Nope, ganske sjelden, egentlig. Regner med at det har mye å gjøre med at vi sjelden inviterer noen på middag. I gjennomsnitt har vi tre middagsbesøk i året, og er inviterrt på det samme, kanskje færre. Nå regner jeg ikke med middag hos foreldre eller svigerforeldre, (som for det meste er i ferier og høytider) men tenker mer på venner og søsken. Det er veldig hyggelig å bli invitert på middag, så egentlig burde vi skjerpet oss mer og blitt mer sosiale på det området. Vi er litt for late og litt for gjennomsnittlige til å lage mat, tror jeg. (Føler iallfall at "alle andre" er flinkere.)
Vi inviteres nesten aldri bort på middag til andre enn mine foreldre. Det er faktisk litt sårt. Vi har middagsgjester jevnlig. Både mannen min og jeg er veldig glade i både mat og matlaging. Jeg lurer rett og slett på om vi er litt skumle å invitere. :vetikke:
Vi har oftere gjester enn vi selv er invitert bort. Vi liker hverdagsgjester. Det går sjelden en uke uten at vi har middagsgjester hvertfall én dag. Selv tror jeg vi inviteres hver 14. dag, sånn omtrent.
Jeg vet at vi har bedre tid enn mange andre. Jeg er jo hjemme, mannen min kommer tidlig hjem fra jobb (sammenlignet med mange andre. Han slutter i 14.30-15 tiden). Dermed er det lettere å forberede middagsbesøk i hverdagene, mens det for mange andre låser seg til helgene. Og så har vi lav terskel for å slippe andre inn i huset. Det hadde ikke blitt gjester ofte om vi var av typen som må presentere plettfritt hjem. :knegg: Folk er bare forskjellige, tror jeg?
Vi blir nesten aldri invitert på noe. Og vi inviterer mye mindre enn hva vi gjorde før. Mange av vennene våre har ikke bil, så vi vet at mange synes det er vanskelig å komme seg hit, så da blir det sjelden.
Vi har venner som er litt skumle å invitere, sånne med 30 kokebøker, to steikeovner og med lange foredrag om hvordan man damper broccoli under middagen. Vi får fantastisk mat hos dem, men har ingen mulighet til å gjengjelde matopplevelsen når vi inviterer. Jeg kan lage mye fra bunnen og serverer ikke posemat eller hermetikk til gjester, men noen gourmet er jeg ikke. Jeg er mer der at jeg kan lage en god fiskegryte eller en velsmakende pastarett. Vennene våre er høflige og skryter alltid av maten, men jeg tenker av og til at de sikkert "Tenker sitt" om antall timer (maks en og en halv) som vi har lagt ned i måltidet vi serverer.
Vi blir sjeldent invitert bort og inviterer sjeldent hit. Tror kanskje noe av årsaken er at jeg er alene og må stelle alt i stand da? Hos familie er vi også sjeldent, da vi ikke har familie her.
Det går opp og ned. I det siste har det vært noe nesten hver helg. Vi inviteres på middag, men det er ofte så-som-så med maten. (Som nyttårsaften, da maten var ferdig til midnatt, verten ante ikke at det tok så lang tid å steke kalkun! :knegg: ) Vi har mange venner som ikke er spesielt flinke til å lage mat. Men det er ikke jeg heller, så det er egentlig ganske greit. Det er med andre ord ikke maten som står i fokus.
Jeg gidder faktisk ikke ha komplekser for maten vi serverer, samme hvem som kommer til middag. Jeg vet at mange er langt mer "gourmet" i matveien enn oss, men de fleste setter faktisk bare pris på godt selskap og det å slippe å lage middagen selv en dag. Jeg tror hovedårsaken til lite sosial omgang mellom folk, er for høye krav til sosial omgang. Vi inviterer gjerne folk til middag på en helt vanlig onsdag, og serverer mat som passer på en helt vanlig onsdag. :)
Vi har endel venner som vi blir bedt på middag hos, både på hverdager og i helger. Vi har også hatt en avtale med middag hos oss/hos venner en fast dag i uka, men på grunn av barnas fritidsaktiviteter går ikke den i år.
Ellers kan det vel variere fra to ganger i uka til to ganger i måneden kanskje? Vi inviterer like ofte selv som vi blir invitert bort.
Familie spiser vi ikke så ofte hos. Kanskje en gang i måneden eller mindre.
Selv om vi inviterer på middag og liker å lage mat betyr det ikke at vi er avanserte kokker. Jeg er glad i å finne enkle vellsmakende retter. En av de tingene jeg setter mest pris på er å bli invitert på hverdagsmiddager.
Vi inviterer kanskje hver 14. dag? Det går litt i bølger, men hvis vi er hjemme en helg så har vi praktisk talt alltid middagsgjester. Og så har vi litt hverdagsmiddagsgjester, og folk som stikker innom på kort varsel osv. Det trives vi med alle sammen. :jupp:
Niobe: Jeg har ikke akkurat komplekser, de aller fleste lager jo samme type mat som oss, og vi inviterer også gourmet-venneparet vårt uten å gidde å styre noe mer med maten enn vanlig da heller.
Jeg skal innrømme at jeg har lavere terskel for å invitere de jeg har fått kommet innenfor døra hos når det er smårotete og har fått servert helt vanlig mat hos. :gruble: Hvis det alltid er prikkfritt og med gourmetmat blir terskelen min noe høyere, jeg kan ikke nå opp til det.
:jupp: Vi bestemte oss for noen år siden for at vi ville senke kravene til sosial omgang i vår vennegjeng. Invitere til hverdagsmiddager, spontane middager, pølsegrilling på stranden på finværsdager, osv. Og da begynte vi med oss selv, så det er mye vi som har invitert. Og det har tatt litt tid, men noen har etter hvert fulgt etter, noen var på linje med oss helt fra starten, mens noen antagelig aldri kommer til å være det. :)
Vi har ingen nære venner i nærheten. Nærmeste bor over to mil unna, så det sier seg selv at det blir lite hverdagsinvitasjonsmiddager av det. Verken mannen eller jeg har familie i nærheten, så det utgår også.
Har hatt folk på helgebesøk, og dei får jo mat stakkars, både morgon og kveld. Og har vore vekke på helgebesøk, men då stort sett til familie.
Det er vel eigentleg det einaste, har ikkje hatt gjester/vore gjest kun til middagsbesøk... nokon gong trur eg? Eg har ikkje inntrykk av at det har vore vanleg i det heile tatt i dei kretsane eg har vanka i, og no for tida har eg vel igrunn ingen krets i det heile tatt så da blir det jo enda mindre. :D
Men eg har ein vag plan om middagsgjester når eg får nytt kjøkken, og har invitert to stk allerede. Familie riktig nok, men det er første steg.
Jeg stemte at vi inviterer 1 gang per måned og at vi blir invitert 1 gang per måned. Tror det stemmer greit i snitt gjennom året.
Vi har noen vennefamilier og noen familier som bor rundt her som vi er på middag hos og ber på middag her. Det er egentlig stort sett sånn vi møter dem når vi skal møtes hele familien.
Da er det stort sett lørdag eller søndag, ettermiddagstid. Det er type lavterskel, kan være grilling, laks, pizza, lasagne (gjerne Toro), salat, suppe eller tilsvarende. Idag har vi hatt de gamle naboene på middag, serverte pastasalat med kylling og bacon, foccaccia og rød gele.
Brukte halvannen time på maten idag, samt feide over gulvene med støvsugeren og tørket over badet. Det er stort sett på det nivået det ligger.
Vi ble spontaninvitert på middag til bestevenninnen til pøbelprinsessen i dag, det var stas. :ja: Ellers er det ikke så ofte, men når det skjer, er det lavterskel. Unntatt til Halloween, da er det spindelvev og skummel mat som gjelder.
Tanken på familieinvitasjoner med gourmetmat fremstår for meg som helt absurd egentlig. Her er invitasjonene gjerne 2-3 familier klokken 16 en søndag, og man har gjerne vært på tur eller jobbet i hagen tidligere på dagen. Hadde det ikke vært lavterskel, hadde det ikke blitt noe her i gården.
Hvis vi teller med familien er det ca en gang eller to i måneden. Det er mest familie. Vi er ikke noe flinke til å invitere venner på middag. Det blir i tillfelle lavterskel og ikke noe avansert.
Før vi flyttet hadde vi middagsjester en gang i året i et par år. (og sånne helge/ukesgjester som selvsagt fikk mat tidlig og sent)
Etter at vi flyttet har vi hatt familie-midagsbesøk to ganger, bursdagen til Knerten, da som et rent sosialt familieopplegg, og en "helt vanlig tirsdag", da en praktisk nødvendighet for at vi skulle rekke tilbake til barenehagen på foreldremøte klokken 17.30, vi ba barnevaktene til middag, og forlot bordet før alle var ferdige å spise. Har absolutt planer om å prøve å få til litt sånne hverdagsmiddagsgjester med tid og stunder. Vi bedrev litt slikt i sommer med min bror, formulert som "vi griller i dag, ta med mat om dere vil grille sammen med oss, vi har tilbehør", men det gikk mest en vei, de hadde stadig andre planer når jeg for en gangs skyld klarte å komme dem i forkant med en slik melding. (De har årevis med erfaring i slikt, og en grill som er kjøpt etter litt andre formål enn "passe stor til kjernefamilien")
Nja, vi får se hvor ofte det blir, men vi inviteres nok i alle fall noen ganger i året, og inviteres noen ganger i året. Mamma hadde en greie på å invitere til middag når noen i huset hadde bursdag (min svigerinne fant ut det var veldig praktisk å spise borte når de skulle feire dag) men jeg fant etter å ha prøvd dette på min bursdag ut at det ble mye stress, grunnet kjøring frem og tilbake, og gikk altså heller for å selv invitere når Knerten hadde dag et par uker senere. Vi får se hva vi lander på etterhvert.
Jøss, det var mange her som har hyppig besøk, ser jeg. Jeg er utpreget sosialt anlagt, men vi har ikke middsgsgjester mer enn noen få ganger i halvåret. Hverdagsmiddager utgår pga ekstremt liten spiseplass, og det er synd. Men det hender vi inviterer vennepar en kveld i ny og ne. Vi blir også invitert til venner noen gsnger i halvåret. Familie inviterer aldri eller kun ved helt spesielle anledninger, og da kun mine foreldre. De stiller veldig opp på andre måter, da.
Hverdagsmiddager er vrient å få til. Vi er hjemme til 16, men både vi og våre venner har barn i verste lekse- og aktivitetsalder. De fleste av våre venner spiser rundt 17, altså senere enn oss. Etter det er de slitne (vi også), og det er fotballkamper og korps og handling og foreldremøter. Jeg tror de fleste av våre venner ser dette som helt uaktuelt, og de fleste må sette seg i bilen for å komme til oss. Vi kunne fått det til om tirsdagene dersom ungene fikk unna lekser før middag.
Det er mye lettere i helgene, selv om det også skjer mye da. Imidlertid er det vanskelig å skaffe barnevakt både for oss og andre.
Jeg savner dette, men akkurat nå er livet fullt av andre utfordringer, så jeg tenker det får komme senere.
Jeg elsker å ha gjester og inviterer ca hver 14 dag. Vi er nok ikke så elskbare gjester så vi blir ikke ofte invitert til andre enn mine foreldre. Men det gjør ingenting, egentlig. Gjester er så fint.
Jeg har stor familie i nærheten, og vi treffes stadig til middag hos oss eller andre. I tillegg har vi en vennekrets som generelt er svært glad i god mat, og gjerne inviterer så snart anledningen byr seg. Jeg har venner som helt klart tenderer til å skru hverandre veldig opp når det gjelder standard på mat og drikke, men føler vi har et avslappet forhold til akkurat det. Det viktigste er til syvende og sist at vi kan treffes og kose oss sammen.
Tja - inviterer og blir invitert en gang i måneden, kanskje. Det er mest familiemiddager med barn, og oftest den samme vennefamilien. De hyggelige (og fuktige) middagsselskapene ser ut til å ha tilhørt pre-barn-tida. Da går vi nok litt oftere ut og spiser med venner.
Vi blir invitert bort i middag minst én gang hver uke, men det er ikke alltid vi takker ja (alt etter hvor travelt vi har det). Har brukt å invitere en del på middag hos oss også, men det har blitt mindre av det de siste månedene etter at min mor ble alvorlig syk og pleietrengende da mesteparten av ettermiddagene går til henne. Men vi har middagsavtaler med vennepar hvor vi bytter på å invitere (gjerne på kveldstid uten barn) og de prøver vi å holde fast ved selv om det blir litt vanskeligere nå som vi har én barnevakt mindre.
Vi har flest middagsselskaper uten barn (altså andre enn våre egne to), fordi de vennene som blir oftest invitert ikke selv har barn, og fordi min øvrige familie heller ikke har småbarn (våre to er de eneste barna på begge sider av familien, foreløpig). Vi inviterer også utelukkende i helger, som regel lørdager. Vi hadde ikke så hyppige middagsgjester før vi ble veganere, det er blitt en sånn vegansk greie siden hele familien og de fleste vennene våre er veganere, at vi samles til middag så ofte vi kan. Og siden jeg/vi har størst plass, blir det som regel hos oss. Vi har også ofte såkalte pot lucks, der alle tar med seg 1-2-3 retter hver og så setter vi alt på bordet og koser oss. Veldig greit, for da slipper EN å stå for alt, både arbeidet og det økonomiske. :)
Ca hver 14 dag. Inviterer omtrent aldri selv lenger... Gjorde det før, men har ikke hatt noe overskudd til det de siste årene. Men tenker ordne på det nå. :)
Sånn er det her også. Jeg elsker å lage middag og dekke hyggelige bord, men innser at ikke nødvendigvis alle er like begeistret for dette som meg. Da er det greit at vi "leder" statistikken over hvem som inviterer oftest.
Svært sjelden vi både blir invitert og inviterer selv. Kunne ønske det var oftere, både i hverdagen og helger. Er glad i sosiale måltider. Skyldes nok mye at jeg ikke har så mange venner her i nærheten. Og slekten min bor langt unna også.
Jeg synes det er vanskelig å svare i pollen, men vi har ofte gjester eller blir invitert bort. I tillegg har vi hytte på fjellet, og inviterer stadig folk dit. Da står maten definitivt i sentrum, teller det?
Jeg og en venninne lager i perioder middag sammen en gang i uken, vi er som regel hos henne, fordi ene sønnen hennes foretrekker å være hjemme, og det blir som regel mas om å dra hjem om vi er her. Mine gutter liker seg der, så da er det like greit å være der.
Vi spiser vel middag hos foreldrene mine en gang i mnd sånn ca, av og til oftere.
Jeg inviterer sjelden, men jeg tror sannelig jeg skal invitere venninnen min og familien hennes på middag en helg snart.(en annen venninne)
Jeg kunne fint ha skrevet innlegget til Candy.
Er vel over middels interessert i god mat og vin og synes noe av det hyggeligste jeg gjør er å dele et godt måltid med venner. Enten hjemme eller på fjellet.
Vi blir sjelden invitert bort på middag, og vi inviterer enda sjeldnere til middag.
Min mor og min søster er vel de vi spiser mest sammen med i løpet av året. Et par ganger i halvåret, tenker jeg.
Jeg er best på frokost, men når jeg forsøker å invitere noen på frokost kl 6, er det ingen som vil komme. :snurt:
Ca en gang i mnd tenker jeg, både at vi inviterer og at vi blir invitert. Da regner jeg ikke med sånne "var tilfeldigvis i nærheten ved middagstider" invitasjoner, men sånne som er planlagt på forhånd.
Glemte å svare i pollen om hvor ofte vi inviterer.
Vi har pusset opp mye det siste året,så det har ikke vært særlig innbydende her.
Men,sånn gjennomsnittelig så er det nok noen to-tre ganger i halvåret vi inviterer selv/blir invitert bort.
Vi blir av praktiske årsaker veldig sjelden bedt bort på middag. (Bortsett fra til foreldrene mine.) Jeg er ikke særlig flink til å invitere hjem til oss heller, egentlig.
Vi har all nær familie i umiddelbar nærhet, og begge sider er flinke å invitere på middag (Skrev hver 14. dag, men kanskje oftere). Det er som regel snakk om hverdagsmiddager og en og annen søndagsmiddag. Helt lavterskel og utrolig deilig! :jupp:
Vi er ikke like flinke til å invitere hjem, men det blir ca en gang i mnd. Kanskje litt oftere. Helt lavterske det også, det er til og med kanskje en Toro pose involvert. :knegg:
Det hender vi har venne-middager fredag eller lørdagskvelder, men det blir ikke like hyppig ettersom alle har små barn som enten må være med eller ha barnevakt.
Jeg fikk ikke med meg familieinvitasjoner - da blir svaret annerledes enn jeg svarte.
Vi inviteres av venner noen ganger i halvåret - men vi er på middag hos min mor kanskje 1-2 ganger imnd og hos min bror annenhver mnd. Selv har vi middagsgjester en gang i halvåret, kanskje - med unntak av familie. Det er alt for sjelden, men på sommerstid er vi på hytta i helgene, og ellers forsvinner helgene i tant og fjas.
Jeg er veldig glad i å ha gjester og tenker stadig at jeg må bli flinkere til å invitere til mat.
Vi inviterer forholdsvis ofte til vanlig, men i det siste har helgene vært travle og vi har vært lite flinke. Jeg svarte at vi inviterer en gang i måneden. I snitt utover året er det kanskje litt mer, men ikke så mye som annenhver uke.
Vi inviterer til middag oftere enn vi blir invitert selv. Og jeg har bestemt meg for å tenke at det bare er "sånn det er" og at det ikke er fordi folk ikke har lyst til å være sammen med oss. For de svarer som oftest ja når de blir invitert.
Vi har halvhøy standard på mat (den er god, men ikke veldig forseggjort) og lav standard på ryddighet. Så da er det lett å invitere.
Ein eller få ganger i året, begge vegar. Og det er inkludert familie. :sukk:
Me må absolutt bli flinkar til å invitera dei venene me har, men me saknar venepar som begge er vener med. No vert det enten samboars kameratar m/ partnar (som eg nok aldri vil få eit nært forhold til), eller mine venninner (som av ein eller anna grunn stort sett er single).
Vi inviterer familie på middag en dag i uka og så har vi venner på middag en gang i blandt. Det er imidlertid sjelden vi er invitert på middag hos andre, i snitt vil jeg si en måned og da i all hovedsak hos venner.
Alt for sjelden, begge deler. Nå bor vi et stykke unna de fleste vennene våre, så ettersom de fleste har barn er det litt vanskelig å rekke hverdagsmiddager som jeg egentlig synes er utrolig koselig. Vi var mye mer på det før. Vi har en del lunsjbesøk i helgene, da. Nå flytter vi snart nærmere en god del venner, så da håper jeg vi både kan få mer besøk og besøke andre oftere. Familie er vi relativt sjelden på middag hos, men vi ses med ujevne mellomrom.
Med familie så blir det vel ca èn gang i måneden både på å invitere og å bli invitert. Det er like ofte venner som familie siden vi har lite familie i nærheten. Vi inviterer oftere på lunsj; det er både enkelt og spontant å smelle sammen vaffelrøre på en søndag.
Spiser nok hos foreldrene mine et par ganger i mnd, noen ganger oftere. De får mat oftere her i sommerhalvåret, ettersom pappaen min er "vaktmester", og ofte kommer innom rett etter jobb.:)
Ellers blir vi sjelden bedt alle sammen bort, og jeg må stable gjester høyden selv. Men når jeg er alene blir jeg ofte bedt bort på middag, eller ber ei venninne hit.
Veldig lite nå for tiden, før barn hendte det rett som det var. Men det var jammen noe av det første jeg prioriterte vekk da jeg plutselig satt der med tre barn under tre år gitt.
Mulig det det tar seg opp igjen når ungene i større grad kan aktivisere seg selv. Overaktive barn og høflig konversasjon er en dårlig match hos meg iallefall. Siden jeg må ta all rydding og matlaging om vi skulle tatt det etter leggetid blir det sjelden det også. Rolig tid sammen som familie er gull verdt for oss siden vi egentlig har nokså lite av det.
Altfor sjelden, begge deler. Spiser hos svigerinnen med familie eller svigerforeldre ca 1-2 ganger i måneden. Vi inviterer ofte men det blir kanskje 1 gang i måneden. Min familie bor langt unna, ellers hadde det blitt en del flere ganger. Vennene våre har også småbarn og Jeg føler de fleste er litt mer stresset en vi er. ;)
Jeg elsker å lage mat, spesielt til flere og flerretters. :) Men plassen rundt bordet og leggetiden til ungene er problemene i uken. Og i helgene virker det som at de fleste har stadig andre planer.
Som student haddde vi en "middagsring" sammen med Andre venniner. Vi måtte invitere til hjemmelaget 3retters på onsdager. Kjempekoselig å få servert "gourmet"mat en gang i uken og en måtte bare invitere en gang i måneden :)
Håper det blir sånn igjen når ungene er større.
Jeg blir litt "misunnelig" på dere som synes at 1-2 ganger pr måned er lite. I familien min er det vanlig med hyppig middagssamvær. Ikke middag og dessert og kaffe og selskap ut over ettermiddag/kveld. Bare vanlig hvedagsmiddager med beskjed om at man kan stikke innom å spise hvis man vil og gå igjen når man er mett (eller bli hvis det passer seg sånn). Og søndagsmiddager sammen ganske ofte. Min egen familie bor dessverre for langt unna.
Må jeg innrømme at det hadde vært deilig og koselig å bli invitert på søndagsmiddag. Har ei venninne hvor vi inviterer hverandre med ujevne mellomrom, men det blir egentlig altfor sjelden.
Vi har middagsgjester omtrent 1 gang i uken, blir mye sjeldnere invitert til andre, kanskje en gang i måneden i snitt. Vi liker å ha middagsgjester, det er en fin anledning til å være sammen med venner og familie, liker å ha det her hjemme, passer oss utmerket med våre fire barn og masse aktiviteter å ta hensyn til.
Og så synes jeg det er litt morsomt å lage mat, særlig når vi får gjester. Jeg bryr meg ikke om det ikke alltid er så fancy mat, det er som oftest veldig godt, og alltid godt nok.
Disiplinerende å ha middagsgjester også, et påskudd til å måtte rydde og shine opp litt, selv om vi er ganske avslappet på den måten også.
Ca hver 14 dag begge veier tenker jeg. Likevel føler jeg at vi inviterer oftere enn vi blir invitert bort. Dels fordi vi er flinke til å ta ting på sparket og ikke stresser om vi får besøk (og dermed fint kan invitere på middag en halv time etter vi er kommet hjem), og dels fordi det er lettere med besøk hos oss da vi har barn.
Siden vi har mye familie rundt oss, spiser vi middag med noen av dem stort sett hver uke. Men det varierer om vi er borte eller her hjemme.
Denne uken har vi hittil hatt gjester til middag to ganger. Men det var svigers. Og på fredag kommer en vennefamilie hit til middag.
Vi har blitt flinkere til å invitere enn før.
Stemte at vi inviterer hver fjortende dag, og at vi blir invitert en gang i mnd, men når jeg tenker etter blir det vel til st vi også blir invitert hver fjortende dag.
Sånn gjennomsnittlig.
Vi har ikke så ofte gjester som blir invitert, men likevel har vi besøk som får middag hos oss minst et par ganger i uka. En ting er jo at ungene ofte har gjester som får middag, men like hyppig er det at noen av våre venner "tilfeldigvis" stikker innom rundt middagstid. Vi har med andre ord lært oss å lage generøse middagsporsjoner og vi har lært oss å leve med at det ikke alltid er så lett å planlegge. Jeg laget to digre former lasagne til middag mandag. Den ene formen gikk rett i fryseren, den andre skulle rekke til middag både mandag og tirsdag. Men like før vi satte oss for å spise, kom det en voksen og en ung gjest og dermed måtte vi finne på noe annet til mat dagen etter. Slik er det bare og vi trives med å ha mye uplanlagt besøk.
Ganske sjelden tror jeg. :nikker:
Vi er ikke flinke, og det er nok ikek en gang i mnd en gang. At vi inviterer.
Det samme med å bli invitert bort tror jeg.
Jeg blir litt stresset av å være vertinne, og sliter med å slappe av og kose meg da - så jeg liker best å bli invitert bort. :uskyldig:
En gang i måneden, og oftere i perioder. Det er med venner, her eller hos dem. Etter at moren min flyttet til byen, i tillegg til min far som allerede bor her, er vi oftere i familiemiddager og inviterer oftere hjem også.
Menyen veksler mellom hverdagsmiddager ( tomatsuppe, hvasomhelst) og mer klassiske retter som tilhører årstid ( fersk suppe, fårikål, grillmat, pinnekjøtt...). Det er uhyre sjelden noen står i timevis og lager middag med flere retter og spesialinnkjøpt vin. Heldigvis, for da hadde terskelen blitt så altfor høy!
I snitt tror jeg vi blir invitert bort og har gjester hos oss ca en gang i måneden. Det er flere hverdagsmiddager enn fine festmiddager med høy profil. Glemte å krysse for at vi også inviterer ca en gang i måneden. Det er nok en kombinasjon av at vi har litt familie i nærheten, og at vi har kultur for at det ikke trenger å være så stivt.
Vi får flest søndagsmiddager av svigers, men betaler gjerne håndtverksarbeid i form av en god hverdagsmiddag. I tillegg har vi spesielt en vennefamilie som vi veksler mellom å være hos oss og dem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.