Jeg føler ikke et personlig drikkepress og jeg klarer fint å stå imot det som evt. kommer. Men man er unormal når man ikke drikker, man må aktivt takke nei, hver gang det serveres en runde. Det forventes også at man ikke bare svarer nei takk. Man skal helst svare: nei takk, jeg skal ikke ha i dag fordi jeg ... Er gravid/kjører bil/skal tidlig opp i morgen. Jeg har ikke lyst på følges veldig ofte opp med spørsmålet: hvorfor ikke? :himle:
På fest tror jeg mange finner det ubehagelig at det er noen er edrue og tilregnelige til stede.
Det er ikke bare drikkepress som er problematisk. At alkoholservering er helt selvfølgelig i jobbsettinger kan også være ekskluderende. Det er en del som har problematisk forhold til alkohol. Mener å huske at ca 10 % av befolkningen anses å ha et skadelig forhold til alkohol.
For min del begynner jeg å bli lei av å delta som eneste edruelig person i festlige lag. Det var lenge greit og jeg hadde det like gøy som resten. Men etter mange år så begynner det å bli kjedelig. Jeg dropper ut oftere og oftere.
Ja! Jeg har heldigvis bare fått et par dumme kommentarer som jeg ikke har tatt meg det spor nær av, men flere venner av meg har opplevd ubehagelige "konfrontasjoner" i forbindelse med at de ikke drikker. Ei venninne skulle på julebord med jobben en gang og ble møtt med "skal du ikke drikke??" og "hva gjør du her da?" da hun kom. Folk var såpass sjokkerte over at hun ikke drakk på julebordet at hun faktisk gikk hjem tidlig fordi hun følte det ble ubehagelig å være der.
I ikke-gravid tilstand tar jeg gjerne et glass vin eller to i uken også - altså ikke hver dag da, men jeg kan fint drikke vin på en mandag hvis jeg føler for det. I helgen blir det som oftest også et glass eller to, men mer enn det tar ingen av oss så sant vi og vesla er hjemme, hun er såpass liten enda og våkner en del på natten osv., så det er greit å være opplagt neste dag. Når jeg er på konferanser e.l. tar jeg gjerne et ekstra glass, men jeg er nok såpass til småbarnsmor at sengen frister mer enn fester nå for tiden. Det er jo litt livsfaseavhengig det der. Jeg har hatt faser i livet der jeg har drukket betydelig mer, og kanskje litt mye i korte perioder, men aldri på et nivå der jeg har mistet kontrollen. Jeg trives med det mer moderate forbruket, og drikker aldri sprit lenger, bare vin og en sjelden gang Corona (tåler ikke annet øl).
Skriver på iPhone så det blir kort, men jeg drikker kun på fest og tar meg svært sjelden bare ett glass, og foretrekker cola på fredagskveldene hjemme.
Drikker gjerne ett glass så ungene ser det, og er vokst opp med at fest er noe koselig selv om de voksne danset og drakk på stua.
Men, det jeg lurte på- mange virker svært samkjørte med sine partnere her. Hva når man er litt på hver sin planet?
Min kjæreste drikker vesentlig oftere enn meg, og mer på fest. Jeg jobber med å "godkjenne" dette. Han syns jeg er rar som ikke liker fredagsvinen.
Noen fler som ikke er på "bølgelengde" med sine partnere der?
For å svare Myrsnipa så er vi ganske på bølgelengde. Mannen kan nok drikke litt mer enn meg, men det er fordi han tåler mer uten å bli dårlig og han er heller ikke så opptatt av kaloriinntaket som jeg er. Men vi mener stort sett det samme om når vi drikker og ikke drikker. Og det er jeg veldig glad for. Jeg ser at dette godt kan være et område det ellers kunne blitt diskusjon på.
Meg og mannen sitter på hver vår planet der. Han har i alle år vi har vært sammen hatt et mye større konsum enn meg. Og det har tildels ført til uenigheter. Nå heldigvis begynner han selv å innse at det kan bli for mye noen ganger.
Jeg har egentlig sagt rett ut til han at jeg ikke liker han når han blir for full, så da drar jeg hjem og så får han feste videre uten meg.
Jeg innbiller meg at jeg drikker ganske lite, i hvert fall i forhold til mange av vennene mine.
Drikker ikke alltid vin eller øl i helgene.
Pr. øyeblikk står det ikke mindre enn 2,5 pappvinkartonger på kjøkkenet, og de ble ikke kjøpt denne uken for å si det sånn. Jeg må nesten ta litt i kveld tror jeg :hyper:
Hvis jeg er hjemme, og med barna, så tar jeg sjelden mer enn ett glass fordelt utover kvelden, eller jeg tar en lettøl, og som sagt er det ikke hver helg. En lettøl kan jeg forresten ta på en hverdagskveld også om jeg kommer på det, men ofte kommer jeg ikke på at jeg har.
På fest drikker jeg litt mer - og det skal ikke så mye til før mor er på en god snurr, for er ikke på fest veldig ofte - og blir noe hutlaust fyllesjuk, så jeg har moderert meg der også gitt...:skremt:
Jeg drikker en juleøl til maten på julaften, og en likør til kaffen litt senere, aldri mer alkohol da.
Faren min var alkoholiker, og jeg innser at jeg nok ikke er arvelig belastet.
Jeg drikker mer enn min mann, og er også mer glad i "en kveld med venner og en del vin". Han koser seg mer med å treffe kompisene til en fotballkamp. Bortsett fra at han er utrolig sympatiløs og hardhudet hvis jeg skulle være litt fyllesyk en gang i skuddåret :dramaqueen: , så skaper det ikke konflikter, da.
Vi er veldig like når det gjelder alkohol, bortsett fra at det nok er litt mindre viktig for ham, slik at han tilbyr seg å kjøre hvis det er konglete å komme seg til festen. :sparke:
Ja, der er jeg enig.
En periode var jeg bekymret for min egen alkoholbruk. Og da ikke for mengden vin, men grunnen til at jeg drakk den. Jeg kunne holde meg til et par-tre glass, men syntes selv at det ble vel ofte, og begynte å analysere forbruket. Da jeg innså at jeg ikke tok de par-tre glassene primært fordi det smakte godt, men fordi det erstattet kaoset i hodet mitt med ullen, salig lykkefølelse - da begynte det å ringe noen alarmklokker. Da var det på tide å roe ned inntaket og heller ta tak i det reelle problemet.
Vi er ellers på linje med Tjorven og mannen, ser jeg. Vi drikker gjerne vin i helgene, men ikke alltid. Noen ganger har vi rett og slett ikke råd, og noen ganger ikke lyst. Filmkveldene våre, for eksempel, har alltid vært alkoholfrie: For oss begge hører filmkvelder sammen med snop og brus heller enn rødvin. :humre:
Sammen med ungene er jeg måteholden. Siden vi fikk barn, har jeg konsekvent drukket alkoholfri øl til julemiddagen. Jeg tåler såpass lite - særlig etter at jeg ble syk - at om jeg har lyst på den konjakken til kaffen etter middagen som er tradisjon i min manns familie, bør drikken til middagen være alkoholfri for at jeg skal kunne legge barna utpå kvelden uten å føle meg beruset. Og det vil jeg jo helst, jeg synes det er en ekkel følelse å være beruset rundt mine barn.
Min kjære og jeg er forholdsvis samkjørt. Han har til tider ment at jeg har drukket for mye, (hvis jeg har vært ute uten ham... :knegg: ), og jeg har til tider ment at han har drukket for mye, (hvis han har vært ute uten meg... :knegg: ), men det har vel strengt tatt ikke hatt noe med størrelsen på konsumet å gjøre. :sparke:
Det har vært noen ganger jeg har syns det har vært utrolig kjipt, men nå har vi vært sammen såpass lenge at jeg orker ikke å legge så mye i det lenger. Han drikker til tider til han stuper, det får være hans problem. Han har sett det i etterkant, og han sier selv at han ikke liker seg selv når han blir så full. Vi har et par ganger prøvd å gjøre avtaler om at vi kommer sammen og drar sammen, men det har endt i krangel, så jeg gidder ikke lenger gjøre slike avtaler.
Jeg stoler såpass på han, og vet at det eneste "dumme" han gjør er å bli ravende full, slenge litt mye med leppa og henge på kompisene som er like fulle .. :rolleyes:
Løsningen til mannen har i det siste vært å avstå fra disse festene med gamle kompiser hvor han selv vet at han kommer til å drikke for mye. Og så prøver vi i stedet å finne på ting med venner som er mer likesinnende og har et bedre forhold til alkohol. Altså, misforstå meg rett. Han må gjerne drikke. Ta seg noen øl, eller en flaske vin .. det er bare at når en flaske vin blir til to flasker, tre flasker og en halvflaske whisky at det går for langt ..
Jeg svarer bare for meg da:
Jeg liker ikke den Sambo blir når han drikker litt for mye. Men han har det gøy og jeg vil ikke ødelegge. Så da finner jeg heller på noe annet.
Jeg er aldri redd for hva han kan finne på. Finner han på noe galt så finner han på noe galt. Da må jeg ta det derfra.
Men jeg stoler på at Sambo ikke går rundt og gjør dumme saker selv om jeg ikke er der.
Mex: Full forståelse for at du ikke orker lage avtaler og krangle, men jeg er bare nysgjerrig på hva du "sier til deg selv" for at dette skal være en greie du klarer å ikke bruke for mye energi på.
For å svare på spørsmål fra hovedinnlegget: Jeg regner ikke mitt alkoholforbruk som problematisk, i alle fall ikke til hverdags. (I ferier tar jeg meg iblant sammen og begrenser meg fordi jeg trives litt for godt med å drikke hver dag, men det er jo ikke noe problem å styre det.) Jeg legger ikke skjul på at jeg tar 2-3 glass vin på fredags- og lørdagskvelden fordi jeg liker effekten det gir, men det bekymrer meg ikke.
Jeg er nok en person som normalt har full oversikt og stålkontroll på meg sjøl og mye rundt meg - kanskje har jeg til daglig sånn omtrent minus 0,5 i promille, som noen en gang beskyldte nordmenn for å være født med. Jeg liker effekten av vinen fordi den får meg til å slappe bedre av, rett og slett. Samtidig veit jeg at jeg har så sterk selvjustis at jeg tror det skal veldig mye til før det går for langt. (Og dette skriver jeg selv om det altså er rusmisbruk i nær familie og jeg muligens kan være arvelig belastet på noe vis.) Så lenge jeg stopper etter tre glass, ringer det ingen alarmklokker her. Jeg har ellers aldri vært så full at jeg har begått bevisstløse stupiditeter, glemt hva jeg har gjort etc. (Jeg blir dårlig lenge før det punktet, tror jeg. :knegg: )
Når jeg skrev "finne på", så mente jeg ikke nødvendigvis utroskap om dere leste det slik. :knegg:
Falle ned fra et bord i et forsøk på å underholde en fest som kylling i skotsk kilt er også "finne på", og jeg tenker at det er himla ubehagelig om jeg ikke er tilstede når slike ting skjer. Fordi at da tenker alle andre "stakkars dama hans" "hun vet sikkert ikke..." "Gud, dette må ingen si til Snipa".
:knegg: Nei, sånn tenker jeg ikke. Jeg tror sjelden noen tenker "stakkars Kirebær". Og om han er teit så er han teit. Det er jo forsåvidt helt flott om jeg ikke vet det.
Hmm.. Det jeg sier til meg selv er stort sett at han ser ut til å kose seg, dette er noe han ønsker og da bør jeg la være å "nagge" om det. Han får en kjip dag dagen derpå, det er hans problem.
Jeg går hjem, legger meg til å sove, og er uthvilt og i god form dagen etterpå.
.. og så er det noen ganger at jeg ser at nå er det på vei til å gå for langt. Og jeg syns det er litt pinlig. Og da tenker jeg som så at jeg har hatt det gøy frem til nå, nå har jeg det ikke gøy lenger, da er det på tide for meg å dra.
Vi har et moderat alkoholkonsum mener jeg. Vi drikker ikke hver helg, eller hver uke.
Det kan like gjerne være en øl tirsdagskveld, som to glass vin lørdag.
Vi kan godt ta et glass vin eller en øl med barna tilstede. Men det begrenser seg til det. Jeg vil ikke at ungene skal se oss påvirket. Jeg hadde noen ubehagelige opplevelser som barn selv, og har bestemt meg for at ungene skal få slippe det samme.
Og er vi på fest uten barn, så er det som oftest jeg som har et for høyt inntak. Ikke mannen. Jeg kan like gjerne bli gladbrisen som overstadig snublefull. Det kommer an på stemningen og formen. Er jeg sliten tåler jeg mindre. Og det er sjelden jeg oppdager det før det er for sent. :sparke:
Mannen har villet være igjen på fest lenger enn meg èn gang. Jeg har aldri sett han sånn før. Ikke ufin på noen måte, men han har alltid stålkontroll. Den gangen ble det litt vel mye akevitt. :humre: Jeg gikk hjem, og han kom snublendes utpå morgenkvisten. Jeg var i fin form dagen derpå, han var ikke i fullt så fin form. :knegg:
Jeg drikker relativt sjelden, og da gjerne kun ett glass vin, sjelden mer enn 1/2 flaske vin. Jeg går gjerne ut, på fest, på middag både i jobb og privat.
Det som er "normalt" er sterkt preget av de som ønsker at deres drikkemønster skal framstå som "normalt" og "noe alle gjør", tenker jeg. Til sammenligning vil de som røyker hasj eller har prøvd hasj gjerne ha det til at det er noe "alle" gjør, mens forskning viser at ungdom flest aldri har prøvd hasj. Sånn tenker jeg det er naturlig at det blir hvis man "liker å ta seg et glass", man vil gjerne overbevise seg selv og andre om at det er helt dagligdags.
Jeg har venner som jeg har inntrykk av drikker vin hver dag, men det er IKKE "normalt" hvis man tenker at det er noe som det er vanlig å gjøre. De vil sikkert gjerne ha det til det selv, og de føler seg veldig "middelhavske". Men mens et europeisk ektepar deler en liten "flyflaske" til et måltid eller tar et glass og setter korken på, tar vel norske ektepar gjennomgående og drikker opp buteljen.. :rairai: (der fikk jeg endelig bruk for den smileyen... :jupp: )
Jeg synes det er upassende å drikke sammen med barn, jeg unngår å drikke i lag hvor andre har med barn og jeg syns det er ubehagelig også at andre drikker sammen med barna sine. Jeg syns det er uvesentlig om de tar "skade" av det, det er sikkert andre voksenting de ikke hadde tatt "skade" av å være vitne til, det er bare unødvendig. Og upassende. Syns jeg. Nå har jeg en litt høyere grense for barna min enn hva de tar "skade" av, da. Jeg er mer der - hva er "bra" for dem.
Jeg syns det er helt greit å la være å drikke alkohol uansett. Men det hender det er ubehagelig å være sammen med folk som drikker alkohol, og som kanskje drikke litt i overkant av hva situasjonen tilsier. For min del er f.eks. julebord et jobbarrangement, jeg ville aldri drikke så mye at jeg jodla i gangene, leide rundt på den gifte sjefen osv (jeg har vært vitne til mye verre. Men personvern osv...) Rett og slett fordi det er veldig forstyrrende når jeg senere skal gjøre noe med dem i jobbsammenheng, da er det noen bilder på netthinnen jeg fint kunne klar meg uten. Nå vet jeg ikke om det er tilfeldig at endel av de mest utagerende så skiftet jobb, det er ihvertfall en viss skjevhet i turnover ut fra alkoholutslag...
Jeg har nylig også vært i en prat hvor det kom fram at det er alkohol i skolesammenheng en del steder - på foreldrearrangementer i klassen (og også med foreldre barn). Jeg har blitt invitert til klassearrangement hvor alkohol var involvert (men uten barn), jeg syns det var litt snodig. I og md at vi sånn stort sett ikke kjente hverandre, og at det som skulle binde oss sammen var barnas skolehverdag ble det litt rart. Det som var verre, var at det kom opp at foreldre hadde latt være å komme fordi det ble ugreit for dem at det var alkohol (det kan det jo være mange grunner til, sosialt, livssyn osv.) Det syns jeg er veldig ugreit - at alkohol virker ekskluderende. Så det er noe jeg skal tenke en hel del mer på, og være obs på i sånne sammenhenger. Vi har jo vært veldig opptatt av at elever skal inkluderes i klassen, da kan vi ikke sette vinen foran samværet med foreldre.
Endel snakker om å la ungodmmen more seg og tenker på sin egen ungdomstid. Men russen i dag drikker tre ganger så mye som vi gjorde. Det er vel også en økning i kvinnelige alkoholikere, bla. fordi det blir mer uoversiktlig hvor stort forbruk man egentlig har når endel går og tapper av pappkartongen sin (har du drukket en flaske er det mer naturlig å tenke over om man virkelig skal åpne en til.)
Nå jobber jeg av og til med saker hvor folk mister jobben og litt av hvert gr. rus, og det er helt gjennomgående at de i mange år før det skled ut har vært glad i å ta seg noen glass, først til fest og siden oftere. Mange rundt dem har sett det over lang tid, men man unnskylder og forsvarer i det lengste. Den det gjelder og de rundt vil i det lengste ha det til at det er "normalt", de "koser seg" og har "kontroll".
Derfor tenker jeg det er veldig viktig å snakke om dette, det er noe vi burde gjøre mye oftere. sånn for å være litt bevisst på det. Så takk til hovedinnlegger - viktig tråd.
Jeg er ferdig med de voldsomme mengdene alkohol vi kunne drikke da vi var yngre. Jeg orker ikke prisen som må betales dagen etter.
Jeg er nok avhengig av kaffe, for jeg gleder meg til første kaffekopp om morgenen. Jeg kan også blir sur hvis det er tomt for kaffe på jobb. Jeg kan planlegge ting rundt tilgangen til kaffe. Hvis jeg begynte å ha samme forhold til alkohol ville jeg tenke at det var problematisk.
Charlie, du sier mye fornuftig. Men jeg sliter litt med at det skulle være rett og slett upassende og ikke bra for barna at foreldre tar et glass vin til maten eller at familie tar konjakk til kaffen. Mener du virkelig det? For i min verden utvikler sånt seg aldri til fyll og jeg kan heller ikke se hva som ikke er bra. Jeg er vel også der at jeg synes det ikke er riktig å skjerme barna fra absolutt alt her i verden. Folk drikker vin til maten jevnt over, tante Olga røyker som en skorstein, fetteren til Hans er narkoman og onkel Kåre er alkoholiker. Det er bra å prate om forskjellige problemstillinger og for meg er det viktig at barna mine faktisk ikke reagerer på om jeg har solo eller rødvin i glasset på fredagskvelden. At det ikke er en big deal eller utrygt for dem. At de faktisk kan le og se på med litt store øyne hvis vi skulle møte på fulle folk i byen en lørdag, ikke bli redde. Verden er jo ikke alkohol-og narkotikafri og folk er fulle av laster og uvaner.
Min erfaring er ikke at folk som sier de tar et glass på en hverdag, egentlig drikker en hel flaske.
Og jeg har også ambisjoner om at barna skal ha det bra, ikke bare være uskadet. Forskjellen er at jeg tror barn kan ha det bra selv om jeg drikker et glass vin på hytta foran dem. Jeg mener at min familie har det best når vi tar hensyn til alle, og det handler selvsagt først og fremst om helt andre ting enn alkohol, men det innebærer også at foreldre skal hygge seg med voksenting sammen med barna. Og, som Lykken sier, tror jeg at det er bra for barna mine å få et avslappet forhold til voksnes alkoholbruk.
Jeg kjenner at jeg får litt pigger av det jeg synes du insinuerer, Charlie, nemlig at du legger listen høyere for dine barns velferd enn det jeg gjør.
Jeg tenker at jeg i snitt drikker ca en flaske vin i uken. Som regel på fredag og lørdag kveld, av og til midt i uka. På fest kan jeg drikke ganske mye, minst en flaske vin, to av og til. Det er sjelden jeg drikker annet enn vin/sprudlevann.
I ferier drikker jeg mer vin, som regel et glass til lunsj og 2-3 glass til/etter middagen. Som Polyanna pleier begå trene de aller fleste morgensending ferien, så da begrenser alkoholkonsumet seg selv.
Jeg er oppvokst med et ganske avslappet forhold til alkohol(etter at min farfar døde, han var alkoholiker, så mens han levde var det begrenset.). Det blir alltid servert øl/vin tilmiddagsselskap, men det finnes selvsagt også alkoholfrie alternativ.
Jeg drikker både på grunn av smak og den gode følelsen. Grøftefull er det heldigvis lenge siden jeg har vært, men godt beruset forekommer på fest.
Jeg tar gjerne et glass vin eller to med barn til stede, men ikke mer. Det spares til voksenfester.
Akkurat nå drikker jeg øl alene på en pub. Det er koselig.
Jeg leser avisen og tar meg en røyk. Smiler litt til folk som går forbi. Tenker at jeg håper han jeg skal møte ikke kommer helt enda, fordi det er godt med litt alenetid.
Jeg ser litt på han kjekke på nabobordet, hører litt på filosofisamtalen til de bak meg, og lurer litt på om noen hadde en kortere arbeidsdag enn meg og har rukket endel flere øl. :knegg:
For meg er pub og øl ganske viktig, selv om det for tiden er svært sjelden jeg går på pub.
Ja, og så fikk jeg de samme piggene ut som Candy, på det ellers fine innlegget til Charlie. Du skulle delt det i to innlegg, Charlie, så kunne du fått en grønn prikk for det ene, og en rød for det andre. :knegg:
Jeg får litt pigger også, Charlie - særlig når du sier at et norsk par som hevder å ha et kontinentalt drikkemønster tømmer flaska når de er i gang - og når du hever at det er bedre for barn at voksne er totalavholdende rundt dem. Jeg er uenig.
Mannen og jeg er av dem som drikker et glass vin flere ganger i uken. Men vi tømmer virkelig ikke flasken hver gang. Det finnes faktisk nordmenn som har en annen drikkekultur enn den norske fyll-i-helga kulturen, og jeg har inntrykk av at det blir fler og fler av dem som heller drikker alkohol slik.
Jeg liker virkelig ikke fyll. Folk som drikker for å bli fulle, synes jeg er rare. Selv om jeg drikker ofte, drikker jeg aldri så mye at jeg blir beruset av det.
Også synes jeg vin er gøy. Jeg er genuinit opptatt av både mat og vin og anser det for å være en hobby, og vi har vinkjeller hjemme også, med mange hundre flasker.
Jeg drikker vel omtrent 2-3 flasker vin i året. De er imidlertid fordelt på 2-3 anledninger... Det er altså lite "et glass til maten"-drikking men mer når jeg tar meg en fest.
Kokkevin. :hjerter: Vi skal snart til middag her. Og i gangane springe det barn. Eg er skikkelig 50-tallsreklamemann når eg er på tur uten egne barn. Dei skal sjåast, ikkje høyrast. Jaggu er det ikkje barnedisco her også. Rart Jeppe drikker?
Jeg drikker vel mellom 1/2 og en flaske vin tilsammen i løpet av en uke. 1, av og til 2 glass fredag og lørdag og av og til 1/2 -1 glass en hverdag. Disse glassene blir fortært over en lang periode, f.eks. starter jeg vindrikkinga på fredag med familiepizzaseansen i 19-tiden og har alltid noe igjen i glasset når jeg skal legge meg. Jeg drikker vin fordi jeg synes det er kjempegodt. Følelsen av beruselse liker jeg ikke, og grøftefyll er ukjent begrep i min verden. Jeg kan slå til og innta 3-4 glass vin på fest en gang i blant, men jeg trenger mange timer på å drikke såpass mye. I ferier kan jeg drikke daglig, men det er da snakk om 1 glass. Det drikkes selv om barna er tilstede hos oss, men ikke mer enn 1 glass gjennom et helt måltid. Barna er blitt så store at de legger seg nesten samtidig med oss i helgene, så det hadde blitt lite drikking om vi skulle ventet til de sov!
