Lukker ALLTID, både skapdører på soverom og skap og skuffer på kjøkken. Mannen lukker alltid på kjøkken, men bare halvparten av gangene på soverommene. Det er bare litt irriterende.
Jeg lukker alle skap og skuffer. Unntatt ett. :knegg:
Det er helt snålt, men hjørneskapet/karusellen på kjøkkenet lukker jeg aldri. Poden minner meg på det flere ganger hver dag. :flau:
Faren min ga meg tidenes lærepenge da jeg var i tenåra og disponerte det ene badet helt alene. Favorittsysselen min var å speile meg i dørene på badeskapet som hadde speil på begge siden. Sånn at man kunne få et godt overblikk både foran og bak. :fnise: Jeg syns visst ikke det var nødvendig å noensinne lukke disse dørene siden jeg alltid skulle bruke dem åpnet uansett. Faren min var uenig og maste dag ut og dag inn om at dørene skulle lukkes. Plutselig en dag var dørene borte! Helt vekk faktisk! Pappa hadde rett og slett skrudd dem ned av skapet. Han skrudde dem opp igjen etter en stund og etter at jeg dyrt og hellig hadde lovet å aldri la en dør stå åpen igjen resten av mitt liv. Faktisk så ble jeg kurert for trangen til å ikke lukke dører for alltid. Har aldri skjedd etter dette det jeg kan huske.
Jeg blir sur når resten av familien lar skuffer og skap stå åpne, men glemmer det ofte selv, ja. Og så står man plutselig der, som jeg i dag, med en forvillet blåmeis innerst og øverst i klesskapet. Skal bli flinkere å lukke ja.
Ja, jeg orker ikke se på åpne skapdører/skuffer. Når jeg snakker med kjæresten på Skype får han beskjed om lukke de åpne skapdørene han har bak seg. :knegg:
Tror det ligger en eller annen dust logikk bak om at jeg tror jeg skal inn igjen i det der skapet nesten med en gang. Så blir døra stående åpen... til evig tid.
Vi synder like mye begge to :flau: (for ikke å si alle fire, hva angår de skapene ungene også rekker opp til). Jeg husker Nenne irriterte seg over det i sin tid. :knegg: (Det skal sies at mannen er hakket verre enn meg, ved nærmere ettertanke.)
Skuffer og skap står ofte åpne etter meg. Minstemann liker det ikke, han blir redd, så jeg prøver å huske å lukke, men glemmer det like ofte som jeg husker det.
Vi har ikke skapdører på kjøkkenet. Eller, vi har et skap. Men det lukker seg selv. :stolt:
Det gjør alle skuffene også.
Ellers lukker jeg alltid skapdører og andre dører. Mannen er litt sløv, spesielt på kjøleskuffene som han tydeligvis tror at har autolukking som de andre, men det begynner å komme seg.
Denne burde vært flervalgs, siden jeg har fjernet alle dørene til overskapene våre og ikke har dører på verken bad eller klesskap, men likevel glemmer jeg ofte de få vi har igjen. For ikke å snakke om skuffer. :flau:
Dog, jeg forsvarte meg med at jeg faktisk sto med hånda oppi skapet for å hente det jeg skulle dekke bordet med når hun ringte på. MEd to små barn og en hund som alle ville ta mot dem hadde jeg ikke prioritert å lukke døra (FØR jeg hadde fått ut det jeg skulle ha) så det gjorde hun likegodt for meg. Før jeg da åpnet den igjen for å få ut det jeg skulle ha. Og lukket den, for syns skyld.
Men altså, vi har stradig en eller annen dør åpen. Særlig den inn til hjørneskapet nede på kjøkkenet...
Ja, men mannen har tydeligvis fobi mot lukkede skap/skuffer/dører. Utrolig irriterende! Jeg er nesten sikker på at han samler hemmelige poeng for hvor mange ting han greier å la stå oppe uten at jeg oppdager det, for han kan komme inn døren, gå rett ut på kjøkkenet for å hente noe, og så står halve kjøkkenet på vidt gap når jeg titter inn. Fatter ikke hvordan han rekker det! Dette er faktisk et issue i en del diskusjoner i heimen fordi man skaller i åpne rører og det er begrenset hvor mange ganger man gidder det.
