Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Så kom endelig muligheten norske redaksjoner har ventet på: siden de har visst at denne boken skulle komme, så har de lydig latt være å grave mer i Breiviks barndom enn det retten ga rom for. Men alle har visst at det var mer, at det var grovt, og at det snart ville komme en bok som ga dem rom for å skrive og grave mer. A-magasinets artikkel fredag har nok vært ferdig lenge, i påvente av boken...
Er det riktig? Å offentliggjøre taushetsbelagt informasjon om omsorgssvikt og diagnoser? Trenger vi å vite det? Hva kan vi lære av det?
(jeg mener Ja. Det er riktig å grave i det, det har betydelig offentlig interesse, og der er absolutt mye å lære av det).
Jeg er svært skeptisk til offentliggjøring av taushetsbelagt informasjon, slik man gjør det her. Men jeg har bestilt boka på biblioteket (etter å ha lest en positiv anmeldelse i Klassekampen i går), og skal etter litt tenking komme fram til om jeg vil lese den eller ikke.
Jeg vet ikke om det bare er jeg som opplever det slik, men jeg synes man har vært ganske tydelig på at det har foregått omsorgssvikt tidligere i den grad at omsorgsovertagelse ble anbefalt, så jeg forstår ikke helt hvorfor man blir så overrasket over dette nå?
Ja, denne boka er relevant informasjon å gå ut med. Med forbehold om at jeg så langt bare har lest omtaler. Jeg har særlig respekt for at det ble presisert at moren så at hun trengte hjelp, og ba om hjelp som hun så ikke fikk. Det demper heksejakten og åpner for å betrakte hva i alle dager som skjedde langt mer nyansert.
Jeg har et stort behov for å forstå det som skjedde med Breivik, kjenner jeg.
Vanligvis er jeg ikke så begeistret for denne type bøker, men boka om Breivik sin barndom skal jeg faktisk lese. Jeg lurer veldig, både faglig og personlig, på hva som det lille Andres opplevde som eventuelt resulterte i 22.juli.
Jeg er enig med Smilefjes. Boka har jeg tenkt å lese, spesielt fordi jeg jobber med barn, men også fordi jeg har behov for å forstå litt mer av personen ABB.
Jeg syns Aftenpostens vinkling var interessant, den om "orkidebarn", at for noen barn så blir det ekstra viktig med en spesielt god barndom. De er sensitive, "vanskelige" og vil ta spesielt stor skade av dårlige oppvekstvilkår, men også klare seg spesielt bra under gode vilkår.
Morgenbladets vinkling, om styrking av barnevern, er også interessant. Og så håper jeg det graves i om hvorvidt grunnen til at barnevernet etter hvert droppet saken var at det ble en foreldrerettssak, og at barnevernet generelt backer tilbake da?
Irma: det har vært kjent at moren søkte hjelp, men omsorgssvikt-siden har det ikke vært gravd mye i, bortsett fra i forhåndsomtaler av denne boken. At moren var ustabil, forvirrende, og utsatte sønnen for "omfattende omsorgssvikt" har ikke vært omtalt tidligere.
Borchgrevink sier også at ideologien virker som et "skall" utenpå barndomstraumene, en dekkhistorie.
Kvinnehatet hans stikker langt dypere enn islamhatet, mener han.
Det er morens privatliv man vil beskytte. Det er selvsagt ekstremt belastende å se seg selv omtalt som en som har bedrevet omsorgssvikt så grov at man regelrett har skapt en massemorder.
Det er sikkert ganske belastende å være det barnet som ble utsatt for omsorgssvikten også.
Sorry. Usakelig. Det finnes sikkert en million "gode" grunner for å ikke klare å ta seg av barnet sitt på en halvveis akseptabel måte. Men jeg kjenner at min sympati i utgangspunktet er litt begrenset der også.
(Jeg mener ikke egentlig at man ikke skal ha krav på personvern eller rettsikkerhet selv om man er en skrekkelig forelder, men akkurat denne saken får frem folkedypet i meg.)
Enig i det, men samtidig handler jo mye av dette om moren - som aldri har deltatt i massemord. Og hun har jo også et krav på vern om privatliv. Og ABB sin øvrige nære familie.
Verden kan ikke være lett å bære for disse, og en slik bok gjør det nok ei lettere.
Jeg er skeptisk til en slik bok. Samtidig som jeg merker jeg er nysgjerrig.
