Jeg er nysgjerrig på hva dere mener om alkohol. Litt fordi jeg noen ganger stusser litt på hvordan folk omtaler egne drikkemønster, og litt fordi jeg synes temaet er generelt interessant. Jeg har vokst opp med foreldre som ikke drikker alkohol av overbevisningsgrunner (ikke-religiøst livsstilsvalg), og har derfor fått det jeg selv vil kalle et kulturelt tvisyn på alkohol. Selv regner jeg meg som måteholden, og har i perioder vært mer eller mindre avholds, mens jeg i andre perioder har hatt det jeg selv tror er et ganske "normalt" drikkemønster. Men hva er nå det?
Hvor ofte drikker du alkohol, og hvor mye drikker du av gangen? Hvor mye drikker du tilsammen i uka, omtrent? Er det noen situasjoner der du aldri drikker, dvs regner det som unormalt eller upassende å drikke? Er det noen situasjoner der du alltid drikker, og regner det som unormalt eller upassende å ikke gjøre det? Hvor går grensen for hva du synes er et for høyt alkoholforbruk?
For mitt eget vedkommende kan jeg svare at jeg for tida ikke drikker alkohol. I de periodene da jeg har gjort det har jeg som regel drukket en eller to ganger i uka, eller mindre, og da vanligvis 1-2 glass vin. Altså et samlet forbruk på godt under 1 flaske vin i uka. Jeg blir stresset og blir ukomfortabel med min egen person hvis jeg drikker så mye at jeg blir merkbart beruset. Jeg drikker ikke sammen med barna mine, men jeg har drukket vin hjemme etter at de har lagt seg om kvelden. Jeg er ikke helt komfortabel med det for egen regning. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det upassende eller unormalt for andre å drikke begrenset mengde alkohol til maten sammen med barn, men jeg blir noen ganger litt i stuss på akkurat hvor grensen går for at det kan bli for mye. Det avhenger naturligvis også av barnas alder. Det er ingen situasjoner der jeg alltid drikker. Men jeg merker at det er noen situasjoner der andre blir mer utilpass av det hvis jeg ikke drikker. Det gjelder nok særlig festlige anledninger i jobbsammenheng, type julebord, sommeravslutninger og disputasfester.
Jeg er usikker på hvor grensen går for et "for høyt" alkoholforbruk. Det er vel bl.a. derfor jeg spør hva andre mener. Men en subjektiv grense er vel når alkoholforbruket går ut over jobb, familie eller andre nære personer. Skjønt det er vel ganske vanskelig å fastsette nøyaktig hvor den grensa går også...
Alkoholforbruket er for høyt når det styrer rutiner og skaper et problem i forhold til mennesker eller jobb.
Jeg tror ikke man kan si at en gitt mengde alkohol, eller hvor ofte man tar et glass vin kan si noe om slikt.
En venninne drikker et glass vin stort sett hver kveld, tror jeg. Jeg drikker alkohol kanskje 1-2 ganger i måneden. Da drikker jeg meg full.
Ingen av oss har noe alkoholproblem, men det viser litt hvor forskjellig forhold man kan ha til det.
Det vanligste her hjemme er at vi deler en flaske vin i helgen, eller tar et par øl, når Lille Ville har lagt seg. Jeg kan godt drikke et glass vin til maten selv om det er barn til stede, men ikke så mye at jeg blir beruset. På rene voksenfester kan jeg drikke mer, avhengig av settingen.
Jeg synes ikke det er merkelig at andre ikke drikker (har alltid hatt venner som er avholds), så for meg er det like "normalt" som de som drikker seg mer eller mindre småfulle på fester.
Jeg drikker et glass vin eller en halvliter øl ca 4 ganger i uken. Om jeg er i selskap eller går ut kan jeg strekke det til to. Jeg drikker uhyre sjelden mer enn to glass og jeg drikker meg ikke full.
Jeg kan ta et glass vin eller øl med barn til stede, vanligvis til middag når vi har gjester. Jeg drikker klart mindre alkohol med barnene til stede etterhvert som de blir eldre fordi jeg ønsker å understreke at man ikke må drikke alkohol for å ha det hyggelig sammen med andre.
De eneste anledningene hvor jeg absolutt ikke kan se for meg alkohol er om jeg skal kjøre bil. Og jeg serverer alltid alkohol om jeg har voksne mennesker på middagsbesøk. Jeg gjør ikke noe nummer av om folk vil ha alkohol eller ikke, og jeg har alltid et godt (og voksent) ikke alkoholisk alternativ (alkoholfritt øl, farris og/eller god eplejuice).
Takk for svar, Kirsebær. Jeg tar sjansen på å være litt sånn barnslig rett frem med noen oppfølgingsspørsmål. Hva mener du med "full"? Sjarmerende snøvlete og fnisete, eller sjanglefull? Hvor mye alkohol skal til for at du regner deg selv som full? Hvor full er "ok" full versus ikke ok?
NB: Det er ikke meninga å være retorisk eller noe, jeg er bare oppriktig interessert i dette temaet og siden det er litt tabu å spørre for mye direkte tenkte jeg å benytte anledninga til å gjøre det her i tråden.
Jeg synes også at problemstillingen man tar opp i HI er interessant. Hva er "normalt"?
Både jeg og mannen min drikker alkohol, og vi drikker relativt ofte. Vi deler en flaske vin i helgene. Noen ganger både fredag og lørdag. Vi kan ta oss en øl til maten på en helt vanlig hverdag. Når vi er på ferie i syden konsumerer jeg alkohol nesten hver dag. Litt vin til maten, deling av vin på terrassen, en øl i solstolen ved bassengkanten. Dette er alkohol vi drikker selv om vi er sammen med ungene, men jeg føler på ingen måte noen beruselse. Jeg liker smaken, rett og slett.
Vi kan begge bli gladbrisne på fest, men det skjer bare en sjelden gang imellom. Da er ikke ungene tilstede.
Vi er begge vokst opp i hjem med samme forhold til alkohol som vi har. Ingen problemer overhodet, men et visst konsum. Jeg har sett faren min full på fest som barn, men jeg husker det slett ikke som ubehagelig. Bare morsomt. Jeg visste uansett at jeg alltid kunne stole på ham.
Jeg blir litt provosert over kampanjer som lyder "Unner du ikke ungene dine en hvit jul?" med hentydning til at man ikke bør drikke. For jeg ser ikke problemet med at jeg drikker litt når jeg har fri selv om ungene er tilstede. Det sies at unger merker forskjell tidligere enn vi aner. Men hva så? Jeg er fremdeles fullstendig til å stole på.
Jeg er sjelden/aldri sjanglefull. :nemlig: Men jeg drikker stort sett bare alkohol i festlige lag og da blir det mer enn et par alkoholenheter.
Noen ganger føler jeg meg full av 4 øl, forrige helg drakk jeg 9 øl og et par drinker og kjente det ikke nevneverdig før dagen etterpå. :knegg:
Jeg syns det er greit å drikke seg full så lenge man er nogen lunde klar i hodet likevel, og så lenge det ikke innebærer en personlighetsendring.
Det har hendt i voksen alder at det har blitt for mye. Sånn at jeg kjenner at jeg ikke har kontroll. Eller kjenner at motorikken ikke er helt på høyden. Da drar jeg hjem. Men det skjer som sagt så sjeldent at jeg grenser mot å kalle det aldri.
Godt skreve! Eg har det omtrent på samme måten. I helgene drikke vi vin både fredag og laurdag. Mengdene er på en slik måte at vi blir lett berusa. Ei flaske kvar omtrent tenker eg. Da tar eg et glass mens eg lage middagen, et eller to til middagen (på dette tidspunkt er ungane i seng) og et til utover. I tillegg er eg vel på det eg kalle fest en gong pr.måned. Da er eg sjarmerende snublefull og er sliten dagen derpå. Ungane er aldri involvert i slik type festligheter. Eg kan også gjerne ta meg et glass vin en tirsdag, men i desse slanketider droppe eg det.
Vi er vel temmelig moderate tror jeg, men ikke avholds. Med hensyn til ungene synes jeg det er greit å vise både at en kan kose seg med et glass vin og stoppe der, men også at vi fint kan kose oss uten alkohol også. Vi har litt for mange venner og bekjente som har gradvis flyttet grensen mht hva som er normalt. Jeg tror mange anser seg selv som et "passende gjennomsnitt" og justerer grensene for hva som er greit etter hvor mye de selv drikker.
Jeg drikker sjelden, men trår skikkelig til når jeg først drikker. Er vel på fest/bytur 1 gang per 4-8 uke eller noe i den duren, og da blir jeg gjerne full. Enten go-full, eller det bikker over i tåpelig-dritings. Da lover jeg meg selv dagen etter at det ikke skal skje igjen, men likefullt mister jeg kontrollen neste gang.
Jeg drikker aldri foran ungene, ikke engang et glass. Det er litt av overbevisningsgrunner, men også pga jeg rett og slett ikke er noe særlig glad i smaken på noe særlig alkohol, så om jeg først skal drikke det, er det fordi jeg har intensjon om å få en reaksjon på innholdet, ikke fordi det smaker godt.
Jeg drikker veldig lite alkohol, ikke fordi jeg har et bevisst forhold til det, men fordi jeg rett og slett ikke liker det godt nok til at jeg gidder. Jeg tar selvsagt noen glass i hyggelige lag, og feires det med champagne så tar jeg meg et glass, men hjemme og på hytta er det veldig, veldig sjelden jeg tar meg et glass med vin eller en øl. Og stort sett så stopper jeg å drikke når jeg merker jeg begynner å bli beruset, det hender fra tid til annen at jeg også tar den helt ut, men jeg tror at en skikkelig fest 1-3 ganger i året er helt greit.
Jeg drikker veldig lite. De gangene jeg drikker så er det på fest, og da blir jeg jo som regel full(ikke sånn sjanglefull). Jeg drikker aldri til mat. Sånn egentlig kunne jeg like gjerne vært avholds, og jeg vet med ganske stor sikkerhet at jeg ikke hadde savnet alkohol om jeg hadde bestemt meg for å bli avholds. Jeg drakk ikke alkohol i en periode på ca 5 år, de 2 siste årene var pga graviditet og amming. De 3 første bare fordi jeg ikke drakk. Jeg savnet ikke alkohol en eneste gang.
Jeg drikker aldri når ungene er tilstede, da spiller det ingen rolle om de er våkne eller sover, så lenge de er i hus smaker jeg ikke alkohol.
Egentlig burde jeg drukket mye mer for gubben drikker så og si aldri. HAn orker ikke for han blir visst sliten dagen etter etter kun en øl eller et glass vin. Han kjører alltid hjem.
Fint for meg når vi er i selskap men jeg drikker ikke særlig mye heller.
Vi har alltid vin når vi har bursdager og inviterer på middager men det blir toppen to glass på meg. Ingen andre i slekta drikker noe veldig heller. Gutta tåler å se det lille vi drikker.
Det kan gå ukesvis imellom de helgene jeg åpner en flaske vin. Da drikker jeg den opp ila. fredagen og lørdagen.
Nå har jeg ikke drukket vin siden sommerferien, men da drakk jeg til gjengjeld spansk vin hver kveld da pluss noen Corona-øl, Irish og litt annet... :) Før det var det litt på 17.mai og litt i påsken..
Foreldrene mine drakk svært lite da jeg vokste opp men husker at de hadde en sånn brun langpils stående på bordet innimellom. Aldri noe fyll.
Det går i perioder, og vi har ikke et jevnt alkoholinntak på noen måte. Jeg kan vel igrunn signere Tjorven sitt innlegg, med unntak av at vi ikke drikker vin eller øl hver eneste helg. :nikker:
"Problemet" mitt er vel heller at jeg tror at jeg fortsatt kan drikke like mye som da jeg var student med 7 kg mer på ræva og drakk hver helg. :knegg:
Jeg er avholds, og har vært det (med et unntak for en kveld for å teste ut) i tolv år. Jeg har en mann som drikker alkohol, og jeg serverer gjester alkohol. Mitt valg om å ikke drikke er et ikke-religiøst valg med en begrunnelse som er delvis personlig og delvis alkoholpolitisk.
Jeg er tidvis irritert eller oppgitt over hvordan normen er så sterk på at det "skal" drikkes alkohol. Jeg har noen representasjonsmiddager i året, og det må aktivt holdes over vinglasset nesten hver gang en kelner kommer vimsende forbi med flasken i hånden, og det er sjelden det tilbys gode alternativer - og en lunken farris er både mindre stas og metter betraktelig mindre enn fire-fem glass vin. Jeg har ikke problemer med å si fra, men for de som har alkoholproblemer, eller ikke ønsker oppmerksomhet om at de for anledningen ikke drikker, så vet jeg dette er problematisk.
Jeg er litt som Strutsen, har også vokst opp med alkoholiker boende i huset, heldigvis ikke mine foreldre. Jeg har nok ikke et normalt forhold til alkohol, og jeg reagerer ofte på alkoholdrikking sammen med barn. Når barn ikke er til stede så kan folk drikke så mye de vil, det er helt greit for meg - men koblinga barn og rus, den er jeg ukomfortabel med. Også når det er snakk om lett rus. Jeg tror at mange bagatelliserer eget ruskonsum og hvordan barna opplever det. :skrape:
Men, jeg er ikke fullstendig avholds - selv om jeg lett kunne ha vært det uten at jeg følte at jeg ofret noe. Jeg drikker kanskje alkohol 2-4 ganger i året - typisk julebord, sommeravslutning og kanskje en gang eller to i tillegg til det. Med ett unntak er alle de anledningene uten barn. På julaften drikker jeg rødvin til julemiddagen når vi feirer med svigerfamilien - og grunnen til at jeg gjør det er at det er en tradisjon som mannens familie har hatt, og jeg ønsker ikke å overføre mine lett nevrotiske holdninger til alkohol til ungene. Det er ingen som drikker mer enn et glass, og ingen er beruset - verken lett eller tungt. På den måten tenker jeg at ungene får oppleve at man kan drikke alkohol uten at det blir ubehagelig. For - til daglig så drikker ikke vi alkohol, verken jeg eller mannen. Ikke når vi har gjester heller i grunn. Vi koser oss ikke med alkohol i helgene, vi drikker ikke alkohol på familieferier, vi serverer ikke alkohol ved andre familiefeiringer enn bryllup. Mannen drikker noe oftere alkohol enn meg - det henger sammen med at han stort sett deltar på lønningspils med en gjeng tidligere kollegaer en gang i måneden, det er han vel unt.
Jeg drikker alt for sjelden.
Jeg liker ikke øl og dermed er det mest vin og rusbrus det går i, og rusbrus er ikke noe man tar en flaske av til kvelden synes jeg. Vin kan man jo alltids gjøre det med, men det blir det aldri til.
Mannen er ikke så glad i vin, så dermed blir det ikke åpnet en flaske vin til gode middager om han ikke vil ha. Det er bare sånn det er blitt, og derav at jeg drikker for sjelden. Jeg kunne nok godt tenke meg å drikke mer god vin til god mat, men ikke bare for å drikke meg full lizzom.
Jeg har aldri noen sinne vært så full at jeg ikke har visst hva jeg har gjort. Det kommer jeg selvsagt aldri til å innrømme. :humre:
Jeg har vokst opp med et unormalt forhold til alkohol. Mamma bodde sammen med en alkoholiker i noen år, og det satte store preg hos meg. I tillegg til at mamma gjerne var med på fylla, og da ble hun virkelig sørpefull;kommer-seg-ikke-hjem-igjen-full..
Jeg har prøvd å ikke la dette prege meg, men det gjør det enten jeg vil eller ikke. Jeg kan godt drikke noe vin eller cider i lystig lag, men jeg drikker meg veldig sjeldent full. Det hender jeg kan ta meg et glass vin med ungene i hus en sommerkveld, men det er i grunn sjeldent. Jeg liker best at de har barnevakt hvis jeg skal drikke alkohol.
Mannen har et lettere forhold til alkohol. Han koser seg gjerne med en øl til maten, eller en whisky på kvelden. Dog syns jeg at han fort lar det gå for langt om vi er på fest. Han sliter nemlig med å stoppe. Han har begynt å bli mer bevisst og bedre på det nå enn før, men fortsatt syns jeg han blir litt for full etter min mening. Men jeg vil tro at hans forhold til alkohol er godt innenfor "normalen."
Jeg syns også det er normalt at folk koser seg med et glass vin til mat/på kvelden. Det er kos, og man nyter vinen, ikke beruselsen. Når det begynner å bli det siste som er målet for ofte, da kan man begynne å snakke om problemfylt forhold til alkohol.
Jeg har et veldig moderat alkoholforbruk, mener jeg, men det mener vel de fleste. Jeg og mannen deler typisk EN flaske vin gjennom hele helgen...
På fest eller, oftere, i "hyggelig lag", drikker jeg gjerne en 4-5-6 glass med vin, med sjelden sånn at jeg blir mer enn litt "lett i hodet". Jeg misliker sterkt å være så beruset at jeg ikke har full kontroll på motorikk eller hva jeg gjør og sier.
Jeg blir også gruelig dårlig dagen derpå om jeg drikker mer enn bare litt. Eller ikke gruelig dårlig, men jeg LIKER gruelig dårlig den ugne dagen-derpå-følelsen.
Og så skal jeg ofte trene dagen derpå, og da drikker jeg mer begrenset.
For meg handler det altså om velvære og litt om helse, hvilket alkoholforbruk jeg ligger på.
Vi drikker med barna til stede, men med de mengdene vi fortærer så blir det jo åpenbart ikke beruselse av det.
Jeg drikker sjelden på dagtid, kanskje et glass vin til lunsjen i ferien. Ellers i ferien så blir det gjerne vin til maten hver dag, men igjen, vi bruker ofte feriene til å trene mye, og da begrenser det seg selv.
Jeg syns MITT forbruk er akkurat passe. :stolt:
(Neida, men jeg kjenner og ser folk der jeg reagerer på alkoholbruk. Folk som alltid blir beruset, såpass at det kan bli litt pinlig, på fest. De som alltid blir høylytte på jobbfester. Og så Tenker jeg Mitt om folk på All Inclusive som pimper øl av plastglass ved bassenget fra like etter frokost, og så utover dagen. Det må man da bli veldig urven av?? Og kaloriene?? :dramadronning: )
Akkurat det poenget synes jeg er viktig Acsa. At der skal være gode og "voksne" alternativer tilgjengelig. At ikke voksne skal måtte drikke brus til maten sammen med barnene (med mindre de faktisk liker brus da, da får de lov :raus:)
Jeg prøver som sagt alltid å ha flere alternativ og å nevne dem sammen med det andre når jeg har gjester: "Vil du ha noe å drikke? Øl, med eller uten alkohol, farris, rødvin?"
Og så er jeg veldig enig med Polyanna at det er ubehagelig når folk blir veldig beruset. Jeg kan forstå det tidlig i tyveårene når man ikke helt har lært seg å drikke ennå, men jeg synes at det er ubehagelig med fulle mennesker. Og jeg synes at voksne mennesker bør kjenne sine egne grenser. :skrape:
Jeg vokste opp i et hjem med omtrent samme alkoholforbruk som det jeg har i dag (jevnt, men ikke veldig stort), og så aldri mine foreldre beruset da jeg var liten. Jeg har sett min mor beruset etter at jeg ble voksen selv, og det kan jeg leve med. :D
Men Poly, AI-alkoholen er jo nesten alkoholfri. :knegg:
For meg er vin til mat nesten like viktig som sjølve maten. Eg trur eg hadde trivast veldig dårlig med å ha en mann som ikkje deler denne interessa med meg. For meg er det å dele ei flaske vin med kjæresten svært god kvalitetstid.
Acsa, eg er enig i at det må bli tilbudt bedre alkoholfrie tilbod. Men likevel syns eg vin høyre til god mat og godt lag.
Og så syns jeg Acsa sitt poeng om at det nærmest er "drikkepress" i mange anledninger, er veldig viktig. Det er jo rett og slett litt oppsiktsvekkende at noen ikke skal ha vin. Om de ikke er gravide eller noe. Og det kan gjerne være kilde til debatt. :gal:
Sånn sett har jeg stor respekt for de som velger å være avholds rett og slett for å "brøyte vei" og gjøre det å si "nei takk" mer normalt, og å dermed gjøre det lettere for andre å også gjøre det.
Det er jo helt utenkelig å ha en sosial jobbsammenkomst uten alkohol, for eksempel, og det er jo litt teit?
Det er et evig alkoholpress ved festlige anledninger syns jeg. Sommerfester, julebord, venninnefester .. ja hva har du .. Om man ikke drikker så føler jeg ofte at folk forlanger forklaringer og det irriterer meg.
Heldigvis så opplever jeg at kulturen på arbeidsplassen min her jeg jobber nå er mye bedre enn steder jeg har jobbet før. Han som startet firma var avholdsmann og det tror jeg har vært med på å sette en mer positiv kultur til dem som ikke drikker.
Sist jeg var ute på fin restaurant fikk jeg tilbud om fantastisk gode ferskpressede juicer fra flaske. Forskjellige typer til hver rett, alt fra ren eplejuice til en kirsebærjuice som var veldig god til kjøttet osv. Da synes jeg faktisk at man nærmet seg noe av den funksjonen som vin kan ha til et bedre måltid. (Det nærmet seg prisen som vin kan ha på regninga også, da... :knegg:)
Jeg er litt der til tider. Jeg blir litt provosert over det implisitte drikkepresset i noen sammenhenger og har ikke noe problem med å si nei takk, så da gjør jeg det just because.
Også liker jeg veldig godt å kunne kjøre hjem selv fra byen eller fest, det er også en grunn til at jeg ofte ikke drikker.
Jeg har det som Tjorven og Tussa, bortsett fra at jeg aldri drikker alkohol midt i uken. Jeg drikker bevisst alkohol med barn tilstede og da i små mengder. Jeg vil at ungene mine skal oppleve et normalt bruk av alkohol, ikke et misbruk.
Som barn av en alkoholiker har jeg gjort meg mange tanker om eget alkoholforbruk, gener, arv, miljø osv. Akkurat nå er jeg inne i en periode der jeg nesten ikke drikker i helgene en gang, mens andre perioder har jeg drukket vin hver fredag og lørdag. Jeg har ikke vonde barnsomsminner om alkohol i høytider, i høytidene var konsumet rolig og stemningen var lystig og god. Jeg har dog vonde tenåringsminner om akohol og slemme ord i helgene.
Jeg ser også at jeg stadig oftere velger å ikke drikke alkohol for å kunne kjøre hjem fra steder der busstrafikken ikke er så god. Jeg kommer jo uansett bare til å drikke et glass eller to, og det er ikke alltid verd alt stresset med å komme seg hjem sent på kvelden ellers. Og så holder jeg meg våken mye lenger om jeg ikke drikker alkohol, og for meg, som er veldig a-menneske og lite flink på sene kvelder, er det et viktig poeng.
Ikke at det blir servert, men at man så aktivt må gå inn for det for å unngå det. At det ikke er "skal du ha vin eller eplemost eller lettøl eller noe annet", men "her er vin. Hva? Skal du ikke ha?"
Og at det ikke skal gå an å gjøre NOE sosialt sammen uten at det serveres alkohol? Er ikke det litt rart?
Jeg synes også at det burde være flere sosiale arenaer der det var "normalt" å ikke drikke alkohol. Og at voksne skal tilbys andre alkoholfrie alternativ enn klissete brus. For eksempel alkoholfritt øl eller gode juicer.
Og ja. Det oppleves som et drikkepress. Hvor mange tråder har det ikke vært om hvordan man skal la være å drikke tidlig i et svangerskap uten at det legges merke til. Tenk så fint om det ikke var noen som brød seg så veldig om det var alkohol i glasset eller ikke.
Jeg vil karakterisere mitt forbruk som moderat. Og normalt. I ukedagene/kvelder før en hverdag drikker jeg sjelden, hvis jeg drikker noe er det et glass rødvin til kveldskos. I helgene drikker jeg typisk 1-3 glass rødvin fredag og lørdag.
Noen ganger i året, mellom 5 og 10 ganger omtrentlig, er jeg på fest ala julebord eller fest med venner uten at barn er til stede. Da drikker jeg mer, anslagsvis omtrent 1 flaske vin. Gjerne en god blanding av cava og rødvin. Jeg drikker gjerne slik at jeg kjenner det, men jeg vil beskrive det mer som brisen enn som full. Jeg er ikke noe glad i å kjenne det dagen derpå.
Apropos alkoholfrie alternativer: For ikke lenge siden var jeg på en offisiell åpning og en liten representasjonsgreie etterpå. Der ble det servert alkoholfri eplemost, den var skikkelig god, en av de typene man får på polet. Anbefales!
Og så følges det gjerne opp med "Så kjedelig. Hvorfor ikke det da?" og ved et par anledninger har jeg fått servert "Å, for en kjiping du er i dag da.." :rolleyes:
"Hvor ofte tar du deg et glass vin, Elin," spurte en kollega i lunsjen her en dag. "Ett glass vin? Aldri," var svaret, og det er helt sant. Jeg er sikkert blant dem som ifølge enkelte er på grensa til et problematisk alkoholforbruk. Jeg drikker aldri bare ett glass vin, men minst to hvis jeg først drikker. I en vanlig uke går det med tre glass på fredag og tre på lørdag, det vil si noe over en flaske i uka. En gang iblant blir det to glass en hverdag også, hvis jeg er ute med venner, men det er nok ikke så ofte som en gang i måneden. Jeg synes ikke selv at dette er problematisk så lenge jeg er fullt aktiv med ungene neste dag, passer jobben min (selvfølgelig) og det ikke hindrer meg i å trene 4-5 ganger i uka.
Er jeg på fest, går det gjerne med en flaske vin. Dette skjer jo sjeldnere og sjeldnere, da. :mumle:
Jeg setter følelsen av alkoholen langt høyere enn smaken, for å være (ubehagelig) ærlig.
Jeg drakk bare farris og juice i min egen 40 årsdag. Jeg skulle være vertinne, holde meg våken, kunne rydde lokalet etterpå, etc. Det gikk helt fint og jeg hadde det veldig hyggelig. :datapunkt:
I fjor drakk jeg alkohol nesten daglig. Jeg koste meg med det og var/er overbevist om at så små mengder som det da var snakk om er sunt. Kanskje 3-5 dager i uka drakk jeg ca 1.2 dl rødvin, gjerne litt mer på fredag/lørdagskvelden.
Jeg synes det er uproblematisk og sunn alkoholbruk.
På grunn av økonomi og kalorier, har jeg imidlertid kuttet ned på alkoholinntaket. Nå drikker jeg alkohol kanskje 1-2 ganger per uke, tilsvarende 3-4 små bokser øl per uke eller ei halv flaske vin per uke.
I festlige anledninger drikker jeg alkohol. Jeg kan finne på å ha litt øl eller vin til god mat selv om ungene også sitter rundt bordet. Dette skjer sjelden, men jeg mener at barna har godt av å se hva et sunt og fornuftig forhold til alkoholbruk er. Dersom de blir skjermet for dette, blir kanskje dere første møte med alkohol å se ungdommer drikke seg fulle.
Ohoi, jeg er jo alkoholiker målt mot mange av dere, ser jeg. :knegg:
Jeg kan godt ta et glass mens barna er til stede (type tidlig på kvelden hvis vi har veldig god middag eller noe), men sjelden eller aldri mer enn ett glass før de legger seg. Det anser både mannen og jeg som uproblematisk. På dagtid drikker jeg vin til lunsj kanskje to ganger i året, på ferie.
Jeg er veldig glad i vin som smaksopplevelse, og jeg er også veldig glad i det som sosial forsterker. For det er det jo for de fleste. Det å plutselig ta et glass vin til en jentelunsj er jo herlig dekadent og lettsindig, og gjør noe med stemningen. Det er veldig sjelden jeg kan det altså, det var bare et ekstremt eksempel. :knegg:
Jeg drikker stadig sjeldnere mye - både fordi jeg ikke gidder å bli dårlig, jeg har ikke behov for å bli full, og jeg teller kalorier. Men jeg går på en smell innimellom fremdeles. Da er det nesten alltid snakk om drinker.
Jeg vil tro at jeg i snitt drikker 1-2 glass vin 2 ganger i uken, altså godt under en flaske. Det synes jeg er helt akseptabelt, og antagelig til og med sunt. :p Innimellom mer, innimellom mindre.
Jeg har heller ikke noe problem med å drikke et halvt glass og kjøre hjem 4 timer senere, da. :vill&gal kontinental kjemiker:
Jeg har også alkoholikere i nær familie, av den typen som ikke drakk vin til maten, men druknet sine sorger i alkohol. Det samme gjelder mannen, og vi drikker veldig sjelden. Det siste drøye året har det blitt veldig lite siden jeg har vært gravid/ammer, men det har hendt at mannen tar en øl til maten. Vanlig forbruk for oss er kanskje to-tre øl i løpet av uka. Dersom jeg har vært ute med venninner etc kan jeg godt drikke mer, men jeg foretrekker småbrisen fremfor full.
Jeg vet ikke om jeg vil si at vårt forbruk er normalt, mer begrenset. Samtidig kan jeg godt drikke et glass vin til maten med barn tilstede, men da drikker jeg fordi jeg har lyst på vin/øl pga smak (polet har fryktelige mye spennende øl) enn fordi jeg har lyst på effekten.
Jeg tenker det er den store forskjellen, om man drikker alkohol eller om man drikker vin/øl/champis. Det er to forskjellige konsepter.
Jeg gjør begge deler, Saint. Det er ingen tvil om at et glass rødvin til matlagingen fredag kveld gjør meg mye hyggeligere. Fra første slurk, så det er jo like mye følelsen.
