Jeg hørte et radioprogram for noen dager siden hvor en fyr hadde forsket på dette med all forenklingen i hverdagslige gjøremål og negativ effekt på folkehelsen. (Jada, strålende kildehenvisninger.)
Dette er jo ikke akkurat ny kunnskap, men jeg ble allikevel litt fascinert av tanken på alle de små dippeduttene som frarøver oss små kroppsbevegelser.
Elektrisk vindusheis, for eksempel. Brødskjæremaskiner. At man slår opp alt på internett i stedet for å gå til bokhyllen og åpne en bok. App-er for ethvert formål på smartphones. Og så klart, heiser/rulletrapper/rullefortau.
Jeg er litt opptatt av dette, at man ikke alltid skal gjøre alt på den mest lettvinte måten. At det er viktig å bevege seg mye i løpet av en dag, sånn jevnt og trutt, ikke bare den treningstimen man kanskje har. Og - jeg er opptatt av at sønnene mine skal leve på den måten også. Vi kjører ikke bil hverken til eller fra skolen. Vi henger opp klær på stativ, har ikke tørketrommel. Vi vasker opp ( :gal: ), og har ikke oppvaskmaskin.
Hva tenker dere om slikt? Bør vi være mer bevisst på å ikke unngå alle de små bevegelsene? Er en knapp for ethvert formål en fin, tidsbesparende greie som gir mer tid til treningssenter? :tabloid:
Tørketrommel og oppvaskmaskin er jeg på ingen måte villig til å gi slipp på. Den tiden det tar å vaske opp eller henge opp absolutt all klesvask vil jeg mye heller bruke på mer positive måter - gjerne bevegelse.
Jeg syns jeg har mer enn nok i hverdagen som krever bevegelse, jeg går og sykler mye - og trenger slett ikke gå tilbake til femtitallet sånn husholdningsmaskinmessig. :skeptisk: Sønnen min går og sykler til skolen, jeg har aldri hørt om elektrisk vindusheis og skjærer brød for hånd. Jeg har hus med tre etasjer så klesvasken i seg selv innebærer endel bevegelse, selv om noe går i trommelen. Oppvaskmaskinen fyller og tømmer heller ikke seg selv.
Jeg tror det er et godt poeng. Jeg har alltid talt varmt for at eldre mennesker bør flytte til mer lettvinte leiligheter mens de fortsatt har helsa noenlunde, men traff en fysioterapeut som jobber med eldre og er veldig mot dette. Hun sa at når gamle mister hverdagstrimmen med å gå ned trappa for å sette på en klesvask, gå fra bilen og inn (ikke parkere i garasje med heis til leiligheten), osv, så gikk det veldig fort nedover med helsen også.
Jeg er grunnleggende lat, så for min del er det ikke så mye duppedittene, som det at jeg alltid "sparer" på for eksempel turer til printeren eller hvor langt jeg skal gå til jobben, og tar aldri omveier. Det er klart at jeg hadde "sluppet unna" en del trening om jeg hadde vært mer aktiv til hverdags.
Dog tror jeg ikke jeg frigjør mer tid til hverdagstrim om jeg kutter joggingen, tvert i mot. Jeg merker at latskapen reduseres NOE når jeg er i bedre fysisk form.
Jo mer man gjør jo mer energi får man, så lenge det ikke går over til stress.
Oppvaskmaskin og tørketrommel gir jeg ikke slipp på altså, det er kjedelig og tar lang tid, jeg vil heller se barnetv med guttene enn å stå å vaske opp.
Tørketrommel bruker jeg kun til håndklær, undertøy og sokker, barna hjelper meg å henge opp klær på tørkestativet og det er faktisk veldig koselig:)
Men trapper istedet for heis, gå/sykle istedet for bil og slike ting, det er jeg veldig enig i og tror det er viktig for å ikke bli for lat.
Noen ting er forenkling, men for meg ikke i form av tid, feks jeg kutter opp brødet i butikken, for da hiver jeg skiver i fryseren som vi tar opp på søndagskveldene, istedet for bensinstasjonsbrød eller bake (noe jeg skal prøve å gjøre oftere)
Jeg tror du har rett. Men oppvaskmaskinen min får du aldri.
Vi øver på å bli flinkere til "hverdagsaktivitet". Vi går tur til butikken hvis vi bare skal ha litt, vi leker ute i stedet for å se på tv etter middag. Eldste går/sykler til skolen - men mini må kjøres om det skal være håp for hverdagslogistikken (3 km hver vei). De løper jo stort sett rundt halve dagen, jeg derimot har installert tredemølle i kjelleren fordi jeg er det man kaller bedagelig anlagt og helst ikke beveger mer mer enn jeg må.
Jeg er veldig med på at det er hverdagsaktiviteten som har forsvunnet fra mitt liv i hvertfall.
