Carpe Diem sa for 12år siden:

Anbefaler dere å lese dette. Øyvind Holte skriver veldig bra, og treffer også denne gangen mange midt i hjertet.

"Hun fortjente applaus, men måtte ta til takke med trøst..."

Magica sa for 12år siden:

Leste den, og syns den var skikkelig suppete.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg prøver være veldig besvisst på det der, men er ikke flink nok. Dessverre.

Avatar sa for 12år siden:

Det kan man si, men ser man den fra barnets side så stemmer det nok ganske bra.

Carpe Diem sa for 12år siden:

Han skriver kanskje ikke så typisk "mandig" men suppete? Hva var suppete? :confused:
Uansett så var det temaet som helhet jeg synes var bra ;)

Synes den setter fokus på noe som er veldig aktuelt for veldig mange av oss. Fikk i hverfall meg til å reflektere litt :nemlig:

gullet sa for 12år siden:

:applaus:

Inagh sa for 12år siden:

:dulte:

Einhyrningur sa for 12år siden:

Et godt poeng, men sjangeren er ikke min kopp te. Det finnes mye fin teori på akkurat dette med oppmerksomheten som ikke rettes mot barnet, men mot alt annet, og hva det kan gjøre med barns psykososiale "grunnmur", men jeg foretrekker tørr teori framfor fjasete fedre med dårlig samvittighet.

Katta sa for 12år siden:

Et godt poeng om å være tilstede i situasjonen selv om distraksjonen like godt kunne vært en avis. Det var det da jeg var liten. Idag er det mobiler, og det er kanskje hakket mer vanedannende.

Magica sa for 12år siden:

Øh, nei litt sånn, ååå jeg angrer og det er egentlig litt mobilen sin feil at jeg glemte å ha oppmerksomheten på ungen min. Litt cats in the cradle. Og skrevet veldig søtt og spiller på dårlig samvittighet.

Magica sa for 12år siden:

Jeg er enig i hovedbudskapet altså, at voksne må prioritere ungenes ve og vel, selv om man faktisk av og til må få snakke i mobilen. Eller lese avisa. Bare ikke hele tiden.

Carpe Diem sa for 12år siden:

Ser den...men han treffer i hvertfall mange med den lette skrivestilen sin. Han bruker stilen bevisst på slike temaer ;)

Han er journalist og skriver fast i Fvn. Har stor leserskare :jupp:

Magica sa for 12år siden:

Jeg har aldri lest noe av han før. Sikkert like greit. :knegg:

Carpe Diem sa for 12år siden:

Jeg synes jeg for ofte sier "er øyeblikk" til barna fordi jeg bare skal legge et trekk med WF, eller se de siste oppdateringene på FB etc.
Jeg tenkte på det her om dagen, og skal skjerpe meg :nemlig:

Carpe Diem sa for 12år siden:

Smaken er som baken, heldigvis ;)

Han skrev veldig mye bra under Brevik rettsaken bl.a.

Magica sa for 12år siden:

Vi skal jo liksom være gode rollemodeller for disse ungene våre også, som jo fort havner i mobilalderen. Da kan det være greit å ikke møte seg selv i døra.

D'Arcy sa for 12år siden:

Jeg trengte denne påminnelsen. Veldig. Og jeg trengte at den var litt suppete for å treffe meg i dag.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg også. Ikke med mobil (har en eldgammel en fra 2003 som brukes til å ringe og sende meldinger med - og sånn har jeg tenkt å ha det en god stund til), men med data.

Apple sa for 12år siden:

Jeg er enig i budskapet. Jeg er bare litt irritert på at det er mobil og teknologi som alltid er den stygge ulven. Det kan godt hende jeg selv er mer fjern etter iPhone, men jeg tror, som Katta sier, at det var slik før også, bare med andre ting. At man leser avis, at man småsnakker med andre foreldre på sidelinjen under treningen, har med en bok ut på plenen mens ungene leker osv.

Det er jo sånn det er. Det er mange ting vi skal bruke oppmerksomheten på. Og det er greit, synes jeg. Dersom man også har fokus på barna ofte nok. Men jeg kommer ikke til å slutte å stable med naboer selv om ungene leker, og da kan det hende jeg ikke ser det aller første tråkket på sykkelen.

Inagh sa for 12år siden:

Jepp.

Luvi sa for 12år siden:

Kanskje er det suppete skrevet, men den treffer meg i alle fall. Jeg bruker faktisk mobilen alt for mye når jeg er ute med snuppa. "Bare lek deg du, jeg skal bare...". Selv om han kanskje overdriver noe så er det mye sannhet i det han skriver. I alle fall for meg. Jeg må bli flinkere til å legge vekk mobilen i mange situasjoner.

Irma sa for 12år siden:

Jeg kjente også en følelse av puteflauhet når jeg leste artikkelen (litt som med disse godslige visdomsordene på FB), selv om jeg absolutt synes temaet er viktig. Joda, man leste avis og tok oppvasken og skravlet og sånt før. Men nå skravler man gjerne med andre foreldre, har to fulltidsarbeidende foreldre, leser (nett)avisen mer enn én gang i døgnet, og er tilgjengelig 24/7 på mobilen. Jeg tror det har vært en dreining i forhold til oppmerksomhet, og det å kunne være litt sånn i ro uten alle mulige duppeditter rundt seg.

Niobe sa for 12år siden:

:dulte: Budskapet er greit nok, men i denne formen gjør det like stort inntrykk på meg, som sånne "historier fra virkeligeten" i ukeblader.

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg er ikke så rask til å synes at ting blir suppete. Er det følelser involvert, så er det det - og da blir det bare underlig om det gjenfortelles knasende tørt.

En påminner for de fleste. Og jeg tror definitivt ikke det var det samme før. Vel hadde man avisen, men det var begrenset hvor mye tid man kunne bruke på den. Iphonen er ubegrenset underholdende og et tids- og oppmerksomhetssluk for mange av oss.

Fibi sa for 12år siden:

Suppete, ja. Men likevel et veldig godt poeng. På jobb ser jeg nesten daglig foreldre som kommer inn dørene for å hente barna sine, med mobiltelefon eller headset godt plantet i øret. De mhm-er når barnet ivrer etter å fortelle hva kompisen gjorde, eller hva de selv har klart i dag, og barna står igjen og ser skuffet ut.

Maz sa for 12år siden:

Dette handler ikke om mobiltelefonen men om å være tilstede.

Pepper Lemon sa for 12år siden:

Jovisst skal vi være tilstede i barnas liv, gi dem oppmerksomhet og tid. Men altså, ærlig talt, hvor mye skal vi stå i giv akt i tilfelle det skjer et-eller-annet vi ønsker å få med oss? Samme greia leser vi om karrierekvinner som gikk glipp av barnets første skritt fordi de var i et møte, som ofte blir brukt som skrekkeksempelet. Buhu. (Hva om jeg satt på do da ungen for første gang stabbet mot pappaen sin?) Pappaen her så på mobilen da ungen gikk på stylter. Å sitte og glo på ungen sin 30 minutter i strekk kan være ganske bedøvende kjedelig, og jeg kan levende forestille meg at jeg ikke ville fanget opp styltegåingen allikevel, fordi hjernen hadde gått i suspend for lenge siden.

Jeg synes det går sport i å gi oss selv dårlig samvittighet. Det er jo ingen grense for hvor selvopptatte vi skal anse oss som. Jeg hadde gått til hundene om jeg ikke underholdt meg selv også, uten at det betyr at jeg ikke følger ungen min tett, og er tilstedeværende. Just nu, for eksempel, sitter jeg på FP mens han sitter ved siden av meg og fingerhekler. Jeg fikser knuter, komplimenterer og småprater, og surfer og drikker kaffe. Kvalitetstid for begge to.

Pebbles sa for 12år siden:

Jovisst skal vi få bruke tid på egne aktiviteter. Men det er så innmari tydelig overalt man er at surfedingser gjør folk uoppmerksomme og ganske sosialt uhøflige i ganske stor grad. Jeg har vært for uoppmerksom og utilgjengelig hjemme pga PC-bruk - det har jeg fått meg en vekker på, og glad er jeg for det. Jeg så det ikke helt selv i en periode.