Jeg lager en slags quiz, og bruker gjerne dere som prøvekaniner hvis dere gidder. :knegg: Er det mulig å løse dette - for lett, eller hva?
Her kommer 16 norske romanåpninger - klarer dere å finne forfatterne uten å google?
Dan Kaspersen gikk før forsamlingen var halvveis i "Der hvor roser aldri dør". Draget i lufta fortalte at det snart ville snø. Over festningen lå skyene bunkret opp.
Tatt for promillekjøring. Klarer ikke skrive om det. I avisen: Påvirket kvinne kolliderte. Kvinnen var fra Bærum. Ikke hørt noe fra noen.
1983 tegna til å bli et riktig elendig år for meg. Den ene trøkken avløste den andre, og det stakkars huet mitt, som aldri hadde vært særlig sterkt verken på den ene eller den andre måten, begynte å ta skade av å bli brukt som punchball for all verdens sinnssvake inntrykk.
Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over skuldrene, han skulle sykle til Ulsrudvann for å bade og spurte om jeg ville bli med.
Herman bøyer hodet bakover og stirrer opp i treet, hvor bladene er gule og røde og allerede sitter ganske løst. Mellom de tynne, svart greinene ser han himmelen, hvor skyene råkjører i alle retninger.
Hver onsdag ettermiddag sykler Elsi til en gammel gård i Holtegaten. På bagasjebrettet ligger skolevesken, en gulbrun plastbag med slitte hjørner, inni bagen ligger noteheftene.
Tidlig november. Klokka er ni. Kjøttmeisene smeller mot vinduet. Noen ganger flyr de svimle av gårde etter sammenstøtet, andre ganger faller de og blir liggende i nysnøen og kave før de kommer seg på vingene igjen.
Den høye, vadefugl-aktige mannen som var i ferd med å entre den lille trappen opp til sovevognen, steg til side og gjorde plass for en liten gruppe mennesker som trengte seg ut og ned.
Århundrene renner vekk som en langsom flod av klang og bilder. Det er ansikter og byer som går forbi. Noen bilder synes hele og klare, andre forsvinner som i dis.
Eg er 40 no, like gammal som Morissey. Snart er hausten her og mor mi har komme heim til Murboligen for å dø.
Konsul Carl August Frimann ble slått ned og drept en gang i løpet av natten til 1. januar 1900. Han ble først funnet i halv åttetiden neste morgen, av husets tjenestepike.
Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg. Jeg var utsultet. Jeg begynner sant å si å bli mager.
Inger står på Phønix-trappen i Fredrikstad med sin studenterlue og har fått en bra artium. Inni henne er en katastrofe. Ved siden av henne står pappa og strekker hals for å komme med på bildet.
Det begynte med at muttern og jeg skulle pusse opp. Det vi si at jeg malte den nederste delen av veggen, ettersom jeg var ganske småvokst, det var et strev, mens hun sto på en kjøkkenstol og konsentrerte seg om det som hørte hjemme oppunder taket.
Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker. Her står jeg, midt ute i hagen, med føttene godt plantet i bakken.
Like godt å få det overstått, så jeg presenterer meg med det samme. Jeg heter Herman Jacob Waldemar Floed, men jeg ser helst at dere sier Jacob til meg. Jacob og ikke annet enn Jacob.
Jeg leser lite norsk, og kjente ikke igjen stort av dette, må jeg innrømme. Men 3 kan jo ligne på Hvite niggere, og 5 kan jeg jo gjette på at er Herman? :) Elsi i 6 må være Elsi Lund, men jeg vet ikke hvilken av bøkene. Kan gjette Poplene på Sankthanshaugen. Nummer 13 er den tredje St. Croix-boken, det er den eneste jeg er helt sikker på - var det For alle vinder den het?
Jeg vil med andre ord si at quizen definitivt ikke er for lett. Min erfaring tilsier at "kjenn igjen sitatet"-oppgaver ofte er langt vanskeligere enn man tror når man lager dem.
Ja, det var det jeg mistenkte, Skilpadda. Det er bare forfatteren man skal gjette på, altså, og ikke boka. Da blir det kanskje litt enklere? Både du og Nima har helt rett i gjetningene (på forfatter, vel å merke). :jupp:
Dette er for øvrig ingen tradisjonell quiz - én oppgave (dvs. ett lodd) til hver, og så kan man diskutere sitatet med sidemannen hvis man vil. Jeg har midlertidig bytta ut de tradisjonelle loddene til vinlotteriet med litteraturquizen. I en bolle ligger alle forfatternavnene knørva, og det trekkes ut tre vinnere av ditto antall vinflasker. Publikum er en haug med nordister og andre litteraturinteresserte.