Øl og sprit drikker jeg ikke, ei heller rusbrus.
Mannen min drikker samtidig med meg, han inntar noe større mengder enn det jeg gjør. Utslaget blir omtrent det samme, han er mye større enn meg, veier mye mer og tåler dermed mer alkohol også. Han blir heller ikke ubehagelig beruset.
Å drikke mye på en gang er uaktuelt for meg. Jeg liker som sagt ikke følelsen av å være beruset i slik grad at jeg kjenner at jeg endrer adferd (kontrollfreak :knegg: ), jeg orker ikke å være sliten neste dag pga alkoholinntak dagen før og dessuten skal jeg alltid trene dagen derpå og det er ingen god kombinasjon med fyllesjuke.
Jeg må for øvrig innrømme at jeg reagerer på godt voksne folk som blir overstadig fulle på sosiale sammenkomster. Voksne folk bør ha vett nok til å stoppe alkoholinntaket før de blir dritings. Det er sikkert noen som synes det er helt greit å bli overstadig full, men det er ikke min greie. Jeg mister rett og slett respekten for folk som gjør slikt. (Jeg snakker ikke om full type litt ekstra skravlete og fnisete, men type klenge på andre, rave rundt og ikke huske alt som har skjedd neste dag.)
Jeg drikker yderst sjelden alkohol. Velger alkoholfritt om jeg skal ha noe til maten. Men er jeg på fest drikker jeg jevnt egentlig. Da har jeg ikke ansvar for noen, og vil nyte det.
Da kan det fort bli 9 -12 enheter på en 6-8 timers fest. da gjerne med en god middag samtidig. Slike fester er vel 3-4 ganger i året. Jeg blir ikke 'ravete', men blir pratsom og husker kanskje ikke absolutt alt dagen etter.
Jeg drikker i hovedsak sprit/drinker (eller øl). Drikker aldri rusbrus eller vin.
Guuuuud jeg har lyst på et glass vin nå. En deilig rød italiener f.eks. Hvem kan ta et glass for meg i dag? Jeg trenger forresten to. Jeg drenger å bløtgjøre hjernen litt :røff dag:
Jeg og mannen har samme forholdet til alkohol. Begge kan kose seg med en øl og begge kan like en skikkelig fest der vi blir fulle. Ingen av oss blir idiot i fylla og vi synes det er gøy å være på fest sammen selv om det er sjeldent det skjer. Har heller ingen problemer med alkohol til maten selv om det er barn til stede, men det er veldig sjeldent det skjer. Stort sett bare ferier tror jeg. Mannen koser seg nok mer med en øl i hverdagen enn det jeg gjør. Han bruker å kjøpe seg godt øl på polet og nyte en flaske. Nå er jeg jo gravid, men vil kanskje si at jeg drikker alkohol ca en gang i uka sånn til vanlig. Det kan være en pils eller det kan være at jeg er invitert på fest. Champagne drikker jeg i store munnfuller og gjerne en flaske når jeg først er i gang. Det skjer ikke med barn til stede.
Det høres deilig ut Polyanna, og sikkert vel fortjent.
Nå har jeg vært på trening, dusjet og tatt på meg noe penere, sitter på jobb og spiser lapskaus og skal ut med venner etterpå og ta to øl, kanskje tre. ;)
Og jeg innrømmer at jeg misliker insinuasjonen litt lenger oppe om at når jeg sier jeg drikker et glass, så drikker jeg en flaske. Jeg drikker aldri en hel flaske vin. Jeg tåler det ikke, jeg blir dårlig før den blir ferdig og i hvert fall dagen etter. Da jeg var ung og barnløs hadde jeg tid til å tilbringe en dag i sengen av og til. Nå har jeg ikke nok fritid til sånt og gjør det derfor heller ikke. :nemlig:
Ah! Hørtes deilig ut. Jeg tror jeg skal avstå siden jeg driver og knasker ibux og pinex forte om dagen. :sukk: Vin oppå det er vel kanskje ikke det beste da?
Jeg skal snart på hyggelig middag hos venner og fikk et glass sjampis av mannen å styrke meg på før jeg skal spasere dit om en liten stund. (Eller var det egentlig en flaske, tro? :gruble: )
Det er litt vanskelig å svare på hva et normalt forbruk er, men for meg har det kanskje mer å si hvorfor man drikker enn hvor mye i forhold til om man har et problem eller ikke.
Jeg har alltid drukket sjelden. Jeg drikker stort sett kun i festlige anledninger som kommer mer sporadisk nå enn tidligere år, i snitt drikker jeg nok sjeldnere enn en gang i måneden selv om det av og til skjer to ganger på en måned så kan det plutselig gå tre måneder uten.
Jeg har et ganske anstrengt forhold til alkohol siden jeg aldri har 'lært meg' å drikke.
Jeg tåler lite og kan reagere med å bli helt kanon veldig brått. Det skjer langt fra hver gang, men ofte nok til at det ble et problem. Mennesker som kjenner meg er enige i at jeg går fra å være så og si edru i ene øyeblikket til helt snydens full med en forholdsvis manisk personlighet i det neste og det kan skje etter relativt lavt konsum. Det er rett og slett helt grusomt ubehagelig både for meg og mennesker rundt meg, så jeg drikker nå aldri mer enn to-tre enheter på en kveld. Jeg har også sluttet å drikke rødvin og sprit, holder meg til forholdsvis svake hvitviner og rusbrus/cider.
