Rune Brown sa for siden:
15.oktober 2012
Denne fantastiske tiden begynner å renne ut, men jeg er så takknemlig for at jeg har fått alle disse ukene til å bli godt kjent med barnet mitt!! :kry:
Pappapermisjonen min startet samtidig som fellesferien, det var godt og varmt, og selv om det var en del regnværsdager, passet vi på å komme oss mest mulig ut. Vi dro på besøk til Atle Kristian (min gode venn som jeg er assistent for), besøkte bestefar (Rubys far) i Bittelillestrøm, Mimmi (min mor) i Krøderen og bestefar nummer to (min far) i Bærum, for å nevne noe.
Midt i juli reiste Thyra, Stella, Ruby og jeg til Split, Kroatia på skikkelig familieferie! Vi hadde gjort «det lille ekstra» og spandert på oss et skikkelig hotellrom, Radisson Blu Split. Med 50m2 Junior Suite og stor balkong hadde begge jentene god plass og boltre seg på!
Hotellet hadde også en egen privat strand, og det hele var i det hele tatt veldig luksus. Byen var også veldig hyggelig:)
Men den ferieuka har jeg skrevet mye mer om i pappapermisjonsbloggen min daddydaycare.me, så trenger ikke gå dypere inn i det her:)
Da vi kom hjem ble det en ukes tid til med rolige tilstander, siden det fortsatt var fellesferie og alle offisielle aktiviteter fortsatt hadde sommerstengt.
I august begynte altså utfluktene. Vi hadde bestemt oss for å være aktive brukere av Åpen Barnehage, da jeg synes det er superviktig at Thyra får øvd seg på å være sosial med ukjente barn og voksne. Jeg var selvfølgelig der hele tiden, men det var ingen protester om jeg gikk på do eller på kjøkkenet for å hente kaffe. Det samme har jeg opplevd både på Elixia Kidz og på besøk i min egen barnehage, at hun er veldig tillitsfull og tilsynelatende synes det er helt okey om pappa går ut av rommet litt.
I vårt første besøk i Åpen Bhg kom jeg i snakk med en mor som fortalte om at de pleide å gå i Tonsen Kirke der det var babysang annenhver uke. Det måtte selvfølgelig testes ut, og i starten av august tok vi turen opp. Første gangen var det en moderat mengde foreldre og barn under ett år, og stemningen var god J To uker etter var det så mye folk der at det nesten ble for mye av det gode. Når det begynner å nærme seg førti mødre med små babyer BLIR det jo gjerne livat..! Så etter det har vi ikke vært der mer:rolleyes:
Da jeg startet permisjonen, startet jeg en tråd på forumet til verdensbestepappa.no, for å høre om det var noen andre nybakte fedre i Oslo som kunne tenke seg å hooke opp litt i løpet av sommeren og høsten. Dermed kom jeg i kontakt med Cyril og sønnen Jonathan, Bjørn og sønnen Pål, og Jan med sønnen Henrik.
De to førstnevnte og oss ble intervjuet av Dagsavisen om papparollen, og det ble publisert et par dager etterpå. Morsomt!
Link til saken: www.dagsavisen.no/samfunn/viktig-med-pappakontakt/
Vi deltok også på en organisert trilletur med DNT, fra Brynseng til Grønland, og der kom vi i snakk med flere andre pappaer.
Så som en følge av dette har det blitt noen cafèturer, markatur til Lilloseter og bare sosial omgang på lekeplassen. Gøy å dele erfaringer med andre nybakte fedre også, og høre deres historier!
Nå i starten av oktober reiste min søster og hennes datter på 14mnd, Thyra og jeg, til Bergen. Der bor vår bestefar, og vi ville så gjerne at han skulle få hilse på oldebarna sine. Plutselig er det for sent.. Totalt ca 15 timer med tog tur/retur gikk så fint, og begge jentene storkoste seg på togets lekerom:D
Veldig tilfredsstillende at jeg fikk introdusert Thyra for oldefar, og håper det blir mange flere muligheter til det!
Som sagt har jeg vært veldig opptatt av at Thyra og jeg skal komme oss mest mulig ut for å møte folk. Men nå kikker jeg på kalenderen, og det er 11 dager til jeg skal tilbake på jobb. Elleve små dager.
Når jeg tenker tilbake og innser hvor utrolig fort denne tiden har gått, kjenner jeg at jeg har mest lyst til å tilbringe disse siste dagene hjemme med Thyra.
Bare kose. Få klem. Tulle og herje i mammas og pappas seng. Leke med duplo. Fortsette å repetere dyrenavn og lydene deres. Hun er jo som en svamp om dagen, suger til seg alt av informasjon. Når hun var rundt halvåret begynte jeg å si «vær så god» når hun fikk f.eks en fullkornskjeks. Deretter sa jeg «takk» når hun tok den imot. Det tok ikke lang til før hun uten et «vær så god» sa «takk» på eget initiativ. Og det gjør hun fortsatt, nesten uansett hva vi gir henne i hånda J Stolt mamma og pappa.
I går kom brevet vi har ventet på, Thyra har fått barnehageplass i en av de andre barnehagene i samme enhet som jeg jobber i. En veldig koselig liten barnehage med to avdelinger. Splitter ny lekeplass har de også:)
Gleder oss veldig til hun skal starte.
Selv om jeg er ganske sikker på at hun vil ta den overgangen bra, blir det sikkert likevel med en klump i halsen at vi går fra henne der.
Heldigvis ligger min barnehage 100 meter unna, og de som skal passe på henne er mine kollegaer, så det er jo også en trygghet for oss.
Snart kommer arbeidshverdagen tilbake og biter meg i rumpa, men først skal vi nyte disse siste dagene, timene og minuttene her hjemme.
Jeg elsker deg Thyra, pappa er alltid her for å passe på at du har det bra.. :klemmer: :hjerter:
