Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Å regrere - har regrediert?

#1

safran sa for siden:

Hvordan er egentlig denne bøyningen? Logikken tilsier noe á la regregert, men jeg finner ikke oppslag på noen av dem.


#2

Bluen sa for siden:

Skjønner ikke hvilket verb du tenker på, jeg. :o Det mest liknende jeg finner i ordboka er regredere, regrederte, regredert ("å gå tilbake").


#3

safran sa for siden:

Takk for det. Min veileder påstår hardnakket at det heter regrediert, og ville at jeg skulle rette opp. Hm. Man skulle jo nesten tro at han visste hva han snakket om, men. Hvilken ordbok var det du fant det i?


#4

safran sa for siden:

Ja, jeg snakker om å gå tilbake til tidligere stadier. Dette er psykologi.


#5

Bluen sa for siden:

Det var Tanums store rettskrivningsordbok, men du finner også verbet i Bokmålsordboka.

regredere [regrede're] v2 lat. regredi gå tilbake (til et tidligere stadium)


#6

safran sa for siden:

Ah. Der fant jeg det og. ;) Da har veileder feil. Godt jeg fant ut det før jeg leverte oppgaven til sesnor!


#7

Toffskij sa for siden:

Ja, tenk om sesnor hadde sett det! :haha:


#8

safran sa for siden:

Ups! :giggle:

(Jeg oppdaget forresten et par veldig flaue feil mens vi gikk gjennom oppgaven igår. Jeg har jobbet sammen med en som konsekvent skriver "innformasjon", og siden vi fikk litt dårlig tid før innlevering så rakk jeg ikke korrekturelse det vi klippet inn sist. Veeeeldig flaut om jeg ikke hadde oppdaget det, syns du ikke?)


#9

Bluen sa for siden:

Ja, det spørs om du ikke hadde undergravd din akademiske karriere der, gitt. :humre:


#10

safran sa for siden:

Ja, du skal ikke spøke med sånt. :overlegen: Fallhøyden er stor.


#11

Møøse sa for siden:

Regrere? Mener du regregere? I så fall er regregert riktig. :snill:


#12

safran sa for siden:

Ja, det er vel det jeg mener. Jeg var egentlig bare sikker på én form, og det er "regresjon". :flau:


#13

safran sa for siden:

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg mener regredere.


#14

safran sa for siden:

Eh, hæ? :undrer:


#15

Møøse sa for siden:

Mulig regregere bare er muntlig. Men vi bruker det masse (hva nå enn dét kan komme av :gruble: )


#16

safran sa for siden:

Det har jeg også hørt, ser du. Det er så lett å bli forvirret av slikt.


#17

Møøse sa for siden:

Hvis du lurte på snill-smileyen, så var den til at om det finnes en form regregert så må infinitiven være regregere. Men om ordbok-møkka mener det heter regredere må den bare gjøre det, folk bruker nå i alle fall regeregere muntlig.


#18

safran sa for siden:

Nei, snilltrynet overså jeg glatt. Jeg innså bare plutselig at du hadde skrevet regregere istedet for regredere, som jeg nå trodde det het. Men nå går det snart i surr for meg her, og jeg lurer på om jeg kanskje skal skrive om hele setningen istedet. :gal:


#19

Møøse sa for siden:

:dakars: :sorry:
Vel, jeg får heller innrømme at jeg trodde det het regregere. Mannen bruker det (på tull) hver gang åtteåringen gjør noe barnslig eller toåringen babler på babyspråk f.eks. Formen brukt er da stort sett "har du regregert".
Men jeg har etterhvert avfunnet meg med at man kan være et bra menneske uten å kunne latin :trøster seg selv:


#20

safran sa for siden:

Jeg hadde skrevet "regregert" i oppgaven, og det var dette ordet veileder rettet til "regrediert". Som altså viser seg også å være feil.

:sukk:


#21

Møøse sa for siden:

Det er i hvert fall totalt på jordet. Er du sikker på at dette er rette person å ha som veileder? Jeg hadde nok :gruble: litt...


