Det var oppgaven til Sneipen her forrige uke. Umiddelbart tenkte jeg tegning vs. fotografi, men siden vi bedriver research, så sjekket vi på nettet først. På wiki fant vi:
Så det skrev Sneipen. Og fikk feil. Læreren mente, tada, at det var tegning vs. fotografi. Så har wiki feil? (Ikke at det ville være sjokkerende, men jeg mener faktisk, når jeg tenker meg om, at fotografier også kan være illustrasjoner til f.eks. en artikkel.)
Heller mer mot at gutten din har rett her. En illustrasjon kan vel være et foto eller en tegning, vi får illustrasjoner fra reklamebyrå hele tiden, det er ikke ferdig tygde kampanjer, men utkast til det som skal bli en ferdig greie. Illustrasjonen kan da ofte inneholde elementer av tegning og lånte foto som ikke er fotoet vi kommer til å bruke når alt er ferdig. Det skal gi en illustrasjon på hva de tenker.
illustrasjo'n m1 (fra lat., se *illustrere) 1forklarende bilde til en tekst boka har mange gode i-er 2opplysning, forklaring, opplysende eksempel hans artikkel er en god i- på det jeg mener
Nynorskordboka
OppslagsordOrdbokartikkel illustrasjon
[LEFT][/LEFT]
illustrasjon m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet illustrasjon
(frå lat; sjå illustrere) 1 (forklarande) bilete til ei tekst; bilete, teikning, dekorasjon i ei bok læreboka har mange illustrasjonarlæreboka har mange illustrasjonar
I småskolen er generelt sett oppgavene av en slik art at man som foreldre ikke skjønner noe. (les: personlig erfaring). Ofte er det utrolig vanskelig å skjønne hva meningen med oppgavene overhode er. (NB! Har ikke så mye med lærerne å gjøre, men ...)
Lærere har jo ikke alltid rett. Læreren tar feil i dette tilfellet. Jeg er imidlertid mer spent på hvordan en lærer kan argumentere med at hun/han har rett og wikipedia tar feil i dette tilfellet.
Ordboka sier:
1 bilde som utfyller tekst
en bok med mange illustrasjoner
2 eksempel som viser et poeng
Opptøyene er en god illustrasjon på misnøyen som råder.
Og det er ikke himleverdig barnslig av meg å kommentere på kommentaren hennes? Jeg mener, poenget er at vi faktisk gjorde en jobb med å finne ut svaret på en temmelig løsrevet oppgave (det var en bok om dinosaurer), og det synes jeg jo han skal fortsette med. Jeg synes for så vidt at han skal utfordre autoriteter når de har feil også, så det er jo win-win. :knegg:
Klart du skal kommentere, bare tenk gjennom hvordan du ordlegger deg til Sneipen. "Dette kan vi diskutere med læreren" vs "Præhæ, læreren din tar feil!!!". Satt ørlitegranne på spissen. :knegg:
Jeg ville sikkert ikke klart å la være å kjøre på med latinsk etymologi og full pakke (illustro «lyse opp, gjøre klar, utbrodere»; en illustrasjon er altså noe som gjør teksten klarere og utdyper den, uten å være tekst selv). Forhåpentlig på en blid og sjarmerende nerdete måte. :sparke:
Jeg mener også at en illustrasjon må kunne oppfattes som en undergruppe av bilde. Et kunstmaleri på veggen omtales som bilde, det samme gjør fotografier i avisen og bildet på TV-skjermen. En illustrasjon er noe som står til en skriftlig (eller muntlig) tekst for å tydeliggjøre den.
Jeg synes det er greit å gi læreren beskjed om at man er uenig i kommentaren, men selvsagt på en hyggelig måte.
Jeg er lærer, og jeg hadde sagt fra om det var jeg som hadde vært mamma-leksehjelper. :ja: Ikke på noen sur måte, men på en lett humoristisk og bedrevitende måte, tror jeg. :knegg:
(Jeg sitter på hendene mine selv om dagen, for guttungen har begynt med nynorsk på skolen, og vel - læreren kan ikke nynorsk, det er helt tydelig.)
Jeg ser dere har en annen oppdragelsesstrategi enn meg. :sparke: Jeg synes det er helt greit å bare fortelle ungene hva og hvem man kan stole på (leksikon vinner over lærer. wikiopedia? Nei, men en god grunn til å undersøke videre etc), men jeg gidder ikke å bedrive voksenopplæring.
Det hadde jeg gjort, av hensyn til alle de fremtidige barna som ikke har foreldre som kan fortelle dem at en illustrasjon ikke nødvendigvis er en tegning. Siden jeg er så snill, lizzom. :knegg:
Hos de to yngste mine har kontaktlærerne deres troverdighet på lik linje med Vår Herre. Særlig minstemann har mest tro på det læreren sier - og det er jo egentlig fint det, sånn i utgangspunktet. :ja: Jeg passer meg for å ikke undergrave lærernes autoritet her hjemme, alle gjør feil, jeg gjør også det. Blir jeg gjort oppmerksom på det så syns jeg bare at det er fint. Verken som mor eller lærer har jeg et spesielt stort behov for å aldri gjøre eller innrømme feil, selv om jeg selvsagt prøver å gjøre så lite feil som mulig - men jeg kan jo ikke alt i hele verden, sånn er det bare.
(Og leksikon er ikke nødvendigvis helt uten feil de heller. snl.no f.eks. har jeg tatt i feilinformasjon flere ganger, enda den skal være kvalitetssikret.)
Toffskij. :hjerter: Ja, jeg legger vekten på jobben vi har gjort og ikke fakta, altså. Sneipen får litt pes for å gjøre ting vel fort, så vi har fokus på å gjøre ting ordentlig. Da synes jeg jo han skal få kred for det, selv om overskriften sto litt feil og margen ikke var så rett og sånn.
Uten at det skinner gjennom min holdning til form vs. innhold, så klart. :sparke:
Det syns jeg også at han skal få, kred altså. Han går jo bare i tredje klasse, jeg må innrømme at jeg syns noen av lærerne i småskolen er litt vel kravstore, og til tider påståelige. Uten at det skinner gjennom hva jeg tenker om det. :knegg:
Minsten min går i andre klasse, er venstrehendt og har en klønete håndskrift. Tydelig og lesbar, men klønete. Nå har de begynt med sammenhengende skrift - det hadde ikke kostet læreren mye å skryte over innsatsen han legger ned syns jeg, selv om resultatet ikke er helt strålende. :skrape:
Jeg har kommende håndverkere i samfunnsfag i år, og jeg vektlegger det visuelle, ikke bare det faglige innholdet. Akkurat som et bad skal se pent ut når man er ferdig med det, så skal en tekst se bra ut også. Man skal ikke bare klæsje ting sammen i et sammensurium, det sømmer seg ikke en god håndverker. :nemlig:
Darth, jeg skjønner at man må ha formmessige krav også, og han har bare godt å få stilt krav til seg på ting han helt klart får til. Han har også slitt med løkkeskriften, men det løsnet faktisk godt på forsommeren i fjor, og jeg ser at det har vært riktig å jobbe med - nå er bokstavene mer leselige og står i riktig hus og alt sånn som han har synes var helt uviktig å legge ned arbeid i.
Men en kommende håndverker er han nok ikke. :ti tommeltotter: :knegg: Heller en virrende, hyperaktiv MadMan.
Det er jo derfor kildekritikk er så viktig. I disse internett tider, er et viktig aspekt ved tekstforståelse ikke bare å skjønne hva som står der og hva det innebærer, men også det å vurdere avsender og hvilke motiver han/hun/det har. Og selvfølgelig som du sier - ta med i vurderingen at alle gjør feil. Jeg gjør feil, ungene gjør feil og lærerne gjør feil.
Men jeg opplever ikke at jeg undergraver lærernes autoritet - tvert imot får ungene gode tilbakemeldinger på at de hører på læreren. Jeg føler i alle fall selv at jeg nyanserer virkeligheten til barna, slik at de tror minst mulig på helter, skurker, ufeilbarlighet, idioter etc Men for meg er det altså ungene jeg ønsker å lære opp, ikke lærerne.
Og selvfølgelig er det feil i leksikon også, men mye mindre enn hos enkeltpersoner.
"Tror du virkelig at du er flinkere i norsk enn fru NN?!" sa Poden med tydelig sarkastisk tonefall en gang i første eller andre klasse da jeg stilte meg tvilende til noe han fortalte at nevnte frue hadde sagt. "Vet du, det ser jeg slett ikke bort fra," svarte jeg. :knegg: (Og fulgte opp med "men i dette tilfellet tror jeg nok det er du som har misforstått hva hun sa".)
Jeg er veldig for at du sier i fra. Ungen har rett, læreren har feil. Jeg synes ikke at barna skal utsettes for "men man sier aldri i mot lærere!"-idéen, selv om man ikke er nødt til å ta enhver kamp.
Jeg sender ikke mail hver gang det er skrivefeil og slikt, lissom. Ungene har bare blitt forklart at de nok bør stole på sin mor.
Jeg er også skyldig i å ha skrevet lengre innlegg i podens leksebøker etter kommentarer fra lærer. :sparke: Det har neppe gått på rettskrivning som på ingen måte er min sterke side, men jeg husker ikke akkurat hva det var nå.
Avsporing: Jeg sliter forøvrig litt med dette ensidige fokuset på lojalitet med skolen vi får presentert i FAU og på foreldremøter: "Si bare positive ting om skolen til barna og ta det negative med skolens ansatte." Når poden kommer med hårreisende historier om hva lærere har sagt og gjort, så må jeg jo gi respons på det som er i overensstemmelse med det som blir fortalt. Han må jo vite at han blir hørt og forstått og at han ikke skal finne seg i alt.
Ikke ta meg til inntekt for at man skal ha usvikelig lojalitet til det barnas lærer sier, jeg er overhodet ikke der. Jeg er mer der toffski er, ser jeg... ;-)
Jeg tenker at det er hensiktsmessig for ungene mine at de syns at lærerne deres er flinke, og selv om jeg en gang i blant sier ting som går på tvers med de de har hørt på skolen så er jeg ganske nøye med å bygge opp skolens autoritet egentlig. Ikke som ufeilbarlig kilde, men som en kilde til masse nyttig lærdom.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.