Teflona sa for 12år siden:

Foreldremøtene mine sklir sjelden ut og jeg kan faktisk ikke huske at foreldre har tatt opp eget barn på disse. Kjenner likevel til "egoforeldrene" fra foreldremøter med eget barn, men helst fra barneskolen.

Maz sa for 12år siden:

Begrepet egoforeldre skremmer meg virkelig. Det er da deres jobb å være det

Først plasseres ansvaret for læring tydelig på foreldrene, og så er det galt om de stiller krav og har ønsker. Det skulle bare mangle. Jeg har sendt mannen på de siste foreldremøtene, jeg ser ikke helt poenget. Så lenge det er enveis informasjon ville jeg heller hatt det skriftlig.

~TM~ sa for 12år siden:

Jeg har ikke inntrykk av at klassen/skolen er spesielt plaget med håpløse foreldre (noen nek er det jo), men gjett om jeg har møtt mange rare krav i barnehagene jeg har jobbet i... Dessuten er foreldrene som ikke har tid til å lete etter bortkommende klær en gjenganger i de fleste barnehager tror jeg. ...og det er gjerne de samme som ikke gidder å merke klærne.

Katta sa for 12år siden:

På den andre siden er det jo ganske dyre bilder, så jeg skjønner godt at folk ønsker seg bilder som kan brukes til noe. Det er vel kanskje konseptet barnehagefoto som er håpløst i seg selv.

Jeg synes egentlig ikke at pasienter som prøver å få best mulig behandling, foreldre som krever undervisning tilpasset sitt barn eller foreldre i barnehage som krever en barnehagehverdag tilpasset sitt barns behov er vanskelige. Det må man få lov til tenker jeg, selv om ressursene er knappe. Prioriteringene er noen andres ansvar. Men det blir noe annet når man begynner å kreve særbehandling som ikke har noe med saken å gjøre (i sykehussammenheng kan kanskje de fødebrevene enkelte har med seg være et eksempel, jeg tenker da på de med krav om oljer, musikk og levende lys), i skolen all verdens dilling rundt en elev som ikke kan følge reglene eller i barnehagen en slags forventning om at de ansatte skal passe på hvert enkelt barns klær slik at de ikke blir borte og ikke får flekker. Men her som overalt ellers må det være lov å spørre så lenge man godtar et nei.

kie sa for 12år siden:

Ok. Da er vi mer på linje, ja. Jeg ble overrasket over å finne ut at læreren ikke hadde rett til å gjøre sånt uten vårt samtykke. Jeg foreslo gjensitting ganske lenge før det ble noe av. Hjemme prøvde vi jo det meste fra belønningssystem, konsekvenser, samtaler osv. Men den dagen ungen presterte å somle så han kom ruslende inn 10:45 og læreren ringte, foreslo jeg det igjen. Vektla at jeg var klar over at det var mer enn vi kunne forvente at læreren brukte tiden sin på osv. Hun var positiv og neste morgen var et helvete. Rasende unge som pushet grensene, nektet å dra på skolen, mente jeg var en drittmor og at han aldri ville komme hjem igjen osv. Før han endelig dro, altfor sent. Så tikket det inn en SMS fra lærer om at han ville bli holdt igjen og da han kom hjem var han i grunnen positivt overrasket over at gjensitting ikke var så forferdelig som han hadde trodd. Fortsatt kjipt, men ikke forferdelig.

Neste morgen hadde jeg en gutt som sto på for egen maskin for å komme seg ut døra tidsnok og jeg overhørte at han veslevoksent forklarte sin noe somlete storebror at "Du må rekke skolen, for sånn er livet". :knegg:

Den største utfordringen i forhold til barna med spesielle behov har forresten vært å få enkelte lærere og assistenter med på at disse barna også bør stilles krav til. Det er ikke noen løsning å tilby vaffelsteking hver gang ungen er umotivert, liksom. Alle må gjøre ting de synes er mindre morsomt. Lære seg til å tåle frustrasjon osv. Tilpasset ved behov, selvsagt, men allikevel. Noen synes sikkert at jeg er en grusom mor som pusher mine barn med spesielle behov, men jeg ser jo at de oppnår mestring og en grad av normalitet som de har stor glede av også.

Jeg elsker lærere som ikke er redde for å stille krav. Virkelig. Men jeg misliker det dersom kravene kun stilles til meg som forelder fordi man er så redd for å ansvarliggjøre eleven litt selv. Så det hender jeg kjenner litt på dette "curlingpresset" fra enkelte lærere. Heldigvis ikke så mye nå lenger, siden jeg har gode resultater å vise til.

kie sa for 12år siden:

Der satte du fingeren på det jeg knotet med å si. Når hjem og skole blir så opptatt av å oppdra hverandre og ansvarliggjøre hverandre, går lett oppdragelsen og ansvarliggjøringen av eleven i glemmeboken.

Teflona sa for 12år siden:

Begrepet bruker jeg ikke på de som stiller faglige krav, men de som gir tydelig uttrykk for at alt bør senterets rundt hva som passer dem og deres barn, det kan være alt fra at barnet må være inne når det er kaldt, andre må ikke ha pålegg som deres barn kan få byttet til seg ol, dvs bruker tid og energi på helt andre ting enn det faglige, dvs viser liten forståelse for at skolehverdagen ikke kan legges opp på samme måte som hjemme hos dem.

~TM~ sa for 12år siden:

Det er FAU som bestemmer hvorvidt det skal tas barnehagefoto eller ikke, og for min del kunne man godt ha droppet hele greia. I hvertfall portrettbildene.

Vet du, de virkelig "håpløse" spør ikke. De sier bare "Jeg vil at Oda skal...".

Maz sa for 12år siden:

Det tok meg en stund å skjønne det med pålegg, det virker noe virkelighetsfjernt.

Jeg er en VRANG forelder. Min interesse er min datter og det er mitt fokus. Barnet lever dog ikke i et vakum.

Jeg bruker nå private middler for å hjelpe datteren min og ikke vente på at problemene blir så uttalte at de ser dem. Jeg er superego men sjokkert over at skolen føles som en motpart heller enn en medspiller.

kie sa for 12år siden:

Det gjør jeg aldri. Samtidig så er det noe med at mye blir sånn. Snakker man om et tema så vet jeg at vårt utgangspunkt er annerledes. Jeg veksler mellom å tenke "pokker heller, han er en del av denne klassen han også" og å kjenne litt på at hele foreldremøtet er irrelevant. Og så lurer jeg litt på hva folk tenker når jeg ikke møter opp på foreldremøter for å sitte høflig og smilende og høre på all den normaliteten barnet mitt står utenfor. Har jeg en dårlig dag kan det føles litt sårt. Er jeg en dårlig mor om jeg velger bort denne "sitte på sidelinjen"-tiden og istedet er hjemme og hjelper barnet med pensumet de andre i klassen hadde for 3 år siden? Er jeg en brautende mor om jeg kommer med mine forutsetninger og drar de med i diskusjoner om klassen som mitt barn også er like mye del av som de andre? Eller hva med å sitte smilende og høre på diskusjoner om grenser og det sosiale samspillet på fritiden når jeg ikke kan huske sist mitt barn var invitert i bursdag eller ble invitert med på disse aktivitetene det snakkes om? Sier jeg noe utifra vårt ståsted er jeg ikke relevant.

Noen ganger kjennes det som at den eneste funksjonen det å dra på slike møter har er å unngå at andre skal Tenke Sitt. Jeg er ikke relevant, men skal liksom bare sitte der og få annerledesheten og utenforskapet gnidd inn. Da velger jeg å fokusere på å bli hjemme og hjelpe ungen med neste museskritt fremover i læringen. Eller å sende mannen de gangene han har anledning.

Men ja. Jeg er veldig klar over at jeg ikke er relevant for særlig mye i slike settinger. Jeg kjenner på det hver gang jeg prøver å involvere meg. Så jeg holder kjeft og kaster ikke bort alle de andres tid.

