Den tid er over da jeg helt instinktivt visste hvor gammel jeg er. Jeg vet jo sånn omtrent, men tar meg ofte i å måtte regne litt for å være på den sikre siden. Alder er bare rett og slett en veldig lite interessant opplysning om meg.
Jeg glemmer hvor gammel jeg er og må tenke og regne litt innimellom.
Mannen min gikk forøvrig i nesten et helt år og trodde han var et år eldre enn han er.
Han ble gratulert av en kollega på bursdagen sin, og satte i gang en stor diskusjon om at kolegaen tok feil på alderen hans, men måtte beskjemmet innrømme at han selv hadde tatt feil da han fikk regnet litt. :knegg:
Akkurat nå vet jeg det, for jeg er 45, og det er et sånn passe rundt tall. Men de siste 12-14 årene har jeg stort sett ikke husket det uten å tenke meg grundig om. :himle:
Jeg kan bomme med et år ja. Husker liksom ikke om jeg har fylt 34 eller som jeg blir 34. Må tenke meg om med andre ord. Men er ikke sånn at jeg bommer med mer enn et år da.
Sånn rundt august en gang, begynner jeg, om noen spør meg, å presentere meg som et år eldre. Ergo, siden august en gang har jeg vært 43 år. Når så oktober kommer, og bursdagen min nærmer seg, ja, så må jeg virkelig gruble over hvorvidt jeg blir 43 eller 44. :knegg:
Men, ikke noe slår hva ei av mine venninner klarte gjøre. Hun likte så godt tanken på å være 30 år, så i god tid, veldig god tid, i forveien, begynte hun å si at hun var 30.
Bursdagen nærmet seg, venninna mi gledet seg stort til å bli 30 helt på ordentlig - hun innbød til party og la opp til skikkelig feiring. Festen var godt i gang da en kompis forbarmet seg og fortalte henne at hun egentlig faktisk ble 29.
Hun droppa partyet et år etterpå, da hun ble 30 på ordentlig. :grineler:
Jeg vet også alltid hvor gammel jeg er, og har en mann som kan være litt usikker på det. Selv skjønner jeg ikke hvordan det er mulig å ikke huske sin egen alder.
Det kommer helt an på hvilket årstall jeg befinner meg i. :knegg: Jeg blir gjerne i samme alder i et par-tre år. Det har ofte sammenheng med enten hvor rundt tallet er, eller hvor pent det er.
Jeg har f.eks. droppet 31, 32 og 34. Men overgangen fra 35 til 36 gikk knirkefritt. Jeg tipper jeg forblir 36 til jeg blir 39.
Jeg har tatt meg i å ta feil flere ganger etter at jeg fylte 30.
Det året jeg fylte 33 trodde jeg at jeg var 33 helt til jeg hadde bursdag og da ble jeg jo bare 33. Så jeg hadde bare vært 32 helt fram til august.
Og så skjedde det samme året etter - altså når jeg nå fylte 34 ble jeg fryktelig overrasket at jeg ikke hadde blitt 34 allerede.
Det er svært sjelden min alder betyr noe og derfor må jeg tenke litt når spørsmålet kommer. Det var annerledes den gang når man ventet på å bli 18 osv. Nå lever jeg greit med å være VL en måned til.
Mja, jeg vet jo egentlig det, men da jeg skulle svare i den andre alderstråden var jeg jo først skråsikker på 31, hvilket er et år for mye.. Jeg pleier å svare riktig med en gang, da.
Det siste året har jeg begynt å tulle med alderen. Feil vei. :himle: Da jeg ble 36 år i vinter trodde jeg at jeg ble 37. :knegg: Og slik holder jeg på fortsatt. Jeg må tenke meg om, ellers legger jeg til et år.
Nei. Seinast i går viste eg en artikkel til kjæresten og sa Ho er jo like gammal som meg! Eg fekk raskt tilbakemelding på at nei, ho er to år yngre enn deg. :sparke:
Jeg surrer ofte, gikk blandt annet rundt å sa jeg var 34 ett år for tidlig, til mannen min rettet på meg. Nå glemmer jeg stadig at jeg har blitt 35. Har jo vært 34 i så mange år !
Jeg roter fryktelig og har flere episoder der jeg har tatt feil bak meg. Må til stadighet regne på det, men så har jeg bursdag i desember, og da blir det jo ofte feil likevel. Men i går innså jeg at jeg husker jo alltid nøyaktig hvor gamle barna er, og siden jeg ble 30 rett før guttungen ble født kan jeg bruke det som huskehjelp. Vi blir 7 og 37 i desember.
Det hender det glipper av og til.
Når jeg ble 38 ble jeg veldg overrasket over å bli det, for jeg var jo det allerede i mitt hode. Jeg var helt sikker på at jeg ble 39.
Når jeg tenker meg om hadde jeg samme glippen når jeg ble 28 år.
Født 1980, så egentlig ganske lett å regne ut da. Men jeg må alikevell tenke meg litt om før jeg svarer. Har en tendens til å trekke opp (født i desember).
Jeg må alltid tenke meg godt om før jeg veit hvor gammel jeg er. For ikke så lenge siden fikk jeg denne kommentaren etter å ha fortalt hvor gammel jeg er: "Huh? Er ikke du 43 år da?" Og joda, da tok jeg feil igjen.
Dette var ikke noe som begynte etter at jeg ble førti altså. :knegg: Tror jeg har drevet på sånn og surre med alderen siden jeg var i 20-årene.
Jeg er heldig og er født helt i slutten av 79 og hvis jeg har fulgt med på i hvertfall hvilket år vi er i og vet det, så slutter min alder på det samme tallet. 2012 -> 32 år.
Det var en periode på noen år der jeg nærmest refleksmessig ville svare ca 5 år under min virkelige alder, og måtte tenke meg litt om før jeg kom på den egentlige alderen min. Dette var da jeg var i slutten av tyveårene (og jeg må vel innrømme at det snart er ti år siden).
Jeg klarte å si på presentasjonsrunde i høst at jeg ble 33, men jeg ble jo bare 32. Heldigvis er det lett å regne, siden jeg er født i 1980, likevel klarte jeg å si feil. :knegg:
Haha, interessant. Ja, jeg har full kontroll på alderen min. Jeg er dessuten født i 1980 så det er sabla lett å regne ut for en matte-handicappet person som meg. :glis:
Jeg sliter dog litt med å huske alderen på andre i familien. Ikke mann og barn, men min mor, bror osv.
Samme her, jeg begynner tidlig å tenke at jeg er et år eldre.. Blir også 43, veldig snart. Nå har jeg jo tørrtrent i etpar-tre måneder så jeg burde være vant til tallet.
Det gikk egentlig greit til det året jeg hoppet over bursdagen min (farfar døde og ble begravet akkurat da, så jeg feiret ikke at jeg ble 27. Siden da har jeg rotet litt.
Er jeg 33, eller blir jeg det kan jeg lure på. Rettere sagt, på denne tiden av året lurer jeg på om jeg ble 33 eller 34 i sommer, men vi ble nok 33 både jeg og mannen.
Jeg vet at jeg i følge kalenderen er 41, men jeg skjønner det ikke med hodet. Jeg tror aldri jeg kommer til å oppleve den følelsen av å være voksen som jeg innbilte meg at man ville oppleve.
Det er litt flaut når de spør kontrollspørsmål hos Telenor og du oppgir feil alder, men jeg trodde det bare nok et bevis på min lange bærtur. Er litt lettet over denne tråden egentlig.
Jeg vet det, men jeg har en tendens til å si at jeg er eldre enn jeg er - altså at jeg sa at jeg var 30 mange måneder før jeg fylte det, og sånn har det fortsatt. :humre: Nå er jeg 36, men blir 37 om noen uker, så jeg har liksom vært 37 en stund, da. Men jeg husker hvor gammel jeg er, så jeg tror bare det er en slags forenkling.
Ja, egentlig vet jeg det, men i sommer da jeg ble spurt om hvor gammel jeg er, så klarte jeg å svare 28. :o Sannheten var egentlig at jeg var 29, men fylte 30 rett etterpå.
Kosegrisen er for tiden veldig opptatt av hvor mange år vi er, så akkurat nå skal det litt til at vi glemmer det.. Selv om hun hardnakket hevder at både jeg og mannen er 41.
Jeg har vært 38 år i 4 år. Gleden var stor når min søster gjorde meg oppmerksom på at jeg kun var 36 år, når jeg selv trodde jeg var 38... Nå er jeg førrrr og det er ett rundt og fint tall, så det er nok min nye alder i noen år.
Har ikke kontroll og må alltid regne etter om noen spør meg. Har hatt det slik i mange år, helt håpløs og ser heller ikke poenget med å huske det. Jeg er vist like gammel som deg Tjorven (fant jeg ut etter å ha regnet litt).
Før jeg ble 30 rotet jeg aldri og visste alltid hvor gammel jeg var, men straks jeg ble 30 så ble det litt værre jeg er født i 80 så skulle ikke være så vanskelig heller men vanskelig nok till tider