det elsker jeg ikke akkurat. Men jeg er nå blitt bedre etter jeg ble alene med ungene og må ta alt av telefoner selv.

Rune Brown sa for 12år siden:

Det er litt med dagsformen, men stort sett har jeg lyst til å bli ferdig med samtalen så snart som mulig ja :) Mer fan av sms!

Spesielt når samboer'n er på vei HJEM fra jobb, men ringer enten fordi hun kjeder seg der hun venter på bussen, eller har noe hun bare MÅ fortelle. Grøss :D

Effie sa for 12år siden:

Eg har hatt ganske kraftig telefonskrekk, no heng det mest i på privat plan. Eg likar ikkje å ringe og forstyrre, eg likar ikkje at eg skal vere så veldig tilgjengelig heile tida berre fordi eg har telefon, og eg kan ikkje fordra å måtte ringe til banken/NAV/div kontorer om eg skal ha opplysingar, eg vil ha det skriftlig sånn at eg får med meg kva som vert sagt.

Men på jobb er det ikkje noko problem.

Milfrid sa for 12år siden:

Nei, jeg liker ikke å skravle i telefonen i det hele tatt og er flink til å utsette telefoner. Det gjør meg egentlig ikke så mye når keg først er i gang, men jeg liker mye bedre å skravle ansikt til ansikt. Og synes Mail og sms er en fin ting. :nemlig:

Tåtti sa for 12år siden:

Test deg selv:

Du lider av alvorlig telefonskrekk. Du setter deg heller i bilen og kjører en halvtime i håp om at den du skal snakke med er til stede. Er det ingen vei utenom, skriver du opp alt du skal si, også ditt eget navn. Du lar det ringe maks tre ganger før du slenger på røret, beklager at det ikke var noen der, og lover at du skal ringe senere. (Mye senere.)

Du vegrer deg for å ringe; selv ikke familie og venner får høre mye til deg. Du sender heller en tekstmelding. Må du ringe, kan det ikke skje før du har psyket deg opp en dag eller to først.

Du har et avslappet forhold til telefonering. Du kikker på klokka før du tar av røret, du liker jo å vise litt hensyn.

Du er den fødte telefonselger; hverken middagslurtid eller gullrekka på NRK stopper deg. Du legger ikke på før de i den andre enden kommer med (etter hvert lettgjennomskuelige) unnskyldninger som "bikkja må ut" eller "jeg må dessverre gå nå, jeg skal på et møte". Selv om du får beskjed om at "vi ringer deg tilbake", ringer du opp igjen etter kort tid for å være sikker på at man ikke har glemt deg.

Jeg er en typisk toer. :nemlig:

Dixie Diner sa for 12år siden:

Jeg er også en klar toer. Jeg KAN havne i 1-ern til tider, men ligger for det meste på 2.

Luvi sa for 12år siden:

Der blir jeg nok en toer jeg også. Selv på jobb kan jeg be de andre ansatte om å svare telefonen om vi er flere tilstede. Ja, og jeg er sjef der... :fnis: Jeg svarer om jeg er alene altså, men liker det virkelig ikke om jeg ikke kjenner nummeret. De ringer jo fra så mange rare plasser innimellom.

Milfrid sa for 12år siden:

Jeg er på 2,5. Jeg kan godt ringe og jeg vegrer meg ikke i dagesvis. Jeg bare liker ikke å jabbe i telefonen, og jeg liker ikke å ringe til fremmede. Har null problemer med å snakke med de samme fremmede ansikt til ansikt.

Har ei god venninne som er nærmere 1 enn 2. Hun tar ikke telefonen når det ringer, kun om det er ektemannen (og til og med han ignoreres av og til). Hun synes selv det er ganske slitsomt, naturligvis.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Sånt er ganske slitsomt ja, og det verste er jo nesten at man er så redd folk vil synes man er helt latterlig pga. dette.

Nessie sa for 12år siden:

Meg og! (Bombe :knegg:)

Jeg prater i tlf, og jeg har ingen skrekk. MEn jeg foretrekker definitivt sms og mail. :hjerter:

kokosbolle sa for 12år siden:

Jeg synes det er kjedelig. Jeg har ikke noe problemer med å ringe eller bli ringt til, jeg bare blir så ukonsentrert når det bare er pjatt og begynner med andre ting samtidig. Familien min kjenner meg godt da, så de skjønner når jeg detter ut.

I jobbsammenheng eller å ringe til butikker/bhg er helt greit, da har det jo et mål.

Bomull sa for 12år siden:

I jobbsammengeng er det overhode ikke noe problem, men jeg snakker minst mulig allikevel, og privat kan jeg ikke fordra det.

Å f.eks skulle ringe/snakke med fremmede pr. telefon i forbindelse med kjøp/salg privat, det er helt grusomt. Jeg foretrekker virkelig mail og sms. Å snakke face to face er derimot en helt annen ting og funker veldig greit.

Bomull sa for 12år siden:

Jeg er en typisk 2-er med innslag av særlig 1 og litt 3 alt ettersom. Det er noen unntak; et par-tre stykker jeg kan snakke mye og lenge med, men utover det er det sms og mail som gjelder! :nemlig:

MammaHeksa sa for 12år siden:

Har vi samme mann? :knegg: Husets Herre syns det er så romantisk å ringes hver kveld. Vi har sånne samtaler;

Han: Hei jenta mi, er'e du gjør æ?
Jeg: Hei. Vent litt. ordner med unger Hæ?
Han: Savner deg, jeg.
Jeg: Savner deg og, men du? Kan'ke vi prekæs når du kommer hjem æ?
Han: snurten stillhet
Jeg: Nei faen, nå må jeg gå - ok-elsker-deg-prekæs-hadet!

:flau:

Niobe sa for 12år siden:

Han hadde mistet meg på "jenta mi". :knegg:

Maverick sa for 12år siden:

Min kjære ble dypt sjokkert da jeg i sommer ba ham ta en telefon til noen ukjente mennesker fordi jeg egentlig hater å ringe slike telefoner. Det hadde han aldri gjettet, og sikkert ikke noen andre heller.

Jeg tilbringer svært mye tid i telefonen, men foretrekker å snakke med fullstendig ukjente som jeg ikke trenger å ha noen relasjon til, familie, eller jobbrelatert. Å ringe til andre foreldre i klassen kvier jeg meg fryktelig for.

Karamell sa for 12år siden:

Jeg kan snakke i den, men jeg HATER å ringe ut! Jeg gjør det aldri og kan bruke timesvis på å grue meg til å gjøre det de gangene jeg må.

Nessie sa for 12år siden:

:nemlig:

C.D sa for 12år siden:

Jeg har så lyst å signere deg Dixie, men hjernen min ramla rett i koffertmodus når jeg leste dette :lol:

Dixie Diner sa for 12år siden:

:knegg: