Nå er det tredje gangen vi har samme dame på dør. Første gangen var jeg kort, sa jeg stod midt i middagen, noe som var sant. Andre gangen stod jeg på farten, og jammen kom hun ikke tilbake igjen nå. Jeg orket ikke lukke opp, sendte 15-åringen, for hun gir seg jeg aldri. Nå fikk datteren min prekenen. :dåne:
Blir man kvitt dem tilslutt, eller må man være brutalt ærlig for å slippe få de på dør igjen? De skjønner ikke: "Vet du, det passer dårlig..."?
Første gangen hun var her spurte hun om jeg hadde gjort meg noen tanker om dommedagen. Da svarte jeg at det hadde jeg ikke, for det interesserte meg ikke. Men det holdt visst ikke.
Min erfaring: brutalt ærlig + litt til.:nemlig: Men man trenger ikke være ufin.
Jeg ga beskjed om at sannsynligheten for at han kunne overbevise meg, var like liten som sannsynlighetenvar for at jeg kunne overbevise han. :knegg: Sa også i fra om at jeg ikke syntes at diskusjoner om temaet var fengende. poof saå var han borte.
Jeg sa også det den gangen jeg stod med middagen at dommedagen var noe jeg ikke brukte energi på, at interessen var lik null. Men jeg var vel ikke overbevisende nok da. :hehehe:
Ja, de kommer ikke tilbake om man sier man ikke er interessert. Jeg er alltid hyggelig når de dukker opp, halve slekta er jo med der, men gir alltid tydelig beskjed om at jeg ikke ønsker blader eller samtaler.
Vi har flyttet mye de siste årene og de dukker alltid opp etter en liten stund på nyplassen. :p
Jeg pleier å si at jeg har en religion, at den er mot forkynnelse, og at jeg vil at de skal stryke meg fra besøkslistene. Har bare hatt ett besøk på hvert sted jeg har bodd.
De spør ikke noe mer heller, det er egentlig litt synd. Jeg skulle gjerne delt gleden over å ha oh store spagettimonster in the sky i livet mitt. :peode2:
Eg spurte min bror som er JV om akkurat dette. Og han sa at om nokon seier dei ikkje er interessert så blir det notert til neste gang en pioner eller forkynner er i området. I alle fall der dei bor. Som han seie, vi går jo ikkje for å plage nokon men for å treffe nokon som har lyst snakke med oss.
Jeg bruker å si tydelig: "Jeg er ikke interessert!" før de får spurt og sagt noe særlig i det hele tatt, og lukker døra uavhengig om de fortsetter å prate eller ei. Har funket hittil. Jeg kjenner at jeg blir irritert av den slags oppsøkende misjonerende virksomhet. Hvorfor skal jeg fortelle om mitt forhold til dommedag til en totalt fremmed på døra!? :gal: Litt som med disse strømleverandørene utenfor butikken som spør: "Hvilket strømselskap bruker du?". Skal man selge noe, så får man i det minste selge. "Vil du høre mer om Jehovas budskap?" eller "Er du interessert i et tilbud på billig strøm?" er hakket mer sympatisk måte å "selge" på.
Enig, Irma. Disse strømleverandørene pleier jeg bare svare at "Det har ikke du noe med". Og når de spør om jeg ikke vil ha billigere strøm så sier jeg bare "Nei".
Haha, hvem tror dere ringte på døra mi akkurat nå? Jeg var oppriktig forbauset og spurte hvem som hadde sluppet dem opp trappa, siden de ringte på "innenfra". Og så beklaget jeg at ytterdøra nede hadde vært åpen slik at de kunne gå rett inn. De beklaget også og tuslet ned trappene igjen. :vennlig men bestemt: :humre:
Det må ha vært frislipp av JV i dag, for far min hadde dem på døra og. Han blir nok ikke kvitt dem, stakkar, for han tok i mot to eksemplarer av Vakttårnet og takket pent. :knegg:
Jeg har aldri opplevd JV som påtrengende, de kommer aldri tilbake når jeg har sagt at jeg ikke ønsker å lære eller høre på det de forteller om. Jeg behandler dem selvsagt høflig og skikkelig når de kommer, samtidig som jeg er tydelig og klar på at jeg ikke er interessert.