#22

safran sa for siden:

Han er nok ikke helt stø i stavingen. Han prøvde å rette opp "ømtålig" til "ømtålelig", men da protesterte jeg. :knegg:

Men han var helt sikker på det med "regrediert", sa han. Jommen sa jeg smør. :himle:


#23

Enhjørning sa for siden:

:humre:
Jeg er ganske sikker på at det i alle fall ikke heter "regrediert"!

Jeg var også temmelig skråsikker på at det het "å regregere - regregert", men etter å ha lest denne tråden vet jeg sannelig ikke lenger.


#24

Bluen sa for siden:

Ikke jeg heller. Grunnen til at jeg stusset i utgangspunktet, var overskriften - regrere er en form jeg aldri har sett før. Nå har jeg slått opp i fremmedordboka også, og der står kun oppslagsordet regredere. Det er nok dette som er korrekt i skriftlig norsk. Fremmedordboka har følgende forklaring:

lat., gå tilbake; særl. gå tilbake til fortiden el. til et tidligere stadium; jf. regresjon

Det tryggeste er kanskje å skrive det om slik at du bruker substantivet regresjon i stedet? Regrediert er det nok i alle fall ingenting som heter på norsk, men regredient er et oppslagsord i fremmedordboka ("person som gjør regress gjeldende").

Kanskje veilederen har lest noe svensk litteratur om emnet? Måtte slå opp ordet i den svenske ordboka også nå, og der heter det regrediera.


#25

safran sa for siden:

Aha. Det kan nok være at det er svensken som har slått til.


#26

mehmet sa for siden:

Ikke at det er et ord jeg bruker i stor grad, men der lærte jeg noe i dag også. Jeg var sikker på at verbet til regresjon var regregere.


#27

Møøse sa for siden:

Det er det også – i muntlig :)


#28

DM sa for siden:

Hva med å bare skrive om hele setningen og si at brukeren/klienten/pasienten har regresjonsproblematikk eller noe.


#29

safran sa for siden:

Hvordan kan det være en form skriftlig og en helt annen muntlig? :gruble:


#30

Møøse sa for siden:

Fordi talespråket er levende og i konstant endring, som en organisme, mens skriftspråket er en lovfestet, nedskrevet pervertert versjon som bare får med seg en liten del av det talespråklige mangfoldet. I talespråket lages – og endres – reglene av brukerne automatisk og underveis, og det er helt uunngåelig, mens skriftspråket er statisk og dødt og noen må gå inn og se på det og få det oppdatert med jevne mellomrom. Ikke at det gjøres ofte nok, kanskje, men samtidig er det nok greit for det skriftlige medium å ha noe oversiktlig å forholde seg til .


#31

safran sa for siden:

Men Møøse, du kan vel ikke si at det heter det muntlig, når det egentlig er en slurvete greie av et annet verb? Selv om vi forstår hva som menes?


#32

Møøse sa for siden:

Jo, det kan jeg si. Det heter det som tilstrekkelig mange språkbrukere bruker i dag. Skal vi f.eks. si da at "det heter ikke "flådde", det heter egentlig "fló" (som er den norrøne fortidsformen), selv om alle nordmenn i dag bøyer det verbet svakt, siden fló er den opprinnelige formen vi brukte på 1200-tallet?? (Altså av verbet flå (flá), som i norrønt ble bøyd slik som slå fremdeles bøyes i moderne norsk.)


#33

safran sa for siden:

Åja. Men hvordan kan man vite dette når det ikke står i noen ordbøker, da? Og vil sesnor skjønne at jeg egentlig har skrevet det korrekt når jeg skriver "regrederer"? Burde jeg heller gå for det som alle andre tror det heter?


#34

Møøse sa for siden:

Regler for muntlig står ikke i ordbøkene. Men det er jo ikke muntlig når du skriver. Du må følge siste oppdaterte ordbok, samt føle hva som er naturlig ordbruk for deg. Om du risikerer at de som leser den er dårligere enn deg i skriftlig norsk, er i grunnen en helt annen sak, så hva du skal gjøre med dét kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre...


#35

safran sa for siden:

Nei, det er sant. De kan i grunnen bare ha det så godt. :kry:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.