Jeg ser det er flere som nevner at på fly så kan ungene gå rundt i midtgangen.
Er det bare jeg som ikke tillater dette? Selv om skiltet med fest setebeltet er av, så anbefaler de at det er festet når man sitter. Ergo er det festet når man sitter. Og flyene er nå altfor trange til at jeg lar ungene bruke midtgangen som lekeplass. Ja, det er kjedelig for de små å fly, men hallo; om man velger å fly med små barn så får man innrette seg så godt man kan. Jeg syns ikke unger har noe vandrende i midtgangen å gjøre.
Nå har jeg ikke vært på lange flyturer med poden, så sånn sett er det kanskje ikke så representativt; men nei - ikke noe ut og gå i midtgangen. Om ikke vi skal på do da, det er jo noe annet.
På charterreiser er det hele tiden ting som foregår i midtgangen og ungene blir bare i veien. Jeg synes faktisk det er for mye trafikk av de kabinansatte. Man blir jo oppfordret til å bevege seg for å unngå blodpropp.
Vi skal reise i 9 timer i strekk med en utrolig urolig krabat, jeg tror neppe vi greier å holde ham i setet hele tiden. Det kommer til å bli krakisk skriking :sukk:
En fornøyd å stille unge i midtgangen ville i hvertfall jeg foretrekke.
Da vi reiste lengre enn langt, fikk jeg sete i midten, mot midtveggen. På den måten hadde ungene plass til å stå og hoppe litt, uten at de plaget andre av den grunn. At flyvertinnene kom og tok de med seg for å bestikke de med sjokolade er en annen side av saken.
Her går ikke Herremannen rundt i flyet heller (foruten når vi skal på do). Han har reist veldig mye med fly (minst 60 starter/landninger) og til tross for at han er veldig "motorisk" så har han hele tiden skjønt at han skal sitte rolig med sikkerhetsbeltet på (det ordner han selv). Hos oss har det derfor aldri vært en diskussjon. Han liker å sove på fly, men vi har selvsagt alltid med litt kosemat (som ikke er fult av sukker for vi vil ikke ha en gira sønn) og noen leker/bøker.
I fjor reiste vi fra Tenerife kl. 04.30. Jeg hadde ikke sovet et sekund tidligere om natta fordi det var full fest i naboleiligheten. Jeg fikk en unge på ca 4 år bak meg. Han satt og sparket meg i ryggen under hele hjemreisen fordi faren nektet å kjøpe headsett til ham slik at han kunne høre på musikk. Jeg var mildt sagt forbannet, det kan jo hende at ungen hadde sovnet til musikken. Det kostet 25 kr.
For min del kunne han gjerne ha løpt maraton i midtgangen. Bare jeg fikk sove.
Junior får ikke gå alene i midtgangen. Når han var yngre brukte jeg å gå litt med han selv. slik at han sovnet, men nå må han sitte, stå, turne, sove i setet (hvis vi er så heldig at det er ledige seter)/ på meg eller pappan når vi er ute å reiser.
Foreløpig er de lengste reisene våre bare på 2,5 timer, så det har gått bra hittil.
Da vi fløy fra skottland i fjor sommer vandret jeg og minsten flere turer i midtgangen. Ingen av ungene hadde fått leke rundt alene på et fly, men jeg foretrakk vandring fremfor hyling.
Jeg kan la poden stå i midtgangen ved setet, men da har jeg alltid en hånd på han, så han ikke skal stikke av. Han får ikke løpe fritt i midtgangen. På lengre turer kan vi gå noen runder fram og tilbake sammen med han, men bare når det er kul umulig å få han til å sitte i setet.
Nei, poden får ikke lov til å vandre rundt på flyet alene. Mest fordi jeg tenker på hva som kan skje ved eventuell plutselig turbulens.
Blir han helt umulig å ha med å gjøre, kunne jeg kanskje leiet han en runde.
Mine barn må sitte i eget sete under hele flyturen. :slem mor TM: De får også lov til å gå på do eller gå til venners/families seter (dersom vi reiser sammen med noen).
På charterfly er det upopulært å legge ned setet, passasjeren bak for problemer med å bevege seg. Det er for liten plass.
Dessuten har jeg betalt for eget sete til småen. Jeg får bare håpe at han vil sitte der.
Ja, vi bruker midtgangen. Mulig det irriterer folk, men jeg reiser mye alene med lillegutt, og han NEKTER å sitte i setet sitt. Under take-off og landing må jeg ha ham på fanget mens han står i bue og hyler. Jeg klarer faktisk ikke holde på ham over lenger tid.
Vet ikke hvordan vi skal gjøre det på bussturen fra flyplassen i sommer...sukk.,
Sitter han i bilstol, derimot, sitter han veldig fint. Da har han liksom skjønt det.
Jeg går som regel turer med ungene i midtgangen på lengre flyturer, men de får naturligvis verken herje alene eller plage andre flypassasjerer. Jeg ser ikke det helt store problemet med det.
Jeg ser det samme når jeg reiser med fly, og jeg tillater aldri at mine barn gjør det.
Jeg mener at barn i midtgangen både er til sjenanse og til hinder for andre, og dessuten innebærer det en sikkerhetsrisiko. Hvis nå noe skulle skje, og man plutselig får turbulens, så er de ustø små beina ikke mye å stå på. Dessuten har jeg sett utallige ganger hvordan flyvertinnene og andre passasjerer som skal på do blir hindret av disse barna.
At barna "nekter" er et knalldårlig argument. De skal sitte i setet sitt, dermed basta.
Oliver og storebror får ikke lov å vandre rundt i midtgangen når vi er i fly.
Kun ved toalettbesøk
Oliver sa det så fint selv da jeg spurte hva vi gjorde på flyet-- "da sitter vi pent i sete med beltet på"
...trodde egentlig han skulle si at han fikk se film med øretelefoner jeg da....Cars attpåtil som er storfavoritten.
Det er stor forskjell på barn. Jeg mente ikke at barna skal leke og løpe i midtgangen, men bare få røre litt på seg. En trassunge er mye mere samarbeidsvillig dersom man firer litt. Jeg har aldri opplevd det som problematisk at ungerbeveger seg litt.
At ungene skal sitte i setet er jeg også enig i, men når reisen tar over et dagsverk. Det er en hel barnehagedag.
Uæææ Khadija skal snart ut på sin "første" flytur (hun har flytt som spebarn noen ganger, bare)... Hun har heldigvis eget sete, da...
Jeg godtar ikke at ungene mine hopper i midtgangen, men de gangene vi skulle fly langt, har de fått gå litt i midtgangen dersom det ikke sjenerte andre.
Samme her. Ja, jeg lar henne få lov innimellom. For å strekke på bena. Det anbefaler de også voksne å gjøre med jevne mellomrom på lange flyreiser. Jeg lar henne ikke gjøre det når de går med serveringsvognene selvfølgelig, og passer på at hun ikke er til bry/i veien for andre passasjerer, og hun bruker ikke midtgangen som lekeplass nei. Så lenge det går noenlunde greit (+ litt til) sitter hun i fanget. Det er snakk om å gå litt fram og tilbake av og til, for å få rørt seg litt, når hun har sittet i ro veldig lenge. Går ut ifra at kabinpersonalet gir meg et hint hvis de mener det går på sikkerheten løs. Jeg greier heller ikke helt å se problemet med dette, barn i midtgangen har aldri plaget meg, hverken før jeg fikk barn selv eller etter. Men jeg har en ganske velvillig innstilling selv når jeg er ute og reiser, og det gjør meg ingenting å måtte forsere et barn når jeg skal på do heller. Foreldrene er stort sett veldig flinke til å ta barna hvis de ser at det er et problem. Jeg klarer bare ikke å irritere meg over slike ting.
Jeg må si at jeg selv i allefall synes det er mye mer til sjenanse med en unge som vræler absolutt hele veien, enn en fornøyd unge som labber rundt i midtgangen i ny og ne. Ofte har jeg tenkt for meg selv "kan de ikke bare la den j.. ungen få komme ned en liten stund da".
Jeg tillater hverken hopping på setet, ståing på setet, gåing rundt i midtgangen (med mindre noen må på do) eller at de legger seg på tvers av flysetet. Man sitter i ro, det gjelder både barna og oss voksne. Det handler om å være forberedt og om å ha gode ideer til hvordan man kan gjøre en flytur behagelig. Vi kjøper alltid en ny bok, masse mat de ellers ikke får hjemme og en leke fra flightshop-katalogen. På denne måten går flyturen strålende.
Vi flyr minst tre ganger i året, vanligvis rundt tre timer av gangen, og det har aldri vært problemer. Mulig jeg hadde latt de gå litt rundt hvis vi hadde reist til Australia, men på kortere flytur enn 6-7 timer er det uaktuelt å gå rundt i midtgangen.
Vi sitter stort sett med beltene på, og de får ikke gå rundt i midtgangen. Og ang. det å forstyrre andre - sist vi reiste til Spania så var det en familie som hadde med en bærbar PC som de viste film på. Uten headset. :gal: Med lyden på full guffe. Gjett hvem som ble gal? Og jada, jeg spurte flere ganger om de kunne skru ned fordi det var plagsomt, men da skrudde de ned bittebittelitt, for så å skru opp igjen etter ti sekunder. Foreldrene bare himlet over hvor vanskelige vi var.
De får ikke lov til å springe rundt og plage andre, men rent teoretisk kunne jeg godt ha leid dem en tur. Nå har vi ikke hatt de aller lengste flyturene, ei heller har vi de mest urolige barna, så det blir litt hypotetisk.
Nei, men når vi kjører langt med bil bruker vi å stoppe for å riste på bena. Litt vanskelig med nødlanding annenhver time for å strekke på beina.
Dette er en av grunnene til at vi ikke reiser charter. Slike ting som flere av dere beskriver skjer som regel ikke på rutefly, i vært fall meget mer sjelden.
Jeg skjønner plutselig hvorfor jeg kan reise såpass mye som jeg gjør uten problemer. Jeg er veldig tolerant når det gjelder slike ting, det skal veldig mye til før jeg fyrer meg opp eller irriterer meg over hva folk rundt meg gjør. Veldig behagelig i grunn.
Jeg har ellers ikke merket meg noen ulikheter i antall irritasjonsmoment på rutefly vs charterfly. Men som sagt, jeg lar meg ikke irritere så mye uansett, så det kan jo ha vært masse annet som andre har irritert seg over da.
Det som plager meg aller mest på fly (eller kollektivtransport generelt) er folk med sterk kroppslukt. Men det har ikke noe med barn på fly å gjøre da. De lukter som regel ikke (i allefall ikke så lenge om gangen :knegg: )
Strålende? Ja, da er du heldig. Flyturene går bedre og bedre for vår del, men det er nok litt ligging på tvers av flysetet, ja. Hjelper ikke hvor mange spennende leker og hvor mye fristende mat vi har med. Poden vår forstår uansett ikke hvorfor han må sitte stille, så det blir en helt maktbruk, faktisk, noe som igjen fører til hyl og skrik (han åpenlyst, meg innvendig :rolleyes: ). Jeg får litt vondt inni meg når du skriver at "det handler om å være forberedt". Vi er forberedt til fingerspissene, men det betyr likevel ikke automatisk at flyturen går strålende.
Neida, jeg har uttrykt meg dårlig. Jeg har bare hørt så mange foreldre si at de lar unga gå rundt i midtgangen fordi de ellers kjeder seg, og det er derfor jeg skriver at det gjelder å være forberedt, for å unngå at de kjeder seg. Enkelte barn greier ikke sitte stille selvsagt, og da nytter det heller ikke å lokke med alskens ting og tang. Likevel- jeg synes ikke barn trenger å få lov å gå rundt på kortere strekninger (Norge-Syden), like lite som de trenger å gå rundt i en bil. Jeg ville mye heller hatt litt gråt enn elleville barn i midtgangen. Og tro meg- det finnes mange av de, det har jeg sett. Og vi reiser kun med rutefly.
Vi har bare flydd korte innlandsturer på en time. Det er vanskelig npk da å holde han på setet hele turen. Men jeg gjør det, bortsett fra en gang han stakk av...
På lengre turer ville jeg nok tatt han med på en rusletur, mye bedre det enn at han hyler og skriker.
:sjokk: Det er utrolig hvor forskjellig man kan være. For meg er det akkurat motsatt. Vel, når det gjelder min egen unge er det ikke snakk om å være ellevill i midtgangen (og det er heller ikke snakk om "litt gråt", men vræling), det er snakk om å gå litt fram og tilbake med henne så lenge hun ikke er i veien for noen. Men jeg har aldri vært utsatt for andres barn heller, som har vært så elleville i midtgangen at jeg heller ønsket at de satt i ro og gråt.