Jeg håper denne boken vil få mange av oss til å være mer obs på barna vi omgås, at vi vil gå litt lengre for å forsikre oss om at barn har det bra og blir behandlet bra. Hjelpe til å bryte vonde sirkler av forsømmelse , overgrep og omsorgssvikt.
Det har vært kjent helt fra høsten 2011 at en psykolog som observerte familien da gjerningsmannen var 4 år konkluderte med at det burde gjennomføres omsorgsovertagelse. Det er vel ingen psykologspesialist verken da eller nå som ville komme til en slik konklusjon uten at det har forekommet omfattende omsorgssvikt?
Det er godt mulig jeg ikke henger helt med i svingene her, men det jeg nevner har jo vært omtalt i media siden ganske kort tid etter angrepene, det er ikke noe som kun har vært kjent for de involverte. Ergo har man visst at det har vært omsorgssvikt i den grad at en spesialist har anbefalt at han bør ut av hjemmet helt siden 2-3 måneder etter angrepene. Noe som etter min opplevelse står i motsetning til det Polyanna skriver.
Det er alltid interessant å vite hva som skaper ekstreme reaksjoner, særlig når det er en direkte følge av svikt i systemer som skal fungere.
For øvrig ville jeg gjort akkurat like mye for å forsvare Breiviks rettigheter som andres. Her er det prinsippet som får råde. Det er for sent når jeg står der strippet og uskyldig.
Det er klart at man kunne slutte seg til at "noe har vært skikkelig galt", siden omsorgsovertakelse ble vurdert. Men ikke hva, omfang, natur, etc. Det kunne vært alt fra rus til vold.
Jeg mener denne sakens omfang gjør at vi har et behov for å vite. Både de som er direkte rammet, men også for å få kunnskap om hvordan traumer og omsorgssvikt kan påvirkenet barns utvikling. "Alle" lurere på hvordan dette kunne skje. Pårørende, fagfolk i psykiatri og barnevern, politikere osv.
Jeg mener morens rett til personvern i dette tilfellet må vike for samfunnets interesse for å vite.
Jeg liker ikke når det oppfordres til å grave i tragiske mennskeskjebner så vi selv kan føle oss bedre. "Å, jeg er glad det ikke er meg," en slags passiv skadefryd vi kan forkle som empati.
VG og Dagbladet er stappfulle av saker med denne vinklinga. Breivik-saken er et skikkelig funn journalistisk sett; den ryster oss nok til at avisene kan servere oss oppgulp i mange år fremover.
Trenger vi å lære mer om hvordan voksne kan fange opp ungdom som står i fare for å havne utpå kriminelt, ideologisk eller på andre mater? Et rungende JAH.
Men jeg tviler på at vi trenger å dissekere Breiviks barndom for å oppnå det.
Dette betyr IKKE at jeg mener media skal slutte å drøfte Breivik-saken. Jeg er bare kynisk skeptisk til hvilke sider våre fremste aviser velger å dra fram.
Jeg har ikke lest hvordan Dagbladet eller VG har omtalt saken, men syns bade a-magasinet og Morgenbladet har hatt tankevekkende og interessante vinklinger på dette.
Jeg tenker at å se på bakgrunnen til ekstremkriminelle alltid er relevant og av samfunnsmessig interesse. Så også her.
Noe av det jeg tenker man - kanskje - kan lære noe om, er omsorgssvikt som ikke innebærer verken fysisk vold eller rus i særlig grad. Emosjonell omsorgssvikt og hva det gjør med unger. Det er ekstremt mye vanskeligere å få tak på, utrede og eventuelt skape endring i, familier hvor samspill og relasjoner er hovedproblemet, uten at disse mer håndfaste greiene er til stede. Blåmerker og positive rusprøver gjør ting så mye klarere, også juridisk.
Det er sant. Det må være en veldig krevende jobb for barnevernet å dokumentere og beskrive grenseløs adferd, og at foleldre forvirrer barnet og relasjonene. Særlig når det er snakk om et barn som i utgangspunktet ikke er helt a4. Da ender man gjerne med sånne absurde "iq-diskusjoner" som blir helt håpløse.
Enig med damene over meg - og må si at jeg savnet mer informasjon og/eller fokus på dette i rettsaken. Bakgrunnen hans er relevant, oppveksten hans er neppe unik, og dette kan vi lære mye av. Både de som jobber i barnevernet - og de som ikke gjør det men mener at all graving i andres privatliv er unødvendig og krenkende. Noen ganger burde man gravd mer - og som Shute nevner - noen ganger er det utrolig vanskelig å vite hva man ser etter.
Jeg skal lese boken.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
