:confused:
Dette er en liten hastesak. Jeg håper dere kan hjelpe meg litt i gang her...
Vi skal flytte til et småbruk til et av våre naboland :glis:, MEN, i den forbindelse må selvfølgelig seksåringen bytte skole.
Det er fritt skolevalg, men vi skviser det ned til to egentlig relevante skoler.
Skole 1 er en stooor skole med 3 klasser a 20 elever på hvert trinn, ca. Den ligger i selve byen. Ryktene sier at det bygges nye lokaler til småskoletrinnet som straks står ferdig.
Skole 2 er en liten landsbyskole med ca 90 elever. Den går opp til ungdomsskoletrinnet, deretter skal elevene til skole 1. Vi sogner egentlig til denne skolen, men vi ligger i grenseland til skole 1. Det har vært snak om å nedlegge denne skolen, men den er der fremdeles.
Avstanden er litt kortere til skole 2. Vet ikke hvordan skoleskyssen fungerer.
Jeg tenkte å ta en ringerunde til disse skolene, men hvilke spørsmål skal jeg stille?
Hva er deres tanker omkring dette?
Jeg syns ikke skole 1 hørtes spesielt stor ut, og 20 elever i hver klasse er et veldig fint tall, syns jeg. Jeg er faktisk mer redd for små forhold, enn for store. Med små forhold er ikke valgmulighetene av venner så store, og sjansen for å falle utenom er større.
Jeg ville spurt om miljø, antall andre barn på samme trinn (og hvilke kjønn), om noen bor i nærheten. Samt hvilke ressurser skolen har til oppfølging av elever, valgfag, kunstfag og ekstraaktiviteter.
Jeg liker egentlig små skoler, men skole 2 høres egentlig for liten ut, og skole 1 er jo ikke akkurat stor. Og klassene er jo små. Jeg hadde nok valgt skole 1. Forholdene kan lett bli for små og sårbare på en bitteliten skole.
Enig med Tallulah.
Vi har skolestarter i år, og han har begynt på en skole som nok er ganske lik den du refererer til som skole 1 mtp størrelse. Jeg har vært skeptisk nettopp pga størrelsen, siden jeg selv kommer fra en mikroskopisk bygdeskole og hadde det fint der, men vi er veldig fornøyde så langt. Det er et gjennomtenkt og variert tilbud, ikke minst på SFO. De mindre skolene i området har langt fra en slik variasjon i tilbudene sine. Min skepsis er altså snudd til begeistring. :jupp:
Haha. 60 elever på trinnet, er en liten skole her jeg bor. Og en landsens skole med bare 90 elever, er jeg grunnleggende skeptisk til. De kan være fantastiske, men de kan være drit kjipe også. Det blir veldig lett svært personavhengig, når forholdene er så små.
Når jeg leser HI en gang til, ser jeg at størrelsen er mindre enn jeg først antok. 3 klasser, men bare 20 elever i hver. Det høres helt fin-fint ut rundt størrelse.
Her er det smekkfulle klasser og stort sett 3 klasser på hvert trinn, noen få er delt i 4.
Min 8-åring går på ein veldig liten skule. Det er kun 1.-4.-klasse og ein klasse på kvar trinn. Dei er vel rett i underkant av 80 elevar i år. Eg syns det er heilt topp! Og SFO'en fungerer langt bedre på vår skule enn SFO på den store hovudskulen eit par kilometer unna. Dei to bygga har felles administrasjon og felles SFO-ledelse, men av ein eller anna grunn er det veldig annerledes likevel. På langdagar i haustferien og vinterferien er begge SFO-gruppene slått sammen og held til i hovudbygget, så eg har fått sett litt av korleis det fungerer der også. Det beste ordet eg kjem på for å beskrive det er kaos. På vår SFO kjenner dei voksne alle barna + foreldra og dei har full oversikt over kor mitt barn er når eg kjem for å hente. Dei har også meir kontroll over flokken slik at dei kan gripe inn med ein gang dersom det skjer "uønska" ting. På den store skulen har eg observert at det særlig blant guttane er litt ville tilstandar og litt sånn "survival of the fittest". Slosskampar, drittslenging og herverk som dei voksne oppdagar for seint fordi dei ikkje har oversikt. Det er rett og slett for mange barn og for stort område.
Eg er einig i at 90 elevar kan vere litt lite dersom ein ikkje klarar å finne sin plass i flokken med ein gang. Men samtidig blir det også veldig synlig dersom nokon fell utanfor slik at det er lettare for dei voksne å gripe inn og hjelpe til litt i ein tidlig fase.
