Cuyahoga sa for siden:
Det ser ut som en drivhuskirke. Eller en drivkirke? :knegg:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Cuyahoga sa for siden:
Det ser ut som en drivhuskirke. Eller en drivkirke? :knegg:
Molly sa for siden:
Betalt mesteparten av gjelden, investert i boligmarkedet i Oslo slik at vi har mulighet til å hjelpe barna best mulig når de skal flytte hjemmefra om 8-15 år.
Pelikan sa for siden:
Betalt ned gjeld, fått opp hytte på tomten vår, fortsatt med å gå på skole, bestilt en spennende tur til sommeren. Satt resten i banken til trange tider. Er kjekt å drømme litt.:jupp:
Fadese sa for siden:
Byttet ut bilen vår med elbil og kjøpt medlemskap i bilkolletivet mtp bil til lengre turer.
Huset skulle ha gjennomgått en sjainings:
Og så hadde vi betalt gjeld.
Og så hadde vi tatt en ferietur, før vi måtte ha tatt stilling til hvordan vi skulle gjøre dette med reising når vi plutselig hadde fått et reisebudsjett som hadde tillatt mye reising. Jeg tror det hadde blitt vanskelig å la det være (selv om jeg sikkert hadde unnskylt meg med at siden vi har elbil, så ... ).
Njulaif sa for siden:
Det ville jo i så fall vært det ultimate beviset på at god karma finnes. :knegg:
Fløyel sa for siden:
Man kan faktisk reise langt og lenge for leieinntekter. :ja:
Maxine sa for siden:
Jeg hadde kanskje kjøpt meg bolig med utleieenhet, hvor jeg kunne leid ut til noen som kunne hjulpet meg med praktiske gjøremål, pass av ungene- rett og slett frigjort tid for meg. Ikke fordi jeg skal jobbe mer, reise mer osv, men fordi jeg hadde kunnet bruke tid til å hvile når kroppen krangler, og hatt tid og råd til å få nødvendige behandlinger og tilrettelegging for at jeg skal holde ut lengst mulig i jobb...
Mulig hadde jeg vurdert å fltte tilbake til området hvor eksen bor, så han kunne hatt ungene 50% (som om det hadde skjedd), kanskje hadde jeg klart å ordne så jeg kunne jobbe fullt de ukene ungene var hos ham, og redusert når ungene var hos meg. Tror det hadde vært gull for helsa.
Jeg hadde helt klart sikkert dratt på noen bedre ferieturer enn vi har råd til i dag, tatt en handlegalskapstur og kjøpt det vi hadde lyst på, men jeg hadde nok gjort det som hadde vært fornuftig på sikt. Kan hende jeg også hadde levd uten gjeld, nettopp fordi jeg er i en situasjon der ting brått kan snu seg, og da kunne jeg faktisk sluppet bekymringen om hvordan ting ville blitt hvis det faktisk endrer seg til det verre.
Tussa sa for siden:
Dette er eg sannelig ikkje så sikker på gitt. Men en lang ferie i sola hadde eg tatt. Betale ned gjeld hadde eg ikkje stressa med, heller ikkje hadde eg redusert arbeidstida mi.
Egentlig kunne eg tenkt meg bruke pengane på å leige arbeidskraft til hage, husarbeid, snekring og sånt. Eg kunne tenkt meg en vaktmester i 20% stilling rett og slett. :humre:
Anne C sa for siden:
Vi hadde reist MYE.
Dixie Diner sa for siden:
Mulig jeg er dum, men jeg tenker i hvert fall sånn at om man betaler ut eller veldig mye ned på gjelda, har man jo flere tusen mer å leve for i måneden. Faste utgifter som lån suger jo alt av inntekt.
jolie sa for siden:
Jeg er ikke så opptatt av å betale ned gjeld. Nå har jeg i grunnen bare studielånet siden jeg ikke eier hus. Og hadde jeg skullet kjøpe meg hus, hadde jeg nok tatt opp litt lån for å kjøpe det. Kanskje akkurat så mye at det hadde blitt dekket av de leieinntektene jeg ville fått for den utleiedelen som skal være i huset jeg kjøper.
Svampe sa for siden:
Flyttet på landet. Og kjøpt bil.
mkj sa for siden:
Selv om vi ble gjeldfrie så hadde vi fortsatt hatt masse utgifter med to biler, to barn, hytte og hus. Vi hadde fått det mer komfortabelt, men hadde ikke fått set så romslig at en av oss kunne ha sluttet å jobbe. Men klart sto vi mye bedre rustet til å møte alderdommen.
Jeg synes det høres lurere ut å kjøpe et utleieobjekt framfor å putte penger i banken. Husprisene stiger jamnt og trutt, den millionen man setter i banken blir spist opp av inflasjon og formueskatten år for år.
Dixie Diner sa for siden:
Nå har ikke vi hytte da, men 2,1 i huslån og et billån. Hadde de forsvunnet, hadde vi hatt en ganske så stor sum mer i pluss hver måned. Vi har to biler ja, men nå har vi to biler, billånet, barna osv i tillegg til huslånet som er det aller største. Vi hadde nok absolutt betalt ned en god del på det og hatt mange flere lapper ekstra i måneden. Men å investere i et utleieobjekt er selvsagt veldig smart. Jeg tror vi hadde satset på å gjøre begge deler.
nolo sa for siden:
Tatt ett års studiepermisjon. Bestilt dyr og fancy sommerferie til neste år, reist til Nederland neste helg, bygd bad i kjelleren og pusset opp stuen.
Fadese sa for siden:
Økonomisk sett, så er det nok det. Men det er også med på å presse opp prisene når folk kjøper boliger for utleie. Ergo blir det vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet for de som nå står utenfor, så moralsk sett hadde jeg hatt betenkeligheter. Da ville jeg heller vurdert å gå til anskaffelse av et hus med bileilighet for utleie - altså en leilighet som uansett ikke ville være til salgs.
Madicken sa for siden:
Driv-inn-kirke. :nemlig:
MammaHeksa sa for siden:
Betale ned gjeld.
Kikket på hus.
Sikkert drukket meg full i ren befippelse og antastet mannen på det groveste. :knegg:
Milfrid sa for siden:
:knegg:
Ikke jeg heller. Men i dag kjøpte jeg lottokupong fordi jeg har hatt så mye flaks i det siste at jeg bare må sjekke om det gjelder Lotto og.
Med fem millioner hadde jeg tatt med ungene på USA-tur for å besøke venner, hyret inn folk til å pusse opp kjelleren og donert en fin sum til er par gode saker som trenger penger. Resten hadde jeg satt i banken slik at ungene og jeg kunne levd det gode liv mens jeg bygget opp det firmaet jeg planlegger å starte. :nemlig:
Malama sa for siden:
Jeg hadde fått meg drivhus, det er helt sikkert. Et som er større og dyrere enn det jeg reelt sett kommer til å få meg uten en slik lottogevinst.
(Mannen kunne fått det utendørs badegreiene han fantaserte om en gang også.)
Vi hadde totalrenovert badet. Ja, jeg tenker vi hadde tatt oss en lang ferie et varmt sted mens noen jobbefolk totalrenoverte badet vårt. Også hadde jeg røsket ut det helt fungerende, relativt nye, men akk så deprimerende mørkebrune og upraktiske kjøkkenet forrige eier av huset satte inn for noen år siden, og fått inn et kjøkken slik jeg ville hatt det.
Magefølelsen sier at vi så hadde betalt ned huslånet og studielånene for å frigjøre mesteparten av den månedlige inntekten. Men ja, jeg er absolutt poenget med å heller investere for utleie altså, sånnsett. Men antakelgi hadde vi valgt den noe mindre lønnsomme, men enklere, tryggere veien med å kvitte oss med gjeld.
Og antakelig hadde jeg redusert stillingen min noe. Ikke allverdens, men sånn at jeg kunne jobbe en time mindre for dagen eller noe sånn. Sånn at når jeg har stått opp, kledd på morgentrøtte unger og fått dem i barnehagen, jobbet så lenge at jeg henter dem som siste barn på avdelingen (i alle fall Mikro er alltid siste barn på avdelingen sin, på Knerten sin er der somregel noen flere da) sånn kvart på stengetid, fått i familien middag og fått den vesle tiden med ungene før leggetid, så skulle jeg slippe å jobbe 30-60 minutter hjemmekontor for å oppnå full arbeidsdag. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å kunne jobbe hjemmefra slik at jeg kan ordne det sånn, og ikke virkelig måtte dra ungene ut av senga mens de enda sover og levert dem når barnehagen åpner, sånn at jeg hadde rukket ful dag på jobb. Men det er kjipt å måtte ta den kveldsøkta, hver bilige dag.
Det er bare for en kort stund ungene er små, og det er ikke mange år med redusert stilling det er snakk om, bare nok til at hverdagen skulle bli litt lettere nå mens ungene er så små. Og det hadde jeg unnet meg uten å bekymre meg så hardt for pensjonen. (Ja, og mannen måtte jo gjerne gjort det samme da. Pr i dag HAR han kortere arbeidstid enn meg, men han er på jakt etter ny jobb, så det kan forandre seg.)
Ja, også hadde vi kjøpt en bil til, sånn at en av oss kunne kjørt tidlig på jobb, og på den måten også omgått noe av dette "for lite tid på jobb til full dag"-greiene. Muligens hadde jeg ikke trengt å gå ned i stilling da, men sånn mini-reduksjon så jeg kunne ha en fridag i måneden tror jeg at jeg uansett ville hatt. En dag til shopping, frisør, baking, eller bare komme ajour med klesvasken. Det hadde vært deilig.
Jeg hadde kommet til å vurdere vaskehjelp også, men slikt sitter litt langt inne, vi kan jo utmerket klare det selv. Det hadde bare vært digg å slippe, og likevel ha det rent.
Luvi sa for siden:
Jeg hadde betalt all gjeld (som i hovedsak er studielånet) og kjøpt meg hus/leilighet. Ja, og ny bil, en som forhåpentlig koster meg litt mindre i jevnlige reparasjoner enn den nåværende gjør. :knegg:
Jeanett sa for siden:
Jeg hadde ordnet ferie til et sted langt vekk for hele familien med, deretter hadde vi betalt ned alle gjeld, kjøpt bil til meg slik at vi har to og kjøpt hytte. Om det hadde gjenstått noen penger hadde de blitt satt av til leilighet kjøpt til ungene når de blir store.
Interference sa for siden:
Hadde leid inn folk til å lage hage/terrasse/uteområde alik jeg vil ha det. Fått innredet kjeller, kjøpt steamdusj og stort badekar.
Betalt ned litt gjeld, kjøpt nye biler og investert i feriehus i utlandet. Og tatt ut litt ulønnet permisjon for å reise på en lang ferie sammen med familien.
venla sa for siden:
Først: sjekket flyturer til New York
Så spart pengene og sett etter tomt til å bygge drømmehuset. Pengene som vi sparer på å ha lite gjeld, blir satt av til ungene og ferier.
Lille meg sa for siden:
Trenger du kontonummeret mitt, Dronninga? ;)
Nuvel. Jeg måtte ha ringt til pappa for å høre hvorfor i alle dager han hadde tippet lotto i mitt navn. Har jeg ikke fortalt ham at lotto er ekstraskatt for folk som ikke forstår statistikk, liksom? ;)
Hvis man virkelig vil vinne, så kan man sette lottopengene inn i et passende aksjefond. Der er man nærmest garantert gevinst.