Om jeg får opp hverdagsaktiviteten på et slikt nivå som jeg mener er riktig, så skal det ikke være behov for treningssenter eller trening for treningens skyld. :nemlig:
Jeg tenker at det er et poeng å passe på at man beveger seg nok i vårt moderne samfunn, men at hovedproblemet ikke er småtteri som "apps for alt", brødskjæremaskiner, tørketrommel, oppvaskmaskin eller informasjon på internett har bespart oss for av bevegelser. Men at vi kjører mer bil, har mer stillesittende jobber og bruker mer av fritiden til stillesittende aktiviteter som tv/film/sofa enn før.
Jeg tror det er liten vits å være bevisst på å ikke unngå de små bevegelsene, jeg tror det er avgjørende å være bevisst på at som et moderne menneske så beveger de fleste av oss så altfor lite på oss at små hverdagsbevegelser uansett er et piss i havet. Og ta følgene av det og skaffe seg en viss andel bevegelse i løpet av uka, om det er å bruke heis minst mulig, gå/sykle til jobb og butikk, går tur eller mosjonere på annet vis. Rett og slett finne noe som funker i ens egen hverdag som gir bevegelse som monner, og heller bruke den elektriske vindusheisen på bilen, oppvaskmaskinen og brødskjæremaskinen med god samvittighet.
Vel. Ja. Det er jo forholdsvis åpenbart. Poenget var kun at det er svært mye kroppsbevegelse som bare har forduftet. Det hjelper jo litt å bare være bevisst for det?
Kom til å tenke på at svigers har fjernkontroll til lysene rundt i stua :knegg: og de sitter omtrent 1 meter ifra...minsten synes den er et veldig godt alternativ til vanlige leker :D
All bevegelse hjelper litt. Poenget mitt var nettopp det du sier med at svært mye kroppsbevegelse har forduften, men at mengden av den forsvant ikke med småtingene som ble ramset opp som forenkling av hverdag, men med store ting som bilkjøring, stilllesittende jobber og stillesittende fritid. Og at å gjøre noe med de små tingene rett og slett ikke monner.
Jeg hadde et par år uten oppvaskmaskin da jeg hadde fire barn hjemme. Med mye matlaging og stor familie syns jeg det var et sant mareritt, og slett ikke positiv hverdagsbevegelse. (Noe jeg i utganspunktet heller ikke manglet).
Vi utsatte å installere oppvaskmaskin fordi vi trodde vi skulle flytte mye fortere enn det ble til at vi gjorde, men vi skulle bare fått den inn fra dag 1. En dag ble jeg så møkk lei at jeg gikk ut og kjøpte en og fikk den installert på dagen, selv om vi ikke var så langt unna flytting.
Jeg beveger meg mye på kjøkkenet siden jeg liker å lage mat og bake, men å stå og gnukke på oppvasken tilfører meg bare så utrolig lite positivt.
De som liker å vaske opp og henge opp alle klærne må jo bare gjøre det, selvfølgelig. Men jeg tror de aller fleste ser på oppvaskmaskin og tørketrommel som positive fremskritt, som ikke hindrer et liv med masse bevegelse.
Tenkte det kanskje var det, men hvorfor "heis"? Den både åpner og lukker jo vinduene? Ja, ja, det var kanskje ikke det som var tema her.
Til tema: Jeg har brukt kaloriteller på VGS vektklubb i en lang periode og tenker at det hadde gitt lite uttelling på trimpoengene om jeg rullet ned bilvinduet selv (jeg har jo det i praksis aldri nede, det regner jo hele forb... tiden her...) eller hengt opp klærne i stedet for å bruke tørketrommel. Jeg har ikke vaskehjelp, men vasker selv, der er det faktisk litt bevegelse å hente. Ellers tyr jeg til den gode, gamle treningen.
Det har vi for at det ikke skal gå flere fingre! :sparke:
Oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommelen er noen av tingene jeg aldri bytter bort. De har ikke fjernet bevegelser, bare irritasjon.
Vi har hus på fire plan +kjeller og det blir litt trappegåing i løpet av dagen. :rar:
På jobb går jeg nå på 850 kvm mot 250 kvm som var arealet før sommeren. Det er personalavdeling i 2.etg, og vi merker at det er mye å gå på! Og mye opp og ned og frem og tilbake er hverdagen på jobb fordi jeg jobber i barnehage.
Men selvfølgelig kunne jeg beveget meg mye mer, men det er ikke i forbindelse med husarbeid og jobb.
Jeg er veldig bevisst på det i forhold til bilen. Moren min sa en gang "Hvis dere lettere kunne parkere kunne dere jo bare kjørt opp" om en skøytebane som ligger fire holdeplasser med bussen unna. Men nei, vi velger faktisk å enten gå eller sykle hele veien, eller bruke kollektivtransport. Jeg går eller sykler til jobb i stedet for å kjøre kollektivt på fine dager.
Vi har dog både tørketrommel og oppvaskmaskin, men det har vel så mye med inneklima som latskap å gjøre. Det blir ikke så bra luft i små byleiligheter med konstante tørkestativ framme. På sommeren henger jeg ut på snora ute.
Jeg merker forresten at jeg skriver veldig mye styggere enn før, nå som jeg nesten kun tar notater på maskin og duppedingser.
Det er visst gjort noe forskning på folk at folk som bor i andre uten heis har bedre hverdagshelse enn de som bor i tredje med heis. Folk velger som regel heisen.
Og mens vi snakker om vindusheis; For en liten stund siden skulle jeg i et møte i Hovedstaden, og tok et tidlig morgenfly nedover. Leiebilen sto klar på Gardermoen og jeg satt meg verdensvant inn og kjørte mot utgangen.
Da jeg skulle ut gjennom bommen og måtte trykke på en slik knapp for å få billett, fant jeg ikke vindusåpneren, og det dannet seg til slutt kø bak meg. Det var så flaut! Så jeg måtte bare åpne døren, gå ut for å trykke på lappeknappen, og fikk endelig kommet meg ut. Følte meg som de typiske damene som menn klager over i trafikken.
Jeg svingte inn på nærmeste bensinstasjon for å finne ut av den forsvunnede vindusåpneren. Jeg tittet høyt og lavt, jeg tittet på førerdør på passasjerdør, ved rattet og ved alle duppedingsene ved stereoanlegget. Men jeg fant ingen vindusåpnerdings.
Også måtte jeg skyndte meg for å rekke møtet.
På vei tilbake til Gardermoen hadde jeg innfunnet meg med sjebnen, og stille godtatt at jeg hadde fått en leiebil uten mulighet for å åpne vinduene. Jeg kom kjørende inn på Gardemoenområdet, måtte åpne døren å gå ut for å få trykket på den billettgreia for å slippe inn på leiebilparkeringa, og fikk parkert bilen på riktig sted. Da jeg skulle gå ut av bilen hektet skjørtet mitt seg fast i noe på vei ut.
Ta-ta-ta-taaaaaa! Vindussveiven!
Jeg hadde vært så oppsatt på å finne en knapp da jeg leita etter muligheten for å åpne vinduet, at jeg ikke hadde sett sveiven. :stolt:
Men det er første og eneste gang jeg har hatt leiebil med sveiv, altså. Det finnes jo egentlig ikke lenger. Egentlig. :nemlig:
Jeg kjenner meg litt igjen, og en liten stund der synes jeg egentlig du var litt utidig altså, Maverick. :følte meg veldig truffet:
Jeg var lenge av de som ikke helt så nødvendigheten av oppvaskmaskin, "for det var da ikke noe problem å ta oppvasken liksom", men etter å ha hatt en i veldig mange år nå kjenner jeg at jeg får litt indre uro ved tanken på ikke å ha det. :skremt: Vi er på det nivået at enkelte ting som MÅ vaskes opp for hånd blir liggende ved oppvaskkummen i flere dager før noen gidder å gjøre noe med det. :flau:
I den forrige leiligheten hadde vi tørketrommel, og jeg var egentlig veldig glad i den, men brukte den kun til håndklær og sengetøy likevel, så når vi flyttet (og solgte alle hvitevarene med den gamle leiligheten) gadd vi ikke å skaffe oss ny. Det var selvsagt også fordi det ikke er plass til tørketrommel der, for såvidt ( :knegg: ), men jeg savner den ikke kjenner jeg. Mulig jeg hadde savnet den mer om vi faktisk hadde hatt barn.
I tillegg så er vi jo så jævlig råflotte hos oss at vi har ei dame som kommer å vasker hos oss en gang i uken, så vi får ikke så mye trim ift slikt heller.
Og jeg har jo før proklamert at jeg er VELDIG glad i sofaen min... :sparke: (Sitte med laptopen på FP, FB eller hva det nå er, se på TV, brodere... you name it...).
Så det eneste jeg har å si til mitt forsvar sånn hverdagsaktivitetsmessig er at jeg er flink til å gå mye på jobb. Vi har en LANG gang hvor jeg sitter i den ene enden og hele tiden må løpe hit og dit for å gi beskjeder og slikt. Og jeg bruker alltid trappene (vi holder til i 3. etg. og andre folk jeg snakker en del med holder til i henholdsvis 4. og 6. etg.), og i tillegg har jeg faktisk begynt å ikke kjøpe inn lunsjmat for hele uka på butikken, for å få meg en ekstra tur ned trappa og bort på butikken flere ganger i uka.
Å gå/sykle på jobb blir ikke spesielt aktuelt sånn på fast basis da jeg har over 13 km en vei, men jeg har faktisk gått hjem fra jobb opptil flere ganger i sommer og er egentlig ganske stolt av det må jeg innrømme.
Men jeg føler definitivt at jeg kan gjøre mer for å få inn litt mer hverdagstrim i livet mitt, selv om jeg trener både med PT, svømming og litt speedwalk/jogging (det siste veldig sporadisk dog).
Faktisk en ganske god påminning om det, denne tråden. :jupp:
Små duppeditter har jeg ikke tenkt så mye over, men jeg argumenterer sterkt for å for eksempel ikke outsource husvasken. Mest fordi det er bevegelse i hverdagen som gir mening. Og å ikke ha oppvaskmaskin på hytta. Det er noe meditativt med en kjempeoppvask, i tillegg til bevegelse. :nemlig:
