Men her forutsetter du vel at inntekten din også bråstopper? Sett at man betaler 10 000,- på lån i måneden, betaler ned gjelden for lottogevinsten og så plutselig har 10 000,- hver måned videre som nå kan brukes til andre ting? Kan man ikke da investere med de pengene?
Det sies at inntekten din er den kraftigste muskelen hva det å bygge formue angår. Så jeg antar at folk som går for gjeldfrihet tenker at jo mindre gjeld legger beslag på denne muskelen (inntekten) hver måned, jo mer "kraft" har man i formuebyggingen sin.
Betalt ned gjeldt, bestilt nytt kjøkken, bad og vaskerom. Møbler osv. Så hadde jeg kjøpt ATV. Barna skulle fått en del og resten kunne stå. Jeg hadde nok gledet både den ene og den andre og den tredje også
Jeg sikter på den om at å nedbetale gjeld i et jafs frigjør midler hver mnd til å bruke til investering, sløsing, sparing, ferie og fornuftige innkjøp ja. Siden så stor del av inntekten nå hver mnd går rett i det store sluket "huslån", og en ekstra slump hver tredje måned til studielånet. (Vi har to av dem, så de merkes)
Til de som undres over hvorfor noen vil jobbe redusert:
Jeg sa at jeg ville jobbe redusert, men ikke for alltid. 5 mill hadde heller ikke holdt til det. Jeg er gammel i forhold til mange på forumet her, men ikke så gammel at jeg kunne levd resten av livet på 5 mill! :D
Å elske sin jobb er en fin ting. Men mange, meg inkludert, ser jobben som en måte å overleve på, å tjene penger til det en må ha. Jeg har liten innflytelse på min jobb, føler meg lite verdsatt, har lønn under gjennomsnitt. Jeg har greie kollegaer og en sjef som gjør så godt hun kan. Men hun har veldig lite påvirkning på beslutninger over hennes plan.
Jeg har aldri jobbet deltid. Bortsett fra noen korte perioder med ammefri og en 6 mnd periode med 80%. Jeg synes det hadde vært godt å ha bedre tid mens ungene ennå er små. For meg hadde redusert stilling betydd mer fleksibilitet. Jeg har alltid tenkt å gjøre det hvis jeg vant i lotto. Å være hjemme på heltid hadde nok blitt litt kjedelig og isolert.
Kansje jeg kunne snakket med en rådgiver når gledesrusen hadde gitt seg. Det er mulig at jeg kunne studert og skiftet karriere. Kansje fått en jobb jeg hadde virkelig likt, isteden for en som jeg trenger for å overleve. Uansett kunne jeg kompensert for 1-2 år i halv stilling med en form for pensjonsforsikring.
Betalt ned huslånet og pusset opp. Eller kjøpt nytt hus. Og bil. Også hadde jeg tatt ubetalt ferie hele skoleferien neste sommer og dratt på en heidundrendes ferietur. :jupp:
Denne overskriften må ha gått eg helt på hjernen. Hadde en fantastisk drøm i natt . Jeg var den heldige vinner av 5 mill. Noe dritt å våkne å finne ut at det ikke var sant :nemlig:
Nesten som da jeg, som barn, drømte at hele verden med hus og trær og biler og alt, var laget av sjokolade og godteri. Våknet akkurat idét jeg skulle til å spise et stolbein av marsipan. Glemmer det aldri. :knegg:
Men tenk så kjedelig å bare gå hjemme å svive over tid. "Alle andre" jobber jo. Og man blir jo veldig isolert og får liten faglig input over tid. Ser på de jeg kjenner som ikke er i jobb, de blir jo bare særere og særere liksom. Og mer og mer navlebeskuende.
Da er man bra kresen på hva som er beboelig altså, evt sted. Ser mange flotte hus til rundt 3,5-4 mill i området her hver uke.
Jeg skrev jo ikke at jeg kom til å gå hjemme og svive. Har man så mye penger at man kan tørke seg i røven med tusenlapper, er det nok å gjøre. Jeg hadde reist mye, og jobbet frivillig med ting jeg brant for. Jeg hadde ikke satt meg ned og hatt Glamour-maraton. Det er ikke sort-hvitt, det her. Men det jeg kanskje hadde gjort, ved nærmere ettertanke, var å ta en utdannelse innen ernæring. Kanskje.
Du bo jo et stykke unna meg da, jeg snakker om her i området (vi flytter ikke ut av skolekretsen), her er det sjelden noe til under 6 mill, jeg har sett og sett selv. Kom over et hus til rundt 4 mill, men det måtte totalrenoveres og så helt jævlig ut.
Jeg bor 7 minutter med bil unna deg. :humre:
Men joda, boligprisene er syke her, jeg skal være enig med deg i det.
Jeg sa ikke nødvendigvis at du ville det, jeg svarte bare på det du sa om at det jo ikke ville straffe seg økonomisk å slutte å jobbe. Det er jo helt sant, men jeg ville få frem at det jo kan straffe seg på andre områder.
Jeg trener jo rett ved deg, så det er ikke så langt nei. :knegg:
Det jeg mente med "et stykke" er at det jo er litt avstand, og det kan være helt andre priser hos deg enn hos meg (hvis du får fine hus hos deg til 3-4 mill så er jo det helt tydelig, men det kan hende tomtene her er for store og at det er det som gjør det). En nabo måtte ut med 4 millioner for et rekkehus mindre (og eldre og mindre pent) enn vårt. Lurer virkelig på hva vi kan selge vårt rekkehus for, djeez.
Skjønner hva du mener med at det kan straffe seg på andre måter. Men som sagt, det kommer jo an på mange faktorer, hvordan livet er, hva venner og familie driver med, om man har interesser man kan jobbe med osv. Det å bli lottomillionær og bare drive dank er jo ingen lykke for de fleste (heldigvis), men for meg er det heller ingen lykke i å være bundet til en fast fulltidsjobb, stå opp før fuglene fiser og dra opp trøtte barn, sitte i rushen og så skynde seg for å rekke barnehagen før de stenger. Deltidsjobb kunne jeg nok hatt, men først ville jeg nok ha brukt et år eller to på å finne ut hva jeg egentlig ville, evt. tatt litt utdannelse og gjort noe jeg virkelig brenner for (sannsynligvis noe innen veganisme, startet et lite bakeri eller noe). Jeg hadde i hvert fall ikke råtnet vekk hjemme foran tven. :D
Tenkte ikke inntektstopp nei. Jeg er pr i dag ikke i jobb, men om jeg hadde jobb, så ville jeg nok ikke sluttet etter å ha vunnet 5 mill. Har gått for lenge hjemme nå, så jeg ville ikke vurdert tanken engang. Mannen min ville nok heller ikke sluttet å jobbe. Kanskje han på sikt ville sett muligheten til å se på en annen og mindre krevende jobb, selv om det da innebærer lavere inntekt.
Jeg ser det du sier med å investere de pengene man sparer pr mnd ved å nedbetale gjeld, men tenker man investering i størrelseorden eiendom, så må man selv da ta opp nye lån for å kunne gjøre det.
Men dette er jo helt klart noe hver og en må vurdere, og det er vel neppe noen fasit på riktig og galt her.
Ja nei jeg bor i helt feil kommune, jeg tenkte på din kommune. Eller litt i utkanten av min kommune. :jupp:
Herregud vårt hus har jo omtrent doblet seg i verdi på de 3 årene vi har bodd her. :dåne:
Ja, nesten det her og, det er helt sykt. Vi kjøpte for 2,5 i 2009, nå kan vi selge for minst 3,5 etter det vi har sett av priser her i det siste. Et rekkehus nedi gata her ble solgt for 3,8 (litt under takst, tror det var taksert til rundt 4), og det er ikke i nærheten så flott som vårt, nå etter oppussingen. Nei, det er nesten for gale.
Første tanke? Betale ned alt av gjeld, foruten studielånet - heller satt av de pengene til jevn nedbetaling attåt. Så hadde jeg satt av en god slant til hver av barna før vi stakk på en deilig, dyr ferie. Deretter; nytt kjøkken!!!
Dvs. 2.5 mill hadde gått til gjeld og studielån, så hadde ungene fått 500k hver, brukt sikkert en 100-200k på en reise, sikkert like mye på nytt kjøkken. Så fikk resten (ca 1 mill) være i banken og kose seg, mens man tok seg råd til akkurat det man ville og sånn. :D
Jeg er laget sånn selv også. Men en skikkelig stor, dyr og deilig tv hadde det nok blitt. Og vi skal uansett snart flytte fra Oslo, så jeg hadde nok satset på et hus hvor jeg kunne totalinnredet både et treningsrom og et skikkelig fotballrom (les: storskjerm, kjøleskap til øl, og United-stæsj over hele linja).
Pappas hule;)
Og jentene hadde selvfølgelig også fått flotte rom:p
Bil.
Sperrede konti til min datter, med penger nok til egenandel til bolig og til lappen når den tiden kommer.
Slettet all smågjeld til de nærmeste familiemedlemmene.
Nei tror jeg skal opp å levere en lottokupong eller to, dette hørtes fryktelig gøy ut :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
