Sparebank-1 lanserer/har lansert bankkort for barn under 13 år i disse dager.
Jeg kjenner at jeg på ene siden er positiv - det er sikkert ikke dumt for ungene å lære seg at det ikke bare er å dra kortet, det må faktisk være penger der også, samtidig som jeg er skeptisk til at de skal lære å håndtere penger bedre på den måten? Det er jo rimelig abstrakt å skulle forholde seg til penger på et kort som man må i minibanken for å sjekke saldo på, fremfor å telle fysiske penger. :gruble:
Jeg er ikke enig med meg selv, men ønsker veldig gjerne en god gammeldags FP-debatt på dette!
Jeg lot guttungen på 10 år få prøve et i sommer da han fikk "feriepenger" av noen. Fylte derfor opp noe vi har på jobb, kalles Verdikort, et forhåndslaget kort, som kan sammenlignes med visa/mastercard gavekort, som finnes i mange varianter.
Han fortsto veldig fort at 500 kr fort blir borte selv om de er på et kort, og at det er like mye verdt om de er der, eller om han hadde hatt kontanter.
Det at begge verger må være registrerte er helt normalt, og ikke noe bankene kan lastes for, likt overalt.
Han må legitimeres, fordi han må ligge som verge i bankenes system. Og med dagens strenge regler krever en del banker personlig oppmøte, men det er mulig du kunne møtt opp med en fullmakt, samt kopi av hans pass. Ulik praksis. Ikke alltid like lett å blidgjøre foreldre som kommer innom, uten fødselsattest når de skal åpne konti, når banken er pålagt å innhente det i tillegg til passet. Det står jo ikke i passene hvem som er verger, og alt må være skriftlig. Veldig morsomt for de bankansatte som ikke kan hjelpe selv om de gjerne vil..
De to eldste hos oss fikk det i sommer. Veldig praktisk siden vi aldri har kontanter og kan sende de på diverse steder sammen med venner og vi ikke er med.
Jeg kjenner at jeg er litt delt. Håndfaste penger er en ting, kort er langt mer abstrakt. De skal jo likevel lære å håndtere kort etterhvert, så kommer neppe til å stresse med å innføre det.
De krever nok ikke et kundeforhold, alle som er legitimert i våre systemer er kunder, selv om de bare er verger :) Tror det er ordlyden som gjør at det høres ut som om begge må ha et aktivt kundeforhold til banken, men jeg antar at de mener at han må legitimeres, slik at han kan registreres som verge.
Tja. Jeg er i utgangspunktet skeptisk, men lurer på om det er konservativMaverick som er problemet der. Det er jo like greit å innse at det er kort som er måten man bruker penger på stort sett alltid, og at det antageligvis er svært lurt å la barna skjønne hvordan slikt fungerer (og at man ikke på magisk vis får nye penger på kortet helt av seg selv) før de er tenåringer.
Poden fikk bankkort i høst (Dnb) og vi er knallfornøyde! Vi satte inn 700 kroner av bursdagspengene hans - det er det ingen krise om han skulle sose bort. Så viser det seg altså (som jeg mistenkte) at det blir brukt mye mindre penger nå som pengene må brukes med kortet, kontra sedler og mynter i lommeboka. Tror det var mye lettere å bare bruke litt her og litt der da.
Med bankkortet fulgte også egen nettbank, så han kan sjekke saldo og betale "regninger". (Dvs hvis jeg har lagt ut for han kan han betale tilbake via nettbank).
Mellomstepropellen har fått det. Det er jo kjempefint. Veldig greit at ungene slipper å ta med kontanter på skolen hvis de skal noe sted etterpå. Mye tryggere med kort. Dessuten kan de ikke bruke så mye penger i og med at det er maks 400 kr i butikk og 400 kr i minibank. Jeg ser flere positive ting enn negative sider ved saken.
Jeg er skeptisk. Ikke så mye til produktet i seg selv, men til aldersgruppen man retter seg inn mot.
Penger og atferd hører sammen, og det er gjort noen undersøkelser med bl.a. MR som studerer kjøpsprosessen. Den tydet på at hjernens smertesenter får en ørliten reaksjon når man gir fra seg kontanter, mens det ikke er noen reaksjon med plastikk. I tillegg viste den vel at man i større grad brukte penger med plastikk, enda mer om det var "brownie points" å tjene på det (flybonus, kjøpsutbytte m.m.) og aller mest når hele "kjøpsavgjørelsen" ble utsatt i form av kreditter. Da ble det liksom mer og mer "lekepenger". Og dette var voksne mennesker. En rimelig kjent metode for å ta igjen kontrollen er å gå tilbake til kontanter igjen så man reetablerer et forhold til pengene sine som en endelig størrelse og merker det når de forsvinner.
Når det er sagt; barna våre skal lære seg å leve i samfunnet slik det er i dag, så jeg er ikke helt fanatisk. Tenåringene mine har bankkort. Men jeg tror det er superviktig å ikke hoppe bukk over den læringen det å forholde seg til og disponere kontanter innebærer.
Det ligger et enormt markedsføringsapparat bak produktene og salgsmetodene bak produktene i finansnæringen. Og de er rågode, altså. I hvilken annen bransje ser man kunder line opp for å nærmest trygle om å få kjøpe produktene deres? Det er markedsføring på sitt beste. Altså tenker jeg at man ikke nødvendigvis trenger å være paranoid på vegne av barna, men være bevisst på at det ligger en del studier og kunnskap om forbrukeratferd i bunnen her som innebærer at man bl.a. vet at folks lojalitet til den banken man først startet med, eller det første kortet man fikk er stor. Det er ikke uten grunn at MasterCard (?) brukte store summer for at kredittkortet Shopping Barbie skulle ha var deres, for eksempel. Hvor toppen av lykke var da det lille kassaapparatet sa "Credit Approved" med lystig stemme. Ramsey kan fortelle at da han drev og hjalp folk en til en og kom til kredittkortklippingen var det oftest kredittkortet folk hadde hatt siden studietiden at de hadde størst problem med å klippe opp, for det var et emosjonelt bånd der på en måte.
Som sagt; jeg er ikke imot at ungdom lærer seg å fungere i en verden der debetkort er en del av det, men jeg vil først komme til og lære dem en viss forbrukeratferd selv og er skeptisk til det meste av produkter som retter seg til barn. I lettvinthetens navn vil jeg ikke hoppe bukk over denne læringen.
12-åringen vår fikk visa introkort nå i sommer via DNB. De har egentlig 13 års grense,men lemper litt på denne når de er nær i alder og begge foreldre samtykker. Det er et ekte visakort med bilde som er gyldig legitimasjon. Det er genialt ! Når han gjør en jobb for meg setter jeg over penger til han i steden for å måtte dra på butikken å ta ut. Skal han til frisøren alene overfører jeg til han før han drar. Han reiser mye pga idrett og det er veldig greit å ikke sende meg kontanter også i utlandet. Jeg har full råderett og innsikt på kontoen hans, men han har egen nettbanktilgang.
Kommer til å få visa intro til de andre ungene rundt 12 år også, noe tidligere enn dette ser jeg ikke noen særlige grunner til for vår del.
Her blir det ikke bankkort.
De har godt av å se penger fysisk, å kunne regne og telle dem.
Tror ikke det er så mye annet enn praktisk for foreldrene å gi barn bankkort.
Eldste på 9,5 år drømmer om bankkort, så min første reaksjon var at han kunne få det til jul.
Men etter å ha tenkt meg om så synes jeg det er en dårlig idè.
Ser for meg et evig mas nå som sikkert kopiser får det, for ALLE har nemlig det han ønsker seg.
Men det får så være.
Jeg kan ikke helt forstå det store behovet før de er rundt 13, som endel andre banker opererer med.
Samtidig ser jeg at det kan være enkelt i noen situasjoner. Som feks at ungene slipper å ha med seg kontanter om de skal til frisøren etc.
Snuppa reiser litt med håndballen, og har nå fått visa kort fra DNB. Da slipper vi å sende med passet for legitimasjon, og trenger ikke være bekymret for at pengene skal bli mistet, stjålet og hva_har_du.
Hm.. Jeg er delt kjenner jeg. Og jeg regner med at vi kommer til å vente lenge enda med å utstyre pompen med noe bankkort.
Vi har innført faste oppgaver og ukepenger nå, og jeg ser helt klart fordelen med å kunne overføre penger til et kort i forhold til å huske å ta ut riktige småbeløp til dem. Jeg bruker jo aldri kontanter selv omtrent, så for meg hadde det vært praktisk. Og for ungene hadde det vel ikke vært så stor forskjell fra dagens praksis heller. Når de får ukepenger og jeg ikke har tatt ut, så skriver vi opp beløpet på en lapp. Beløpet vokser fra uke til uke så de vet hvor mye de har tilgjengelig. Når vi skal handle noe de ønsker seg så betaler jeg med kort og trekker fra beløpet på lappen hjemme. Nesten som en manuell nettbank altså! :knegg:
Jeg tror kanskje at eldste får kort i løpet av det nærmeste året hvertfall.
Ungene våre går vanligvis til skolen, men er det skikkelig dårlig vær får de ta bussen. Da er det innmari greit at de tar med seg kortet.
Hvis noen venner ringer å spør om de vil bli med på kino, kan de bare ta med kortet.
Hvis vi bruker opp bursdagspengene deres kan vi overføre til kontoen deres når vi får lønn. :o
Vi har så og si aldri kontanter selv, så for oss så ble det enklere.
Jeg syns det er genialt, men jeg har ikke tenkt så mye på verken bakdeler og fordeler. Vi bare gjorde det når det ble at alternativ fra banken vår.
Jeg har bestilt til mine to 11-åringer nå. De er begge knallflinke med tall, så jeg føler ikke at de trenger å bruke kontanter for øvelsens del eller for å skjønne pengenes verdi, og jeg er møkk lei av at jeg stadig vekk sitter og skylder dem både to og tre ukelønner fordi jeg ikke fikk tatt ut kontanter. Så nå kan jeg overføre ukelønna til dem hver fredag, og når de trenger å bruke penger har de kortet. (Begge mine kan gå flere uker uten å bruke av ukelønna fordi de sparer til et eller annet, det er derfor jeg får til å akkumulere gjeld til dem når jeg ikke har kontanter ...)
Jeg ser ikke helt poenget for min tiåring foreløpig. Hun får uansett ikke bruke penger uten at det avklart på forhånd hva de skal gå til. Ukepengene går inn på konto, men de er ikke til fritt bruk pr. nå.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
