Er du flink å huske ansikter? Jeg jobber jo med mennesker, og har blitt mye flinkere til å kjenne igjen ansiktene til folk. Verre er det kanskje med navn. Hva ser du på for å kjenne de igjen? Hvis de ikke har noe som er spesielt?
Mannen kikker alltid på munnen istedenfor øynene, og mener folk har mer særpreg der. Jeg må si jeg er blitt litt påvirket, for før kikket jeg alltid på øynene og mente det var de som gjorde at jeg husket hvem de var. Nå kan jeg finne på å si at noen likner noen andre, og folk skjønner ikke at jeg synes det. Det er fordi munnen kan være lik.
Jeg er sykt dårlig på ansikter, noe som har ført meg opp i mang en pinlig situasjon. Jeg har, blandt annet, hatt et kvarters small talk med Davy Wathne i den tro at det var en jeg kjente. Han hadde jo et kjent fjes. Jeg har også hilst hjertelig på Kurt Nilsen, og spurt om han har sett mannen min (som jeg leitet etter og som jeg var sikker på at Kurt kjente. Siden jeg kjente han...):blond:
Jeg er lite flink på slikt. Men jeg jobber litt med det, og studerer vedkommende og lager mentale bilder. Feks den jeg håndhilser på heter kåre, så lager jeg et mentalt bilde av vedkommende og kåre Willock i hodet mitt, eller en annen jeg kjenner som heter Kåre. Har vedkommende noen særpreg, så kobler jeg det og navn.
Jeg kjenner igjen selv de jeg gikk i barnehagen med og folk jeg bare har truffet en gang på fest. Jeg kjenner altså igjen alle jeg har tilbrakt mer enn en time sammen med, omtrent.
Det er på en måte irriterende, for de kjenner vanligvis ikke meg igjen og da er det så teit å si "hei" til folk som ikke husker meg. Så jeg har sluttet å si "hei" til folk på gata, så nå tror vel alle at jeg er overlegen. Teit blir det liksom uansett.
Samme her. Det hender jeg overrumpler folk på gata hvis jeg er i humør til det. :fnise: Og så er jeg en racer til å huske bursdager, og kan nok gjengi de fleste fødselsdagene til mine klassevenner på barneskolen. Jeg er dårlig til å lære navn ved første gangs håndhilsing, men navnene fester seg ganske raskt og sitter så spikret. Mannen min er likedan - jeg er imponert over at han kan etternavnet på de fleste av mine studievenner.
Er som Fluke. Kjenner igjen de fjerneste personer stort sett. Det er veldig irriterende de gangene eg ikke straks kan plassere et kjent ansikt, men da viser det seg nesten alltid å være en jeg har handlet hos i kassa på Rema en gang eller noe sånt.
Men nå er jeg langt over normalt interessert i menneskene rundt meg også da.
Jeg husker ansikter godt, og stort sett også navn. Men jeg får nye elever hvert år, så de fleste navnene deres slettes fra minnet i løpet av kort tid etterpå. Men jeg hilser på dem, da.:nikker:
Den gang jeg var språkreiseleder klarte jeg å lære alle elevenes navn på bussen mellom Oslo og Gøteborg. Dette fordi jeg ikke hadde lyst til å slippe løs femti ungdommer på Kielferga og ikke være i stand til å kjenne dem igjen (i tax free'n, freksempel...) Så jeg memorerte femti navn og klarte å matche dem med ansiktene. Hvordan? Aner ikke, men jeg var jo ung den gang. :)
Jeg er dårlig på både huske igjen ansikt og navn på folk som jeg har truffet 1 eller 2 ganger. Men alt annet detaljer rundt klarer jeg å huske. Snodig er det!
Nei, der må jeg nok melde pass, gitt. :fnise: Godt å høre at noen går meg en høy gang, da! Etter å ha gått rundt som veldig nærsynt uten briller i mange år som ungdom, har jeg også utviklet en egen evne til å kjenne igjen folk på avstand - på ganglaget, kroppsholdningen etc.
Lærernes husker jeg ikke, men veldig mange av skolekameratenes bursdager sitter spikret.
Jeg er ganske god på ansikter, men det er ikke sikkert jeg kan plassere dem i riktig setting for å si det sånn og det er ikke sikkert jeg husker navnet.
:dulte: Me too. Dessverre er det også slik at dersom jeg skulle finne på å kjenne igjen ansiktet, så aner jeg iallfall ikke hva personen heter, eller hvor jeg har han/henne fra.
Jeg har smalltalket med en person i over 5 minutter uten å ane hvem vedkommende var. Først flere dager etterpå kom jeg på at det var en jeg hadde truffet hos et vennepar av oss ved flere anledninger, og snakket masse med.
(Det var selvsagt denne personen som fikk i gang den nevnte samtalen, og jeg skjønte at jeg bare måtte jatte med. :knegg: )
Samme her. I tillegg så husker jeg alle telefonnumrene til jentene jeg gikk i klasse med på barneskolen. Den egenskapen har forsvunnet etter at jeg gikk over til mobiltelefon da.
Forresten, barneansikter og -navn husker jeg om jeg må - altså på jobb. Dvs. jeg kan memorere ansiktene og navnene til alle barna på en avdeling i bhg i løpet av en dag.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.