Det synes jeg også. :nikker:
Når jeg reiste nedover til Spania alene nå sist i påsken var det en liten unge bak meg. Det var en familie på 2 voksne og 2 barn. Barna var vel en 3-4 år eller noe. Gutten jeg hadde bak meg var så urolig hele tiden og ordnet og styret med brettbordet så jeg holdt på å bli gal. Sa foreldrene noe? Nei da, :gaah:
Til slutt snudde jeg meg rundt og så ned på gutten og sa med ganske så bestemt stemme at "nå holder du deg rolig". Da først begynte moren og forklare de at de måtte være rolig. :mumle:
Jeg kjenner at jeg blir temmelig provosert over hvor enkelt mange synes det skal være. Og hva har charter med dette å gjøre? Vi reiser med rutefly ganske mye oftere enn charter, så dette spiller overhodet ingen rolle.
At barn skal sitte i ro 4-5 timer, og dette regnes for kortere distanse, er ikke noe jeg kan skrive under på. Her må vi i midtgangen selv på en snau times flytur. Og ja, jeg er forberedt. Det kan heldigvis mine medpassasjerer også bevitne. Her er mat og nye leker, men når lillegutt er på fly så er det å rusle rundt det aller mest spennende.
Han er ikke to år enda, så det nytter ikke å forklare han hvorfor. Litt gråt kan jeg også tåle, men jeg makter rett og slett ikke å holde ham fast. Han står i bue og hyler, sparker i setet foran osv. Jeg kan absolutt ikke holde ham med makt over lengre tid.
I bilen sitter han stille. Det har han skjønt. Han har forstått at han ikke kommer seg ut når selene blir tatt på. Han har ikke skjønt at han må sitte på fanget under en flytur.
Så vi går i midtgangen, og jeg velger å tro at dette er til det beste for alle.
Det kommer jo selvsagt alltid an hvor gammelt barnet er. Men jo, jeg synes faktisk at man burde ha lært større (les: ikke babyer) at man må sette seg på flyet, og ikke kan gå rundt. Jeg tror neppe et barn vræler i tre timer hvis det ikke får gå rundt, forresten. De gir seg nok etterhvert uansett. Jeg snakker selvsagt ikke om et barn som leier mammaen sin og går opp og ned midtgangen to ganger før det setter seg igjen. Men om barn som får lov å bevege seg helt fritt rundt i flyet så snart skiltet for sikkerhetsbeltet er blitt slått av. Jeg flyr som sagt mange ganger i året og har opplevd dette mange ganger.
Tro meg, jeg har en hyyyyyler og vræææææler selv, men likevel får hun ikke gå rundt. Jeg synes selv det er forstyrrende, og tillater det derfor ikke mine barn. Og siden vi flyr ofte, og jeg er konsekvent på det, så har vi unngått store kriser. Selv om storesøster lurte veldig på hvorfor de fem franske barna fikk lov å løpe og leke i midtgangen i to timer, mens hun selv måtte sitte i ro. :rolleyes:
Jeg blir litt overrasket over hvor selvsagt det er for de fleste her at man holder seg i ro på plassen sin. Vi skal ut og fly til sommeren, og minstemor vil da være 12 mnd. Den lengste etappen er på ca 13 timer, og da sier det seg selv at man må opp og røre seg litt. Tror de aller fleste vil foretrekke litt rusling i midtgangen i ny og ne (sammen med mor eller far), framfor intens skriking. Å trekke paralleller til bilkjøring blir helt feil, mener jeg. Når man kjører bil kan man stoppe ved behov, og dersom man legger ut på en 13-timers reise, passer man på å stykke opp turen slik at den går mest mulig knirkefritt.
Det viktige her er at man er til minst mulig sjenanse for sine medpassasjerer, samt for kabinpersonalet. Man trenger jo ikke akkurat la barna drive med høylytt herjing og løping.
Alderen på barna har jo også mye å bety for hva som kan forventes. Barn som er store nok til å høre etter og forstå, kan forklares på forhånd at man helst sitter i ro. En ettåring (og toåring osv.) kan ikke forberedes på samme måte.
Jeg synes det er mye mer forstyrrende med et barn som hyler og vræler enn et som går rundt, så jeg håper ikke vi kommer på samme fly noengang.
Ja, og jeg mener selvfølgelig barn som er så små at man ikke kan forklare dem at de må sitte i ro. Barn på ett-to år. Når hun blir større må hun pent sitte stille. Jeg vet ikke om hun ville vrælt i tre timer, jeg orker aldri å høre på at hun vræler i en hel time. I allefall ikke når det kan stoppes på en enkel måte.
Jeg er i allefall glad jeg har et såpass avslappet forhold til slike ting at jeg ikke lar meg forstyrre og irritere så lett av det som foregår rundt meg. Det høres slitsomt ut å reise hvis man har det slik.
Hun hyler og vræler ikke på fly, men hun har de tendensene ellers i dagliglivet. Så vi kan ta fly sammen likevel. ;) Men jeg har aldri sett et større barn som hyler og vræler på fly, lengre enn noen få minutter. Jeg tror man kan lære barn på 2år+ å sitte stille, at de bare MÅ. Jeg er skikkelig nazi, jeg vet, jeg godtar nemlig ikke løping på restaurant o.l. heller. Og jeg får alltid ros for å ha skikkelig greie unger på fly. :stolt: Ikke bare av flybesetningen, men også av passasjerene. Jeg tror de fleste setter pris på barn som holder seg på plassen sin.
Ojsann, skal si det er mange med kort ferielunte her.;)
Jeg har hittil ikke hatt problemer med dette, men om barnet mitt hadde vært veldig urolig og grinete, hadde jeg foretrukket å gå et par runder fram og tilbake i midtgangen framfor å ha det sittende og hyle ved siden av meg på hele turen. Det synes jeg forstyrrer mere. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor dere synes det er forstyrrende og sjenerende med barn som går fram og tilbake i midtgangen, men det er klart, noe må man jo henge seg opp i uansett.;)
Eldstegutten min går ofte på do når han flyr, mon tro om han også har irritert mange medpassasjerer:rolleyes:
Egentlig så tåler jeg ganske mye, i vært fall når jeg skal på ferie selv. Det er noe annet når jeg reiser med jobben (det gjør jeg nesten hver uke) for da vil jeg sove.
Det som gjør meg mer vondt er når barnet begynner å skrike når flyet går ned og foreldrene ikke skjønner at barnet har vondt i ørene. Da syns jeg så synd på barnet :sukk: Gi det noe å drikke/pupp eller smokk så pleier det å hjelpe, men det virker som om det er mange som ikke skjønner det. (Jeg skjønner jo at det er mange som også prøver det, men nå snakker jeg om de gangene når jeg ser hva foreldrene gjør).
Leietur i midtgangen er stas, og en fin avveksling. Og jeg vil med hånden på hjertet si at vi ikke plager en sjel. Tvert imot er det enkelte som kjeder seg som synes det er litt stas å dille med de små når de går forbi. En KORT stund.
Jeg ser ikke heller det store problemet med om noen går en rolig tur i gangen. Min sønn har bare ikke skjønt at det er "lov" - han gjør det bare ikke uten. Når vi reiste til Beijing for to uker siden så sov han fra gate til gate :D
Mine barn får lov til å gå i midtgangen så lenge de ikke er til bry. De får ikke lov til å løpe, men snakke/flørte med andre barn og flyverter gjør de. Det er godt for oss alle at de kan bevege seg litt, heller det enn sukker. Den tabben gjorde jeg bare en gang.....
Nå som jeg er gravid (og forrige gang jeg var det), så følte jeg at jeg må gå litt rundt omkring. Jeg lot som jeg stod i dokø og gjorde knebøy, men lot alle "snike" foran meg. Ja, jeg vet at jeg ser ut som en komplett idiot.
Snuppa har foreløpig holdt seg i ro på flytur, men jeg er spent på hvordan hun skal klare over 4 timer til Tunisia om et par uker. Tidligere har vi vært skikkelig dårlige foreldre og lurt i henne postafen slik at hun kan sove seg gjennom det meste av turen. Men det begynner å bli nesten ett år siden, og jeg vet ikke om det er noe lurt lenger. Men endeløs vandring rundt i midtgangen tror jeg vi skal forsøke å unngå.
Minstemann er 3 og jeg er skikkelig nazi, det er ingen bønn, man sitter stille på plassen sin.
Vi er væpnet med blad, tegnesaker, gameboy og diverse.
Om vi reise flere sammen sørger jeg for at en i følget sitter i setet foran for å unngå at han sparker fremmede i ryggen når tålmodigheten hans er slutt.
Jeg er outsider med Lille*My, Tinetoff og Missa her. Sneipen får gå i midtgangen på lengre turer, og det synes jeg er helt uproblematisk. Jeg vandrer også mye selv, gravid eller ikke. :anarkist:
Hylende og vrælende unger som sperres fast i setet for enhver pris er vel det eneste jeg ikke har særlig sansen for. Forøvrig kan man gjøre som man vil. :)
aa.jpg)
