Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har ei 11 år gammel jente, og bor i området for tre av disse hendelsene (hvis en ser litt stort på det). Jeg og mannen har diskutert om vi bør følge henne, men som jeg sier; hvor lenge skal vi fortsette med det? Det er jo gale mennesker i verden hele tida! Nå er jenta mi ikke ute om kvelden, men er litt til og fra venninner på ettermiddagstid, og selvfølgelig til og fra skolen. Spesielt til skolen er det veldig mange andre langs veien, og det er ingen "øde" områder langs skoleveien. Jeg har bedt henne unngå "øde" veier på ettermiddagstid, og har fortalt enkelt om hva som har skjedd og repetert ting av type; slipp sekken/veska (alt kan erstattes), spring, rop osv. Men jeg ønsker jo ikke å skremme henne fra å være ute heller.
Jeg er generelt uredd. Min 1.klassing går alene til skolen allerede (på en vei som er trygg trafikksikkerhetsmessig). Men hadde jeg bodd i det aktuelle området hadde jeg fulgt jenta nå altså, og heller satset på at de løste sakene fort. Sannsynligehten for at noe skal skje er jo fortsatt forsvinnende liten, men med en sånn kjent og pågående sak er den antageligvis større enn vanlig, og det ville jeg ikke gamblet på at min jente var den uheldige.
Vi bor et godt stykke fra, men man blir jo litt påvirket. Min tiåring er i grunnen sjelden helt alene ute på veien. Det er stort sett to-tre-fire venninner i følge. De sykler mer enn de går også. Jeg har ikke fortalt så mye rundt dette siden hun blir så fryktelig, fryktelig redd.
Jeg bor også langt unna, MEN det har skjedd lignende episoder i mitt område og, for ikke så veldig lenge siden, i fjor tror jeg det var to sånne saker med kort mellomrom her.
Jeg er også forsåvidt uredd (selv om slike saker skremmer vannet av meg), og følger henne ikke noe sted pga. disse situasjonene, men vi har snakket MYE om slike saker så hun skal forstå alvoret og vite hva hun bør gjøre om noe sånt skulle skje med henne. Vi har hatt mange samtaler om "skumle lokkemenn" helt siden hun var veldig liten, jeg synes det er viktig.
Min går alene til og fra skole, dvs i følge med andre, men går jo til venner alene. Jeg tenker litt på dette, men bor langt unna. Må nok ta en prat igjen med henne om slike ting.
Eg hadde nok fulgt så lenge det var snakk om at ho skulle gå åleina. Både for min eigen del, og fordi jentene mine nok hadde vært skremt om noko slikt hadde forgått her i området. Dei får som regel det meste med seg, sjølv om eg forsøker å skjerma dei.
Min yngste (3.klasse) går til skolen med ei venninne, men det er kun gangvei hvor det er folk hele tiden, og er så nærme at vi ser skolen fra tomta vår. 10.klassingen sykler til skolen alene/med venninner, ingen øde strekninger. Når snøen kommer og de slutter å sykle, kommer jeg til å be jente avtale å gå sammen.
Hun går aldri alene etter det er mørkt. Begge jentene trener i en hall ikke langt unna, men nå som det snart blir tidlig mørkt om kvelden, kommer de ikke til å gå hjem alene. Ikke lange biten, men det er lite folk på strekningen på kveldstid. Da får jeg ta med hunden og gå og møte dem.
Det er anbefalt fra politiet å passe på ungene nå. Da gjør vi det. Selv vi som har gutter gjør det, faktisk. Vi bor utenfor sirkelen for disse forsøkene, men ikke langt utenfor.
Men hva er sirkelen for disse forsøkene? De siste ukene har vi hatt Eidsvoll, Gan/Fetsund, Bærum og Nord-Odal. Det er en ganske stor sirkel, det!
Jeg er mest usikker på hva jeg skal gjøre til og fra skolen. Vi bor ikke sånn at det er naturlig å slå følge med noen, og dersom man gjør det, blir noen alene til slutt, uansett. Skal jeg bli hjemme for å følge, og så komme hjem for å møte etter skolen, blir det en utrolig kort arbeidsdag for meg! Jeg vil jo så gjerne beskytte henne, men er usikker på hvor langt en skal strekke det?!
Vi bor langt unna, men jeg er glad for at det er høstferie så ungene ikke må sykle til treninger denne uka. Nå er det guffent mye skit ute å kjører. I nabobyen har en fyr prøvd å lokke til seg unger flere ganger forrige uke,han har ikke blitt tatt.
Ungene går til og fra venner i nabolaget, men her er det mye folk over alt.
Det er nettopp det at sirkelen er så stor som gjør at vi har valgt å være mer forsiktige. Vi bor noen mil sør for Fetsund, og det ser ikke ut som noen få mil er noe disse her kimser ad. Dessuten utløser sånt som dette ofte en dominoeffekt - og den neste gærningen kan foretrekke gutter. Vi er litt ekstra forsiktige nå til det roer seg. Det koster så lite å følge litt.
De får gjerne gå når de er flere sammen da. Til og fra skolen er de jo mange.
Min yngste får ikke gå alene for tiden, den ene episoden som har vært gjaldt en 8 år gammel gutt. Yngste leser aviser på nett og har en bror som er mye eldre og han vet hva som skjer på Østlandet.
Æsj jeg kjenner jeg er mer berørt av dette en det jeg ønsker. Er glad vi er bortreist i høstferien for jeg vet jeg ikke ville ha klart å la vesla gå gatelangs alene i like stor grad som før. :(
Det som slår meg er at alle forsøkene har mislykkes. Hva kan vi "lese" ut fra det? Snakker vi såpass mye med barna våre om "farer" i dag at de tar forhåndsregler og vet hva de skal gjøre. Jeg orker ikke tenke for mye på detaljene men det er jo utrolig godt gjort av disse jentene å komme seg løs og vekk fra to voksene menn. Det må da bety at de klarer å tenke "smart" og ikke få panikk som i seg selv er utrolig godt gjort.
Min tretten år gamle datter går på samme trinn, og kjenner ei av jentene som har blitt forsøkt bortført.
Men nei, vi følger ikke dattera vår overalt.
Vi har snakket mye om det som har skjedd da. Det er jo skremmende dette her. Dattera vår våger ikke å gå ute aleine om kvelden lenger. Så om hun er ute om kvelden er de alltid flere venner sammen (det er de på dagen også da), og vi henter selvsagt når hun skal hjem da (selv om det til vanlig kanskje bare tar et par-tre minutter for henne å gå.)
Jeg tror jeg hadde sørget for at hun gikk i følge med flere nå en periode, og at hun aldri gikk helt alene. Jeg er heller ikke hysterisk tror jeg, men jeg hadde nok ikke tatt noen sjanser.
Samtidig vil jeg sende en hilsen til jævelen som holder på med dette her.
Håp at politiet tar deg, og at ikke jeg m.fl får tak i deg først.
Du mener faktisk at ingen barn på hele Østlandet skal gå alene nå da? Det er ganske omfattende, vil jeg si. Min sjuåring går alene til og fra skolen, og det sitter langt inne å stoppe det.
Neida - jeg mente bare å si at sånn er det hos oss, så det har jeg ikke tenkt noe mere på.
Men noen av de som er forsøkt tatt har jo vært på skoleveien altså. Man bør kanskje se på hva slags skolevei man har. Om ungen skal gå lange strekninger på øde steder så bør man kanskje heller kjøre en stund?
Det var noen saker i Drammen også for to uker siden. Noen som forsøkte å lokke tiåringer med is på to ulike steder i byen, den ene rett ved en skole. Det har blitt slått merkelig lite opp i media. I tillegg har det vært to hendelsen med jenter i tenårene. Så hele østlandet ja...
9-åringen vår får ikke gå alene til og fra skolen lenger. Og heller ikke gå alene til/fra kamerater. Slitsomt og frustrerende, ja, men akkurat nå følger vi. Kjenner litt på at det jo er forholdsregler man alltid bør ta, men som vi har vært naive og ikke fulgt helt. Selv om vi jo har hatt samtalen om "fremmede" for lenge siden. På den andre siden synes jeg det er for dumt at "friheten" de får med alderen skal innskrenkes, og at de ikke kan gå til og fra, eller leke slik de pleier. Men sånn er visst dessverre verden, så vi lar sakene skremme oss, og følger litt ekstra med nå.
Hos oss er det same procedure as always. Ungene går overalt, uten følge. På femtitallet, der hvor vi bor, er det utrolig trygt, tett og gjennomsiktig. Masse mødre hjemme i permisjon, en del gamle som er hjemme hele dagen og som følger med på alt, alle kjenner alle - mer eller mindre - og ingen har opplevd noe ubehagelig.
Dette blir en sånn kjøre til skolen-problemstilling, synes jeg. At det faktisk er de som prøver å beskytte ungene sine som gjør det farligere. Altså: hvis noen begynner å kjøre ungene sine til skolen fordi de er redd for trafikken, så blir det veldig mange biler utenfor skolen og aldeles livsfarlig for dem som prøver å gå.
Sånn blir det nå også, hvis nesten alle begynner å kjøre ungene sine; veiene og gatene blir folketomme og det blir plutselig ganske nifst. Om ikke ekte og ordentlig nifst, så temmelig ubehagelig for de få som holder motet oppe eller ikke har noen som kan kjøre dem.
Mener du virkelig at dette er forholdsregler som man alltid bør ta? :eek: De aller, aller, aller fleste folk er helt OK folk, det er ikke slik at det lurer en pedofil voldtektsforbryter bak hver en busk. Kriminaliteten i vårt samfunn har gått ned. Det har også overgrep mot barn gjort. Folk får rett og slett et veldig skjevt bilde på hva som er farlig og hva som ikke er det ved å bruke media som referanser. De fleste seksuelle overgrep mot barn begåes av andre barn. (Se artikkel her feks) Det betyr IKKE at vi ikke skal la barna ha venner, men man bør justere verdensbildet sitt.
Nei, jeg mener egentlig ikke det. Og jeg er egentlig enig med deg, og synes det er trist hvis det blir sånn. Kjenner at jeg hadde litt problemer med å forklare tankene mine når jeg skrev, og kanskje fortsatt. Problemet er balansen mellom det at vi selvfølgelig skal beskytte, mot slike mennesker, mot farlig trafikk, mot mobbing på skoleveien osv, og det at jeg helst vil at verden skal være et trygt sted å ferdes.
Det jeg mente, og fortsatt mener, er at barn helst bør gå sammen til og fra skolen. Og det uavhengig av disse bilene. Hvis man bor slik at det er mulig. Ikke fordi jeg er redd for kidnappere, men fordi det er mye som kan skje på skoleveien pga trafikk, andre barn, sykler osv. Det er mange traffikanter av ulikt slag på samme sted til samme tid. Når han begynte i 1. var vi flinke til å lage gågrupper i nabolaget, når de ble større tok vi det ikke så nøye lenger.
På fritiden flyr han rundt på egenhånd, og radiusen har blitt større og større med årene. Det er jo slik jeg vil at verden skal være. Men akkurat nå følges han litt ekstra, og det er særlig mannen som er opptatt av det. Men nærmeste venn er rett over gata, så vi holder kun øye med han til de er to.
Med den publisitet dett har fått har det vært forsøk utenfor det området også. Copy-cat eller hva en skal kalle det.
Det politisk korrekte er å ikke stoppe barn og være fryktstyrt, men det blir for teoretisk for meg. Her oppfordres barna til å gå sammen, det synes jeg er flott. Jeg har lav terskel for henting og bringing også av andres barn.
Jeg kjenner at jeg er glad jeg ikke har barn med så veldig stor alenebevegelsesradius for tiden, og kommer sannsynligvis til å oppmuntre til kurs i selvforsvar når tiden er moden.
Barna går sammen med noen, eller vi går sammen med dem, alternativt sykler. Vi går ikke over til bilkjøring, det er jo ikke eneste alternativet. Men jeg kan ikke la barna gå alene langs veien slik vi bor nå, det er endel strekker hvor ingen ser eller hører om det skulle stoppet en bil
Hos oss er det som Harriet beskriver - ingen går lenger, og dermed synes jeg også det er skummelt å sende ungene avgårde. Jeg håper gåingen tiltar etterhvert, for vi har egentlig helt trygg skolevei (ikke på vei i det hele tatt).
Vi bor ganske midt i det hele egentlig, så vi har bestemt at snuppa blir fulgt eller skal gå med noen til og fra skolen og vi henter og leverer når hun er på håndball og hos venner.
Jeg må innrømme at det var litt godt å komme til denne tråden i dag, og se at ikke alle klarer å få til å følge barna sine overalt. I går tenkte jeg; "hjelp, er det bare meg som ikke ser at jeg skal klare å følge tre av mine fire barn overalt til alle tider og samtidig opprettholde jobben min 40 minutters kjøring unna hjemmet?!".
Jeg betegnes som en hønemor, og akkurat nå gir det seg uttrykk i at jeg ber mine to 8-åringer om å gå sammen, så sant det er mulig, og at 11-åringen min sender melding om hvor hun er og når hun går derfra (det glemmer hun...). I tillegg snakker vi om hva man gjør hvis noen fremmede skulle henvende seg til dem. Jeg kan bare ikke la hønemorinstiktet ta fullstendig overhånd, for da må jeg i så fall ta permisjon fra jobben...
Dette snakket vi om i går. Er det virkelig seriøse forsøk på å få med seg jenter/gutter, eller er det å skremme målet? For dersom to voksne menn i bil ønsker å ta med seg en 15-åring, klarer ikke jeg å se for meg at de ikke klarer å gjennomføre det! Eller 13-åringen, som ramlet over autovernet og gjemte seg i skogen nedenfor; det hadde da ikke vært vanskelig for en voksen mann å gå ned og hente henne?
Dette er bare tanker, jeg sier ikke at det er sånn. Syke i hodet er de uansett mål, men jeg har lurt på hvorfor så mange forsøk er mislykket.
Har du prøvd? Det er faktisk ganske vanskelig å tvinge så store barn som dette når de setter seg kraftig til motverge altså. Dette er ikke femåringer, men unger som fort kan være femti kilo med livredd sinne.
Jeg har en sønn på elleve - det er ikke sjans at jeg hadde greid å tvinge ham inn i en bil hvis han satte det han hadde imot.
Det har vel vært forsøk i Trondheim også. Med lokking. Jeg tenker at det er jo slike runder «over alt» innimellom, og noen ganger blusser det kanskje litt mer opp?
Om man ikke velger å følge barna selv over alt - så er det jo en grei regel at de ikke skal gå alene kanskje. :vetikke:
Og om man virkelig VIL ha med seg tenåringer inn i bil, er det jo måter å sette de ut av spill på - som gjør at de blir med. Det er annerledes å stille opp mot noen fremmede, enn mot sin egen mor eller far.
.jpg)