Tipper det stort sett bare er de med et lite, meget moderat eller et ellers så PK forhold til alkohol som skriver i denne tråden. For om det ikke er "akseptert" å si nei takk, er det heller ikke akseptert å drikke "for mye"/"for ofte" heller.
Jeg drikker jevnt over ikke så mye, tror jeg. :vetikke: Det åpnes en flaske vin nesten hver helg, men vi er to voksne og det går over to kvelder. Og det er ikke absolutt hver helg.
Når jeg drikker midt i uka er det ofte jobbrelatert. Og jeg drikker meg ikke full i jobbsammenheng. :nono:
Det slår meg innimellom at det ikke er så veldig lurt at det er underforstått at alkohol hører med i absolutt alt av jobbarrangementer som foregår utenfor kontorene våre og normert arbeidstid. Samtidig som jeg tror den sjefen som foreslår et alkoholfritt sosialt arrangement eller middag med den franske industrikunden med eplemost ville ha gått en svett tid i møte.
Jeg har vel et unormalt lite alkoholforbruk, vi greier ikke å ta unna de flaskene mannen vinner i vinlotteriet engang og jeg bruker aldri kvoten min når jeg reiser utenlands. Vi snakker om 1-2 glass et par ganger i halvåret. Jeg synes også det er normalt å drikke 1 glass nesten hver kveld. Og jeg synes det er normalt med utepils nesten hver dag i sommerhalvåret. Og jeg synes det er normalt med tørke i uka og rotbløyte en og annen helg selv om det er mindre sjarmerende for voksne. Og det er normalt med lite i ukedagene og et par flasker vin i helga.
Jeg synes det tipper over i unormalt idet man drikker så man er påvirket utenom helg eller festlige lag.
For meg er vinen veldig knyttet til det sosiale, så jeg drikker i realiteten aldri alene. Det hender at jeg har tatt et glass i Vinstuggu, men det føles også rart.
Jeg tenker at jeg kan ikke bli alkoholiker så lenge jeg ikke drikker alene.
Jeg kjører veldig ofte når jeg er ute med jobbfolk eller venninner og har aldri opplevd noe press i forhold til at jeg da må være edru. Sånn har det i grunnen alltid vært siden jeg sjelden gidder å styre så mye med alternativ transport og denslags.
Mulig jeg er for lite touchy. Sånne fraser som folk kommer med hele tiden om ting og tang er sjelden noe jeg tar personlig innover meg. Jeg tror det ikke folk mener sånt så alvorlig og da gidder jeg ikke ta det alvorlig heller.
Eg drikke heller aldri aleine. Da vi slo Brann i semifinala i cupen hadde eg lagt champagne til kjøling, men når eg kom heim og oppdaga at eg faktisk var aleine fikk den ligge urørt. Eg spare den til cupfinala. :heia:
Jeg føler egentlig lite drikkepress, jeg er ikke så følsom på akkurat det i grunn. Hvis jeg ikke drikker alkohol ved en anledning så drikker jeg det de har - samme for meg om det er brus eller vann eller juice. Ikke noe stress. Det som jeg ikke liker er når enkelte ikke kan la temaet ligge, men velger å kverne rundt det hver gang vinkelneren komme - da føler jeg fortsatt ikke drikkepress, men definitivt en sterk irritasjon.
Jeg derimot, drikker ofte alene. Om jeg er alene om kvelden og styrer fjernkontrollen selv, så smaker ofte vinen ekstra godt. Jeg ser ikke noen stor moralsk forskjell på å drikke alene eller drikke sammen med andre.
Jeg drikker ofte, men lite om gangen. Jeg tar meg et glass vin på kvelden flere ganger i uka (ett glass altså, to glass om det er fredag eller lørdag), og ofte et glass til søndagsmiddagen med barna tilstede (de får da gjerne solbærsaft eller mineralvann i pene glass). I tillegg drikker jeg når jeg er på fest, riktignok ikke så ofte, men da gjerne tilsvarende en flaske vin.
Jeg registrerer at jeg er i øvre sjikt av de som har svart her.
Ho-ho, der har vi enda et faresignal for min del, ja. :knegg: (Jeg knegger litt, jeg altså, selv om mange sikkert synes at varsellampene lyser.) Er mannen borte en helgekveld, gjør ikke det noen forskjell for inntaket mitt, gitt. Det blir minst et par glass vin likevel.
Jeg syns nesten det er rarere å ha et bastant "ikke drikke alene"-prinsipp. Om vinen er god med noen, så er den vel det alene også? Å drikke seg FULL alene er jo absolutt corny, men ett glass til tv-maten eller room service'en?
Hvorfor "hører det med"? Det er denne 1-1-sammenhengen mellom "sosialt" og "alkohol" jeg sliter med, på samme måte som jeg sliter med at en del familier automatisk må ha "kosemat" når de skal "kose seg". Man kan ikke bare "kose seg" med spill foran peisen. Det må boller og kakao til.
:knegg: Jeg sa ikke at man blir alkoholiker av å drikke alene. Jeg sa at jeg ikke kan bli alkoholiker hvis jeg ikke drikker alene. Sikkerhetsnett.
Dette er med bakgrunn i at jeg både har vært veldig glad i rusfølelsen generelt, og er i en bransje med tradisjonelt svært høy risiko for alkoholisme. Når man er omreisende selger og har mang en kveld alene på hotell, er det ikke sunt å sitte i baren alene og ta 3 øl hver gang.
Jeg kjører aldri bil til fest, forresten. Er Blåmann også med, er det bestandig han som er sjåfør. Ellers går jeg veldig langt for å fikse kollektivtransport, om så med atskillige bytter. :nemlig: Jeg kan også finne på å sykle veldig bratte veier i mørket, ryktes det.
Det må du selvsagt ha lov til. :fnise: Men jeg vil altså påstå at det ikke er noe mer problematisk å ville ha alkohol for smakens del, mer enn for det sosiale, enn omvendt. Egentlig så tenker jeg at det ligger en kobling "alkohol er til for beruselsens del, hva er ellers poenget?"-tanke i den der "ikke drikke alene"-greia, som er minst like problematisk.