Jeg har en helt annen oppfatning av en større skole enn deg, Simone. Vår SFO har vel rundt 300 elever, og det er ikke noe problem med at slossing blir oversett, eller at de voksne ikke kjenner oss, barna eller ikke vet hvor de er. I tillegg har de et godt kulturtilbud med kor, korps, dansegrupper, teatergrupper og drar på turer i både skog og nærmiljø. Jeg tror også det er sunt for barn å forholde seg til en mer heterogen barnegruppe.
Nærmest mulig er kanskje viktigst. Ellers så ser jeg fordeler med en litt stor skole - noe med at det er større sannsynlighet for å faktisk finne noen man trives sammen med enn på en liten skole.
(jfr mannen som er oppvokst på liten plass som "bare" hadde fotballag og korps" Det er kjedelig å være rockeinteressert og ikke sportslig da.)
Når det er sagt, har vi selv valgt å søke barnet over til den skolen som ligger nærmest og er mest praktisk for oss. Logistikk har stor betydning i hverdagen, i tillegg til det sosiale på skolen, selvsagt. Er det betydelig kortere vei til nærskolen og eventuelle nabobarn går der, ville nok det ha veid tyngst for meg.
Tusen hjertelig for så mange svar - så kjapt!
Jeg har ikke lært meg å quote mange i én melding så jeg svarer bare sånn litt i hytt og pine her:
Den "store" skolen er kanskje ikke så stor allikevel. Kun i mine øyne, da jeg selv gikk på en noe mindre skole...:o
Jenta vår er en stille og sjenert type, og jeg har lagt merke til at hun holder seg i bakgrunnen når flokken blir for stor. Derfor har jeg vektet den minste skolen mest. Men det er vel noe riktig i sjansen for å finne likesinnede venner er større på en litt større skole. Som det fremgår på hjemmesiden til den lille skolen, er det bare 5 elever i 1. klassen på den minste skolen, men de er sikkert slått sammen med et høyere klassetrinn.
Jeg vet ingenting om de nærmeste naboene. Den eneste måten å finne ut av om det overhodet bor barn der, og hvor de evt går på skole, er vel å spørre skolene. Megleren kunne ikke svare oss.
Når det gjelder SFO, er antallet ca 40 på den minste skolen og 135 på den største. Men der vurderer vi å gjøre noe annet. For det ligger en integrert institusjon i nærheten av den store skolen (SFO, barnehage og juniorklubb), slik at alle barna våre er samlet etter skoletid. Denne istitusjonen har dyr som "tema", og barna blir fraktet fra skolen til denne institusjon med buss.
En annen tanke jeg hadde var, at siden hun nå må lære sin fars språk til fulle, ville kanskje en mindre skole være mer "stimulerende" for henne iom hun er så sjenert. Eller er jeg helt på bærtur?
Skoleveien er ca 3.5 km til den minste og 4.5 til den største, så avstanden har lite å si.
Skulle virkelig ønske jeg ante noe som helst om evt nabobarn.
Høres fint ut, men jeg ville forhørt meg med om klassekamerater også går der. Min erfaring er at mye av bondingen skjer på SFO hos oss, så om barna dine er blant de få som ikke benytter seg av tilbudet kan det bli vanskeligere å etablere vennskapsforhold. Om denne institusjonen er bredt benyttet gjør det jo ingen forskjell.
Jeg har barna mine på en liten skole, med 90 barn i barneskolealder. Det er veldig fint, trygt og oversiktlig. Det er absolutt slik at miljøet kan bli for lite, og når noen slutter så er ofte det begrunnelsen. Oddsene for å finne en "soul mate" er åpenbart mindre. De går i to grupper, 1. - 4. klasse, og 5. - 7. (Det ble forsøkt å splitte et år tidligere, altså 1. - 3. og 4. - 7., men det gikk ikke så bra). De leker dermed mye på tvers av alder, og finner "sine" veldig på tvers.