Enklere å bare gjenkjenne/gjette forfatter, ja, det fikk jeg ikke med meg at man skulle (jeg også kjente igjen Mykle og Loe da!) og litteraturinteresserte nordister burde jo ligge godt an. :nikker:
Tror også 3 at er Hvite Niggere (Ingvar Ambjørnsen) og 4 Tove Nilsen, Skyskraperengler. Og der er jo nærliggende å tro at 5 er Hermann (Lars Saabye Christensen).
12 må være en av Doppler bøkene til Erlend Loe. Og 10 Frode Grytten, Bikubesong kanskje.
Dan Kaspersen gikk før forsamlingen var halvveis i "Der hvor roser aldri dør". Draget i lufta fortalte at det snart ville snø. Over festningen lå skyene bunkret opp.
Tatt for promillekjøring. Klarer ikke skrive om det. I avisen: Påvirket kvinne kolliderte. Kvinnen var fra Bærum. Ikke hørt noe fra noen.
1983 tegna til å bli et riktig elendig år for meg. Den ene trøkken avløste den andre, og det stakkars huet mitt, som aldri hadde vært særlig sterkt verken på den ene eller den andre måten, begynte å ta skade av å bli brukt som punchball for all verdens sinnssvake inntrykk.
Ingvar Ambjørnsen: Hvite niggere
Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over skuldrene, han skulle sykle til Ulsrudvann for å bade og spurte om jeg ville bli med.
Tove Nilsen: Skyskrapersommer
Herman bøyer hodet bakover og stirrer opp i treet, hvor bladene er gule og røde og allerede sitter ganske løst. Mellom de tynne, svart greinene ser han himmelen, hvor skyene råkjører i alle retninger.
Lars Saabye Christensen: Herman
Hver onsdag ettermiddag sykler Elsi til en gammel gård i Holtegaten. På bagasjebrettet ligger skolevesken, en gulbrun plastbag med slitte hjørner, inni bagen ligger noteheftene.
Bjørg Vik: En av bøkene om Elsi Lund
Tidlig november. Klokka er ni. Kjøttmeisene smeller mot vinduet. Noen ganger flyr de svimle av gårde etter sammenstøtet, andre ganger faller de og blir liggende i nysnøen og kave før de kommer seg på vingene igjen.
Den høye, vadefugl-aktige mannen som var i ferd med å entre den lille trappen opp til sovevognen, steg til side og gjorde plass for en liten gruppe mennesker som trengte seg ut og ned.
Århundrene renner vekk som en langsom flod av klang og bilder. Det er ansikter og byer som går forbi. Noen bilder synes hele og klare, andre forsvinner som i dis.
Eg er 40 no, like gammal som Morissey. Snart er hausten her og mor mi har komme heim til Murboligen for å dø.
Frode Grytten: Bikubesong.
Konsul Carl August Frimann ble slått ned og drept en gang i løpet av natten til 1. januar 1900. Han ble først funnet i halv åttetiden neste morgen, av husets tjenestepike.
Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød
Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg. Jeg var utsultet. Jeg begynner sant å si å bli mager.
Erlend Loe: Doppler
Inger står på Phønix-trappen i Fredrikstad med sin studenterlue og har fått en bra artium. Inni henne er en katastrofe. Ved siden av henne står pappa og strekker hals for å komme med på bildet.
Gerd Brantenberg: Siste i St. Croix-trilogien.
Det begynte med at muttern og jeg skulle pusse opp. Det vi si at jeg malte den nederste delen av veggen, ettersom jeg var ganske småvokst, det var et strev, mens hun sto på en kjøkkenstol og konsentrerte seg om det som hørte hjemme oppunder taket.
Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker. Her står jeg, midt ute i hagen, med føttene godt plantet i bakken.
Johan Harstad: Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet?
Like godt å få det overstått, så jeg presenterer meg med det samme. Jeg heter Herman Jacob Waldemar Floed, men jeg ser helst at dere sier Jacob til meg. Jacob og ikke annet enn Jacob.
[color=#000000][/color]
Jeg leser en del norske romaner, men det var vanskelig nok og vel så det for meg.
Hm, ja, da tror jeg nivået blir ganske passe. Det er nok ingen som klarer alle, men ved felles hjelp tror jeg de fikser det. Og så kan de jo få hint hvis de vil. Kanskje jeg bytter ut et par. Det er veldig kjente bøker, men anonyme åpninger.
Da gjenstår 7, 9 og 16, så vidt jeg kan se. 16 tror jeg er vanskelig, men den er mest stilet til den eldre garde i 60-årene. 7 og 9 er veldig berømte forfattere.
Nope. Nummer 9 fortsetter med å introdusere en rekke musikere som snart skal komme ut for noe skjebnesvangert. Stilen er en del hakk mer elevert enn Petterson og forfatteren noe forfinet.
Dan Kaspersen gikk før forsamlingen var halvveis i "Der hvor roser aldri dør". Draget i lufta fortalte at det snart ville snø. Over festningen lå skyene bunkret opp.
Tatt for promillekjøring. Klarer ikke skrive om det. I avisen: Påvirket kvinne kolliderte. Kvinnen var fra Bærum. Ikke hørt noe fra noen. Vigdis Hjort - 100 dager i Sandefjord
[color=#000000][/color]
1983 tegna til å bli et riktig elendig år for meg. Den ene trøkken avløste den andre, og det stakkars huet mitt, som aldri hadde vært særlig sterkt verken på den ene eller den andre måten, begynte å ta skade av å bli brukt som punchball for all verdens sinnssvake inntrykk. Usikker, men tror jeg har lest den. Beatles? Hvite Niggere? Holder en liten knapp på Hvite niggere.
[color=#000000][/color]
Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over skuldrene, han skulle sykle til Ulsrudvann for å bade og spurte om jeg ville bli med. Tove Nilsen - Skyskrapersommer
Herman bøyer hodet bakover og stirrer opp i treet, hvor bladene er gule og røde og allerede sitter ganske løst. Mellom de tynne, svart greinene ser han himmelen, hvor skyene råkjører i alle retninger. Lars Saabye Christensen - Herman
Hver onsdag ettermiddag sykler Elsi til en gammel gård i Holtegaten. På bagasjebrettet ligger skolevesken, en gulbrun plastbag med slitte hjørner, inni bagen ligger noteheftene. Bjørg Vik - Poplene på St. Hanshaugen, eller en av de andre i Elsi-trilogien, men tror det er Poplene.
Tidlig november. Klokka er ni. Kjøttmeisene smeller mot vinduet. Noen ganger flyr de svimle av gårde etter sammenstøtet, andre ganger faller de og blir liggende i nysnøen og kave før de kommer seg på vingene igjen.
Den høye, vadefugl-aktige mannen som var i ferd med å entre den lille trappen opp til sovevognen, steg til side og gjorde plass for en liten gruppe mennesker som trengte seg ut og ned.
Århundrene renner vekk som en langsom flod av klang og bilder. Det er ansikter og byer som går forbi. Noen bilder synes hele og klare, andre forsvinner som i dis.
Eg er 40 no, like gammal som Morissey. Snart er hausten her og mor mi har komme heim til Murboligen for å dø.
Konsul Carl August Frimann ble slått ned og drept en gang i løpet av natten til 1. januar 1900. Han ble først funnet i halv åttetiden neste morgen, av husets tjenestepike.
Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg. Jeg var utsultet. Jeg begynner sant å si å bli mager. Erlend Loe - Husker ikke tittelen, men den som kom før Volvo Lastvagnar. Tror jeg.
Inger står på Phønix-trappen i Fredrikstad med sin studenterlue og har fått en bra artium. Inni henne er en katastrofe. Ved siden av henne står pappa og strekker hals for å komme med på bildet. Gerd Brantenberg - gjetter på Sangen fra St. Croix
Det begynte med at muttern og jeg skulle pusse opp. Det vi si at jeg malte den nederste delen av veggen, ettersom jeg var ganske småvokst, det var et strev, mens hun sto på en kjøkkenstol og konsentrerte seg om det som hørte hjemme oppunder taket.
Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker. Her står jeg, midt ute i hagen, med føttene godt plantet i bakken.
Like godt å få det overstått, så jeg presenterer meg med det samme. Jeg heter Herman Jacob Waldemar Floed, men jeg ser helst at dere sier Jacob til meg. Jacob og ikke annet enn Jacob. Kjærstad ?
Det var det jeg fikk til uten å google. Jeg tror jeg har lest den med vadefuglaktig mann også, men det står helt stille.
Jeg klarte 4, 5, 6 og 13. Og dermed har jeg vel avslørt at jeg nesten ikke har lest nyere norsk skjønnlitteratur etter at jeg flyttet hjemmefra... :sparke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