Jeg synes også påstanden om at norske par alltid deler en hel flaske blir helt bak mål. Vi kan godt dele en flaske på en fredag eller lørdag, det er jo ikke så mye. Men når vi sier ett glass, er det ett glass vi tar, som regel fra kartong.
Vi drikker ofte en flaske vin på fredager og noen ganger lørdager også, men jeg venter helst til ungene er lagt seg. Mannen kan ta seg en øl selv om ungene er oppe, men jeg får det liksom ikke til selv om jeg egentlig ikke tror de tar skade av det.
Jeg er veldig glad i både vin og øl, men drikker egentlig alt for lite. Det er veldig sjelden jeg drikker noe på en ukedag og de fleste helger er helt alkoholfrie de også. Ikke av prinispp eller noen spesiell grunn, vi bare glemmer det.
Når jeg planlegger middager og selskaper er vinplanleggingen minst like morsom som matplanleggingen og det er ekstra artig å prøve nye ting fra bestillingsutvalget når man er godt planlagt og organisert. Jeg synes vin i grunnen er morsomst til mat. Det å finne de rette kombinasjonene, så totalen blir bedre en hver av enkeltdelene. O lykke! :)
Jeg drikker garantert mindre enn snittet. I hjemmesituasjonen (hjemme vi som familie), er det maks 4-5 enheter i løpet av året. I 'festlige lag' hender det jeg slår meg løs, men det begrenser seg til et par-tre ganger i året. Og utover det kam det bli noen øl med jobben, men det er også mer sporadisk.
Jeg elsker allslags vin. Øl er også greit, men drikker det ikke så ofte. Jeg regner meg og mannen for innenfor normalen. Typisk hos oss er at han tar en øl fredags kveld og jeg ett glass vin. Lørdag pleier vi dele en flaske. Det hender mannen tar en øl til middag i ukene også, litt avhengig av middagen.
I ferier blir det mer. Jeg liker ikke alkohol i solsteiken, men vi tar gjerne en flaske på deling på kveldstid.
Jeg drikker sjelden mer enn tre enheter, liker å være lett beruset i festlig lag, men ikke dritfull.
Vi drikker selv om ungene er der, men siden vi sjelden har barnevakt, har vi med ungene i middager osv, og da kjører en av oss.
Jeg drikker ikke alkohol dersom en av ungene er syke.
Jeg har forresten ingen problemer med å ta et glass eller to foran ungene. Det er helt greit at de kan se et moderat alkoholforbruk.
Når det gjelder et "normalt" alkoholforbruk så synes jeg godt at man kan drikke mer enn hva jeg gjør og fortsatt være innenfor normalen, men hvis ikke det er helg hvis det ikke er alkohol på bordet, synes jeg det blir litt voldsomt.
Jeg er en av dem som ikke drikker når jeg ha barna, det handler ikke om at jeg på noen som helst måte tror det hadde vært skadelig for dem å se meg drikke, men rett og slett fordi jeg ikke drikker vin til mat, eller sånn for å kose meg en fredags eller lørdagskveld. Jeg drikker når jeg er på fest, men dersom jeg har barnevakt som går når jeg kommer hjem, så gidder jeg ikke drikke. Jeg blir ikke fyllesyk, men man blir jo litt mer sliten og sånn. Barna er uansett ikke forskånet fra å se voksne mennesker drikke litt. Det blir servert vin på julaften, og andre typer familiemiddager, jeg vet at pappaen kan ta seg et glass vin eller en øl, men meg ser de ikke drikke, men de vet at jeg drikker alkohol av og til.
Jeg har et relativt moderat forbruk og kommer fra en avholdsfamilie, mannen min drikker mer enn meg og kommer fra en vinelskende familie. Sammen tenker jeg at vi har et forbruk som er helt greit.
Jeg drikker aldri alene og drikker ekstremt sjelden når barna er våkne. Drikker jeg med dem våkne, så er det et par slurker vin. Jeg har heller aldri hatt noe problem med å takke nei til alkohol og har føler ikke egentlig at jeg trenger å begrunne det.
Jeg drikker praktisk talt aldri i uka, i så fall er det ett eller to glass fordi jeg er ute på ett eller annet. Mannen drikker heller ikke hjemme i uka. I helgen drikker mannen stort sett et par øl på fredag, mens jeg tar en øl eller holder meg til brus. På lørdag deler vi en flaske vin. Jeg liker smaken både av øl og vin , men drikker aldri brun sprit og sjelden drinker. Er vi alene åpnes verken vin eller øl før barna er i seng. Ikke fordi jeg mener de tar skade av å se oss ta et glass, men fordi det er en del av den voksne kveldskosen vår.
Jeg drikker svært lite, i lange perioder ingen ting. Akkurat nå kan jeg ta 1/2 glass rødvin på fredagskvelden, men ikke noe mer.Jeg misliker sterkt å følge meg beruset.
Mitt forhold til alkohol har blitt mer og mer preget av at jeg har en nær meg som drikker alt for mye og jeg ser hvordan barna sliter i det hjemmet.
Hvis jeg skal si noe om hva jeg føler er et normalt forbruk tenker jeg max en flaske rødvin i løpet av en helg.
Kunne skrevet avhandling om akkurat det der, men han liker ikke at jeg diskuterer det på nett, etter at jeg en gang "slo i bordet" med argumenter og eksempler på hvordan andre par har det, da jeg i frustrasjon hadde en lang tråd på akkurat det (lenge før FPs opprinnelse).
Det har rett og slett vært på nippet til at dette med alkohol har ødelagt forholdet vårt, da livsstilen hans passet ikke inn med familielivet jeg hadde sett for meg. Han prioriterte rett og slett festing med gutta foran helg med familien, absolutt hele tida. Men nå er han på et mer "normalt" nivå, ut med gutta en gang hver 2-4.helg og en øl etter ungene er lagt enten fredag eller lørdag.
Jaggu om jeg vet hva som er normalt. :hmm: Min far søkte trøst i flaska og fant den ikke der, så jeg er skeptisk. Drikker gjerne på fest, men nesten aldri hjemme.
Når ungene er her drikker jeg nesten aldri alkohol. Kan ta en cider en sjelden gang og litt vin eller øl på julaften og nyttårsaften.