Lille meg sa for siden:
Hvorfor? Studielånet bør i utgangspunktet være det siste lånet man kvitter seg med. Det er et personlig lån som forsvinner om man som lånetaker skulle dø, det er mulig å få betalingsutsettelse og å slippe rente om man ikke har jobb/er i en dårlig betalt jobb/er sykemeldt, etc.
Malama sa for siden:
Jeg pleie å si at lotto-pengene er prisen vi betaler for retten til å drømme.
Vi er to økonomiutdannede personer som utmerket godt forstår statistikk godt nok til å vite at det finnes mer fornuftige måter å forvalte pengene på om økonomisk gevinst er eneste formål, men som likevel velger å ha fast lottorekke. Men retten til å drømme, spenningen, og div annet har altså også noe å si, som gjør at ren statistikk ikke blir helt avgjørende.
Avatar sa for siden:
Det er helt gratis å sjekke flybilletter! :geip:
Lille meg sa for siden:
Jeg syns det er fantastisk å kunne jobbe redusert. Jeg jobber redusert fordi vi har økonomisk mulighet til det, ikke fordi jeg misliker jobben min. Jeg tror ikke det finnes en jobb der ute for meg (dvs at jeg ser bort fra at jeg endelig skal få mitt gjennombrudd i underholdningsbransjen :knegg:) hvor jeg vil like jobben så godt at jeg syns 100% jobb er bedre enn den reduserte stillingen jeg har i dag.
Lille meg sa for siden:
Retten til å drømme har man da uansett.
Jeg er forøvrig for realistisk til å drømme om lottogevinst. Jeg sier som min salige grandtante: "Hvis Gud hadde ment at jeg skulle vinne i lotto, så hadde jeg vunnet uten kupong." :nemlig:
Avatar sa for siden:
Jeg har ikke kommentert noe om redusert stilling (siden du quoter meg), men det å si opp jobben sin pga en lottogevinst.
Honda sa for siden:
Revet huset som er gammelt og lite å bygd nytt. Og bygd garasje
Malama sa for siden:
Retten til å drømme om at lottogevinsten skal komme, uten å spille, skal du selvsagt få ha for min del.
Jeg er dog for realistisk til å tro at Gud har planer om å gi meg en gevinst uten kupong, så jeg velger å spille, og kaller det sånn halvt på spøk altså prisen vi betaler for retten til å drømme om å vinne.
Jeg hadde ikke klart å drømme og fantasere om å vinne lotto uten å delta, men om du gjør det, så fritt frem, selvsagt.
Lille meg sa for siden:
Njaaa. Det jeg kommenterte fra deg var jo et svar du hadde til dette innlegget av Dixie Diner hvor hun påpekte at det var fullt mulig å for eksempel jobbe redusert.
Men du mener altså at det å si opp jobben er rart, ikke det å jobbe redusert?
Jeg forstår forresten ikke det helt heller, jeg. Jeg tror de færreste ser for seg å aldri mer jobbe om man vinner masse penger i lotto. (Med mindre man er veldig nær pensjonsalder.) Men kanskje man vil gjøre noe annet en periode? Reise litt? Være mer tilgjengelig for ungene? Ta seg av syke foreldre, for eksempel? Eller barn med spesielle behov? Det kan være mange årsaker. Jeg tror veldig få av disse årsakene har sammenheng med at man mistrives i jobben.
Lille meg sa for siden:
Jeg drømmer ikke om lottogevinst uten å ha kupong. Det var et forsøk på humor.
Man har alltid rett til å drømme. Det må ikke være en lottokupong inne i bildet, og jeg må innrømme at jeg syns det er synd om man må betale penger for å drømme.
Det er ikke bare lotto som kan skape store gevinster. Man kan satse penger på børsen, og ha mye større sannsynlighet for å faktisk vinne. Man kan tråle auksjoner eller loppemarkeder på jakt etter sjeldne varer. Du kan pante ei flaske på butikken, og trykke på Røde kors-knappen. Da støtter du i tillegg et godt formål. Du kan delta i kartonglotteriet. Det koster ikke engang penger.
Du kan drømme om å finne en skatt gravd ned i hagen.
Jeg drømmer ikke om å vinne hovedgevinsten i et system som har sannsynlighet på rundt 1 til 5 millioner for å vinne førstegevinst. På samme måte som at jeg ikke bekymrer meg for om lynet skal slå ned og drepe meg eller noen jeg kjenner. Det er vel omtrent samme sannsynlighet. Men det er klart. Kanskje jeg bare er gammel og desillusjonert. :vetikke:
Malama sa for siden:
Å jobbe litt redusert i en periode nå som ungene er små er i alle fall ikke noe som handler om mistrivsel i jobb for min del, men om at hverdagen ville bli enklere og triveligere med litt bedre tid.
(Sånn siden lottogevinsten neppe tikker inn tror jeg det får bli løst med en rimelig bil nr 2, som kan gjøre det litt enklere i alle fall. Men noen prosenter kortere arbeidsdag hadde i tillegg vært luksus)
Interference sa for siden:
Jeg hadde ikke sluttet i jobben min uansett hvor mye penger jeg hadde vunnet. Men jeg hadde nok søkt et års ulønnet permisjon for å reise litt hvis jeg hadde vunnet MYE penger.
Lille meg sa for siden:
:nemlig: Vi er jo alle forskjellige, men for meg er det å kunne jobbe redusert utrolig mye viktigere enn luksus i form av dyre feriereiser/hotellrom.
Frøydis sa for siden:
Fornuftige meg ville betalt ned noe gjeld, satt av penger til guttene og oss på sparekontoer.
Så ville jeg kjøpt denne flasken, ikke for at jeg vet at den er god, men kun for at den er fin.
Så hadde jeg nok gått berserk på ymse stoffbutikker.
Malama sa for siden:
Vel, jeg glemte et ord da, jeg pleier si at det vi betaler for lottokupongen er prisen for retten til å drømme om å vinne.
Også trykker jeg på rødekorsknappen når jeg panter, men glemmer det der med å skrive på melkekartongene.
Og tipper dog ikke egentlig lotto fordi jeg tror vi skal vinne. Men bare fordi. Vi gjør det. Sånn fordi. Selv om vi neppe noen gang vinner stort, er et gøy å drømme om det av og til :) enkle gleder.
(Og ja, jeg er klar over at å spare de pengene hadde vært mer lønnsomt. Vi velger altså bevist ikke den mest sannsynlig økonomiske strategien. Bevisst på at det er sånn det er.)
OlleVia sa for siden:
Jeg er der også. Jeg tipper en og annen lotto, men i det store og det hele så tror jeg vel kanksje IKKE at jeg kommer til å vinne så mye, men på den annen siden.... OM en ikke forsøker så vil det vertfall ikke skje. ;)
Om norsk tipping hadde ringt meg og sagt jeg hadde vunnet 5 millioner, så hadde jeg vel besvimt. Men etter jeg hadde summet meg litt så hadde vi betalt ned huslånet, vi hadde gjort litt småoppussing på boligen, samboer hadde tatt serfikat. Noe penger hadde blitt satt inn på sperret konto til ungene, mulig min bror hadde fått noe.... Vel pengene hadde nok fått bein å går på også, men jeg hadde også ville investert noe, usikker på hva akkurat nå. Reist en og annen tur..... Kjøpt meg litt klær.. kjøpt ny pc til meg og samboer. ;)
Jada, hadde enda hatt penger igjen altså.. :D
emin sa for siden:
Betalt ned all gjeld, og dernest bestilt ny nr.2-bil. :nemlig: Så hadde ungene fått en god slump hver på sperret konto. :nemlig: Såååå kommer en fin ferie og litt shopping og slikt.
Malama sa for siden:
Jeg skulle opprettet konto til ungene, i det minste. To kanskje, den ene jeg SKAL opprette (så jeg kan få satt inn pengene de fikk til dåpen og sånn) og en til, sånn til de penge jeg selvsagt skulle se til at tilfalt dem på et vis.
Nei, i kveld er jeg muligens mer i humør til en alernativ fantasi, hvor vi ikke nedbetaler gjeld og den greia der, men investerer i like mange utleieobjekter som vi har barn, så kan de får overta en hver når de blir eldre, bo der om de vil, eller leie ut med fortjenesten selv.
Eller noe sånn.
Men nei, jeg får jo ikke 2-3 sånne for fem mill. Droppe gjelda, pusse opp, dra på ferie, shoppe litt, jobbe noen prosenter mindre og ha den økonomiske friheten det innebærer at ikke den ene inntekten går med til å betale på gjeld. Det gir meg jo frihet til å sikre ungene også :)
Avatar sa for siden:
Nettopp, og derfor skrev jeg at jeg håpet de som mistrivdes i jobben fant seg en annen jobb, uavhengig av en eventuell lottogevinst. Og ja, jeg syns det ville vært rart å si opp jobben om man vant penger. Mye rarere enn om personen ville jobbe redusert en periode. Og personlig har jeg ingenting imot de som velger jobbe redusert, om det er det du lurer på. Hver sine valg. Jeg har heller valgt å finne meg en jobb som gjør at jeg kan jobbe fullt, samtidig ha ok dager.
Dronningen sa for siden:
Jeg leverer inn en 5-ukerskupong på lønningsdagen. Det er min sjanse. Mest sannsynlig skjer det jo aldri. Men uten kupong ingen sjanse.
5 millioner hadde fikset så mye. Hjulpet på her og der. Gitt mer frihet. Jeg synes ikke tid og penger strekker til. Å jobbet noe redusert og hatt mindre gjeld hadde vært veldig godt. Jeg hadde følt meg mer ovenpå.
Det er lov å drømme litt. Drømme om den enkleste måten, mens man går den tyngste ruta, og så vidt konstatere lørdagskveld at de ringte ikke denne gangen heller. ;)
amylin sa for siden:
Jeg ville aller først bestilt en ferietur til et varmere sted for kjæresten, ungene og meg. Deretter hadde jeg nok bevilget meg et studieår. Vi hadde sikkert sett på hus/rekkehus i området og kjøpt en ny bil. Tror nok jeg hadde beholdt huslån, men betalt ned studielånet.
maggypop sa for siden:
Jøye meg - ingen som hadde vurdert å gi noe til veldedighet? Jeg tror jeg har lest hele tråden, men såvidt jeg kan se er det ingen som har dette som punkt på listen for hva man kan/skal bruke 5 millioner kroner på.
Jeg må innrømme at jeg hadde hatt rimelig bismak om jeg skulle ha brukt 5 millioner kroner kun på familie/de nærmeste, selv om det hadde slettet gjeld og gitt en mulighet for redusert stilling i uoverskuelig fremtid. Nei, 5 millioner er kanskje ikke nok for den eneboligen i det strøket i den byen du bor, men det hjelper faen så langt på vei med tanke på gjeldsgrad.
Det blir kanskje litt surmaget, dette. Men jeg må innrømme at jeg er mildt sjokkert over hvor nærsynte de fleste synes å være, selv i en 'what if'-tråd.
:surkjærring:
jolie sa for siden:
Hehe, sjokkert faktisk. Over imaginære penger som what if-fordeles feil.
I what if-virkeligheten min hadde det ikke vært så mye rom for veldedighet, nei. Jeg hadde sikkert gitt mer til TV-aksjonen og støttet diverse som leger uten grenser etc årlig. Men først og fremst hadde jeg valgt å sikre meg og mine. Jeg er 34 år, alenemor, alt jeg eier er en rævva bil og jeg har såpass dårlige utsikter til å få boliglån noen gang at det er til å gå i svart av.
Å kunne kjøpe et hus og en nyere bil uten å ha gjeld opp til ørene ville gitt meg større muligheter til å gi barna mine valgfrihet. Det handler om fritidsaktiviteter, ferieturer å fortelle om første skoledag etter sommerferien, klær som ikke bare er arv etc. Det ville også gitt meg muligheten til å hjelpe mine barn økonomisk i framtida, slik at de ikke vil oppleve å stå så på bar bakke som jeg gjør etter å ha fått barn etc.
Carrera sa for siden:
Jeg hadde nok ikke bidratt mer til veldedighet om jeg vant masse penger enn hva jeg gjør nå nei.
Jeg hadde nok blitt litt ego på mine og mine nærmestes vegne, og det med all verdens gode samvittighet. Å sikre mine barn økonomisk både nå og i fremtiden hadde vært førsteprioritet.
Tenk å kunne satt av en så betydelig sum til dem, at de var sikret en god åpning inn boligmarkedet når den tid kommer. Det hadde vært så utrolig bra, sett ut fra de boligprisene vi har i dag.
Dixie Diner sa for siden:
Veldedighet ja, jeg hadde gitt en ganske fin sum til blant andre Noah.
Milfrid sa for siden:
Du må lese tråden skikkelig, jeg skrev at jeg hadde gitt en fin sum til et par gode formål. :nemlig:
Dixie Diner sa for siden:
Hvorfor er det så rart? Mange jobber jo hovedsakelig for lønna. Om man vinner en svimlende sum (som feks. studenten som vant over 90 mill på Betsson i forfjor), så skjønner jeg godt at man sier takk og farvel til tidlige morgener, rushtrafikk, masse jobbing og greier og reiser hvor man vil, når man vil og bruker tiden på akkurat det man vil og det man feks. brenner for. Det å ikke jobbe betyr forresten ikke at man automatisk driver dank. Mye penger gir mange muligheter. Selv hadde jeg nok, om jeg vant en særdeles diger sum (5 millioner er ikke i nærheten av den summen), startet opp en vegansk kafé eller bakeri sammen med ei venninne, men ikke før jeg hadde vært hjemme i noen år og reist i hver eneste skoleferie og lignende.
Vianne Rocher sa for siden:
Dixie: Jeg tenker nok at den måten å se på det som er selve livet for de aller aller fleste, som ett eneste stort, kjipt, pliktløp, er veldig destruktivt for livskvaliteten. Jeg tror faktisk at flertallet ikke bare jobber for lønnen sin, men faktisk også brenner for arbeidet sitt i en eller annen form. Derfor tror jeg mange tenker at det er rart å skulle slutte i jobben sin fordi man vant penger. Hvis man er der at man gjerne skulle ønske man gjorde noe helt annet, synes jeg man skal gjøre noe med det. Man trenger ikke millioner for å ta en annen utdannelse, bygge på en utdannelse man allerede har, starte café etc. Men felles for alt er vel at ting sjelden kommer gratis :knegg:.
Jeg har vært hemmafru, med all verdens tid til å lage mat (som jeg elsker), brette klær, levere sønnen min sent i barnehagen hver dag. Det er det aller verste jeg har gjort i mitt liv. Jeg taklet over hodet ikke å vase hjemme dag ut og dag inn og ble helt koko av det. Sånn vet jeg at mange andre har det også. Det er ganske vanlig å ønske å være et produktivt medlem av samfunnet, føle at man får brukt seg selv, for ikke å snakke om det sosiale med å ha en arbeidsplass.
Derimot har jeg tenkt å gå ned i stillingsprosent, uten å ha vunnet i Lotto, men det er for å innvilge meg selv en studiedag i uka, nå som jeg studerer i tillegg til å jobbe.
Dixie Diner sa for siden:
Ja, jeg ser jo at vi ser på det på helt forskjellige måter. Jeg mener man kan bidra til samfunnet uten å måtte ha en fast jobb, ved å reise rundt og hjelpe, gjøre "feltarbeid", donere penger til organisasjoner og annet, at man ikke nødvendigvis må ha en fast jobb å oppholde seg på. Det er jo som jeg tidligere har nevnt, ikke nødvendigvis sånn at er man hjemme, er man hushjelp og har Glamour-maraton.
Jeg skulle jo selvsagt ønske jeg hadde en jobb jeg virkelig elsket, dog tror jeg ingen jobb hadde, for meg, vært mer verdifull enn å tilbringe mest mulig tid sammen med ungene, spesielt om jeg ikke engang trengte å jobbe for lønna. Men jeg skjønner jo at ikke alle tenker som meg og det er sikkert vel og bra.
Kirsebær sa for siden:
Maggy: de fleste beskriver vel ikke i detalj hva pengene skulle gått til?
Jeg svarte ihvertfall på hva jeg ville gjort først.
Jeg drømmer ikke om å gi enda mer penger til røde kors. Men jeg drømmer om ferietur og bil.
På samme måte som jeg drømmer om lottogevinsten.
Du har helt rett, du framstår surmaget. :nemlig:
Floksa sa for siden:
Gjeld, ny traktor til gubben, med tilhørende maskinpark.
Ferdigstilling av fjøs.
Og ja, hadde vi tatt oss en ferie tur!!
Og noe hadde blitt gitt bort til mine flotte søsken!!
mkj sa for siden:
Vi hadde ikke sluttet i jobber for 5 mill. Men om vi vant f.eks 90 mill så er det nok sannsynlig at vi gjorde det.
Min jobb er drevet av penger, jeg har et budsjett, jo mer jeg greier å slå det budsjettet, jo mer tjener jeg. Jeg er redd drivkraften for å gjøre en god jobb ble borte med 90 millioner disponibelt.
Det betyr ikke at jeg hadde satt meg ned med sudokuen og cupcakes, jeg hadde nok gjort et eller annet, men med en større grad av frihet ennen vanlig ansettelse gir.
Lille meg sa for siden:
Jeg merker jeg er ambivalent til innlegget ditt, maggypop. På den ene siden kan jeg være enig med deg. Vi er generelt sett så helt ufattelig utrolig heldige her på berget at om man på toppen av det hele skulle vinne fem millioner i lotto, så synes det bare rett og rimelig å gi i det minste deler av pengene videre til andre som ikke har vært så heldige.
Det sagt, så er det flere her som har sagt at de ønsker å gi til familie og venner. De ønsker altså å drive med veldedighet, bare litt nærmere enn det du muligens tenker på.
Samtidig er jeg veldig kritisk til at det er privatpersoner og private initiativ som skal sørge for at verden blir bedre. Jeg er blant annet redd for at det skal skape en ansvarsfraskrivelse hos myndighetene, samt et uheldig avhengighetsforhold mellom giver og mottaker. Jeg syns ikke det er udelt positivt at pengene Bill Gates skaffet seg gjennom Microsoft nå skal gå til å "redde verden". På samme måte syns jeg ikke det er bare positivt at fløyer på sykehus eller nye saler på universiteter får navn etter den som gav mest penger. Jeg syns det gir en ekkel bismak.
Nå vil det jo alltid være slik at det blir et avhengighetsforhold mellom den som gir og den som mottar veldedighet, men jeg tror jeg hadde foretrukket at dette avhengighetsforholdet var så, hva skal man si, proft og upersonlig som mulig. Jeg mener jeg en gang så en artikkel om at vi kunne brukt prosenter av oljefondet til å gjøre verden til et bedre sted. Det ville faktisk monnet litt.
Selvsagt syns jeg at hver og en av oss skal gi så det svir (for eksempel syns jeg så mange som mulig skal stille opp og enten melde seg for å gå med bøsser på søndag den 21. oktober eller "bare" gi hvis bøssebærere dukker opp). Men dette må være en frivillig handling. Jeg syns ikke privatpersoner skal behøve å føle et personlig ansvar for verdens problemer. Det ansvaret syns jeg godt vi kan flytte litt lenger opp i systemet.
PS: Amnesty trenger også flere engasjerte medlemmer. Se her.
Anne C sa for siden:
Jeg har ikke nevnt alt jeg ville brukt penger på i denne tråden.
polarjenta sa for siden:
Ikke jeg heller.
Njulaif sa for siden:
Jeg tolket hovedspørsmålet som at man først og fremst skulle svare hva den første gledeshandlingen ville vært, som er et av spørsmålene, ikke nødvendigvis hvordan man ville disponere absolutt alle pengene. Nå har jeg enda ikke svart hva min første gledeshandling ville vært, men jeg tenker uansett at hvis jeg nå hadde brukt alle 5 mill på meg og min familie/slekt, så ville nok ganske mange av mine valg føre til en generelt bedre økonomi i hverdagen. Dermed gir også det bedre mulighet for å gi mer til veldeige formål i hverdagen, feks via faste trekk til utvalgte organisasjoner og slikt. Det må da være minst like bra som et litt større engangsbeløp, eller?
Når det er sagt, så er jeg allerede fast giver til 3 organisasjoner, og gir i tillegg ekstrabeløp i alle fall om julen og noen ganger ved andre anledninger også. Jeg ville helt garantert ha økt disse faste beløpene som jeg likevel overfører. Så selv om jeg nok ville brukt noen av pengene på å ta med meg mannen min på 6 måneders tur rundt om i verden, synes jeg at jeg har "mitt på det tørre" når det gjelder veldedighet uten at jeg i utgangspunktet hadde tenkt å nevne det i denne tråden.
Serafin sa for siden:
Faktisk ikke.
Jeg er litt forbanna for tiden for alt vi må kjempe for og hadde uten dårlig samvittighet satt av 2 mill slik at jeg visste at sønnen min hadde et trygt sted å bo i fremtiden.
Ved å betale ned lån hadde vi fått frigjort penger i mnd slik at vi kunne kjøpt oss hjelp. Med både det ene og det andre, og gjort fremtiden hans mye mer lys.
Tangina sa for siden:
Jepp, det tenker jeg og. Vi er faste givere til flere organisasjoner, og hvis vi hadde brukt pengene til nedbetaling av gjeld og oppussing av hus som vi uansett hadde måttet spare penger til, ville vi fått romsligere økonomi i hverdagen og kunne økt summene vi gir eller hatt frihet til å gi til enkeltprosjekter.
forelder1 sa for siden:
Kjøpe et stort hus og bil :)
Lavender sa for siden:
Jeg hadde betalt ned halve gjelda vår, og investert i eiendom. Det hadde gitt oss svært romslig hverdagsøkonomi.
-ea- sa for siden:
Sorry at jeg bryter inn i veldedighetsdiskusjonen. Men jeg har altså skaffet meg tippekort og kjøpt en femukers lottokupong idag. Med Joker.
Njulaif sa for siden:
Lykke til -ea- :jupp:
Vurderer å gjøre det samme selv, etter denne tråden. Hadde vært kjekt med noen lottokroner. :knegg:
-ea- sa for siden:
Tenkte på det, da jeg vandret vekk fra Narvesen.
"Se hva dere fikk meg til å gjøre!" :knegg:
Blomst sa for siden:
Jeg hadde nok dradd rett på shopping på kjøpesenteret her, ellers hadde jeg betalt gjeld, bygd på huset, gitt bort litt, satt inn penger på guttas konto, tatt ungene med til USA og disney world og tur på safari eller antarktis, og kjøpt med en stol fra Kartell. Og der var de borte......
Sir Limpalot sa for siden:
Tja, å betale ned lån og annet kjedelig i samme gate er jo en selvfølge.
Høyt opp på lista over ufornuftige ting er å oppgradere stereoanlegget. Kraftig.
Canon EOS 5D mkIII og optikk i samme klassen til fruen, finne et småbruk og bestille enn 7-8 bra bilcrossbiler for å ha klare til neste sesong. :)
Ema sa for siden:
Da hadde jeg kjøpt meg en fin tomt, bygd ett hus med stor gang og kjøkken, en til bil, en familieferie, ett beløp til barna, noe til mine søsken, tja...så hadde jeg vel sløst endel.
Tjorven sa for siden:
Jeg synes det er stor forskjell på å slutte i jobben og å gå ned i redusert stilling. Jeg liker jobben min, men jeg liker enda mer å få tid til meg og ungene mine. Med redusert stilling så ville det ikke være like stressende å rekke fotballkamper og egen trening og samtidig ha tid til sløvetid i sofaen. Og så kunne jeg tatt ut ferie i alle ferier OG ha råd til å reiser bort hvis vi har lyst til det. Det hadde vært skikkelig hverdagsluksus.
Dixie Diner sa for siden:
Ja, tenk å kunne reise bort i ALLE skoleferier. drømme
GinaK sa for siden:
Jeg tipper hver lørdag men vinner ingenting for det. :rolleyes: Tipper kun 40,- da men vinner nok ikke mer om jeg hadde tippet for flere hundre i uka heller.
Om jeg hadde vunnet så hadde jeg betalt gjeld og bestilt tur til USA for juleferien på flekken. Orlando/Florida. Mulig et cruise også. Kanskje jeg hadde bedt med hele slekta - kanskje. :cool:
Og bestilt en langhelg i London med familien.
Olifant sa for siden:
But why? Det lønner seg vel ikke på noen som helst måte?
Input sa for siden:
Akkurat dette er noe av det viktigste for meg, for jeg innser at det allerede nå er kjempetøft å skulle etablere seg uten å ha foreldre som kan hjelpe til, og da blir det neppe noe lettere når våre barn skal gjøre det om tjue år.
Jeg tror faktisk jeg måtte vunnet en god del mer enn 5 mil. før veldedighet ble prioritert, det er jo egentlig veldig lite penger, samtidig som det hadde snudd opp ned på livet mitt. Jeg hadde tatt førerkort, og så hadde jeg kjøpt meg en passe stor leilighet for sønnen min og meg.
At noen ville sluttet i jobben synes jeg er veldig sært. Aldri, aldri, aldri om jeg skal stå frivillig utenfor arbeidsmarkedet.
Dixie Diner sa for siden:
Å slutte i jobben for 5 millioner er jo kanskje ikke så lurt, da det ikke er en hinsides stor sum, akkurat. Men jeg skjønner det jo mer når man vinner absurde beløper, slik at man aldri mer trenger å jobbe for pengene. Noen jobber jo selvsagt fordi de elsker jobben sin, mens andre jobber for lønna. Det vil jo ikke akkurat straffe seg økonomisk for sistnevnte å stå utenfor et arbeidsmarked om de har 50 millioner på bok. Må se an situasjonen, tenker jeg.
polarjenta sa for siden:
Jeg tror ikke jeg hadde sluttet å jobbe helt om jeg vant hinsides mye penger. Men jeg er helt sikker på at jeg hadde sagt opp jobben jeg har nå. Jeg tror jeg ville valgt å melde meg som lærervikar slik at jeg kunne valgt litt selv når jeg ville jobbe, og i tillegg være garantert fri i skoleferier.
Dixie Diner sa for siden:
Ja, det er jo ikke mange jobber der man kan ta seg fri i alle skoleferier. Noen kan vel ta seg ulønnet fri, kanskje.
Tjorven sa for siden:
Man kan jo bli lærer. ;)
Teofelia sa for siden:
Jeg kan ta fri i de fleste ferier, hvis jeg vil. Jeg avspaserer vanligvis jula, påsken og en uke ekstra i sommerferien. Høstferien har en tendens til å legge seg i den mest hektiske perioden på jobb, så der velger jeg sjelden å ta mer enn et par dager fri. Det samme med vinterferien, som oftest. Men jeg kunne godt ha tatt fri, hvis jeg syntes at jeg hadde tid til det. Akkurat det samme gjelder for mannen min. Han pleier dessuten å avspasere et par uker mer enn meg på sommeren, slik at ungene har 5–6 uker sammenhengende ferie.Vi jobber for øvrig begge i staten.
Teofelia sa for siden:
Eller velge en jobb med fleksitid. :)Tjorven sa for siden:
Jeg har en jobb med fleksitid, men det er ikke nok jobb til at jeg kan jobbe inn nok til å ta fri alle ferier. I år kom det plutselig skrekkelig mye jobb i august og september slik at det ble både høst- og vinterferie i år med bruk at bare et par feriedager, men det har ikke skjedd tidligere.
Appelsin sa for siden:
Hadde betalt all gjeld, med andre ord løpt i banken mandag morgen.
Og så hadde mannen og jeg sikkert tatt en diskusjon på engangsbeløp til søsknene våre (tre til sammen).
Deretter kunne jeg blitt raus i livet - med den lønna jeg får hver måned. Raus mot mine nærmeste, og gitt mer til de organisasjonene jeg støtter allerede. Samt satt inn mer på sparekontoen til barna.
Jeg er ikke særlig high maintenance med unntak av huset vi bor i, så jeg kan vanskelig se for meg at jeg hadde gått bananas på shoppingfronten.
Maverick sa for siden:
Jeg hadde kjøpt bil ganske rakst, trur eg. :nemlig:
Ellers, tja, det er jo et og annet byggeprosjekt i tankene mine for tiden. :knegg: Og hest! Fire hester! To ponnier og to hester. :jupp:
Mamma og pappa skulle fått masse penger av meg, og så hadde jeg villet investert i noget slik at jeg kunne freelancet, men fortsatt hatt jevn inntekt.
celebelen sa for siden:
Det første jeg hadde gjort, er å betale ned all gjeld. Noe av det som var igjen ville jeg gitt til søsknene mine og noe ville gått til et godt formål. Jeg tror ikke jeg ville hevet meg rundt i noen shopping frenzy, men klesbudsjettet ville nok økt en del. Bilen og huset trives jeg i grunnen godt med, og jeg jobber allerede deltid, så mye ville blitt som det er. Skjønt, kanskje et års studiepermisjon?
