Det har jeg alltid hatt lyst til. Jeg ønsker meg en venn som kommer fra et helt annet land, fra en helt annen kultur. Gjerne en småbarnsmor, som har unger på alder med mine. Som kan lære meg om landet sitt, kulturen sin, om det å være ny i kalde, golde Norge. En som kan få meg til å se landet mitt på en ny måte. Kanskje jeg kan hjelpe til med språket, med å forstå tradisjonene våre, å lette integreringen. Det ønsker jeg meg.
Men hvordan? Jeg har forsiktig prøvd å ta kontakt med intetanende offer i nærmiljøet, men de viser liten eller ingen vilje til å gjøre annet enn å snakke høflig med meg. Jeg har tenkt på å bli flyktningeguide, men der forplikter jeg meg til mer enn jeg ønsker. Jeg tviler på at en annonse under Personlig fører frem, så tips mottas med takk.
Har du prøvd via Røde Kors?
De har jo disse flyktningeguidene. Kanskje det kan være noe?
Og litt for sent så jeg at det hadde du allerede sagt at du ikke ville være.
Tjah, ta kontakt med et mottak da?
Har dere noe internasjonalt senter eller lignende i nærheten?
Vet ikke helt om jeg tør å forplikte meg til noe så stort med ny baby og to store hjemme...men på den annen side så er det jo nå jeg har tid, når jeg har permisjon. *tenker så det knaker*
Hva med helsestasjonen, barselgrupper eller lignende? Det finnes sikkert noen som har barn paa samme alder som deg. Barnehage, skole, via bekjente, kultursentre, magedanskurs eller matlagningskurs osv....
PK eller ikke, den definerer innleggets innhold på best mulig måte. Det er jo det man skal tilstrebe når man skriver innlegg på et forum som dette, at folk skal slippe å lese gjennom uinteressante innlegg med kryptiske overskrifter. ;)
Har du ingen innvandrere som naboer? Eller foreldre i barnehagen/skolen til barna dine?
Ellers er jeg også innvandrer, om en svært lite eksotisk en, og kan stille meg til disposisjon :knegg: Jeg har på samme måte som Azi bodd i landet i 20 år, men det ble noen år på Island før det.
Jeg får sette min lit til barselgruppene på helsestasjonen. Med de to andre hadde jeg bare trøndere og en og annen møring (innvandrer?) på gruppa. Kanskje jeg er heldigere nå?
Jeg er blandingsinnvandrer, men nordeuropæer, gjelder det ? Kan jeg sende søknad ? Er veldig interessert i norsk språk og kultur, altså. :)
Forøvrigt, så fniser jeg godt når folk vennligt spør hvordan ting er "i min kultur" - har opplevd det et par gange. Det er helt sikkert godt ment, men får meg til å føle meg veldig fremmedgjort.
De venner og bekjente jeg har i Norge nå, har jeg truffet igjennem naboskap, fordi vi hadde/har barn i samme barnehage/skole, eller fordi vi er/har vært kolleger. I Danmark kom de fleste av vores venner igjennem fritidsaktiviteterne vores. M.a.o. så har jeg venner igjennem felles interesser eller rett og slett bra kjemi. Sammenhold p.g.a. nasjonalitet/etnisitet har etter min erfaring alltid vært veldig overfladisk og kortvarigt.
Morsomt at vi opplever det så forskjellig. :) Jeg synes nemlig det er koselig når folk spør sånt, jeg synes det er bra at man er bevisst på at det kan være store kulturforskjeller også innad i (Nord) Europa. Jeg er luta lei av å høre "nei men du er jo lys og Europeer og har bodd her i noen år, du er jo norsk". :rolleyes:
Jeg har vært flyktningeguide gjennom Røde Kors. Det er ofte ikke nødvendig å bruke så mye tid på det (noen timer annenhver uke kan f.eks. være nok), man blir koblet sammen med noen som passer for deg, og blir kjent med en annen kultur, som du skriver.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