Når ungene er hos faren drikker jeg noe mer. Noen glass vin fredag og/eller lørdag.
Omkring hver tredje måned er jeg på fylla og drikker alt for mye.
Skal ikke fortelle hvor mye jeg drakk sist jeg var full, men kan si at jeg fortsatt er overrasket over at jeg klarte å gå og husker hva som skjedde.
Jeg drikker svært svært lite og sjelden. Kanskje to-tre ganger i året og aldri så mye at jeg er mer enn bittelitt brisen. Jeg tåler antageligvis alkohol veldig dårlig for jeg blir kvalm av mer enn to enheter. Jeg liker ikke øl og vin.
Mannen drikker helt normalt, så der er vi ikke samstemte, men det plager meg ikke. Han drikker av og til en øl eller et én drink fredag og lørdgskvelden. Han drikker seg gladfull på fest noen ganger i året, men det er ikke så ofte som en gang i måneden. 6 ganger i året? :gruble:
Jeg har vokst opp med noen som drikker for mye alkohol, synes jeg. Ihvertfall nå de siste 15 årene.
Jeg har vært ute med noen gode venner og drukket to halvlitere. På en fredagskveld etter en lang uke kjente jeg at det var nok, så nå er jeg hjemme, drikker saft og varmer en middagsrest. :kjedelig:
Jeg kan godt drikke et glass rødvin når barna er lagt, men det blir med det ene glasset. Det skjer ikke hver kveld, men kanskje tre ganger i uken, noen ganger nok fire ganger.
Jeg er aldri på skikkelig fest og om jeg er på jobbarrangement (var i går i London), så blir det heller ikke store mengder. I går ble det 3 eller 4 glass vin på arrangementet samt et par glass til lunsjen med kunder. Takket nei til alkohol på flyet i kveld fordi jeg rett og slett ikke hadde lyst på.
Det er svært sjeldent jeg drikker noe annet enn vin, kan gå år mellom hver gang. Jeg er aldri full.
Jeg ble dratt med mye rundt på fester da jeg var liten. Ofte ble vi barna lagt på et fellesrom og de voksne festet videre. Plutselig kunne det snuble en full person inn på barnas soverom, som gikk feil til do.... jeg huker de festene som helt pyton. Jeg var redd og ukomfortabel, og ville bare hjem. (litt utenfor tråden dette da, men....)
Dette har ihvertfall gjort meg veldig negativ til å drikke med barna tilstede, både hjemme eller å ta dem med bort og legge dem på fremmede rom.
Jeg og mannen deler alltid en vin i helgene, og jeg tar meg også noe dersom det skjer noe ellers. (Sjelden, men...) På fester drikker jeg til jeg blir litt fjollete, men merker fort ubehag om det er mer enn det. Drikker ALDRI når jeg skal kjøre, og ALLTID på fest. Synes det er utrolig kjedelig å gå på fest uten å drikke. (men da jeg var gravid gjorde det meg ingenting. Da var jeg liksom i min egen boble.)
Jeg sier at jeg syns det er upassende å blande barn og rus. Mange vil være uenige i det. Jeg syns det er unødvendig. Jeg sa ikke at det ikke er bra for barn å se foreldre drikke, jeg sier det er unødvendig. At det ikke er nok for meg at de ikke tar skade av å se meg drikke. Jeg tror ikke de tar skade av det. Men de trenger det heller ikke. Det er ikke viktig for meg som forelder å "lære" dem å bruke rusmidler, akkurat som det er andre voksenting jeg ikke gjør foran barna eller viser dem i praksis for at de skal lære hva som er "normalt". De kan jo le av fulle folk selv om jeg ikke drikker når de ser på. Jeg trenger ikke røyke hasj for at de ikke skal være redde for narkomane. Men prate om det gjør vi. De vet at jeg av og til drikker med voksne (men jeg synes ikke det hadde gjort noen forskjell om jeg ikke hadde det, jeg hadde vært en minst like god forelder som avholds), de vet om å bli full, de vet at noen voksne liker kaffe og øl og... Og at andre ikke liker det. Måtehold snakker vi om i mange sammenhenger, men oftest ifbm. dagligdagse ting (litt kaviar er godt, mye blir man kvalm av o.l.)
I ungdomstiden regner jeg med at de sikkert vil prøve ut. Da tester man ut grensene til foreldrene og ifht de grenser foreldrene har. Legger de på 30 % vil jeg heller at de legger det på forbruket jeg har nå enn et høyere forbruk. Forskning viser at ungdom som får alkohol hjemme drikker mer i ungdomstida enn de som ikke får noe hjemme - og de drikker fremdeles mer enn sine jevnaldrende når de er 40. Så det er klart at hvor liberale foreldrene er har mye å si.
Men som sagt over - det er veldig viktig at man prater om sånt, uansett hva slags standpunkt man har. Fin tråd.
Huff, kjenner meg veldig igjen her, min barndom var også sånn (begge mine foreldre var tunge alkoholikere). Det har jo såklart preget mitt forhold til alkohol.
Jeg får helt frysninger bare jeg tenker tilbake. Hadde jeg likt smaken av alkohol kunne jeg sikkert tatt et glass til en søndagsmiddag eller lignende, men jeg tror nok ikke jeg hadde drukket overhodet med barna tilstede, jeg hadde vært for redd for å bli påvirket uten å merke det så mye selv. Unger merker ofte fort sånt noe.
Mener du vin til maten er rus? En øl i sommervarmen? En baileys til kaffen? Jeg synes rett og slett du er rigid og mener man fint kan lære ungdom gode holdninger uten å være totalavholds foran dem. Jeg sa heller ikke at man må røyke hasj eller lære dem å drikke eller servere alkohol til ungdommen hjemme. Ser du ikke nyansene mellom?