Knerten sa for siden:
Fem millioner. Utrolig mye penger.
Det første som slo meg var at da kunne jeg hatt råd til å gå til psykolog to ganger i uken. Det hadde jeg trengt.
Utover det hadde jeg kjøpt en bil. Vi har en, men den bruker mannen. Det hadde vært så godt å slippe 30 min fra skolen med minstesnuppa hver dag gjennom vinteren i all slags vær.
Deretter ville jeg gitt bort litt til broren min og moren min.
Fikset ferdig kjelleren og dratt til et varmt sted med familien min i vinterferien.
Fem millioner er mye. Det hadde holdt i massevis med en million.
Dixie Diner sa for siden:
Fem millioner er jo ikke småplukk, men hvor mye penger det er vil vel variere litt ut fra feks. hvor man bor. Her koster et beboelig hus mye mer enn fem millioner, man får et fint hus som ikke må totalrenoveres for tja, 7 millioner her. Kanskje 6, om man er veldig heldig. Skal man ikke kjøpe seg hus, vil jo de pengene vare lenger da, med mindre man sitter med lån til oppover ørene eller noe.
Stompa sa for siden:
Større hus. Det hadde jeg prioritert. Deretter en real ferietur for ungene og meg (USA, kanskje?). Deretter fornuftige investeringer som kan komme både ungene og meg til gode seinere.
carmenzita sa for siden:
Jeg hadde kjøpt meg ny bil.
Selv med nedbetalt gjeld hadde jeg hatt 3 mill igjen,etter bilkjøp....
Noe shopping og ferieturer hadde det nok blitt.
Dryppet litt på de nærmeste og sikret barna.
GydaG sa for siden:
Da ville jeg ha reist på ferie mens noen pusset opp bad og kjøkken her.
Og så ville jeg ha vurdert skikkelig å kjøpe hus, men ikke selge det vi bor i i dag. For jeg tror det på sikt kan bli et ok sted for ungene i studietud evt.
Arona sa for siden:
Betalt ned litt gjeld, shoppa klær til hele familien og kjøpt "akkurat det jeg har lyst på", kjøpt ny sofa, en fornuftig liten "konebil", og hyra inn håndverkere til å fullføre alle halvferdige prosjekter her i huset. Så ville jeg hatt en uke eller to et varmt sted, og på sikt kjøpt enebolig (bor i rekkehus nå).
Sneglo sa for siden:
På 5millioner så ville jeg betalt ut leiligheten, kjøpt meg en nyere bil, reist på ferie og satt litt penger på bok rett og slett.
Om jeg hadde satt av penger til jentene er litt vanskelig spm, på ett sånnt "lite" totalbeløp.
Feks, la oss si jeg setter av 200tusen til hver av jentene. Og om 5år, når pengene er "brukt" opp eller plassert. Så kommer 1-2 barn til. Hvordan skal jeg skaffe 400tusen til for å sette inn til de to ungene? Hadde heller ikke følt det hadde vært riktig og ta 100tusen av hver av ungene for å gi til de to neste som kom til verden. Så akkurat den delen måtte jeg tenkt litt på.
Hadde jeg vunnet uhorvelig stor sum, sånn type 10mill, ville jeg hjulpet min mormor, min pappa og 2 veninner som jeg vet hadde satt umennskelig pris på det.
Om jeg hadde gitt til veldedighet, vel sorry, det tror jeg nok ikke. Eller vel jeg hadde nok kanskje sendt litt til blindeforbundet og førerhund opplæringen deres, de har jeg støttet i så mange år nå, at det hadde jeg nok gjort. Men utover det, så er jeg nok for egoistisk til at jeg hadde slengt om meg med flere hunder tusen hit og dit.
kie sa for siden:
Om 5 millioner ramlet i fanget mitt av en eller annen grunn (tipper ikke), ville jeg:
Blitt gjeldfri
Lagt unna en solid buffer
Kjøpt hus kontant
Satt av til pensjon
Satt av til barnas utdanning
Investert, spart, brukt og gitt bort
Og så ville jeg ha nytt friheten man får når man ikke har en eneste ting å betale avdrag på hver gang det kommer lønn på konto og fortsatt å investere, spare, bruke og gi bort av de pengene.
-Nj- sa for siden:
Akkurat dette ville jeg også gjort!
Vanilja sa for siden:
Betalt ned all gjeld. Pusset opp leiligheta og satt på sparekonto. Og reist! :glis:
-ea- sa for siden:
.....
Lykken sa for siden:
Sluttet i jobben og studert. Kjøpt hytte.
Carrera sa for siden:
Spørsmålet var ikke til meg, men jeg svarer allikevel jeg, siden vi heller ikke ville satset på å nedbetale huslånet om vi vant 5 mill.
Vi sitter med et relativt stort lån, som vi nå faktisk nedbetaler, og som vi fint klarer å håndtere. Vi sitter også på en bolig som er verdt langt mer enn det lånet vi faktisk har.
Skulle vi betalt ut lånet i et jafs, tatt av 5 mill, så ville vi ikke kunne sikre barna våre økonomisk slik vi ville ønske, og vi ville heller ikke hatt penger tilgjengelig for å investere slik at pengene faktisk ville vokse.
Alle våre verdier ville da ligget i en nedbetalt bolig, og evt investeringer ville vi da vært nødt til å låne nye penger for. da er det bedre å bare fortsette å betale ned på den boligen vi har, og satse penger på nye investeringer som kan bære frukter.
Olifant sa for siden:
Det var det å skulle innfri studielånet og ikke huslånet jeg stussa mest på.
Kan liksom ikke se noen grunn til å innfri det gunstigste lånet jeg vet om?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.