På generell basis tror jeg det er veldig lurt å ha et sikkerhetsnett eller -ventil hvis man er glad i rus. Type drikker ikke sprit, drikker ikke på hverdager, drikker ikke før kl. 18, drikker ikke to dager etter hverandre - eller drikker ikke alene. Hvis man ikke er glad i rusen, trenger man ikke det, tror jeg.
Jepp. Smart. I en periode hadde jeg "drikkesituasjoner" omtrent daglig (ute og spiste, gratis vin på business class, på hotell, i loungen på kveldstid, på fest), og måtte ta bort noen av dem. Så da drakk jeg aldri på fly og aldri fra minibaren. Nå er ikke jeg så glad i rus, da, men kunne lett blitt det, tror jeg. :p
Men altså, nå er det jo fryktelig langt og dyrt til Oslo med taxi for meg, da. :knegg: Dessuten går det fortere med toget. Jeg tok faktisk drosje hjem fra Xians 40-årslag, det skal jeg ha. Men det er sant - jeg er en innbarka kollektivbruker (og ja, jeg har nok noen sunnmørske trekk. :sparke: Til den festen tok jeg sykkel, tog, T-bane og buss.)
Hos oss er begrepet "kose seg" 100% relatert til mat. Så eg er like ille der. :knegg:
Nei, absolutt ikkje. At det høyrer med (og ja, det er et teit begrep) at det blir servert. Ikkje at det er rart/snålt/upassande/teit at nokon seier nei.
For meg heng smak og beruselse tett sammen i grunn. Eg gjer jo litt av det samme med mat. Når eg er aleine heime så lage eg sjeldent GOD mat til meg sjølv. Eg har aldri sagt det er problematisk, det var det Candy som sa altså. :dramaqueen:
Ja, JEG syns jo det. Men min mann kommer ikke på tanken en gang. I hans familie vekker de heller en slektning mitt på natten for å bli kjørt til sykehus, for eksempel, heller enn å ringe taxi. De ble veldig forundret da jeg spurte hvorfor det. :fnise:
Drosje (som det heiter her. Ringe du til taxi her i bygda får du en Per-Leif på tråden som svare med "Dråssje". :lol: ) er jo for fintfolk, Polyanna! Eg har blitt litt bedre da. Men for min kjære, som er erkesunnmøring, sitte det langt inne i bruke slikt.
Sånn er det med det med en av de gamle i min familie. Det er ikke måte på hvor mye styr som skal lages for å slippe å ta taxi. Det er type 7 minutter å kjøre til jernbanen og da må man organisere og styre i gang hele familien for å få kjørt en bil dit og hentet den før et visst klokkeslett så det ikke skal blir parkeringsavgift og hva_har_du. :humre: Å få noen til å kjøre fra nabokommunen klokken fem om natten for å bringe vedkommende til samme jernbane har også forekommet. Det henger overhodet ikke på greip, men det nytter ikke å si noe heller.
Vi er ikke vestlendinger resten av oss, men denne personen må jo ha noen sunnmørske aner eller et eller annet.
Har ikke lest hele tråden ennå.
Mitt alkoholforbruk anser jeg som normalt, ihvertfall i forhold til mine venner og omgangskrets. Jeg kan godt ta et glass vin eller to midt i uken og jeg kan drikke mye på fest. Som regel blir det drukket mye på festene våre. Jeg er litt enten eller. Det kan sikkert oppleves som drikkepress når alle er litt der at man liker å bli på en snurr. Men forrige lørdag hadde vi en som kjørte, en som var gravid, en som ikke pleier å drikke noe særlig og oss resten som tar et glass og ti.
Jeg er vokst opp med en ganske måteholden mor og en far som drakk "vanlig". De hadde fester med alkohol og de kunne drikke vin til maten og konjakk til kaffen, men aldri fyll. Og aldri bråk og spetakkel hvis vi ungene var med på festen. Men jeg husker høye latterstemmer og klirring av glass og dansing uten at jeg har fått traumer av alkoholbruken.
Jeg kan fint drikke alene. Noen ganger vil jeg ikke være sammen med mine folk. Da kan jeg dra alene til byen på formiddagen, ta en pils til maten, dra på en eller annen kneipe og drikke øl og lese bok helt til noen ukjente dumper ned på bordet mitt.
Det er stas, syns jeg.
Jeg er oppvokst med mye alkohol, i alle mulige sosiale sammenhenger som likør til kaffen på søndager samt drinker og vin hver helg.
Selv for min del har dette variert gjennom åra, jeg drikker nok moderat vil jeg si.
Jeg og min kjære drikker gjerne vin fredag eller lørdag, av og til begge, noen helger ikke. Vi deler som regel ei flaske vin, hvis det er fredag sovner vi vel ofte før den er tom.
Jeg drikker vin på jentefester i helgene, men dette skjer jo bare noen få gangeri året. Jeg drikker gjerne vin til mat på ferie og på jobbreiser der det passer seg.
Ungene er nå 9 og 11, og jeg kan godt ta meg et rødvinsglass mens de er våkne.
Har alkoholisme i familie med smugdrikking, så da banner jeg på at jeg heller står for at jeg koser meg med et glass vin så ungene ser det, enn drikking i smug.
Min kjære er vininteressert og vi har vinkjeller med over 250 flasker. Stas! Drikker bare god vin.
Ser den. Selv er jeg omvendt, hadde ikke kunnet være med en mann som måtte drikke vin til mat eller i andre sammenhenger. Både jeg og mannen min er avholds, og alkohol blir aldri servert til middagsgjester her i huset. Allikevel har vi drøssevis med middagsselskaper i året, ingen har heldigvis sagt noe negativt om det. Vi har Munkholm på julaften da, om noen vil ha det, men DER går grensa. :knegg:
Alt for sjeldent!
Jeg drikker et glass vin eller to til maten en gang i blant, det varierer veldig hvor lang tid det blir i mellom, plutselig er det to glass fredag og lørdag også går det en mnd til neste gang (eller mer). Jeg kan også ta meg en rusbrus bare fordi jeg har lyst på en kveld. Drikke mer enn to enheter gjør jeg ytterst sjeldent, kanskje to ganger i året på spesielle anledninger eller fester og det er sjelden jeg blir full.
Jeg drikker sjelden alkohol. Når barna blir større og sover litt lengre, skal jeg nok unne meg litt mer. Jeg sover svært dårlig etter å ha drukket alkohol, selv ett glass vin kan føre til at jeg våkner etter et par timers søvn og blir liggende søvnløs. :sur:
Har, som Heilo (trådstarter), vokse opp i ein heim med foreldre som tok eit sterkt, uttalt ikkje-religiøst standpunkt mot alkohol. Det same gjald røyking forresten. Og narkotika. Det var del av samme pakken. Menneske som drakk alkohol (uansett mengde) var sett ned på som svake og dumme. Ingen likte det egentlig - dei drakk kun for å ikkje skille seg ut.
Nåvel, eg drakk ikkje i oppveksten - kunne aldri ha falle meg inn. Eg opplevde den eine veninna etter den andre snøvlande i grøftekanten. Og med min ballast heimefrå, så mista eg litt av respekten for dei, og eg fekk om mulig enda mindre lyst til å drikke. Skrekken for å miste kontrollen over seg sjølv var veldig stor. Eg syns det var skammelig (og igjen -dette kom av arven frå mine foreldre). Folk rundt meg på eigen alder syns eg var VELDIG rar - for ikkje var eg kristen, og ikkje drakk eg. På to sekund blei ein stempla som sær og kjedelig. Og gløymt. Når eg blei 18 blei eg den evige sjåføren. Etter nokre episodar der eg prøvde å hjelpe sørpe fulle venner heim gadd eg ikkje meir og slutta å dra på festane. Det var dørgande kjedelig ettersom folk blei fulle. Eg kjende berre avsky, og var og lei av å måtte forklare meg. Dessutan var eg jo berre ein nyttig idiot. Den gråaste musa i bygda. Eg ville heller lese bøker heime enn å gå på dans.
Friheten ved å flytte vekk og begynne å studere var fantastisk - folk møtte meg som eit normalt menneske. Studentfestane kunne vere harde, men folk var meir tolerante - dessutan la vel ikkje så mange merke til at glaset eg blei servert forsvann på mystisk vis i ein krok. Eg hadde det kjekt på fest, i alle fall før folk blei sørpe fulle. Der var diskusjonar og absurditetar, musikk og dans, og masse vennskap. Eg drakk min første øl som 25-åring, og syns det smakte godt. Etter det har eg blitt veldig glad i vin også. Eg drikk aldri meir enn ei øl eller to glas vin. Då kjenner eg at hovudet har endra seg, og da vil eg ikkje meir. Eg har aldri vore full - og vil aldri i verden bli det heller. Eg kan like gjerne drikke på ein onsdag som ein lørdag. Det gjer meg ingenting om ungane ser meg drikke vin eller øl.
Eg har framleis aversjonar når folk blir snøvlefulle. Beklagar.
Mannen drikk om mulig mindre enn meg, men har fått sin kvote i oppveksten.
Eg har aldri drukke vin eller øl slik at mine foreldre ser det, men dei har sett at vi har flasker. Det er aldri blitt kommentert.
Jeg har nok et forholdsvis høyt alkoholforbruk. Det viser seg at jeg er veldig, veldig glad i vin, både som smaksopplevelse og som skuldersenker. Det er slett ikke uvanlig å drikke et glass vin på kvelden, også i ukedagene, i det Maverickske hjem.
Jeg kan vel også havne i en og annen grøftefyll, men det begynner å bli lenge siden sist. Tidligere hadde jeg et mye høyere alkoholforbruk. Noe pga. bransjen jeg jobber i, og noe pga. virkelighetsflukt. Det var ikke spesielt heldig, og jeg tok grep.
De senere årene har jeg vært svært bevisst på å velge å ikke drikke, eller drikke minimalt, i settinger hvor jeg tidligere ikke begrenset meg. Det er utvilsomt problematisk å jobbe i en bransje hvor det er fullstendig normalt å se sine kunder, kolleger og andre kontakter sørpedritings med jevne mellomrom, det er bare å innrømme.
Jeg drikker både alene og sammen med andre, og nesten bare vin. Øl begrenser seg til uterestaurant, og hvor ofte skjer det her på Vestlandet, liksom? Sprit drikker jeg aldri. Denne uken har jeg drukket vin sammen med venninner en tirsdag, vært på quiz med venner og drukket kaffe og Claustaler fordi jeg ville kjøre hjem, og drukket vin her hjemme med mannen i går kveld.
Jeg regner mitt forhold til alkohol som veldig avslappet. Siden jeg har et vanskelig forhold til mat, og tenker mat hele tiden, er det deilig å vite at jeg ikke føler det på samme måte når det gjelder alkohol. Jeg er nesten aldri ute på byen, men drikker gjerne vin til maten ute. Hjemme deler mannen og jeg ei flaske vin eller to i helgene, og noen ganger tar vi oss et glass på ukedagene. Noen ganger drikker jeg ikke opp glasset engang. Jeg drikker gjerne dette glasset foran ungene. Jeg har ingen problemer med det.
Jeg er oppvokst i et hjem nesten uten alkohol. Det har ALDRI vært servert alkohol i festlige lag. Det eneste jeg husker er at stefaren min noen ganger tok seg én øl på lørdagskveldene. Mamma liker ikke alkohol, og stefaren min syntes ikke noe om at det skulle drikkes foran oss ungene. Jeg husker hvor sjokkert jeg var da jeg var seksten og hjemme hos en kamerat og så foreldrene hans komme krabbende opp trappa, så fulle var de. Jeg trodde ikke "normale" foreldre holdt på sånn, men ingen andre så ut til å fortrekke en mine.
Jeg drikker endel vin. Kanskje 1-3 glass flere ggr i uka. Om det er "normalt", som du spør om i overskriften, vet jeg ikke....men jeg er halvt fransk så for meg og den franske storfamilien er det normalt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