Jeg drikker vin kanskje en gang i mnd, som regel sjeldnere. Synes det er kjekt med et glass eller to i helgene, men det er rett og slett ikke så ofte jeg kommer på det. Drakk et glass i går kveld, bare for å komme i skikkelig helgestemning og det gjorde jeg virkelig også :)
Jeg har et kontinentalt forhold til vin, dvs. drikker gjerne et glass hvis jeg önsker og föler for det enten det er tirsdag lunsj eller torsdag kveld - eller helg. For meg er det stemningen, selskapet, situasjonen og maten som avgjör om jeg vil ha vin, ikke ukedag. Har alltid en flaske eller to i kjöleskapet saann i tilfelle jeg faar lyst paa et glass og i snitt drikker jeg vel vin to-tre dager i uken, mer om sommeren, mindre paa vinterstid. Paa ferie drikker jeg daglig, men ikke mye. Det er sjelden at det blir mer enn ett eller to glass per gang jeg nyter vin, utenom hvis det er festlig lag, restaurantbesök e.l. Beruset saann at jeg kjenner det blir jeg sjelden, la oss si en gang eller fem i aaret, full kan jeg ikke huske sist jeg var. Aa droppe vin fordi det er barn til stede, höres helt fjernt ut for meg i min hverdag. Vi pleier aa servere en glass sprudlende naar foreldrene henter barna etter barnebursdag, for eksempel.
Jeg er vokst opp med alkoholdrikkende foreldre. På det nivået at jeg husker dem teite og fjollete på sydenturer, etc. Jeg likte det aldri. I miljøet vi vanker i, så er de fleste avholds, eller drikker et glass og to rødvin til god mat. Det er sjelden alkoholservering/drikking på fester (30- og 40-årsdager, f eks.), og ingen reagerer om noen ikke drikker. Det opplever vi jo ofte ellers, ettersom hverken gubben eller jeg drikker. Det vekker stor oppstandelse på julebord, etc.
Alkohol er et rusmiddel. Også om det er til mat, i sol eller med kaffe. Jeg syns ikke rusmidler hører sammen med barn uansett mengde. Akkurat som jeg heller ikke ville røyke sammen med barn den gangen jeg røkte.
Det er helt ok å mene at det er "rigid" å ikke drikke med barn tilstede. Jeg kan godt se at noen synes det er nyanser mellom. Noen setter grensen ved full, noen ved gladbrisen. Vi er forskjellige.
Jeg drikker stadig mindre. Jeg liker ikke følelsen av å være beruset, så ett glass eller to er passe på en vanlig lørdagskveld. Jeg er veldig glad i champagne, da blir det gjerne flere glass, og derfor har jeg nær sluttet å drikke det. Jeg orker ikke følelsen av slitenhet dagen derpå. Kan ikke fordra det. Min mann og jeg drikker til sammen én flaske vin i løpet av en uke, han drikker mer enn meg.
Jeg har sett de siste par årene at folk rundt meg drikker mer og mer. Og det er kanskje derfor jeg drikker mindre. Jeg lurer på om vi nå har kommet i alderen hvor en del utvikler alkoholproblemer. :vetikke:
Å nyte rusmiddel er ikke det samme som bli beruset. Det er mengden det kommer an på. Et glass eller to er sjelden nok for de fleste. Men man har forskjellige grenser ja, og for meg er det en overdrivelse å ha totalavhold sammen barn, uten at det betyr at jeg ikke ser problemstillinger eller faresignaler.
Jeg har ett moderat/lite alkoholforbruk.
Jeg drikker sjelden når jeg er hjemme, idag f.eks. har jeg jobbet på loppemarked hele dagen, supertrøtt og tørst, da syntes jeg det er godt med en flaske weissbeer.
Jeg kan godt dele ett par flasker Cava med en god nabo en lang sommerkveld/natt, men jeg slutter når jeg kjenner jeg blir "nummen".
En kald øl på engelsk pub i London hører også med, det smaker veldig godt.
Jeg er mye ute med jobb, ofte festmiddager, vin blir servert til alle retter, jeg drikker gjerne det obligatoriske glasset med store mengder vann til, evt. ber jeg om Farris. Hva andre måtte mene om meg når jeg takker nei gir jeg en god dag i, jeg har aldri opplevd det som ett problem eller noe negativt. Skulle jeg drukket de mengdene som konsumeres på festmiddager/kundemøter for de som er der i "enkelttilfellene", hadde jeg vært på avrusning store deler av året. Jeg er ute med kunder, dvs. det forventes en viss "standard". Men klart, jeg har meg ett par rotbløyter ila. året, da med bransjekollegaer, ikke med kunder. Men jeg kjenner det blir mer og mer sjelden, jeg hater dypt og inderlig å være bakfull og jeg tåler mindre og mindre. :knirk:
Mannen og jeg har ulike drikkevaner, jeg har lært meg å leve med de, men i begynnelsen var det plagsomt og unormalt for meg. Han drikker aldri midt i uken, eller han kan ta en øl av og til ila uken. Men tar seg alltid en øl og ett par glass vin fredag og lørdag. Jeg kan ta ett glass rødvin for å holde han med selskap til middagen. Men jeg er svært kresen og drikker kun hvis det er godt, ikke fordi jeg må.
Jeg må aldri noe som helst mht alkohol. Har jeg lyst på Cola Zero til maten så drikker jeg det!
Jeg har et uanstrengt forhold til alkohol og tar kanskje et glass vin i helgen et par ganger i måneden. Da må barna gjerne være våkne. De har aldri sett verken meg eller mannen beruset og det er jeg veldig opptatt av.
Jeg tenker at det nok er en glidende overgang mellom et normalt forbruk og misbruk og at det kan være vanskelig å si noe om dette helt sikkert. Men om man blir stresser eller sint om man blir forhindret fra å drikke, så tenker jeg at man er ute å kjøre.
I England opererer de med en grense på tre enheter daglig, alt over det er for mye. Men jeg ville tenkt at en person som drakk tre glass vin hver eneste dag hadde et drikkeproblem.
Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i stereotypien om at norske ektepar må drikke hele flasken når den først er åpnet. :skotter bort på intet mindre en fire halvfulle og udrikkelige rødvinsflasker i kjøkkenkroken:
