Kom til å tenke på dette da jeg leste alders-tråden til Tjorven. Noen har jo full kontroll på både uke og dag (feks. 23 + 4) hele svangerskapet, mens andre er av typen "jeg er vel, tja, ca. 4 mndr på vei". Hvordan var/er det med dere? Selv har jeg hatt full kontroll på uke og dag i begge mine svangerskap.
Jeg hadde også full kontroll på svangerskapsukene, men hodet hengte ikke alltid med likevel.
Helt frem til de siste 4 ukene trodde jeg ved første tanke at jeg var halvveis i svangerskapet :knegg:
Ved første ja, ved andre var det en salig blanding av fornektelse og ca. koll. Jeg ble litt mer interessert da alle detaljene rundt forløsning nr 2. var på plass. :nemlig:
Jeg er av typen som svarer at jeg er 16 uker, 3 dager og 6 timer på vei. :nemlig: Og blir forbauset når jeg spør andre gravide hvor langt de er på vei, og får til svar at de er ca 4 måneder.
Da jeg gikk gravid var det ingen som talte dager, man var i den og den uka, men jeg fikk aldri kontroll på om jeg var feks 15+4, sånn som datteren min hadde da hun gikk gravid nå i vinter. Er vel helst meg som er gammel. :nemlig:
Med første hadde jeg sånn omtrentlig peiling.
Med andre hadde jeg full kontroll. Da hang jeg på SM, så da hadde vi sånn teller i signaturen husker jeg.
Eldste er født 11 dager etter termindato, minste er født 39+6
Hadde full kontroll hele tiden i begge svangerskap. Om jeg ikke hadde det klart i hode kunne jeg hvertfall telle meg frem på noen sekunder om noen spurte hvor lang tid på vei jeg var.
Frem til uke 24 hadde jeg koll på minuttet, etter -litt mere ca. Jegviste hvilken uke ikke nødvendigvis hvilken dag. De første svangerskapene fulgte jeg mere med, på samme måte som med barna jeg viste nesten hvor gammel elste var på timen til hn var tre resten not so mutch....
I det første svangerskapet visste jeg akkurat hvor jeg var. I det andre svangerskapet hadde jeg koll på de viktigste milepælene, men gikk ellers i surr (hadde jo tvillinger på 1 år den gang og følgelig nok å følge med på så det hendte jeg skvatt da jeg plutselig kjente spark i magen fordi jeg av og til glemte at jeg var gravid). Jeg har heller aldri trengt å telle så veldig langt da alle mine er premature.
Full kontroll med nummer en med uke og dag, kontroll på uka med nummer to og med nummer tre visste jeg det omtrent ned til minuttet og hadde ukentlig UL og vekstestimering og kontroll over fostervannslommer osv.
Nei, det husker jeg ikke om jeg hadde. Det er jo lenge siden. Jeg vet at jeg fikk storebror 6 dager før termin, og at lillebror ble født to dager før termin.
Ja, sånn er det også her. Førstemann var x måneder og y uker gammel til han ble 3 år nesten. Lillesøster har fra hun var ca fem mnd. blitt omtalt som "et halvt", "ett", " ett og et halvt", og nå "snart to" år.
Med nr 1 hadde eg full kontroll. Viste kva veke+dag eg var i. Med nr 2 begynte det å tulle seg litt til. Hadde semikontroll. Med nr tre hadde eg ingen anelse lengre. Viste når termin var og sånn ca kva månad eg var i :knegg:
Full kontroll, men mer opptatt av det med første, sånn at vi hadde høytlesning på senga om morgenen fra sånn bok om den uken vi gikk inn i når jeg byttet uke. Med andre var det litt mer avslappet, men jeg visste hvor langt på vei.
I første svangerskap: Definitivt.
I andre svangerskap: God kontroll.
I tredje svangerskap: Forholdsvis, men det var takket være terminklubben og nedtelling i signaturen.
Jeg hadde kontroll på ukene i alle svangerskapene, men jeg sa alltid bare f.eks. i uke 24 eller 23 uker, ikke sånn 23+1. Det syns jeg blir litt i overkant nøyaktig og antagelig ikke så interessant for andre.
Første gangen hadde jeg full kontroll. Denne gangen må jeg nok ha noen sekunder på meg, huske hvilken ukedag det er og så telle etter, og så vet jeg. Hodet mitt slutter visst å virke av gravidehormoner.
Mja jo nei altså, jo jeg tror det.
Minsten var litt mer omtrentlig, i slutten i alle fall. I starten var vi jo på timer. "Nå er han befruktet, nå vokser'n, nå er han klar til innsett, der graver han seg ned, nå fester han seg, snart begynner han å produsere HCG etc.." Det var slitsomt.
Stålkontroll på første, nå må jeg tenke meg bittelitt mer om, ja. Har stort sett kontroll på uke, men ikke alltid dag. Det jeg virkelig ikke har kontroll på er hvor mange måneder det vil si, så her om dagen påstod jeg friskt at jeg var 5 måneder på vei, mens det vel egentlig er seks... Jaja!
Jeg er for øvrig en av dem som blir litt, om ikke irritert så veldig nysgjerrig når noen sier de er tre måneder på vei. Jeg vil liksom vite antall uker, ellers klarer jeg ikke regne ut hvor lenge de har igjen. :knegg:
Full kontroll med nummer 1 (livredd for abort etter SA rett før)
Sånn ca måned med nummer 2.
Full kontroll med nummer 3 igjen på slutten - Rhesuskomplikasjoner og jeg tellet nesten timer.
Overhodet ikke, men så tror jeg også at jeg har litt sånn ikke-forhold til hele graviditetsgreia, og har hatt det alle graviditetene bortsett fra den første. Er mer opptatt av å ikke stresse så mye med at det skal gå galt, enn å klare å følge med de ukene. Men kanskje det ordner seg den dagen jeg kommer over de magiske 3 månedene?
Husker på legekontrollene da legen fant frem det der hjulet og skulle begynne å regne. Jeg sa klart i fra hvor langt jeg var på vei før han begynte å snurre på det, han gadd ikke lenger å ta det frem etter et par besøk. :knegg:
Samme her; første gang kunne jeg nesten den der svangerskapsboka på rams, nå, en tredjedel ut i andre svangerskap, vet jeg knapt hvor jeg har den. :knegg:
Men uker og dager har jeg sånn noenlunde kontroll på.
Jeg tror nok at mange som svarer at de er ca fire måneder på vei vet godt hvilken uke de er i. Jeg tenkte ihvertfall at omverdenen ikke var intressert i mer en sånn omtrentlig hvor langt jeg var på vei når jeg ble spurt. Om jeg selv hadde fått " 23+4" som svar, hadde jeg begynt å fnise, tror jeg. :humre:
Jeg har det gjerne ganske klart for meg når jeg er hos legen, men hun kverulerer jaggu meg likevel. Hun gir seg først når jeg sier hva jeg ble målt til på ordinær UL, at da bytter jeg uke på den dagen, og siden vi nå er på denne dagen må jeg nødvendigvis være uke sånn og dag slik. Hvorfor jeg gidder aner jeg ikke, men hun skriver nå ihvertfall mine tall på helseskjemaet. :knegg:
Haha, ja, nei, så detaljert har jeg ikke orka å svare altså, ikke annet enn på kontrollene. Uke kan jeg si, men neppe dagen. Eventuelt kan jeg si f.eks. at nå runder jeg straks 28 uker. Eller så sier jeg at jeg har termin da og da, og så får de da virkelig klare å gjøre matten selv. :knegg:
Konkluderte med at jeg var gravid og når termindato var, og deretter «you do the math». Jeg har heller aldri kunne svare på når jeg ble gravid, det har vært sånn ca. Jeg visste knapt når siste mens var. Er det normalt å huske slike datoer?? dårlig på tid og sted.
Når jordmor på UL i uke 17 spurte hun om jeg kunne ha bommet på en mnd, for fosteret var på størrelse med uke 21, så måtte jeg si som sant var at det slettes ikke var noen umulighet.
Som prøver er det nok gjerne større sjans for at man husker slike datoer enn om man blir uventet gravid, i hvert fall om man prøver en stund.
Det å ha kontroll på både uke og dag er vel like normalt som å ikke ha det. Det kommer jo an på hvor mye man "går opp i svangerskapet". Jeg var en av disse som stortrivdes som gravid og savner det skikkelig, jeg koser meg som gravid og synes alt med fødsel, nedtelling og sånt er kjempegøy. Nå som ikke-gravid er det ikke like spennende, men når jeg er gravid elsker jeg alt sånt. :o
Du og jeg burde virkelig delt på oppgaven, Dixie. :nemlig:
Altså, det er koselig med sparkingen og alt det der, men jeg hater intenst å ikke virke. Og så tar det jo en liten evighet, og jeg er utålmodig. Jeg går gjennom det fordi jeg vil ha "premien" etterpå.
Som prøver har jeg veldig forståelse for det altså, de som har mistet og slitt. Og de med trøblete svangerskap. Men vi har vært litt heldige, jeg sluttet på piller når vi bestemte oss for at det var på tide å få barn, så gikk det som det gikk. Så jeg vet vi har vært svært svært heldige.
Ja, det var jo vi også med minstemann. Vi hadde hubbalubba én gang den syklusen vi begynte å prøve, og vips. :knegg: Jeg og mannen min fikk hysterisk latterkrampe da vi så den positive testen, trodde det var en spøk.
Eg har hatt kontroll på veka, men måtte telle på dagane. Eg har imidlertid aldri skjønt om "Veke 18" er 18. veke, altså 17+1-18+0, eller veka ein har runda, altså 18+0-18+6. Så når folk har spurd, har eg enten svart med termindato eller tald meg fram til veke+dag.
Full kontroll med de to første. Såder med tredjemann, og ikke kontroll med sistefrøkna. Den siste gangen ble jeg stadig korrigert av femåringen, siden han hele tiden hadde oversikt over både hvor langt jeg var kommet og hvor lenge det var igjen. Litt flaut...
Jeg hadde hyperemesis hele svangerskapet gjennom med alle tre, så jeg visste ned til minuttet hvor langt jeg var på vei til enhver tid. Jeg husker legen min pleide å spørre hvor langt jeg var kommet istedetfor å dra frem snurra på svangerrskapskontrollene "for du har vel full kontroll!!" :knegg:
Samme her, minus det med SM da. (Jeg var kanskje registrert, men ikke aktiv. :gruble:)
Med 3&4 hadde jeg stålkontroll igjen, men det var helst fordi jeg var på kontroll på sykehuset annenhver uke fra uke 9, og der telte de uker, dager, timer, millimetre og gram. :humre:
Svangerskap #1 og 2 var jeg fullstendig uvitende og svarte "tja, h*n kommer en gang til sommeren". I #3 og 4 kunne jeg hele tiden antall uker og dager.
Gjett hvilke svangerskap jeg tilbragte på nett. :knegg:
(alder er muligens en faktor også, første og andre gang var jeg 20 og 22 ...)