Har flyttet mye, og de har alltid kommet og ringt på der vi har bodd, men jeg har et utelukkende godt inntrykk av dem når det gjelder å respektere mitt ønske.
Vi fikk besøk et par ganger der vi bodde før, men ikke plagsomt ofte og de gikk igjen når jeg forklarte at det ikke var aktuelt.
De kommer vel hit også etterhvert, men det tar vi som det kommer. "opptatt med middag" funker akktuat som når du forteller en telefonselger at du spiser middag. Du havner tilbake i "disse må vi kontakte"-bunken, mens "nei, slett ikke interessert, vennligst stryk meg fra dine lister" fungerer langt bedre på begge typer.
Jeg er altfor høflig og snill og ønsker å respektere alles mening og tro, med det resultatet at jeg hadde Jehovas Vitner på døra to gsnger i uka hele barselpermisjonen min. :sparke: Det var ikke gøy. Til slutt sa mannen min fra.
Farmor (dypt personlig kristen) pleide å invitere dem inn for en god diskusjon. De fikk det stort sett travelt med å gå igjen og kom ikke tilbake. :knegg:
Jeg har (bank i bordet) vært spart for besøk her jeg bor, men hadde nok sagt klart å tydelig fra at jeg ikke var interessert om de skulle komme her. Jeg har lært med årene at det er viktig å være tydelig....
Jeg hadde to damer på døra for et års tid siden. Jeg forsto ikke at de var fra JV, men forsto de var ute for å forkynne. Jeg var opptatt med middag og små unger (det så de for de kravlet rundt beina mine i gangen) og sa at jeg var kristen og hadde min tro.
Det var først da jeg fikk flyeren at jeg tok hvem de var. :knegg:
Men de var kjempekoselige, ikke innpåslitne i det hele tatt og var borte fra trappa på under 5 min.
Ikke har jeg sett eller hørt dem senere heller. Så dette møtet med JV var veldig positivt.
Min bror derimot, hadde et litt mindre hyggelig møte da han høflig prøvde å avslutte en samtale med en fyr fra JV. Fyren satte foten i døra (!) og ropte ut ukvemsord og at brodern og alle han kjente + familien skulle brenne i helvete osv. Sympatisk fyr. Brodern var IKKE så høflig da nei.
Det kan jeg vanskelig forstå. Jehovas vitner tror ikke på et brennende helvete og de er veldig opptatt av å være høflige. De trenes opp i dette, faktisk.
De har vært kjempehyggelige her også. Alltid. Det er jo derfor det er så vsnskelig å bli kvitt dem. Jeg føler alltid at jeg burde ta i mot bladet, for å være grei.
I motsetning til enkelte dørselgere, og faktisk et par julebukker, har jeg aldri opplevd JV som spesielt påtrengende og frekke. De behøver tydelig tale for å gå sin vei, men ikke trusler, har jeg erfart. Igjen i motsetning til enkelte dørselgere og julebukker.
Jeg er litt forundret over hvor mange som har problemer med å gi tydelig beskjed om at dere ikke er interessert, men i stedet foretrekker å være selvplagere - aka finne på stadig nye unnskyldninger for hvorfor "det ikke passer".
Dette synes jeg var en litt merkelig kommentar. :gruble: Mener du at JV er en spesiell gruppe som alle på bakgrunn av sin tro er hyggelige og høflige? For meg så blir det like logisk som å mistro en person som forteller om en kjip opplevelse med en ansatt hos Telenor, fordi disse har blitt trent opp i å være hyggelige mot kundene sine.
Jeg har ingen spesiell grunn til å tro at JV-folk er mindre hyggelige enn andre altså, men jeg tipper at det er der som ellers i samfunnet - forskjellige folk som er sympatiske i ulik grad.
Det spiller veldig liten rolle om du forstår det eller ei. Det var nå en gang det som skjedde. Unntak fra den berømmelige regelen finnes nok til og med i JV. (og dette skjedde for rundt 30 år siden.)
Jeg skrev at jeg har vanskeligheter med å forstå at dette kan ha skjedd fordi jeg er vokst opp i Jehovas vitner og har vanket i dette miljøet i årevis. Den sosiale kontrollen innenfor disse miljøene er enorm og jeg kan garantere at slik oppførsel ikke er akseptert i det hele tatt. En annen sak er at JV ikke tror på et brennende helvete og de er svært stolte av sin forståelse av bibelen og jeg finner det svært usannsynlig at noen av dem ville ha truet noen med å komme dit.
Man kan ikke gå feltet uten å være døpt heller så det kan ikke skyldes at denne personen som har vært på døra til taiens bror er uerfaren heller.
Jeg legger til at jeg ikke skrev at jeg ikke trodde på det taien skrev eller noe som helst. Jeg skrev at jeg ikke kunne forstå det fordi det ikke passer med det jeg vet om om Jehovas vitner.
Nå vet jeg ingenting om hvordan det var for 30 år siden og syns muligens det er litt merkelig å ta med en andrehåndsopplevelse av så negativ karakter som skjedde for så lenge siden, men meg om det.
Jeg mente for all del ikke å tråkke på noen tær eller betvile noens opplevelser.
"Annenhåndsopplevelsen" ble bevitnet av hans søster (meg!) som stod skrekkslagen i kjøkkendøra og så det hele.
Det var snakk om opplevelser med JV, jeg tok med positive OG negative. Mulig at det ikke er mine tær som er ømme her?
Som sagt, jeg vet ingenting om hvordan det var for 30 år siden, men om dette hadde skjedd i dag ville jeg i alle fall antatt at det dreide seg om en person ute av balanse eller noe for det er virkelig ikke slik oppførsel som fremmes i JV og tro du meg, ingenting er tilfeldig ved deres framgangsmåte når de banker på dørene til folk. Replikkene er innøvd i årevis og de ønsker å framstå som høflige, lovlydige, ærlige og gode mennesker og dette terpes på til det kjedsommelige.
Ja det tror jeg på altså. For det er stort sett det folk opplever (deriblandt meg, i nyere tid). Men i den tiden vet jeg det var mange som fikk besøk av lignende folk som det vi opplevde.
Men selvsagt så kan det jo være noen som UTGAV seg for å være JV, det vet jo ikke jeg...men vakttårnet hadde de iallefall med seg. Og jeg mener ikke å si at alle JV er like vemmelige og ubehøvlede som denne fyren, mine senere opplevelser tilsier noe annet. Men siden det var snakk om opplevelser, så fortalte jeg om denne også.
Jeg har også store problemer med å tro at en fra JV snakket om å brenne i helvete. Det er omtrent like fjernt som at en muslim stod på døra og forkynte om nirvana eller at Limpalot og Ulvefar skulle forkynne kreasjonisme.
Taien.. Er du helt sikker på at det ikke var LDS-ere som var ute?
De snakker i alle fall om helvete og er temmelig ivrige på dørene (selv om også de bruker å være ekstremt høflige).
Det jeg vet (og husker etter å ha snakket med brodern om det) er at personen presenterte seg ved navn, begynte å snakke om Dommedag og Jehova. Deretter puttet han et blad i neven til brodern. Det sto det Vakttårnet på.
Da min bror relativt høflig avviste personen satte han foten i døra og begynte å snakke veldig høyt og sint. Da brodern (ikke fullt så høflig) prøvde å dytte han ut døra, ropte han at dommedag ville komme og at brodern og hans familie som levde som syndere ville brenne i helvete til evig tid.
Min bror sa forresten at det ikke var 30 år siden, men 25. Så der tok jeg feil.
Det høres helt absurd ut Taien, så absurd at det virker vanskelig å tro at det kan ha vært JV.
Det er så fullstendig fjernt fra JVs lære som det kan gå an. Kanskje var det en som bare var ute etter å lage drit for JV?
Det er jo veldig mye mulig. Jeg vet bare hva vi opplevde. Men IGJEN må jeg si at senere opplevelser med JV har vært annerledes. (Så teorien om at det var noen som ville lage bøll for JV virker troverdig ja.)
Er dette en absolutt regel? Min bror går på feltet men han har aldri fortalt oss at han er døpt og det både håper og trur eg han ville ha gjort. Kan en som ikkje er døpt gå sammen med en døpt for eksempel?
Ja, jeg vil tro en som ikke er døpt kan gå sammen med en som ikke er døpt, særlig hvis man er ung. Jeg var jo med min far på feltet da jeg var liten og begynnelsen på ungdomsårene.
Men man plikter ikke å gå i felttjeneste om man ikke er døpt og man har heller ikke inngått en avtale om å følge bibelen ovenfor Jehova. Dåpen betyr veldig mye for vitnene og det gjøres heller ikke i en håndvending. Man har bibelstudie, har samtaler med de eldste og deltar aktivt på møtene i forkant.
Jeg har ogsaa hatt dem paa doera. De hadde med seg den fantastiske kreasjonismebookleten sin. Jeg hadde ikke tid da, men siden jeg hadde brukt det aa finne flest mulig feil i den blekka som opptrening foer en eksamen i evolusjonsbiologi noen aar foer antydet jeg at jeg var mer enn klar for at de skulle komme tilbake for aa ta en prat om dette senere. Har aldri sett mer til dem. :snurt:
Da trur eg min bror ikkje er døpt enda men er i førebuing til dette. Han går i alle fall i bibelstudier, har samtalar med dei eldste og er en bidragsytar på møta. Eg har lyst å overvære dåpen av han men eg trur kanskje ikkje det er lov?
Lenge siden noen har ringt på hos oss, men jeg har bare svart "Nei" eller "Nei takk, jeg er ikke interessert" og lukket igjen dører. Og dett var dett.
(Jeg har hatt to damer som kom på døren igjen etter en uke, men det var nok fordi de trodde jeg var interessert. Jeg var nemlig hjemme i permisjon med førstemann og vi ble stående i døren og snakke om babyer ol. Da de ringte på neste gang spurte de etter meg. Mannen min svarte høflig at jeg ikke var interessert og så sa de hadet og gikk.)
Ene kompisen min måtte fysisk kaste de ut engang, de var veldig frekke og nektet å gå.
De siste vi hadde på døren vår, satte fotten mellom døren og listen så vi ikke fikk lukkwt døren.
Ok. I dag har hun vært her igjen, og jeg var opptatt med å lage hvit saus. Ba jenta mi på 8 år lukke opp og si jeg var opptatt. Ergelig når jeg hadde mannet meg opp til å avvise henne. Snuppa kom tilbake og sa: "Hun var så høflig at jeg begynte nesten å gråte!" :humre: Det er slik jeg også opplever henne. Så søt at man nesten smelter.
Jah, det skal gå an å si i fra direkte til menigheten (i den grad du finner noen mailadresse/adresse/telefonnummer), så kan de sette din adresse som "ikke interessert".
Og selvfølgelig finnes det nøyaktig like mange klin gærne JV-er som overalt ellers, og kanskje en noget høyere prosentandel også, men det er altså svært korrekt at helvete ikke er en del av deres tro, og at høflighet blir terpet inn og terpet inn og terpet inn.
Jeg pleier vanligvis å slippe veldig greit unna ved å si navnet mitt, men alle kan jo ikke ha det så lett. :knegg: Ellers er det også riktig at hvis man sier i fra vennlig, men bestemt at man ikke er interessert, har heller ikke JV-ene noe interesse av å kaste bort tid på din dør.
Ja, da har dama vært her for siste gang håper jeg. Vet ikke hvor mange ganger hun har vært her nå, for hun har vært her når bare barna har vært hjemme også. I dag ble jeg litt flau. Vi var på vei ut og eldste tok i døra, åpnet og skvatt veldig når dama stod der. Hun utbrøt "Åh, guuuud!" :flau: Så snakket vi litt og så sier minsten at han møtte geita til Jesus i skogen i går, sa han ikke trodde på Jesus eller Gud og jeg tror det var det. Og så takket jeg nei til vakttårnet. :kry:
:puh:
Og så må jeg legge til at det ikke er helt fritt for dårlig samvittighet. Like søt som alltid stod hun der og smilte; i 18 minusgrader. Hadde vi ikke vært på vei ut skulle jeg bedt henne på kaffe og fortsatt takket nei. Hun kunne i det minste fått noe varm i kroppen for å aldri gi opp. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.