En fin ting er at de "må" lære seg å like dem som er der, ikke bare sine soul mates, fordi, vel, det er bare dem de har, på en måte. Men det krever åpenbart mye jobbing fra både skole og foreldre for å få til et miljø som gjør dette positivt og ikke negativt. Og det er ganske fint å se hvordan min firkantede, steile, yberrasjonelle sønn har en god venn i den livlige, kreative, utadvendte og litt-lemfeldig-med-sannheten-hvis-det-skader-en-god-historie-klassekameraten. Det har IKKE gått av seg selv, og hadde de hatt en større klasse hadde de nok aldri hatt noe med hverandre å gjøre. Men siden de har måttet, så har de fått et veldig fint vennskap som jeg tror gir dem begge mye. :hjerter:
Bottom line: Jeg tror ikke du finner ut av det ved en telefon til skolen. Jeg ville besøkt dem, spurt om å være litt i klasserommet og i et friminutt og på SFO, snakket med foreldre (hvis skolen trues av nedleggelse så vil sikkert foreldrene gjerne reklamere for skolen sin), der du spør litt konkrete spørsmål: Hvordan jobber skolen med klassemiljøet? Har de hatt mobbesaker og hvordan har det blitt håndtert? Hvordan jobber de for å kompensere for at skolen er så liten?
For meg som forelder, som litt sosialt klønete, og som sliter med å lære navn og ansikter, så har det også vært fantastisk trygt med en liten skole, der jeg har blitt godt kjent.
En skole med 90 elever er så liten at det blir for risikabelt til at jeg ville valgt den. Det blir et veldig sårbart og snevert fagmiljø blant lærerne, og de sosiale valgene blir veldig begrensede. Treffer man blink med både ledelse, lærere og medelever, kan det være helt fantastisk, men sjansespillet er for stort når du ikke kjenner skolen godt.
Jeg har hatt barn på en todelt skole med færre barn enn din skole 2. Det var både positive og negative sider ved det. Fordelen er at alle blir sett, at de må leke sammen på tvers av alder og interesser og at det er et trygt miljø. Ulempen er at de kan bli for godt sett (vår erfaring), de blir veldig utenfor hvis de først ikke er med i den ene gjengen som finnes, og alt er svært gjennomsiktig. Vi flyttet fordi vår yngste ville blitt alene i sin aldersgruppe og fordi vi syntes det sosiale miljøet ble alt for homogent og lite og ga for lite trening i forskjellige typer sosial kompetanse.
En annen ting er at lærerne får et mindre inspirerende miljø på en liten skole med få kolleger og mindre aktivitet enn på en større skole. På vår skole var det mye gjennomtrekk i staben.
Jeg synes jeg kan fornemme at de fleste synes den store skolen jeg snakker om, ikke er spesielt stor. Og det er sikkert noe i det med større lærerstab/inspirerende miljø etc.
Jeg er bare redd for at jenta mi skal forsvinne i mengden, i og med hun er så stille og sjenert. Jeg var, og er fremdeles, slik selv, og ville kanskje hatt det bedre i et mindre miljø.
Det beste hadde nok vært, som noen skrev, å besøke skolene for å "fornemme" litt. Det kan desverre ikke la seg gjøre. Så jeg får ringe og stille noen kloke spørsmål, og prøve fornemme på den måten;).
SFO´en i den integrerte institusjonen kan jeg bare ringe, for å høre om/hvor mange det er fra skole 1. Ellers kan jeg bare benytte skolens egen SFO.
Tusen takk alle som delte sine meninger omkring dette:)
Hvis hun er stille og sjenert an det like gjerne skje at hun finner likesinnede på en stor skole, og kanskje ingen på en liten. Til syvende og sist er det personvhengig. Hvis den store skolen har godt personale kan den være best, eller omvendt.
På ungene mine sin skole er det ca.170 elever, og det er stort sett en klasse pr trinn, med et eller to unntak.
På trinnene mine barn går på så er det kun en klasse, og jeg syns det er veldig fint.
Vi blir godt kjent med både elever og foreldre og det syns jeg er kjempeviktig. Det er masse ressurssterke foreldre og det var bl.a. mellom 90-100% oppmøte på foreldremøtene vi var på i høst. Det er et veldig godt foreldresamarbeid og innimellom har vi mamma-kvelder sammen for å bli bedre kjent.
Jeg har bare lovord å si om mindre skoler, det eneste er at det er kun hvite, norske barn som går der. Innvandrerbarna går på de to skolene i sentrum av praktiske årsaker. Akkurat det tror jeg barna mine hadde hatt godt av, men man kan ikke få alt.
Jeg har barn på en liten skole (under 100 elever). Vi og ungene er kjempefornøyd med skolen. Små klasser, oversiktlige forhold, og mange vennskap på tvers av trinnene. SFO har rundt 30 barn, og er fantastisk. For A4 barn tror jeg det er den beste skolen i hele verden ( :stolt: ). For barn som faller litt utenfor, eller trenger ekstra ressurser - not so much. En annen ting er at elevmassen er veldig homogen. Nesten alle har samme bakgrunn, rimelig oppegående og ressurssterke foreldre, osv. Dette gjør at det blir veldig tydelig når noen ikke er helt som alle andre, det er ikke alltid like positivt.