Pelikan sa for 12år siden:

Jeg mente overhodet ikke at man ikke stiller krav til elevene. Men at når man gjør det. Så spiller ikke en del foreldre på lag på lærerne. Det var det hun lærereren som også er kjent for en dyktig øvingslærer for studenter mente. Og det har jeg selv også sett en del eksempler på i klassen til min datter! Og ja, jeg synes det er trist en del av tilfellene. Blant annet en forelder som mener det er helt greit at datteren ikke vil gå på tur med klassen når det regner, for det liker ikke hun heller. Men for all del, det finnes lærere so ikke burde vært lærere også. Akkurat som det finnesi alle andre yrker.

Snippa sa for 12år siden:

Kie: ja, jeg synes det er spesielt å bevisst velge bort foreldremøter. Da er du med på å definere deg og ditt barn enda mer ut av fellesskapet, synes jeg.
Hvis du tar opp ditt barns utfordringer og problemer som har med fellesskapet å gjøre på møter, synes jeg det er en riktig ting å gjøre. Det jeg mener er å kaste bort tiden til andre foreldre, er spesifikke ting som kun har med ditt barn å gjøre uten at det influerer en eneste sjel ellers i klassen. Ting som man typisk tar opp i samarbeidsmøter eller på konferansetimer.

kie sa for 12år siden:

Jeg tenker i de baner også. Og det er ikke nødvendigvis noe som kun skjer på foreldremøter. Jeg har sittet på jobbmøter som har blitt slik også.

Å lede et møte med en gruppe som en klasses foreldre er, tror jeg er ekstra krevende, da. Og ikke alle skjønner møteformen og hva som foreventes. Jeg kan levende se for meg at en forelder går hjem og synes h*n har vært på en spennende paneldebatt, mens en annen går hjem fra samme møte og irriterer seg over avsporingen. :knegg:

Det er i alle fall antageligvis noe uklart for mange hvilken rolle det er ment at de skal ha. Man har ansvaret, men skal ikke stille spørsmål? Man har ansvar, men ingen medbestemmelsesrett? Hva har man egentlig ansvar for? Kanskje man kunne kommet et stykke på vei om man avklarte litt? Jeg er ganske sikker på at mange som oppfattes som forstyrrende elementer og "uoppdragne foreldre" selv oppfatter seg som engasjerte og ansvarlige.

Som lærerdatter i en familie full av pedagoger tror jeg at jeg har litt innsikt i hva som forventes osv. men jeg er ikke sikker på om jeg ville ha skjønt det av meg selv om ingen sa ifra.

kie sa for 12år siden:

Ok. Det er selvsagt en del av det, ja. Man havner utenfor den sosiale greia.
Samtidig har det også noe å gjøre med at man har begrenset tid også. Vi har veldig mye mer kontakt med skolen enn andre foreldre og noen ganger må man disponere den tiden man har etter beste evne. Det kan innebære at man forbereder barnet på neste skoledag fremfor å være på et generelt infomøte om leirskolen som man i ansvarsgruppa har planlagt for akkurat dette barnet gjennom 2-3 møter.

Jeg sier ikke at jeg ikke ser hva man går glipp av. Men jeg sier at det må veies opp mot andre ting og at relevans og nytteverdi har betydning. Og at man nødvendigvis må velge bort noe. Jeg har i det siste valgt bort det å sitte på foreldremøter som vitne til andres problemstillinger siden jeg synes det er litt sårt. Istedet har jeg sendt mannen, som ikke synes det er like kjipt. Tidvis kræsjer det med hans jobbing og da vurderer jeg også nøye før jeg "bruker opp" barnepass vi sårt trenger til avlastning. Å sitte der for syns skyld med gråten i halsen og nikke høflig til problemstillinger jeg så inderlig skulle ønske gjaldt oss, vinner ikke alltid førsteplass på prioriteringslista.

mrc sa for 12år siden:

Vel, at undervisningen i en del fag er tilrettelagt barnet er SVÆRT VIKTIG! Og på vår skole er det spesielt i norsk gjort individuelle tilpasninger for hva barna skal lese og gjøre. Og jeg ville vel tro at læreplanen her legger opp til at det skal gjøres slik.

Pebbles sa for 12år siden:

Det er mulig det skyldes at jeg selv er lærer og vet hva som er rimelig å forvente men det er helt åpenbart for meg at mitt barns individuelle behov ikke kan imøtekommes til enhver tid.

Det et muligens blitt kastet blår ii øynene på foreldre når det gjelder individuell tilpasning. Jeg var på et kurs i fjor hvor individuell tilpasning ble sammenlignet med en buss og ikke en taxi - i det ligger det at man ikke går til time med 25 individuelle opplegg (taxi), men at man kommer med et opplegg som et relevant og godt for de aller fleste. Mao - akkurat som en buss så gis det et tilbud som dekker stordelen av transportetappen, men man tilbyr ikke skyss fra dør til dør som en taxi gjør.

Det synes jeg er et godt og dekkende bilde som nok burde formidles til foreldre i større grad.

rine sa for 12år siden:

Enig, Zoë. :nemlig:

Candy Darling sa for 12år siden:

TIEY er vel et godt eksempel på minibuss, i det minste? Det er tre klasser på vårt trinn, og nå har de delt dem opp igjen på tvers av klassene i TIEY-timene i norsk, slik at de skal få kjørt best mulig oppfølging av dem alle på sitt nivå. Jeg var redd for at det skulle bli taper- og vinnergrupper, men det ser ikke slik ut. Sneipen tok et skikkelig bungee-jump i utviklingen sin etter bare et par uker med de nye gruppene - på lesemengde og -hastighet, det er jo der de er nå i 3. Og i følge læreren, så var det ganske gjengs.

Pebbles sa for 12år siden:

OG (mens jeg er i gang) så er det viktig for meg at barna mine merker at jeg er opptatt av fellesskapet og ikke bare deres individuelle behov. Det blir lite sympatiske og empatiske barn av å alltid skulle stå i sentrum. Jeg vil gjerne at mine barn skal bli tatt godt vare på - men jeg vil også at Per og Knut og Lise skal bli tatt godt vare på. Av og til må mitt barn bli litt stemoderlig behandlet fordi det er andre som må få førsteprioritet. Det ønsker jeg at både jeg og barna selv skal ha et pragmatisk og udramatisk forhold til.

Pebbles sa for 12år siden:

Vår skole har også veldig god minibusstilrettelegging når det gjelder leseferdigheter. :jupp:

Katta sa for 12år siden:

Mens jeg synes dette bildet viser at det ikke egentlig er snakk om individuell tilpasning. For man får ikke akkurat bytte buss heller. Det blir litt som å kalle det demokrati når man kan stemme på Partiet eller Partiet. Vi har individuelt tilpasset dette opplegget for å passe et gjennomsnitt av elevene. :nemlig:

oslo78 sa for 12år siden:

For å bli i bildet: Man klarer å la elevene som blir kvalme sitte foran i bussen, eleven som sliter med å tisse på seg får sitte rett ved siden av doen og alle får sitte sammen med en de trives med. Men å bytte buss blir litt vanskelig ja. Og det er akkurat bussbytte eller eventuelt taxikjøring politikerne har gitt inntrykk av at er mulig i en del år nå.

kie sa for 12år siden:

Noe lignende har jeg med stort hell brukt for å forklare lærere at vi ikke alltid kan gjøre det ideelle for akkurat det barnet vi har møte om. Det vil si; det var en diskusjon der man ønsket en oppfølging fra meg som i praksis innebar at all annen oppfølging av barnets søsken måtte vike. Jeg sammenlignet det med å være lærer til en klasse der 4 av elevene hadde en optimal plan for tilrettelegging og læreren var nødt til å tenke på hva som funket best for klassen som helhet. Da snakket vi plutselig samme språk og fikk en felles forståelse om at det optimale for den enkelte ikke alltid er gjennomførbart, og man heller må tenke "godt nok".

Som mamma til flere med spesielle behov og noen uten også, opplevde jeg "forventninger om det optimale" den andre veien. Jeg syntes det var tungt å måtte si "beklager, det lar seg ikke gjøre" og tipper det ikke er like kult for lærere å formilde til foreldre heller. Spesielt dersom det er et stort misforhold mellom forventninger og realiteter. Det er kanskje lettere for meg å forklare at jeg ikke kan gi en-til-en leksehjelp i to timer daglig for 5 barn enn det er for en lærer å forklare foreldre at det ikke er uendelige ressursser i skolen? :vetikke:

Katta sa for 12år siden:

Ja, og når man holder fast på at alle må være med i den samme bussen uansett er det egentlig for dårlig for de to første og de 5 bakerste seteradene. Og så er spørsmålet hva man synes om det, og hva man gjør med det.

Noe av problemet her er at politikerne nettopp gir en inntrykk av at man har krav på individuell tilpasning. At alle har krav på individuell tilpasning. Ikke bare de som passer inn i bussen, men også de som strengt tatt burde vært på andre busser i enkelte fag. Og når lærere da sier at det har man ikke kapasitet til, og det burde være soleklart for alle at man skal godta det blir det en diskrepans der som kan føre til konflikter når man møter viljesterke foreldre. Hvis dette forholdet var tydeligere hadde skolen kunne henvist til politkere når foreldrene ble for kravstore. Omtrent som vi gjør. "Beklager, men du faller ikke innenfor de retningslinjene som er vedtatt".

kie sa for 12år siden:

Jeg tror du er inne på noe vesentlig her. Og det handler jo i grunnen ikke så mye om "uoppdragne foreldre", som kronikken kaller det. Det handler kanskje mer om feiljusterte forventninger og lite innsikt i skolehverdagen?

Jeg har forresten en nyutdannet spesialpedagogsøster som har valgt å starte yrkeslivet med en jobb i skolen. Hun er dønn sliten til tider og jeg tror det å kjenne skolehverdagen på kroppen er veldig nyttig erfaring å ha med seg til hun senere skal jobbe i PPT o.l. Kanskje flere burde hatt den erfaringen?

Katta sa for 12år siden:

Jeg tror skoleverket enten må komme med tilpasning som monner eller så må de begynne å si det som det er, dette er pakken det offentlige tilbyr. Dette er hva vi kan tilby barn i Norge, dette er de ambisjonene vi har. Skal dere ha noe mer enn dette må dere betale for det selv.

Det hadde riktignok medført en økt oppslutning om private tilbud og det er vel heller ikke ønskelig ut fra dagens politikk.

rine sa for 12år siden:

Jeg er veldig, veldig enig med deg, Katta!

Polyanna sa for 12år siden:

For et år siden ville jeg sagt at jeg overhodet ikke kjenner meg igjen, og tror lærerne ville sagt det samme. Nå ser jeg hva dere snakker om, og det ble faktisk sendt melding til foreldregruppen nå nettopp med en lett fortvilet oppfordring om å ikke tyte så jævlig på telefon og epost om alt mulig stort og smått om egen pode som strengt tatt kan tas hjemme (nei, det stod ikke formulert på den måten :knegg: )

Hva har endret seg? To foreldre (mødre...), tror jeg. Klassiske helikoptermødre som virkelig legger seg i selen for å gjøre sitt barns reise gjennom livet helt humpefri. Og jeg tror de kan ta helt utrolig mye airtime på dette.

Så jeg tror virkelig ikke dette gjelder et flertall, men ser at for de lærerne som utsettes for det så må det væe utmattende selv med noen få.

kie sa for 12år siden:

Men det er kanskje det mest realistiske?
Vi følger jo dette økonomiopplegget som er basert på USA-tilstander der sparing til barns utdanning er en del av greia. Vi har ikke helt bestemt oss ennå, men det er godt mulig vi legger opp løpet slik at vi etterhvert kan kaste penger etter noen problemstillinger. Altså at vi beholder den målsetningen selv om man i utgangspunktet ikke betaler for å ta utdanning her i Norge.

Jeg har også en svoger som har jobbet som lærervikar på barnet mitt sin skole. Han er førskolelærerstudent og søsteren min (samboeren hans) er lærerstudent og har også noen års erfaring som vikar. Vi vurderer å spørre dem om de har lyst til å tjene noen kroner på å gi en-til-en-leksehjelp til ungen min som sliter i faget. Siden de jo kjenner stoffet og vi har noe kapasitetsproblemer her.

Kanskje er gratisprinsippet urealistisk?

Katta sa for 12år siden:

Det vil jeg ikke si. Jeg er overbevist om at det kan gjøres mye hvis man forlater tanken om enhetsskolen. Og det oppleget vi har idag er ikke dårlig heller. Jeg bare tror det kan være riktig å være mer tydelig på hva som er inkludert i pakken rent faglig. Så vil ganske mange tenke at det er godt nok og at ungen får ekstra utfordringer hjemme og på kulturskolen, mens noen vil synes ekstra realfagsundervisning er så viktig at de velger å betale for en annen skole.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg tror jeg skrev noe lignende i starten av diskusjonen. Politikerne gir inntrykk av at tilpasset opplæring til alle er en rettighet og noe som er mulig å gjennomføre innenfor en vanlig klasse. Det er det ikke. Jeg skulle veldig, veldig, veldig gjerne ønsket meg en mer spesifikk instruks i hva som faktisk forventes at vi gjør - og hvis jeg ikke klarer å oppfylle den må jeg jo nesten bare finne meg noe annet å gjøre. Sånn det er nå er forventningene egentlig uendelige, og alle (i hvert fall på min skole) lærere føler alltid at de kommer til kort.

Det er nok noe sånt som kanskje blir løsningen på sikt?

kie: Ja, jeg tror det er lettere for meg som forelder å si at jeg ikke makter å følge opp barna mine optimalt enn det er for meg som lærer å si at jeg ikke makter å følge opp elevene mine optimalt. Dette til tross for at jeg har 3 stykker hjemme å følge opp og 30 på skolen å følge opp.

Pebbles sa for 12år siden:

Man underviser en hel gruppe. Man har ikke 25 lærere til 25 elever. Det å tilby en undervisning som skal treffe flest mulig, er slett ikke det samme som å tilby noe utvannet vissvass som er for dårlig for flertallet. Å tilby en variert undervisning er en god måte å sikre at man når de fleste, blant annet. Unger flest lærer på mange vis og unger flest har utbytte av en god normalundervisning.

emm sa for 12år siden:

Som sagt har jeg ikke stått ovenfor slike diskusjoner på foreldremøte, regler for bursdager (oppfordring), mobiltelefon, sykling, lekser og gymtøy har blitt formidlet som rene beskjeder om at slik er det. Da gjerne i skriv hjem. Og ikke noe diskusjon videre om det. Det har vært så mye annet som har måtte ta opp tiden vår, men det er en annen historie.

Jeg forsøker å tolke litt videre i det som fortelles i denne tråden, og mener at utbrudd om egne opplegg for "mitt barn" kanskje kan sees i sammenheng med samfunnet forøvrig. Ikke nødvendigvis en bortskjemt foreldregruppe som ikke evner å se lenger enn egen nesetipp. Vi lever i en verden der man tutes full med hvor internasjonale vi blir, og hvor globalt det markedet våre barn skal ut i er. Mens vi har et stakkars foreldremøte tar 10 000 kinesere doktorgrad. Bachelor er den nye videregående og i det hele tatt. Boligprisene galopperer, innvandringen er blant verdens høyeste, og etterhvert er dette virkeligheten barna skal ut i. Så får man en bekymringsrynke i panna når 3 klassingen har to timer musikk og tre timer kunst og håndtverk i uka, mot en snau time engelsk.

Det siste man vil se er at barnet ens stagnerer, blir stående igjen et sted, eller ikke får ut en brøkdel av sitt potensiale. Dette er selvsagt ikke problemer ned på lærernivå, men det er nødvendigvis der vannet kruser seg, det er de som er "systemets" ansikt. De som må ta imot av smått og stort. Men Katta berører kjernen her, jeg tror vi meget snart vil se at de som har midler nekter å godta en plass på den offentlige bussen. Prisen for å sitte der kan bli for høy.

Uten å si at vi er der riktig enda.

Katta sa for 12år siden:

Jeg er enig med deg i det du skriver, men å kalle det individuell tilpasning blir feil i mine ører. Når man på den ene siden får høre at alle har krav på tilpasset opplæring, også de "flinke" elevene og på den andre siden får høre at denne tilpasningen består i å følge fellesopplegget, fordi dette er så tilpasset som man får det, da biter man seg i halen.

At det kan være at det er mest riktig at det offentlige skal tilby en god fellespakke som passer gjennomsnittet er noe helt annet. Jeg er bare tilhenger av tydelig leveransespesifikasjon slik at jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Det man sier man skal levere og det man faktisk forsøker å levere må være samme vare mer eller mindre.

oslo78 sa for 12år siden:

Man tilpasser jo - men ikke hele tiden. Når jeg snakker, må nødvendigvis alle elevene høre det samme. Når de jobber derimot, da får jo hver elev hjelp på sitt nivå. Per får beskjed om å bare gjøre oppgave 2 og 3 fordi det er det han trenger å øve mye på, Knut får beskjed om å hoppe over de 5 første oppgavene fordi han er så flink i matte at han trenger å jobbe med de vanskeligere oppgavene, Lise får en ekstra forklaring på en litt annen måte, Lars får en oppfordring om å slutte å sparke sidekameraten i beinet fordi det er irriterende, osv. Men med 30 elever i klassen blir det jo ikke MYE tid til hver enkelt.

Ellers er det som Zoe sier - man prøver å variere undervisningen slik at man sikrer å nå både de som er auditivt, visuelt, taktilt og kinetistisk sterke. Man prøver å bruke film og tavleundervisning og gruppearbeid og pararbeid og praktiske oppgaver slik at man skal treffe flest mulig. Det er også en form for tilpasset opplæring. Men ikke individuelt tilpasset sånn som du har forstått det Katta, og jeg tror det er mange med deg som har forstått politikerne helt feil. At dere ikke logisk forstår at det ikke går når man er 1 lærer på 30 barn synes jo jeg er litt rart (men jeg jobber jo i skolen og er ikke objektiv), men jeg tar det til meg at vi må bli tydeligere på å kommunisere at politikernes "mas" om tilpasset opplæring ikke betyr et individuelt opplegg til hver enkelt elev - eller taxi om man vil.

Katta sa for 12år siden:

Er du sikker på at det er lærerne og ikke foreldrene som forstår politikerne rett her? Jeg skjønner det praktiske, men jeg er ikke sikker på at man kan si at politikerne har tenkt sånn som du beskriver, i hvertfall ikke bare det. For de er ganske tydelige på at det skal være utfordringer til alle og at det er ønskelig at man blant annet kan følge undervisning på høyere trinn. At en lærer tilpasser opplegget til en gruppe betyr ikke at alle i gruppen får et opplegg som passer. Og da er det vel strengt tatt ikke bra nok for de det gjelder. Selv om jeg absolutt ser realismen i det, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg vært vesentlig vanskeligere å ha med å gjøre. Det er ikke lærerens feil at man skal ha enhetsskolen og individuelle opplegg i samme rom.

Katta sa for 12år siden:

Ok, dere har rett. Mediebildet er veldig feil. Jeg er usikker på hva det har å si for mine unger bortsett fra at det ikke er hjemmel til å kreve at de har utbytte av undervisninga.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg er slett ikke sikker på det (selv om vi har fått noen dokumenter hvor det er presisert noe om at det ikke innebærer individuelt opplegg til hver elev), men politikerne gir oss ikke midler til å lage det du snakker om.

Bra nok? Hva er det da? Sønnen min har ikke et optimalt opplegg på skolen, men det er da bra nok. Han lærer noe hver dag, han har gode venner, han trives, han får brynet seg på ting han ikke er så god i. Han får ikke utfordringer i matematikk. Men med en lærer på 30 elever som det er i klassen hans, synes jeg opplegget er mer enn bra nok jeg.

Hva hadde du sagt om jeg sendte deg 30 pasienter som du skulle håndtere i løpet av 45 minutter og jeg krevde optimal behandling av samtlige? Ville du ikke da måttet prioritere det aller viktigste? Sånn er det i en skoletime egentlig. Det er så mange behov, noen faglige og noen sosiale. Så må man manøvrere som best man kan mellom alle behovene og prøve å sørge for at alle får et "bra nok" opplegg. Optimalt blir det overhodet ikke.

oslo78 sa for 12år siden:

Der fant du det dokumentet jeg har lest, ja.

Katta sa for 12år siden:

Ja, hva om du var en av disse pasientene, ville det vært bra nok for deg? Jeg synes det er forskjell på om den ansatte gjør en god nok jobb og om totalpakken er bra nok. Så spørs det hva man gjør med det. Du synes det er greit at ditt barn ikke lærer noe i matematikk på skolen, jeg er i samme situasjon og synes det er hårreisende. Det betyr ikke at jeg synes læreren gjør en dårlig jobb, på ingen måte. Og derfor nøyer jeg meg med å be om ekstra bok og vurderer hvor jeg kan engasjere meg i saken ellers. Men jeg synes like fullt det er hårreisende at han ikke lærer noe som helst i et av de viktigste fagene.

oslo78 sa for 12år siden:

Hvis det hadde vært en lege der til 30 pasienter ville jeg nok vært temmelig takknemlig for å i det hele tatt å ha fått hjelp, men jeg ville nok i etterkant ha jobbet for mer ressurser til helsevesenet - ikke skjelt ut legen som gjorde så godt han/hun kunne.

Du er nok mer idealistisk enn meg. Siden jeg vet hvordan det står til med ressurser på skolen, er jeg så pragmatisk at jeg tar undervisningen hjemme. Det gjør du også har jeg forstått. Forskjellen er at jeg bare har innfunnet meg med det mens du fremdeles kjemper - og det er kanskje du som har rett - vi burde kjempe for mer ressurser til skolen. Jeg synes det er bra at du kjemper mot systemet og ikke mot læreren.

rine sa for 12år siden:

Jeg synes ikke det er greit om barna mine ikke lærer på skolen, ikke i det hele tatt, men jeg har heller ikke hatt problemer med lærere som ikke vil gi ekstra utfordringer de gangene vi spør om det. For vi har spurt, men ikke i plenum, og det har helt ærlig aldri slått meg at det kan være særlig arbeidskrevende å la Per jobbe med litt vanskeligere oppgaver enn Pål, nettopp fordi jeg er lærer selv og synes det å gi ekstra utfordringer til flinke elever er en av de enkleste oppgavene jeg står overfor.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg ble glad for å se at jeg ikke har tolket helt feil. Jeg (som du) mener at det er en opplagt stor forskjell på det som står i den paragrafen du quotet og det inntrykket jeg får når jeg hører politikerne (og ikke minst media)snakke om skole.

Teflona sa for 12år siden:

Jeg blir svært glad om noen vil ha mer utfordrende oppgaver i mine fag, men det er jaggu sjelden det skjer.

oslo78 sa for 12år siden:

Ja, å gi en ekstra bok til de flinkeste elevene er jo ikke noe problem. Det er å finne tid til å undervise dem som ofte er svært utfordrende. Og da blir det strengt tatt ingen opplæring.

Sønnen min har fått vanskeligere bok han. Men læreren har ikke tid til å undervise ham - derfor gjør jeg det hjemme.

Carpe Diem sa for 12år siden:

Her er et blogginnlegg om noe av samme tema :dulte:

gajamor sa for 12år siden:

Klagen som jeg nettopp sendte på enkeltvedtaket til litjtausa passer kanskje inn i denne diskusjonen?

"En eventuell reduksjon av gruppestørrelsen for litjtausa må selvsagt ikke gå på bekostning av andre elever ved skolen. Situasjonen skyldes ene og alene at XX kommune bevilger for knappe midler til spesialundervisning, og kan kun løses ved at kommunen øker bevilgningene."

oslo78 sa for 12år siden:

Den klagen syntes jeg var bra :-)