Dette representerer min verden også. En bil skal ta meg fra a til b og etter at vi fikk barn er sikkerhet et moment også, men man får gode biler i den prisklassen.
Vi har en bil fra 2008 kjøpt kontant tidligere i år. Da hadde vi spart lenge.
Jeg ser heller ikke vitsen med dyre biler. Vi har aldri hatt særlig dyre biler heller. Jeg registrerer bare at de bilene jeg omgir meg med daglig (på parkeringsplassen på jobben, på parkeringsplassen hjemme, på parkeringsplassene på skolen etc) er dyre biler. Det vil si, jeg antar at de er dyre. De er store, nye og fine. Jeg ser knapt en halvgammel bil her jeg bor.
Min eldgamle Corolla skiller seg så kraftig ut fra alle Audier, SUV'er, 4x4 på skolens parkeringsplass at det egentlig får meg til å føle meg litt ekstra kul.
Rett over 3000,-
Har to biler, den ene en 98-modell Passat som for lengst er betalt. Den andre en nyere Touran som vi har litt igjen på. Neste år blir det ny bil, en mindre og billigere i drift enn Passaten.
Er vel bortimot 25 år siden katalysator ble påbudt så vidt jeg husker. Tror det var i 88. Dette kombinert med at nye biler ikke skulle bruke blyholdig bensin også. Blyholdig bensin selges ikke lengre - har man såpass gammel bil at den krever dette må man kjøpe et spesielt tillegg man fyller i når bensin fylles.
Men mye handler om forbruk. Her har det skjedd en god del bare de 4-5 siste årene, spesielt når det gjelder bensinbiler. Men dieselbilene fikk krav om partikkelfilter i 2007, og kravene for utslipp har blitt revidert mange ganger gjennom Euro 3, Euro 4 og Euro 5 som vi bruker nå - og Euro 6-kravene som kommer neste år gjør det hele temmelig mye strengere.
Ser jeg på min forrige bil, som ble kjøpt i 2002 (og utgaven forsvant fra markedet i 2005), vil den nye modellen med tilsvarende motoreffekt benytter vel 30 % mindre drivstoff.
For en dieselbil vil utslippene være betydeligere lavere på en ny bil kontra en 2005-modell gjennom de kravene som har kommet - dette selv om forbruket i seg selv ikke er så forskjellig.
... men det er vel fremdeles riktig at det mest miljøvennlige er å kjøre eksisterende bil til den faller fra hverandre, sammenlignet med nybilproduksjon?
Da snakker jeg om total miljøpåvirkning, ikke lokal forurensning.
Jeg ville verken personlig eller tatt med familien i bilene man gjerne ville ha funnet i en slik prisklasse - eller om man omså hadde doblet den prisen noen ganger.
Om jeg i de senere år hadde hatt egenkapital til å kjøpe en litt nyere bil, hadde det nok heller vært egenkapital som hadde vært aktuelt å skyte inn i bolig når vi kjøpte det sist.
I hvert fall slik boligprisene har utviklet seg i senere år, hadde jeg ikke sett noe spesielt problem med å skyte bilen inn i huslånet om jeg hadde hatt det lavt nok i forhold til boligens verdi. Når vi kjøpte hus for et par år siden løste vi inn billånet når vi hadde solgt vår forrige bolig, så slikt sett kan man jo si at en viss del av bilen på en måte ble gjort om til boliglån...
Men logikken:
Du skal spare flere tusen i måneden for å kjøpe bedre bil etter hvert. Da tar jeg heller lån og betaler de tusenlappene i måneden og har en bil som gjerne vil være mer forutsigbar utgiftsmessig, bedre å kjøre, sikrere, mer praktisk - få får heller det koste litt ekstra.
Vi har 2700,- pr mnd. Jeg ønsker knapt bil, mannen er av en helt annen oppfatning. Vi bruker den knapt med ca 7000 km i året. Til at vi har bare en bil, så er nok valget vårt svært moderat i dette området.
Og vi har da hatt billån i boliglån tidligere. Sparte masse rente fordi vi betalte inn ekstra for at bil delen av lånet skulle være nedbetalt innen tre år.
0 kr her også. Har ikke lån på bilen. Hadde to biler frem til i sommer, fra da av fikk vi låne en bil så vi eier kun 1 i dag (hadde ikke lån på den andre heller).
mrc: Klart man kan gjøre det sånn om man vil. Jeg vil ikke. Svaret mitt var i forhold til at det fremsto som nærmest umulig å kjøpe nyere bil kontant, og det blir jo feil. Jeg er klar over at sikkerhet også spiller en rolle, men det kjøres også såpass hardt på det argumentet i markedsføringen at det ikke vil forundre meg om dagens fabrikknye og "supersikre" biler fremstår som rene dødsfeller om en ti års tid.
Helt enig i denne uttalelsen. Å kjøpe en såpass rimelig bil vil i de aller fleste tilfeller føre med seg ganske høye reperasjons-/vedlikeholdskostnader kontra en nyere bil så fremt man ikke har tilgang på rimelige reservedeler og vet hvordan man mekker bil. Bare slike ting som rustskader kan gjøre at de ikke kommer gjennom EU-kontrollen og da blir det fort dyrt om man skal drive og kjøpe flere slike rimelige biler med omregistrering og alt som følger med et bilkjøp.
Det der kommer helt an på bilen. Vi hadde en periode to biler: en eldgammel toyota (1983) og en nyere audi (2000-tallet). Toyotaen gikk gjennom eukontrollen uten problemer hver gang, mens det alltid var noe som måtte fikses med audien. Vi måtte skifte viftereima på begge bilene samtidig: toyotaen kunne husbonden skifte selv (motoren der var så enkel at jeg nesten skulle klart det selv også) og delene kostet 295,- Audien måtte på verksted, og totalen ble ihvertfall ti ganger dyrere.
Når det gjelder klimaregnskapet har jeg hørt det samme som flere andre her, at man bruker såpass mye under produksjonen at så lenge det er katalysator vil det ikke lønne seg å skifte ut bilen.
Toyotaen hadde ikke belter i baksetet, så ungene ble kun fraktet i audien. Det er forskjell på biler i forhold til sikkerhet når det skiller så mye på alder. Men jeg ville ikke vært redd for å kjøpe en 10 år gammel bil med gode testresultater.
Jeg klarer ikke skjønne dette argumentet. Nyere biler taper seg ganske raskt i pris. Servicen man må følge pga garantien er svindyr. Vi har aldri vært i nærheten av å betale så mye reperasjoner på bilene vi har hatt som andre bruker kun på service. Tar du da med verditapet så er ny bil utrolig mye dyrere enn en eldre bil.
Og bilverdenen er ikke svart/hvitt heller; det er faktisk en del eldre bilmodeller som ikke faller fra hverandre bare fordi de har rundet ti år, og som heller ikke koster skjorta i evt. vedlikehold.
Jeg jobber "med biler" og er slettes ikke enig at det nødvendigvis er et tapsprosjekt å kjøpe en ti år gammel bil av visse merker i forhold til å kjøpe en ny bil. Og at ti-tolv år gamle biler har så dårlig sikkerhet at det er farlig å kjøre dem er jeg heller ikke med på.
Det er ganske mange som kjøper seg en ti år gammel bil til en svært billig penge som har mye å tjene på det. Selv om de ikke mekker. Man kan selvsagt ikke kjøpe alt av gamle biler, men svært mange modeller holder seg atskillig lenger enn bare ti år.
Men jeg sa ikke at jeg selv har det slik eller at jeg ønsker det slik. Jeg sa bare at her hvor jeg bor (som riktignok topper inntektstatistikken/ boligprisene etc i landet) er det sånn. Dessverre. Jeg har det ikke sånn. Ikke ønsker jeg det heller. Jeg sier bare at her ER det sånn. Og det er sykt.
Jeg har alltid ment at biler koster mellom 10 og 15 tusen og kastes når det ikke lønner seg å reparere dem mer.
Gikk på en smell sist og kjøpte bil for MYE mer enn det og gjør det ikke igjen.
Skal vel strekke budsjettet til litt mer en 15K neste gang, også, men kommer ikke til å kjøpe bil hvor prisen regnes i hundretusener igjen.
Det blir alt for dyrt i lengden!
Om vi snakker om ti år gamle biler, så finner man en del med relativt god sikkerhet. Men skal du ha ti år gammel bil i de prissegmentene du snakker om tidligere, så blir det evt. noe som har gått ekstremt langt gjerne eller bilder som man i praksis bare prøver å bli kvitt. For en del av de bilene som da blir tilgjengelig, så må man regne med en del utgifter ved siden.
Når bryr ikke jeg meg så veldig om markedsføring når det gjelder valget av bil. Men sagt at du skal ha en bil til under 10 000 kroner som man skal kunne regne som relativt sikker og ha ikke gi noen ekstra utgifter, så.. ja.. Såklart, her vil man kunne se på det som en løsning å bare kvitte seg med en så gammel bil for omså skrappanten hvis noe skulle være feil.
Jeg vil samtidig si at det fra type 1997 til 2001 skjedde svært mye når det gjaldt sikkerhet. Riktignok er dette en periode hvor man nok samtidig har ganske store forskjeller mellom en del merker. Fra 2002 og utover ser man at ESP mer begynner å bli vanlig. Man begynner også å få flere kollisjonsputer, samt noe senere også at en del av merkene som har ligget en del bak sikkerhetsmessig begynner å fokusere mer på dette. Forskjellen fra 1992 til 2002 er nok svært mye større sikkerhetsmessig enn fra 2002 til 2012. Men det er ikke mange biler tilgjengelig for under 10 000 kr som er fra 2002 eller nyere. 7000 kr var summen du nevnte.
Jeg har lån på bilen, ferdig om et år. 2006-modell.
Hvis jeg skulle tatt lån med pant i bolig, ville jeg tatt det som et eget lån, ikke inkl i det vanlige, med mindre man har fleksilån. Mange blir overrasket over regnestykket ved å bake det inn i eksisterende huslån hvis man ikke betaler tilsvarende av det man ville gjort om man hadde hatt pant i bilen, og det "stjeler" jo også sikkerhet i boligen, i tilfelle man trenger låne opp til boligen.
Skal du følge en basis-service på omså en 10 år gammel bil, så koster det også litt. Jeg tenker unnlater her å tenke på at en del vil kunne gjøre noen ting selv - det er et overtall av dem som ikke vil gjøre det. Om man skifter registerreim på en 5 år gammel Passat eller 10 år gammel Passat er faktisk prisenforskjellen relativt liten. Oljeskifte er heller ikke så forskjellig akkurat. Men såklart, har du en bil som er bortimot verdt nada kan man skippe det og bare kjøre så lenge det går - bruk og kast...
Begynner bilen å bli noen år får man også en del slitasjedeler som etter hvert må byttes. JEg ser f.eks. en kompis som har en 98 modell Corolla. En bil som skal kunne regnes som ganske driftsikker og rimelig i vedlikehold. Men nå har støtdempere vært skiftet og bremseskiver og klosser foran har vært skiftet. Og klutsj. Og nå må noen mansjetter tas og bremsebånd bak og en del andre småting. Strengt tatt over det siste året sitter jeg med inntrykket av at han godt kunne betalt noen tusen i måneden og kommet totalt sett billigere ut av det - og kunne sikkert trekt i fra en tusenlapp i måneden for lavere drivstoff-forbruk på en nyere bil for hans del. Rusten gjør vel også sitt at bilen trolig vil være uten verdi om ikke så lenge.
Billigbilen han hadde før kvittet han seg med pga. reparasjonene hopet seg opp over tid og ble i snitt tusenvis per måned - i tillegg til det rent upraktiske rundt det.
Sett slik blir det også naturlig at besparelsen med å ha en eldre bil fort kan bli større hvis man kjører veldig lite - slik at det er mindre slitasje og mindre sjanse for at noe skjer. Snittkjørelengde i Norge per år for privatbiler ligger vel på ca. 15 000 km.
Ja, 7000 var summen jeg nevnte, da jeg tok utgangspunkt i hva vi gjorde for å komme i gang. Ikke dermed sagt at det er umulig å spare mer enn det, men det var der vi var så da gjorde vi det sånn.
Nå har vi en sånn en som kostet i underkant av 25 000,- kontant. Jeg er heldig og er gift med en som er utdannet mekaniker og ikke har problem med å bytte slitedeler etc. Noe koster det og det er ikke drømmebilen, men jeg kan garantere at det ikke koster 60 000,- årlig å vedlikeholde den heller. Det skumleste er vel at vi akkurat nå ikke tar oss råd til å sette av så mye mer enn løpende utgifter, siden vi jobber mot gjeldfrihet innen kort tid. Men i verste fall så blir det å starte på scratch med en billig, liten bil eller klare oss uten bil en periode. Vi har gjort begge deler. Billån er uansett uaktuelt. Da sykler jeg heller, for å si det litt flåsete.
Men bortsett fra det, tenker jeg at bilen vi har nå får være trygg nok. Det hjelper vel også at vi sitter litt høyt, mtp. kollisjon om jeg ikke tar feil. Det hjelper også litt (men ikke fullstendig) at mannen som kjører den har vært yrkessjåfør og er en rutinert og dyktig sjåfør. Så alt i alt synes jeg ikke vi driver med uforsvarlige greier.
Ellers lurer jeg litt på dette med EU-kontroll. Bør man ikke kunne anta at biler som godkjennes i EU-kontroll er nogenlunde sikre?
Vi betaler rundt 4000 i måneden, ny Ford s-Max. Har bakt lånet inn i huslånet, men har selv bestemt kjappere nedbetalingstid på den delen av lånet enn det vi har på huset. Bedre rente enn billån, og vi har uansett så god sikkerhet i bolig at det ikke gjør noe om bilen spiser opp noe av det.
Jeg tror rett og slett du ser på ting på en litt annen måte siden det her er snakk om mann som er mekaniker. Samtidig overrasker du med å ikke se begrensningene med hva en EU-kontroll er. EU-kontroll sjekker noen basisfunksjoner - som at bilen har bremser som fungerer tilfredsstillende, god nok mønsterdybde på dekkene som står på (at dekkene er 8 år gamle og steinharde betyr ikke noe....), at ikke støtdempere/fjæring fungerer (viktig for å holde hjulet veien når man bremser ned - ikke bare for å øke komfort), at ikke bremserør er rustet i stykker, at det ikke frontruta er slitt eller har steinsprut i synesfeltet osv. Det hele er unnagjort på ikke så mange minuttene. Det sier ingenting om at bilen er kollisjonssikker, har stabilitetskontroll og utstyr og kjøreegenskaper ellers som øker sikkerheten.
Og når man ser på H1 som du viser her - bilen ser f... ikke ut på mange måter, knapper mangler på dash, radio er borte, vil vel tippe man fort kan snakke om forbruk på 1,5 liter+ på mila....
60 000 kr i vedlikehold på et år må bety noe ekstraordinært. Jeg har de siste 12 månedene benyttet 15-16k på vedlikeholdet - det inkluderer da full service og skifte av registerreim og nye vinterdekk og nye sommerdekk (premiumdekk). Dette blir elementer man ikke kommer utenom på en eldre bil heller. Klart, hadde jeg kunne skifte registerreim selv hadde jeg spart noen tusen og jeg kunne kjøpt noe billige dekk, men jeg mener det heller er andre områder man kan spare penger enn å kjøpe dårligere dekk. Sparte noen tusenlapper på å ta servicen i sverige siden.
For at man skal oppnå 60 000 kr i året i vedlikehold må det være noe spesielt. Da er vi over i kategorien at man har hatt motorhavari f.eks. pga. registerreim har gått til helvete, girkassebytte eller lignende. Hvis noen har 60 000 kr i året i vedlikehold er det på en eldre bil - hadde man hatt dette hvert år sier det seg selv at man heller burde ha brukt 5000 kr per måned på å ha en bil som er omfattet av garanti. For en god sum under dette vil man kunne lease en ny bil inkludert serviceavtale og uten startkapital.
Naturligvis - kjøper du en billigbil sparer du 500 kr i måneden på at man ikke har kaskoforsikring. Hadde ikke jeg hatt kasko hadde prisen av kaskoforsikringen blitt tatt igjen bare pga. jeg det siste året har måtte skifte frontrute pga. steinsprut. Om jeg hadde fått motorhavari eller girkassehavari hadde jeg ikke betalt full pris for reparasjonen selv om bilen ikke er underlagt garanti eller reklamasjonsrett - dette pga. min kaskoforsikring også har drivlinjeforsikring fram til bilen er 7 år.
Her vi bor syns jeg det er mange bilder i den øvre klassen, og jeg tror også at mange av disse er betalt kontant. Det er mye pengesterke folk her. En vi "kjenner" betalte i vært fall sin nye BMW til 800 000 kontant.
Jeg lurer på noe, er det virkelig lønnsomt med billån innbakt i huslån (da tenker jeg store billån)?
Jeg synes det er rart at folk synes det er greit å kjøre en bil som har gått over 200 000 km. Det er jo for så vidt fint og, for da fikk vi solgt den gamle bilen vår som hadde gått 170 000 km. Men som jeg altså ikke ville kjøre lenger, for det var for mye med den hele tiden. Det ble jo bare mer og mer jo lenger den hadde gått.
Ja, selvfølgelig, og på en måte begrenser det seg jo selv. Men et huslån betales jo ofte over veldig mange år, så da må man vel betale ganske mye ekstra på huslånet for at det ikke skal bli sykt med renter.
Det er lønnsomt dersom man ikke trenger sikkerheten til noe annet, og man betaler ned like raskt som man ville gjort med et vanlig billån. Renta er jo lavere på huslån.
