Left sa for 12år siden:

...

Avatar sa for 12år siden:

Det har jeg gjort for veldig lenge siden. Fin påminner.

Gaia sa for 12år siden:

Eller så kan man rett og slett informere de nærmeste om standpunktet sitt. Det er tross alt de som skal ta stilling til dette og hvis de motsetter seg så gjøres det det ikke. Det er vel så viktig at man har tatt den praten som at man har et slikt kort.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Ja, det er det jeg også har hørt, så donorkort er jo egentlig ikke nødvendig i det hele tatt med mindre man er helt alene i verden? Jeg har ikke, men alle rundt meg vet at jeg vil donere mine (og våre barns) organer om noe skulle skje, og alle er enige i at det er en fin ting.

Nyx sa for 12år siden:

Jeg har informert de nærmeste Eller, egentlig så har jeg informert alle på vennelista mi på Facebook for skriver det med ujevne mellomrom der, samtidig som jeg oppfordrer andre til å ta stilling til hva de mener om organdonasjon. :nemlig:

Inagh sa for 12år siden:

Har donorkort som skjermbilde både på mobil og ipad, og mine nærmeste er selvsagt informert om og inneforstått med mitt ønske.

Ene kusina til min mann lever, og er frisk, i dag, takket være en organdonor.

Engasjert sa for 12år siden:

Jeg har donorkort både på telefonen og i lommeboka, og har informert familien min. Jeg vet at det er mine nærmeste som må ta avgjørelsen om det verste skulle skje, men jeg tror veldig på at det er lettere for dem å ta avgjørelsen, når de vet hva jeg mente.

millact sa for 12år siden:

Jeg har donorkort i lommeboken. Min far fikk ny nyre i vår etter å ha ventet i mange år. Dette er en veldig viktig "sak" for meg. Men, burde vi ikke ha et slags nasjonalt donorsystem? I USA kan får man donor på førerkortet om man vil. Der er det lett synlig i en ulykke.

Njulaif sa for 12år siden:

Det er for såvidt sant det, men om man nå skulle bli utsatt for feks en trafikkulykke, og det plutselig skulle haste med å få tatt en slik avgjørelse (gud forby), så står det altså navn og nummer til nærmeste pårørende på dette kortet (eller som i mitt tilfelle på skjermspareren på mobilen min). Dermed kan man ringe til min far eller min ektemann på vei til sykehuset for å informere og få "tillatelse" umiddelbart. Synes det er greit også jeg.

Men selvsagt bør man snakke med sine nærmeste om dette.

Nyx sa for 12år siden:

Det er ikke tilfeldig eller sommel at vi ikke har nasjonalt donorregister i Norge:

Nyx sa for 12år siden:

Det er en kjent misoppfatning at "alle" som dør i en ulykke kan brukes til donasjon. Slik er det dessverre ikke. For å kunne bli organdonor må organene hentes mens kroppen fortsatt er i live, og kroppen må befinne seg på et donorsykehus.
Pasienten må altså bli erklært hjernedød mens h*n ligger på et av donorsykehusene.
Det er likevel riktig som du sier, hvis forholdene ligger til rette for at donasjon skal være gjennomførbart, at det kan både forenkle og forkorte prosessen betraktelig dersom helsepersonellet kan være sikker på at det var det pasienten ønsket, for eksempel ved at de finner donorkort i lommeboka eller på telefonen, hvor da de nærmeste står oppført med telefonnummer.

Njulaif sa for 12år siden:

Hvis det var det du oppfattet av mitt innlegg, så var det ikke det jeg mente. Sånn for ordens skyld.

Nyx sa for 12år siden:

Det er ingen aldersgrense for hvem som kan bli organdonor, og heller ingen aldersgrense for når man kan bestemme seg hvor hva man selv ønsker.
Men det er dere som foreldre som er juridisk ansvarlige for å ta det valget hvis det skulle bli aktuelt.

Donorkortet er ikke juridisk gyldig uansett hvor gammel man er, det er de pårørende som tar den endelige avgjørelsen uansett.

Nyx sa for 12år siden:

Enig. Jeg har tidligere, også via Facebook, oppfordret foreldre til å ta stilling til hva de ønsker for barna sine, siden det nok må virke horribelt og banalt å skulle ta stilling til det når man står i en sorgsituasjon, og det da er greit å ha tenkt gjennom det på forhånd.
Men jeg føler på en måte at jeg, så lenge jeg ikke har barn selv, ikke bør uttale meg så høyt om det. At det kan være lett å tråkke på noen såre tær.

Synnemor sa for 12år siden:

Jeg har har hatt donorkort i lommeboka i mange år, og både mann, svigermor og mine foreldre er informert om dette. Mannen og jeg er også enige i at våre barns organer kan doneres bort hvis det blir aktuelt.

For meg er dette en helt selvfølgelig ting å gjøre - om jeg dør, får jeg jo ikke bruk for organene mine dit jeg kommer. Ingenting er vel bedre om min (eller mitt familiemedlems) død kan gi livet tilbake for noen andre!

emin sa for 12år siden:

Gjort i 2004.

Isa sa for 12år siden:

Jeg har donorkort på iPhone, og har forsøkt å ha det på låst skjerm bildet. Men føler jeg blir minnet på det alle de hundreogførti gangene jeg låser opp telefonen min. Det går kanskje over?