For meg ville det viktigste argumentet vært hvor barna i nabolaget går (i den grad det er et nabolag på et småbruk) tror jeg.
Til TripptrappTREsko: spør skolene om å få snakke med FAU-leder, og klassekontakt for den klassen jenta di skal inn i. For begge skolene. Hør om hva de gjør med skolemiljø, om de har hatt mobbesaker og hvordan det i så fall har blitt håndtert (sier de at de aldri har hatt mobbesaker så er det sant å si litt mistenkelig...), og spør klassekontakten om jentemiljøet, om det er klikkete, hvor mange jenter det er på trinnet, om de leker på tvers av trinn, hvor elevene bor hen, særlig jentene. Om de går sammen til skolen, om de har vennegrupper, og om hvordan det i så fall fungerer.
Det bør gi deg en ganske bra magefølelse på hva som er riktig. Jo flere du snakker med, jo flere biter vil falle på plass.
Bortsett fra at elevene er delt i tre grupper på første trinn og to de senere årene, har vår skole alt det du nevner. Det er ca. 300 elever på skolen. Minus "mammakvelder" da. Gud forby! Vi har "foreldrekvelder" da.
Jeg tenker jeg lager en ringeliste i morgen og setter i gang.
Jeg vurderer også om jeg kanskje skal være så frekk å ringe "naboene" (vi er ute på landet:)), for å høre om de har barn og hvilken skole osv (gusj, når jeg skriver det her synes jeg faktisk det høres litt MERKELIG ut? Vil kanskje for evig stemple meg som "den rare norske dama". Nei, den må jeg tenke på. Ligner meg egentlig ikke:sparke:).
Skal så sies at mannen min holder en knapp på den store skolen pga egne erfaringer.
Et av mannens argumenter var forresten at større skoler (som det var for hans skole i sin tid) har flere ressurser til utstyr/lokaler... Det har han jo kanskje rett i. Men hvor stor rolle spiller det egentlig for et barn på barneskolen, at det har et fysikk- eller kjemilaboratorium?
Da vekter jeg det heller mere, at skolen/SFO har samarbeide med kulturskolen for eksempel.
Vi har ca 400 elever på skolen, litt mer enn 20 i klassen, i fjor var de 15 bare og 8 jenter. Jeg tror jeg hadde valgt skole 1, men det ville kommet litt an på hvor nabobarna går. Det kan kanskje bli vanskelig å finne seg venner om det er en bitteliten skole tenker jeg?
Kanskje skolenes administrasjon kan svare på om det finnes nabobarn som går på skolene? Jeg tror heller jeg ville forsøkt den veien. :jupp:
Her vi bor er det den største skolen i kommunen som har mest samarbeid med kulturskolen. Men dette varierer jo, så jeg tror jeg ville tatt telefonen fatt og ringt skolene og be de fortelle om skolene sine. Jeg ble iallefall beroliget da vi var på felles foreldremøte før skolestart hvor rektor fortalte litt om hva akkurat vår skole fokuserer på, verdiene de jobber etter, målene etc.
Jeg tror ikke nødvendigvis større skole betyr flere ressurser altså. Det kan variere veldig tror jeg. Vår bittelille skole har matematikklab, eget musikkrom, grupperom, smartboards i alle klasserom og egen pc til hver elev. Naboskolen som er mye større har knapt klasserom til alle, og kan se langt etter full pc-dekning, selvom det er samme kommune.
Jeg synes heller ikke det er rart å ringe naboene, altså. Men jeg forstår at hun kan synes det kjennes litt rart ut å gjøre det. Jeg er litt sjenert selv. :nemlig:
Om jeg selv mottok en slik tlf, ville jeg tenkt at det var hyggelig og helt ok.
Har snakket med skolene, og de synes det er like greit at vi avlegger besøk ved ankomst dejlige Danmark. Selv om det blir tett opptil juleferien, spiller det ingen rolle. De garanterer plass, selv på den skolen vi egentlig ikke hører til. Kort varsel ingen hindring. Hyggelige folk forresten.
Så jeg trenger egentlig ikke fundere mer nå. Nå kan jeg vente til jeg har vært på "fornemme-besøket" i desember.
Men alle deres svar har overhodet ikke vært forgjeves! Takker og bukker:)