Vi er en skaplukkende familie. Heldigvis. Jeg lar innimmellom skapdørene stå oppe mens jeg rydder ut av oppvaskmaskin og handleposer, men da lukkes de med en gang jeg er ferdig. Hva er poenget med skapdører hvis man ikke lukker dem?
Ja, jeg lukker. Jeg kan glemme å lukke døren i kanskje ett sekund eller så - men jeg tør å påstå at jeg aldri forlater kjøkkenet med en dør åpen (med unntak av den der søpla er - om jeg er ut og kaster søppel og skal sette i ny etterpå)
Nei, skapene på badet står stort sett alltid åpne, ett av kjøkkenskapene også. Jeg aner faktisk ikke hvorfor, bortsett fra at vi tydeligvis ikke lukker dem. :gruble:
Jeg var helt skråsikker på at jeg gjordet det, men etter et lite sveip mellom soverom og vaskerom nå ser jeg at det visst ikke er alltid... Men da holdt jeg på å legge på plass litt klær og sånt, altså. På kjøkkenet lukker jeg alltid.
Å la skap og skuffer stå åpne, er jo en veldig rask måte å få det til å se bomba og rotete ut. Jeg lukker dem alltid, men har andre i huset som dessverre ikke ser poenget like tydelig.
Jepp, alltid og bestandig, og jeg irriteres noe så grenseløst av Gubben, som virker allergisk mot å lukke igjen skap og skuffer etter seg. (Men det er nok noe genetisk - hos svigers står alt på vidt gap bestandig, hjemme hos meg var det aldri ei skapdør eller en skuff som sto åpen lenger enn høyst nødvendig. :knegg: )
Hjemme hos oss tror jeg åpne dører egentlig glir rett inn i stilen... det blir ikek ryddig på kjøkkenet av å lukke den skapdøra altså! I så fall ahdde det jo vøært lett, da skulle jeg vel nesten vurdert å gjøre det...
Jeg lukker alltid skapdører og skuffer på kjøkken og stue, men badet og høyskapet til venstre glemmer jeg omtrent hver dag. Knerten sine klær er der og blir dermed åpnet hver dag.
Jeg får nella av åpne skapdører og skuffer. Jeg lukker de alltid. Gubben og sønnen likeså. Eller det vil si nesten alltid. Vi har slike skuffe på kjøkkenet som glir igjen når de får en liten dytt. Gubben tror at det også gjelder for skuffene på skjenken. Det gjør de altså ikke, så det hender ofte at det står skuffer halvåpne og det har egentlig blitt en vane at jeg dytter igjen noen hver gang jeg går forbi.
Det ser da så utolig rotete ut når de ikke er skikkelig lukket.
Ja, bestandig og helt automatisk. Det samme gjør alle andre i familien. Men merkelig nok så lukker vi ikke dørene etter oss. Det er jo litt weird? Jeg er spesielt irritert på grunn av dodøra, doen er i en trang gang, så med døra åpen er det fort gjort å løpe på den når den står åpen og det gjør den altså ofte. Jeg tenker at det burde vært likt: Lukker man skapdører så lukker man vanlige dører også.
Det er omtrent det første jeg gjør når jeg kommer på jobb også - det ser rett og slett veldig travelt og rotete ut i en sykehusavdeling hvor alle skap og skuffer er åpne. :nemlig:
Når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk at jeg lukker igjen skapdørene på jobben hver gang jeg går forbi dem - hvilket må bety at mange av de jeg jobber sammen med ikke bryr seg om åpne skap/skuffer ...
Det hender en av ungene glemmer å lukke skapdører etter seg, men de blir raskt påminnet.
Nei, vanlige dører er vi flinke til å lukke. Dvs, i alle fall står de inntil, forrige huseier har vært så smart å bytte alle dørene i huset, men ikke dørkarmene, så de ter ikke helt lett å få dem HELT igjen. Derfor er det de dørene vi voksne lukker som lukkes helt. Dodøra og badedøra og barnesomsdøra er somregel dyttet inntil. Ja, og døra mellom gangene står åpen da, men det er bevisst.
Vi lukker altså dører. Men skapdører er fort en annen sak ja...