Ja, betaler man ned like mye som man ville gjort så er det jo lønnsomt, men jeg innbilte meg liksom at folk tok det på huset for å få lavere månedskostnad (i hvert fall det jeg hører rundt omkring..).
lønnsomt og lønnsomt, råd og råd. Jeg tenker som slik at jeg nå som barna er såpass små, med barnehage og SFO, har en mer presset økonomi enn hva jeg trolig vil ha om 10 år. Da får heller ting være litt "rimeligere" nå og "dyrere" senere - da med nok også en mulighet for å betale inn mer per måned.
Nå er eldste ferdig med SFO. På det meste betalte vi vel 7500 kr per måned for barnehage og SFO (riktignok før skattefradraget). Nå er er man vel nede i litt over 4k, og fra neste år kun barnehage. Da anser jeg det som aktuelt å ta opp billån igjen...
Det er ikke alle som har råd til å kjøpe ny bil eller som ønsker å bruke masse penger på ny bil for den del.
Vå bil har snart gått 200 000,(2002 modell.) vi har særdeles lite reperasjoner på den, den går som ei klokke. Den har vi tenkt å kjøre til den stopper for godt, først da blir det ny bil.
Jeg synes det er rart at man ikke skjønner at ikke alle vil/har råd å bruke masse penger på bil. Jeg ser hvertfall ingen grunn til å skifte ut en bil som fungerer supet og som vi har lite trøbbel med.
Rart? :gruble: Det koster litt å reparere på gamle biler, ja, men det koster jaggu å kjøpe ny også og ikke alle har råd til det. Det er jo dessuten stor forskjell på biler når det gjelder hvor mye reparasjoner det blir. 200 000 km alene er for meg ikke grunn god nok til å skifte bil.
Jeg ville vært mer skeptisk til å kjøpe en bruktbil som har gått 200 000 enn å ha en bil gjennom en større del av dens liv og opptil 200 000 km - da vet jeg hvordan den er blitt behandlet, vedlikeholdt osv.
Hvis man tar det som et eget lån med pant i boligen, er det lønnsomt. Hvis man har nedbetalingstid tilsvarende et "normalt" billån med panti bilen, f.eks over fem år. Men - det er som sagt en fordel at man har god sikkerhet i boligen, for hvis det skjer noe uforutsett, og man trenger den sikkerheten til seve boligen, kan man ikke flytte sikkerheten over til å ta pant i bilen. Det må gjøres ved selve kjøpet.
Bilen jeg kjøpte ny og kjørte daglig til den hadde gått 170 000 kjente jeg ut og inn. Jeg kunne fint kjørt den enda lenger. Men jeg ville aldri kjøpt en bil som hadde gått så langt. Med samme begrunnlese som mrc.
Vi har aldri brukt mye penger på bil, og kommer aldri til å gjøre det heller. Men det å kjøpe en 10 år gammel bil som har gått over 200 000 ville jeg aldri gjort. Man aner jo ikke noe om hva har skjedd med den bilen på de 200 000 km.
I denne tråden virker det som de fleste kjøper gamle biler til under 50 000 kr, og det er det jeg ikke skjønner. Med mindre man er heldig å finner en gammel, billig bil som har gått kort.
Og ja, jeg skjønner at ikke alle har råd til, eller ønsker å kjøpe dyre biler.
Tja, bilen jeg bruker som arbeidsbil til daglig har gått 320 000 og er fra 98.
Kjøpte den for 19K for 3 år siden og har vel spandert på den 6-7 000 i deler siden.
Hadde jeg tatt disse reparasjonene på verksted hadde det kanskje kostet 15 - 20 000 ekstra, men selv det er jo ikke akkurat ille.
Innkjøp og vedlikehold av bil siste 3 år ville da ha vært ca 45 000,-
15 000,- inklusive innkjøp av bilen er jo en brøkdel av rent verditap på en ny bil.
Vi har hatt veldig veldig mange biler opp igjennom. Hadde gamle biler da vi ble sammen, for da hadde vi dårlig råd (studerte begge to). Brukt uendelig mye penger på reparasjoner. Da vi begynte å kjøpe nye biler sluttet vi også å få uforutsette utgifter i bil. Må også si at det føles veldig mye bedre å kjøre en ny og sikker bil, enn de gamle haugene vi hadde en gang i tiden. For oss (spes sambo) er bil ganske viktig. Vi bruker de hver eneste dag, og barna er alltid med.
Vi har en opel astra 98 modell som har gått dritlangt rett og slett. Den har vi hatt i nesten fem år og kjøpt for 20 000 av min far. Den kommer vi til å ha til den er brukt opp. Vi har brukt utrolig lite penger på bil og den bruker mindre på mila enn mine søskens nyere, men større biler. Jeg har inntrykk av at veldig mange har veldig store biler og selv om de bruker mindre drivstoff enn biler av den størrelsen som er eldre så bruker de allikevel mer enn vår som er mindre. I tillegg til nyproduksjonsforurensingen knyttet til hyppigere skifte. Det er dessuten ikke alltid at de store bilene gjør det bedre i sikkerhetstester enn litt mindre.
Jeg regner med vi snart må bytte den ut, men vi kommer nok ikke til å kjøpe oss bil over hundre tusen nå heller.
Fysikkens lover er tildels ganske greie når det gjelder lett vs. tung bil i kollisjon. Husk at EuroNCAP-resultatene er sett ut i fra hvordan bilen er opp i mot andre biler i samme segment. Man kan ikke sammenligne resultatene for en småbil og en mellomklassebil. Egenvekten er forskjellig - i krasjtesten krasjer den med sin egen vekt og resultatet kan bli en del forskjellig kontra å krasje med en bil som er noen hundre kilo tyngre i henhold til hvordan kreftene beveger seg mellom bilene - ved krasj vil den lettere bilen "stoppe opp" og videre presset i den andre retningen av den større bilen. Dette gjør at bilen utsettes for større påkjenninger enn bilen som fortsetter framover gjennom krasjen.
Men en eldre større bil trenger ikke være sikrere enn en nyere mindre bil. Her er det nok en del som fortsatt sitter og tror at deres gamle Volvo-er og Mercedeser er gode og trygge kontra å ha mindre nyere bil...
Vekt betyr også en del når det gjelder forbruket - og nyere biler er gjerne en del tyngre enn tilsvarende biler en god del år tilbake pga. utstyret.
Drivstofforbruk har mange faktorer. Ikke minst sjåføren og bruksmønster. Ser jeg bare på å kjøre de 5 milene fra Oslo og hjem kan jeg godt få bilen til å variere mellom 0,45 og 0,6 avhengig av hvordan jeg kjører - og det er mange som tykker hardere på gassen enn hva jeg gjør...
Gjennomsnittsbilen på det norske markedet har vel en "produksjonskostnad" på 5 tonn CO2. Sett ut i fra at en bensinbil fra f.eks. 1998 trolig vil ligge på over 200 gram per kilometer i praksis, så er det nødvendigvis ikke så lang tid før produksjonen av den nye bilen er "tjent inn" sett opp i mot en ny bil som i praksis kanskje ligger på 130 gram (f.eks. mange mellomklassebiler som ligger på rundt 100 gram nå, men som i praksis blir litt høyere). Nyere biler vil også kunne ha mindre utslipp på en del andre områder også - blant annet gjennom en mer effektiv forbrenning, mer effektive katalysatorer og hvis man snakker om dieselbiler bruken av partikkelfilter.
Da har man heller ikke tatt hensyn til at en eldre bil også har en del ekstra CO2-produksjon gjennom at det også trengs ytterligere deler osv.
Jeg vil tippe ganske hardt at dette ikke er standarden for såpass gamle biler og at de aller, aller fleste bilene av den årsmodellen koster mer enn en noe nyere bil. Men betviler ikke at det finnes enkelte unntak.
Jeg snakker ikke om helt nye biler, det kjøper vi aldri. Men det er gjennomsnitlig stor forskjell på en nyere bil og en bil til noen få tusenlapper i hva man kan forvente av verkstedutgifter.
mrc: Du leser meg litt med vrangbrillene nå og jeg blir sittende og lure på om det er med vilje eller ikke.
Vi bruker ikke 60 000,- årlig på reparasjoner.
Bilen jeg lenket til var et eksempel på hvilken type bil vi har nå. Å diskutere interøret og km på akkurat den bilen blir håpløst, så det gidder jeg ikke. Vår er verdt noe mer og er i en annen stand, men det er omtrent samme type.
At EU-kontrollen har sine begrensninger ligger vel det ordet "nogenlunde", som jeg brukte.
Men for all del. I denne tråden svarte jeg, som andre, hvordan det var i vår familie. Vi har ikke billån og vil heller ikke ha det. Ulemper og fordeler er det med begge deler. Den forrige minibussen vi hadde begynte å bli dyrere enn vi var komfortable med mtp. reparasjoner etterhvert, men før det hadde vi mange gode år med den også. Så da byttet vi. Nå begynner den vi har nå å bli noe av det samme, så vi bør snart begynne å spare til bytte. Og selvsagt har bilkyndighet i familien noe å si for hvilke avgjørelser vi tar. Det diskvalifiserer meg vel ikke fra å svare på et spørsmål om hvordan vi gjør det hos oss? Eller er vi ute etter å finne Det Eneste Rette Svaret her? I såfall har jeg misforstått. At vi bor relativt sentralt og nær kollektivtrafikk etc. har også noe å si for oss. Skal jeg ha en egen bil for meg, vil det også påvirke litt all den tid jeg ikke kan mekke bil. Men billån er uaktuelt okke som, så da må jeg finne andre løsninger.
I tillegg tror jeg vi rett og slett definerer "ha råd til" forskjellig. Mange tenker "hvor mye per måned?", mens det for oss er mer "hvor mye?". Og med den tankegangen vil behov for billån tilsi at det er en bil vi ikke har råd til. At du tenker annerledes er jo helt fair. For min del må du gjerne leve i en evig runddans med nye billån. For oss er det ikke greit.
Og igjen: Det opprinnelige svaret mitt var et svar på "hvordan er det mulig?", og beskrivelse av hvordan de jeg vet om som kjøper bil kontant gjør det. Og det er uvanlig. En nettbekjent kjøpte fabrikkny bil kontant her om dagen. Bilselgeren ble visst ganske satt ut da det kom frem at bilen skulle betales kontant. Jeg antar at det sier noe om hva som er normen. :vetikke:
Gamle biler som er pengesluk vil vel ingen ha. Gamle biler som er billige i drift og stabile er vel ikke noe å vits å bytte ut, for pengeverdien er lav, bruksverdien er stor.
Bil er veldig viktig og en interesse for mange,mens vi er mest interessert i å bruke minst mulig tid og penger på bil. Det at vi har en bil som er akkurat stor nok, bruker lite nok bensin til at det er greit, har airbager og sikkerhetsutstyr som er ok, trenger lite reparasjoner og vedlikehold og generelt har kostet oss veldig lite er rett og slett topp for oss i den situasjonen vi har vært og er i. Vi kunne nok ha klart å betjene et stort billån, men ikke uten at det har gått på bekostning av andre ting. Tipper at neste gang vi kjøper bil så kommer det til å være en bil som er mellom 5-10 år et sted. Føler ikke at vi er uansvarlige på noe vis selv om vi ikke har en nyere bil.
I det siste har jeg hørt om mange som "kjører over evne" og sliter. Det som ofte skjer er at man for sent innser at det ikke går rundt, enten pga. noe nyoppstått eller fordi man har feilvurdert i utgangspunktet. Da sitter man gjerne igjen med en bil med heftelse/pant i for et langt større beløp enn det man kan få for den om man selger den. Klarer man ikke å spa opp mellomlegget er man ofte fanget med et billån man sliter med å betale måned ut og måned inn.
Jeg liker ikke tanken på å binde meg opp økonomisk på den måten til noe som synker så til de grader i verdi. Jeg liker ikke risikoen for å bli "stuck". Men jeg innser også at jeg har et annet "risikobarometer" enn andre.
Vi har en -97 modell uten lån og en 2009 modell. Vi har lån på 2009 modellen som vi nå betaler ekstra mye ned på for å få betalt den ned fort. har valgt å betale 8000,- i mnd på den.
Bilen kostet en del ny, både fordi det er en stor bil og den var ganske ny. De siste årene har vi hatt i snitt 30 000 i året i verkstedregninger på de gamle bilene våre (2 år hadde vi faktisk 80 000!!! ) og valgte derfor å kjøpe en ny, mer driftsikker bil. Håper på å få bakt denne inn i huslånet når huset er ferdigstilt i høst.
Vår dyreste erfaring er en 2006 modell BMV 525 st.v. Vi brukte 60.000,- på verksted i november og desember. Start og elektriske problemer. Ikke var problemene slutt heller. Nåværende eier er ikke fornøyd. Vi solgte med km stand 78.000.
Vårt billigste bilhold har vært ny Peugeot 307. Dessverre rommet den ikke to voksne, to små i bilstol og en dobbeltvogn med hardbag. Mulig vår neste bil også er Peugeot.
Kan være lurt å lese hele innlegget før man svarer. I avsnittet under det du siterer står det: "Men en eldre større bil trenger ikke være sikrere enn en nyere mindre bil. Her er det nok en del som fortsatt sitter og tror at deres gamle Volvo-er og Mercedeser er gode og trygge kontra å ha mindre nyere bil..."
Bare meg som får "mener du at jeg er en dårlig mor" vibber her? Vi uansvarlige foreldre som frakter det mest dyrebare vi har i en tikkende bombe, bare for å spare penger!!! :knegg:
Ja herlighet, kan du ikke ta bussen istedet?
:humre:
Jeg kjører rundt i en bil som er ti år og har gått ca 120.000 og kommer til å ha den i noen år til. Dersom det ikke skulle ramle inn en lottogevinst da.
Å ha en så sikker bil som man har mulighet til å ha må da være et vel så viktig poeng som alle mulige andre ting vi mener mye om her inne - det være seg bilstoler, kosthold, sykling i trafikken og en hel haug annet?
Jeg er veldig lite opptatt av bil (som i bilmerker og status forbundet til pris etc.), men så ny og så trygg bil som budsjettet tillater er definitivt en prioritet her.
Nei, men jeg skjønner ikke hvorfor dem som prioriterer å bruke litt mer penger enn 100 000 (som jeg helt ærlig mener er skrekkelig lite for en bil) nærmest må latterliggjøres. Personlig synes jeg at mange her inne bruker hårreisende mye på klær og sko, men jeg bruker ikke slike uttrykk av den grunn.
Jeg er helt enig med apan. Det som også slår meg er at mange, eller de fleste her virker veldig opptatt av å sikre barna sine godt, noe som i og for seg er en selvfølge. Men det er ikke så nøye om bilen kosetet 30 000 kr og er 20 år gammel. Satt veldig på spissen.
To biler uten lån. Hadde lån på 2006-modellen, 2010-modellen ble kjøpt kontant. Begge bilene har gått lite og vi kommer til å ha de i mange år framover, helt til det begynner å røyne på med verkstedregninger, da havner de fort på finn.
Vi har en 2006-modell Saab 95 som vi bruker som familiebil, den er rimelig sikker og så har jeg en 1998-modell Saab 93 som jeg bruker til daglig på jobb.
Men ungene sitter jo også på i bilen min, fra tid til annen, så jeg bør nok selge unna stereoanlegget og få meg en nyere bil, altså?
Begge to begynner vel å bli for gamle, skjønner jeg og så har de tydeligvis gått alt for langt.
For ikke å snakke om før, når vesla var liten og vi hadde en 1988 Mazda, jammen flaks barnevernet ikke visste om det.
Jada, sikkerhet i bil er viktig, noe jeg smertelig har erfart, men jeg skjønner hva Olympia mener
Tja, min gamle Mazda runda vel 650 000 før jeg parkerte den fordi den begynte å bli for rusten.
Da jeg kræsjet Jettaen min hadde den gått 450 000 og gikk like fint.
93n jeg har nå har gått 320 000.
200 000 er da ingenting for en noenlunde moderne bil. :)
Nei, det er jo ikke så viktig for oss som driter i ungene våre. Satt veldig på spissen.
For å være seriøs: Jeg synes det antydes litt gufne ting i denne tråden nå.
Om det skulle være noen tvil: Jeg er glad i barna mine og ønsker at de skal være varme, tørre, trygge og mette. Og jeg gjør det jeg kan med det jeg har. Ikke nødvendigvis alltid hva jeg kan krite, eller hvor uforsvarlig langt jeg kan strekke den økonomiske strikken, men det jeg har. For tro meg; Det er ingen ok opplevelse for barn å være med når den strikken ryker heller. For det skjer faktisk ikke rent sjelden. Jeg har lært nok slike historier å kjenne til å vite at billån, spesielt de gigastore, det gjør jeg rett og slett bare ikke.
Ingen kan betale mer for bil enn man har råd til. Det sier seg selv, og jeg kan skjønne at enklete uttaleleser i tråden kan føre til sinne i så måte.
For min del er det natrlig å prioritere en så sikker bil som mulig innenfor de økonomiske rammene vi har. Jeg vil heller ha en relativt ny bil enn veldig dyre ferier, for å si det enkelt. Jeg mistenker at endel av kommentarene i denne tråden ikke er rettet mot de som ikke har mulighet til å kjøpe en ny bil, men kanskje heller en kommentar til folk som er i den situasjonen at de har mulighet til å velge en langt sikrere bil enn de har, men heller prioriterer annerledes (og i samme slengen ler godt av folk som prioriterer dyr bil av hensyn til sikkerhet)?
Jeg synes det er interessant å høre fra folk som har peil på bil hvor grensen går mellom sikker og usikker bil - både når det gjelder merker, årgang og kjørelengde.
Leste akkurat at det var noen som mente at det kom ann på hvor gammel bilen var. Hvis man feks kjøpte en avlagt Taxi som var 2-5 år og hadde gått 200 000 km, så var det tryggere enn om man kjøpte en 10 år gammel bil som hadde gått like langt.
Noen som kan statistikk som kan svare meg på hva som gir den høyeste risikoen for barna av å ha en gammel bil som stort sett brues til småturer og å ha en ny sikrere bil som ofte brukes på lange turer fram og tilbake til hytter langt unna og gjerne en bilfere om sommeren?
Jeg mistenker nemlig at vi må slutte å bruke bil i ferien, siden vi kjører rundt med det kjæreste vi eier og risikoen i trafikken er spesielt stor i ferien.
Noe annet ville vært uansvarlig.
Logikken du presenterer her er ganske rar. Slik jeg tolker deg er ditt resonement som følger: Billån er lik kriting av statussymbol/leve over evne (?).
Hva med å ta utgangspunkt i sin egen økonomi og se hva man kan klare med sine penger? Å kjøpe en så bra som mulig bil ut i fra sine økonomiske forutsetninger er fornuftig. Billån på et hvert grunnlag er ikke uforsvarlig.
Jeg synes ikke det er hverken veldig stygt eller utidig å nevne sikkerhetsaspektet med nyere bil v.s. 1997 modeller med "noen-og-hundre" i kilometerstand. Å bortprioritere ny, sikker, bil fordi man skal gjøre ett poeng av at man ikke bryr seg om statusbiler ,"bare trenger ett fremkomstmiddel", eller er prinispielt i mot billån er for meg rart. Like rart som å ikke prioritere bilsikring inni bilen, droppe vaksinering av ungene sine eller la være å bry seg om kostholdet til barna sine.
At man av økonomiske årsaker må prioritere annerledes har vel alle forståelse for, men det blir noe annet en ren motvilje mot å bruke penger på bil.
Statistikk kan brukes på mange måter. Er man virkelig glad i sine barn kjøper man ikke hytte og bruker bilen dit. Da reiser man ikke på bilferie og man kjører bare når det er virkelig påkrevd.
Man kjører heller ikke på veistrekninger som er ulykkesutsatt.
Jeg mener at det å prioritere sikkerhet er viktig, men får litt ugne vibber av "kjøpe ny sikker bil selv om man må leve på vann og kneipp".
Vi har en 6 år gammel bil og siden vi ikke har ræva full av penger så prioriterte vi ikke en 2012 modell pansret Volvo.
Vi kunne fått det til om vi flytter inn på 50 kvadrat og kuttet alle fritidsaktiviteter.
Men det var vel ingen her som mente at man skulle selge huset og leve på posesuppe for å få kjøre rundt i en splitter ny Volvo? Det finnes mange biler, i mange prisklasser som har gjort det bra i nyere sikkerhetstester, det er ett enormt marked for de fleste lommebøker.
Og hele poenget mitt var at man bør prioritere en så god, ny og sikker bil som mulig for de pengene man har til rådighet.
Jeg forstår godt at mange synes bil kan være jåleri, en statusgreie, Hva Har Du.
Men alle biler av nyere dato er ikke jåleri. Det er forskjeller der, og bort til de bilene som koster 30 000, som den jevne FPer egentlig burde sett verdien av all den tid det er ganske stor enighet rundt ting som miljøvern/klima, sikring av barn i bil, forbruk osv. her inne.
Det var litt av en bås du satte meg i nå, synes jeg. Å kjøre med en fullt brukbar og sikker nok bil som ikke kostet en årslønn er altså på linje med å droppe bilsikring, ikke bry seg om kosthold og ikke vaksinere ungene sine?
Jeg ser at det er forskjell på billige gamle vrak og nyere sikre biler.
På miljøfronten er jeg ganske sikker på at CO2 mengden ny-dyr-miljøvennlig-bileiere slipper ut i snitt er høyere enn gammel-billig- bileiere gjør.
Det er rart hvordan barn-i-bil-diskusjoner alltid får dårlig-mor-følelsene til å blomstre i alle leire, enten det gjelder bakoversikring, barn i forsetet, ekstraseter bak eller prisklasse på bilen. Det har vel noe med formuleringene til endel i slike tråder. Gjerne "Jeg skjønner hva du sier, men JEG ville aldri utsatt mine barn for noe sånt". :nemlig: (Sagt med litt mer innpakket språk selvfølgelig, men dog).
Den største risikoen tar man idet man velger å sette seg inn i en bil. Den risikoen forsøker man å minske på ulike måter, med bilbelter, mest mulig optimal bilsikring for alle i bilen, en bil man opplever som rimelig sikker og sin egen kjørestil. Og vi har alle våre kjepphester, min er forskjellen på kollisjoner over og under 70 km/t. Jeg er egentlig ganske imponert over de som flisespikker på bilstoler med nesten lik sikkerhetsgrad og som velger å kjøre på en slik måte at de riskikerer møteulykker i 80km/t eller mer. Kjører man sånn er den aller største gevinsten man kan ha sikkerhetsmessig å redusere farten. Andre tenker vel sånn om forskjellen på små og store biler.
Og vi som har mange unger og begrenset økonomi blir nødt til å kompromisse på et eller annet punkt når det gjelder bil. Enten på størrelse eller på alder eller på barn i forsetet eller på barn i ekstraseter bak. Så gjelder det å finne krysningspunktet mellom økonomi og sikkerhet slik at man finner en løsning man kan leve med.
Nå leser du meg med vrangbrillene trykt godt på, synes jeg. Det var i grunnen bare den første delen som var spesielt myntet på ditt innlegg, resten var mer generelt og det tror jeg egentlig du forsto.
Jeg kan godt gjenta meg selv en gang til. Essensen er altså den at jeg synes det er rart å ikke prioritere en så sikker bil som mulig. Ut i fra sine økonomiske forutsetninger. Ingen årslønn/Audi/Volvo/hussalg/kneip inne i bildet her altså.
Å bevisst prioritere det bort, på tross av at økonomien tilsier noe annet, kan sammenlignes det samme som de punktene jeg nevnte. Slik jeg ser det.
Og hva er egentlig "sikker nok"? Mange synes det er sikkert nok med beltestol til toåringen. Men det er jo egentlig ikke det.
Men er det ikke like rart å spy ut CO2 på unødvendige ferieturer og å utsette ungene for unødig bilkjøring til ei hytte på fjellet når man like gjerne kan holde seg hjemme og la være å utsette både ungene for risiko og miljøet for en stor belastning?
(Argument hentet fra en person jeg kjenner godt og som jeg stadig diskuterer med.)
Vi kjører til Sørlandet om somrene, men om vi hadde prioritert sikkerhet og miljø hadde vi valgt tog ned dit og leiebil lokalt.
Er det uforsvarlig å velge bil på den stekningen når vi kan velge et mer sikkert og miljøvennlig alternativ?
De aller fleste trafikkulykkene som gir barn personskade (såpass at de må behandles) skjer når barna er fotgjengere, og ikke minst syklister. 90% av skadene på førskolebarn (som fotgjengere og syklister) skjer innenfor en radius av 500 meter fra hjemmet, om ettermiddagen, i følge Trygg Trafikk. Det beste trafikksikkerhetstiltaket er med andre ord at de som kjører bilen - uansett hvilken bil det er - ser seg litt bedre for.
VR: Nå sammenblander du mine og Fnattens innlegg.
Og nei. Jeg leser ikke med vrangbriller bare fordi jeg reagerer på å bli sammenlignet med folk som dropper vaksiner og ikke bryr seg om verken bilstoler/bilbelter eller kosthold.
De økonomiske forutsetningene endrer ikke graden av sikkerhet i bilen, så da gjenstår vel egentlig bare moralisering over andres valg her?
Folks målestokk for hva det vil si å ha råd til noe er forskjellig. Noen vurderer det kanskje utifra hvor mye lån banken er villig til å gi en, mens andre ser på lånebehov som et tegn på at man ikke har råd til akkurat den bilen, men må spare først.
6700 kr. Har en bil årgang 2006 som ble bakt inn i huslånet, og en bil årgang 2011 som vi kjøpte ifjor og som skal være nedbetalt om et år. Neste gang vi skal ha bil, bør vi kunne betale den kontant ! Vi kjøpte kun på krita fordi den gamle bilen brøt sammen, og vi fikk behov for ny bil "her og nå".
Det sikreste hadde selvsagt vært å pakke seg selv godt inn i bobleplast, sykkelhjelm og brodder og tatt i bruk beina. Om man i det hele tatt skal bevege seg utendørs. Alt kan man jo ikke sikre seg mot om man skal leve. Fri for vilje til å ta risiko er ikke mennesket heller.
Jeg satte ikke ett krav om at man måtte gjøre det absolutt sikreste (kjøre Volvo) og det absolutt mest miljøvennlige (gå,sykle, ta tog?). Jeg mener at om man skal eie bil, som mange gjør, bør det vel være i alles interesse at man optimaliserer bilholdet sitt uti fra egen økonomi. Blandt annet ut i fra nevnte argumenter.
Jeg får bare tilstå mine synder. Jeg elsker bil! Nyere fine biler med automat uten nøkking ved giring, lydsvakhet, bensingjerrighet og som gir meg en følelse av kvalitet. De to siste bilene vi har kjøpt har jeg kjøpt i ren forelskelsesrus. Og begge bilene har jeg vært svært fornøyd med.
Den siste bilen kjøpte vi kontant i 2005, så den har vi aldri betalt billån på. Når den skal byttes ut må vi nok ta opp lån.
Det beste er nok tanks. Så kan man kle barna i Reimatec, ta på dem sykkelhjelm og sende med perfekt kuttede økologiske grønnsaker som matpakke, før man setter seg i tanksen og kjører dem til skolen. Det er mulig det blir vanskelig å bruke drop of-stedet på skolen, men det får bare være. Ingen skal si at jeg ikke elsker barna mine, altså! :overlegen:
Oi og ganske mye Jøss. Det var veldig til reaksjoner på det jeg oppfatter som et fokus på å prioritere trygg og sikker bil. Så kan vi sikkert diskutere til vi blir blå hva som er BRA NOK innen bilsegmentet, men det må da være opp til hver enkelt å bruke penger (lånte eller sparte) på det de selv synes er de viktigste prioriteringene.
Jeg kjører SUV og mannen min lurer på å kjøpe ny Volvo. Fordi VI prioriterer bil, ikke fordi vi er opptatt av at naboene skal imponeres av hva vi har i garasjen.
Jeg har aldri tenkt over at Reimadresser, hjemmebakst eller bilhold reflekterer kjærlighet.
Vianne Rocher, jeg skjønner så absolutt hva du mener. Er også så absolutt enig!
Har man ikke råd til ny, svær, dyr og fin bil så er det en ting.. Syns bare det er litt merkelig å kjøre 30 000 kr. klasses bil bare fordi man syns det er tåpelig å bruke penger på bil. Etter alle innleggene her så sitter jeg igjen med den følelsen. Mulig jeg tar feil..
Det er ikke tåpelig å bruke penger på en rimelig sikker bil. Skal man trekke argumenter til ytterkanten kan man spørre om de som ikke har råd til biler dyrere enn 30000 bør bli subsidiert. Som samfunn skal vi jo også bry oss om andres barn, ikke bare våre egne.
Spørsmålet er vel også hvor grensa for "rimelig sikker bil" går. Og om alle bør bruke så mye de har råd til på bil og om det egentlig er litt synd på de barna som har foreldre som ikke har stor og dyr bil fordi de er villig til å utsette ungene sine for en sånn risiko.
Bilen min er gammel, men den HAR airbags. Og jeg er rimelig sikker på at de som kjører rundt i en dyr men ganske liten bil ikke er supertrygge de heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.