Fram til 24. desember kan dere gjette vekta mi, og den som er nærmest riktig antall gram vinner en eller annen veldig kul premie!
Pr 3. oktober veier jeg 121, 34 kg - hvilket er i overkant av hva en glad gris bør veie. Derfor har jeg som mål å bli en slank stjernegris med akkurat passe mengde flesk til julaften.
Underveis vil jeg oppdatere dere jevnlig om trening, matinntak og andre ting som kan endre min nåværende vekt.
REGLER:
de jeg bor med kan ikke delta i gjettinga
du kan invitere hvem-som-helst til å bli med å gjette
Du og jeg har ca samme vekt. :nemlig:
Utover det dropper jeg å gjette vekt og omfavne grisesammenligningen, men jeg ønsker deg all mulig lykke til med prosjektet.
Livsstilsendring er hardt, og hvis dette er en bra måte å gjøre det på for deg, og det er med å løfte selvfølelsen din, så er jeg med i heiagjengen. :heia:
Men selv anbefaler jeg sjelden å gå ut i verden og sammenligne seg selv med en gris, uavhengig av mengde selvironi. Hva jeg mener det det gjør med deg er én ting, hva jeg mener det gjør for andres forhold til overvektige er kanskje den viktigste grunnen.
Det hender seg jeg sammenligner meg selv med andre store saker også. Men jeg vil ikke gå ut å vise det i så stor grad at ungdom og Kari Jaqueson tror at de også kan gjøre det. :nemlig:
Er enig med Kirsebær. Jeg er selv i samme kaliber (og litt til) og har en god posjon selvironi, men tenker at man må være forsiktig. Både, som Kirsebær sier, i forhold til andres forhold til overvektige og samtidig over andre overvektiges forhold til seg selv.
Som sagt, jeg har selvironi, jeg har selvinnsikt og jeg er rimelig trygg på meg selv. Men - da svigermor omtalte seg selv som smellfeit og heslig fikk jeg en klump i magen. Årsaken? Hun er ei flott dame med litt for mye, men langt fra min størrelse. Det finnes mange som er betydelig større enn oss. ;)
Men - altså, til tross for litt moralpreken: jeg heier på deg og håper (og tror) du vil greie å nå målet ditt. :heia:
Jeg hadde selv aldri turt å offentliggjøre et slikt prosjekt, men det er vel mer min redsel (og erfaring) for å ikke greie å komme i mål med prosjektet. :flau: Men altså :heia: :heia: :heia:
Akkurat dette er noe jeg tenker mye på, og også tok opp med en fyr en gang. Han omtalte seg selv som feit, var langt slankere enn meg, og jeg spurte ham rett ut om han egentlig tenkte over hva han sier til meg når han omtaler seg selv sånn.
Jeg ville nok heller ikke begitt meg ut på et slikt prosjekt, men det handler mer om at jeg ikke ville ønsket fokus på det dersom jeg skulle mislykkes. Erfaring fra 20 år med slanking har fortalt meg at sjansen for å mislykkes i et slikt stunt er overveiende, så derfor ville jeg vært svært forsiktig. Du skal ha sterk rygg og en særdeles god selvfølelse for å ikke få en knekk dersom et slikt prosjekt mislykkes.
Jeg tenker ellers at man ikke skal være så redd for begrepet "feit". Når man veier 121,34 kg eller 135 kg som jeg gjorde på mitt tyngste, så ER man feit. Det er rene fakta. Det betyr jo ikke at man er heslig, stygg, ekkel, mislykket, dum eller noe annet. Det betyr jo egentlig bare at man er kraftig overvektig og har BMI over en viss grense. Jeg brukte mange år på å ta tilbake ordet feit og ufarliggjøre det for meg selv. Jeg omtalte helt bevisst meg selv som feit eller tjukk, men passet samtidig på å få fram at jeg ikke betraktet meg selv verken som dum eller stygg. Bare overvektig. Punktum.
Jeg tenker forøvrig at litt humor rundt dette ikke er dumt. Det må være lov å fleipe litt med egen overvekt også uten å være redd for å tråkke andre overvektige på tærne. Joda, jeg vet at overvekt, mat, kropp, følelser og alt det der er et fryktelig sårt tema for mange og det er et skikkelig minefelt MammaHeksa tråkker ut i, men jeg liker ikke tanken på at vi skal la det forbli sånn. Jeg tenker at vi kanskje rett og slett bør fleipe mer med dette, på egne vegne selvsagt, for å ufarliggjøre det litt. Akkurat på samme måte som at mange andre med ulike handikap, skader eller sykdommer gjerne også har en ganske stor porsjon galgenhumor over egen situasjon.
Jeg synes det er en viss forskjell på å kalle seg tykk, og på å sammenligne seg med en gris. Det førstnevnte ser jeg kan ha en grei effekt i det å forholde seg til overvekt, for man kaller en spade en spade. Men gris..? Det gir meg følelsen av mobbeofre som selv kaller seg stygge ting, for å ta brodden av mobbingen. Og vil man "legalisere" bruken av ordet gris om overvektige?
Nei, jeg synes heller ikke man skal sammenligne seg med en gris, selv om griser er veldig ålreite dyr. Denne grisevekt-tippingen til jul var vel noe iallefall min lokalavis bedrev før jul hvert år, men jeg synes ikke det er noen god idè å lage en slik tippekonkurranse om egen vekt. Jeg tror fallhøyden kan bli for stor, som sagt. Jeg er vel heller ikke overbevist om at så mange egentlig ønsker å tippe i en slik konkurranse. Jeg er gjerne med og heier på en som forsøker å legge om livsstilen sin, men jeg er vel ikke så overvettes interessert i hvilke tall som står på ei vekt jeg selv ikke står på. Jeg har i grunn mer enn nok med min egen vekt.
Det er riktig at ordet feit er kraftig ladet. Nettopp derfor valgte jeg å bruke ordet om meg selv. Jeg ønsket å ufarliggjøre ordet og ta det tilbake. Det kan godt hende det var en kamp som var umulig å vinne, men det var iallefall ønsket mitt.
Og forøvrig: jeg liker ikke at det sparkes hverken til høyre eller venstre. Jeg befinner meg på grensen til undervekt, og reagerer ofte på at tynne kropper skal disses når formfullhet skal lovprises. Det må da gå an å hevde at plus size er flott, uten samtidig å sparke i motsatt retning, og utbasunere hvor frastøtende man synes synlige knokler er?
Ah, takk for mys! ;) Ostekake med kaffe, mmmm! Jeg er ingen slankemester, og en gang i uka unner jeg meg noe deilig usunt.
Jeg er overrasket over at mitt personlige syn på min egen vekt og min egen kropp kan irritere. JEG har ikke noe problem med å kalle meg selv for gris eller tjukkas. Eller feit kjerring.
Det er MEG det gjelder akkurat her - ikke alle andre kvinner/menn som føler seg uvenn med vekta si. Alle takler helsa si på sin måte, selvironi og humor er min. Trenger alle å like det? Langt i fra.
"Tipp vekta på grisen" er en gammal gjenganger i lokalaviser i Østfold. Avisa følger en glad liten slaktegris de første ukene i desember, og vedkommende som kan gjette riktig vekt vinner grisen, ferdig slakta. Derav innfallsvinkelen.
Denne grisen skal iallfall holde konkurransen gående til julaften, og satser på å more en drøss FB-lesere underveis. :p
Hvis du gjør det i det private rom, angår det mest deg men ikke bare deg. Hvis du har overvektige barn eller venner/familie, kan du fort støte noen. Eller kanskje barna dine går på skolen eller i barnehagen og kaller noen en feit gris eller tjukkas. Ha ha. Kjempefestilg.
Når du legger det ut på FB og FP så når du fort mange tusen, og da er du raskt med på å forandre holdninger, hva som er greit å si osv.
Kirsebær skriver noe klokt her:
Å tippe vekt på en gris er gjenganger i vår lokalavis også. Jeg synes uansett ikke dette var morsomt.
Jeg er selv misfornøyd med mine 85 kg, og det påberoper jeg meg retten til å være. På samme måte som man har rett til å synes hva man vil om kroppen sin enten den er 50, 120 eller 200. Det er alltid noen som er større.
Heia! Jeg synes at vi som er store må kunne viste litt om det av og til. Jeg vitser om mange av mine egenskaper.
Jo, jeg forstår hva du tenker og man må ta det til seg, men jeg føler meg ikke krenket, og jeg tror ikke det er ment krenkende heller. Men klart andre er sikkert mer sår på dette.
Hvis mammaheksa synes dette er en god ide for sin del så synes jeg det er OK, det er hennes private prosjekt og må ikke leses uten humorbriller.
Sorry, men jeg tror fortsatt ikke du skjønner greia. Og jeg får ikke forklart det annerledes nå, i hvertfall.
Jeg er ikke krenket, du er ikke krenket, mest sannsynlig er ingen her krenket.
Og selvsagt er det ikke ment krenkende.
Jeg tror ikke det er veldig mange som valser rundt på utkikk etter måter å krenke andre på, altså.
For meg blir det på linje med bruken av ordet "neger". Noen mener det ikke krenkende, noen oppfatter det ikke krenkende, men spørsmålet er om ikke bruken av det likevel fremmer et negativt menneskesyn. Selv om det er på spøk.
Og jeg synes ikke dette prosjektet er mye privat, når det tross alt linkes til en Facebookside på åpent forum. Jeg synes også det er smakløst, men smaken er som baken.
Jeg har vanligvis ekstremt lange tær når det gjelder overvekt, men dette reagerte jeg faktisk ikke på i det hele tatt. Tonen det var skrevet i vitnet om en person med masse selvironi og et ønske om å presse seg selv til å lykkes denne gangen. Definitivt ikke min måte å gjøre det på, men jeg ser at det kan funke for andre.
Masse, masse lykke til! :heia:
Jeg rapporterer i slanketråden her på FP og har ekstremt god nytte av det for tiden. Jeg kaller meg selv verken feit eller gris, men er ganske klar på at jeg er kraftig overvektig. Det er så langt jeg velger å strekke meg i negativ omtale av egen kroppsvekt, men vi er jo alle forskjellige.
1 - mine barn får oppdragelse, tro det eller ei. De ville aldri kalle noen gris, feit eller tjukkas. Ikke er de overvektige selv heller, forresten.
Vi har ikke et hjem der mor og far er fikserte på kropp. Jeg er tjukk og trenger virkelig å komme ned i en sunnere vekt, og det er ikke noe jeg legger skjul på overfor fjortisen vår. Vi har snakket om kropp i årevis med henne, men det er pga slankepress på skolen. Jeg tror på ærlighet og åpenhet - jeg vil hun skal vite forskjellen på en usunn overvekt og helt vanlige, sunne former. Jeg lærer henne at slanking er tull, men trening og masse god, sunn mat er lurt.
2 - Husets Herre er også en tjukkas. Han jobber også for å bli sunn igjen. Vi støtter hverandre, han blir på ingen måte mobbet i vårt hjem.
3 - jeg HÅPER jeg kan forandre holdninger! Jeg er drittlei av at kvinner ikke kan kødde med egen vekt uten at noen må si "å, dakar - hun har sikkert ingen selvtillit." Mannfolk vitser på denne måten hele tiden (se for eksempel til Atle Antonsen) uten at en drøss andre overvektige gidder å ta seg nær av det av den grunn. Jeg er ikke morsom fordi jeg er feit - jeg var morsom lenge før det. :p Jeg har kødda med kreftbehandlinga mi, svangerskapene mine og hjerneslagene mine, og det har funka aldeles knall for både meg om mine nærmeste.
Burde jeg kanskje slutte å tatovere meg, så ikke jeg støter noen som ikke liker tatoveringer?
Eller burde jeg slutte å fortelle morsomme historier om da jeg hadde kreft, fordi en av tre nordmenn rammes av kreft enten gjennom å få det selv eller kjenne noen som får det?
Burde jeg droppe utsagnet "jeg er feminist" fordi noen tolker dette til "jeg er med i Ottar og hater menn"?
Ikke faen.
Jeg har kommet meg gjennom så mye dritt takket være galgenhumor og ren trass. Om noen føler seg fornærmet over griseprosjektet mitt, kan jeg dessverre ikke hjelpe. Det fine med Facebook er at dere trenger ikke se annet enn det dere er interessert i å se der inne. :) Ah, det gjelder forresten i forum også.
Det jeg vil anta enkelte er redd for, er at noen skal se dette, synes det er morsomt, og overføre dette snevert nok, i møte med andre overvektige. Spesielt barn/unge som kan ha færre antenner for nyanser og ironi. Litt bensin på bålet.
Hvorvidt man velger å bry seg eller ikke blir jo en annen sak. Det handler ikke om å være stakkarslig. Jeg kan godt se behovet for humor og motivasjon. Men i det offentlige rom opplever jeg at man faktisk får litt mer ansvar enn bare 'seg og sitt'.
Bare så det er sagt - det at man ikke har sansen for/"tar" humoren i HI betyr ikke at man automatisk ser på deg som en stakkarslig person. På ingen måte.
Synes du ikke du drar det litt langt i forhold til hva vi mener om deg? Vi har kommet med motforestillinger til påfunnet ditt, men ikke sagt noe om selvtilliten din, tatoveringene dine eller alt det andre du trekker fram.
Du har selv valgt å "reklamere" for FB-siden din på FP. Dette er et diskusjonsforum, og da er det ikke så rart at folk faktisk responderer - også negativt - på det du forteller om.
