Jeg har alltid hatt forståelsen av at kiropraktikere var alternativmedisinere, på nivå med akupunktører. Nå fikk jeg høre at kiropraktikere kan skrive ut sykemelding, og da må de jo ha en eller annen form for offentlig godkjennelse som fagfolk innen helse.
Hva er dealen? Er kiropraktikk blitt omfavnet av skolemedisinen?
Etter å ha vært hos kiropraktor med kolikkbarn, og fått bedring etter første besøk, var jeg i grunnen klar for å se på dem som mer magiske enn kvakksalvere. :knegg:
Min kiropraktor gjorde underverker den tiden jeg var plaget med låsninger i nakke og rygg, i hvertfall.
Men, kiropraktorer, slik jeg har erfart, behandler symptomer og ikke årsaker. Min kiropraktor var kjempefin å ha i akutte situasjoner, men til slutt kastet han inn håndkleet og erklærte at det jeg sliter med er muskulært og ikke har noe med skjelettet å gjøre, så han anbefalte meg gå til massør i stedet.
Jeg har endt opp hos naprapat, som er en blanding av fysio og kiropraktikk, og det er det eneste som har hjulpet meg på sikt.
Nei, er vel ikke det vel. Men er nok litt som Inagh sier. At de behandler symptomer og ikke årsak. Jeg har fått supergod hjelp i graviditeten til låsninger og slikt. Hun jeg går til har også jobbet en del med muskler. Reddet bekken og rygg altså. Merket godt på nattesøvnen når det var en stund siden sist behandling. Etter fødselen nå så kjenner jeg at det har låst seg mellom skulderbladene. Jeg skal dit å få det knekt opp. Nå er ryggen min fullstendig råtten så det eneste som hjelper på sikt er å trene den opp igjen, men kiropraktoren hjelper meg til jeg får trent meg opp og ved akutte kink/låsninger.
Kiropraktikk er stort sett skolemedisin om man skal si det sånn, de har en viss offentlig refusjon på endel tilstander og det har blitt litt mer system på utdanning og godkjenning enn det var. Det er ikke ulogisk at de kan skrive sykmeldinger for enkelte tilstander.
Samtidig er det fortsatt kiropraktorer som behandler lidelser de over hodet ikke har belegg for å behandle og som oppfører seg som alternativmedisinere på den måten at de jobber som om alt som er galt i kroppen skyldes låsninger i ryggen. Da er vi over på alternativmedisinsk nivå. Behandling av spedbarnskollikk faller i denne gruppen.
Det samme gjelder jo i grunnen akupunktur, det er ingen tvil om at det fungerer på enkelte lidelser (smertebehandling). Det er like lite tvil om at veldig mange som driver med akupunktur gjør det ut fra et verdensbilde som stemmer lite med skolemedisinens, og dermed ikke bryr seg så hardt om hvorvidt det er noen evidens for at akupunktur fungerer på det de forsøker å behandle.
I 1989 ble kiropraktorer autorisert som den fjerde yrkesgruppen med selvstendig behandleransvar på linje med leger, psykologer og tannleger. De fikk da rettigheter til å:
· Utføre undersøkelse og behandling med rett for pasienten til refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege
· Henvise pasienter til legespesialist, røntgen eller fysioterapi
· Sykmelde pasientene i opptil åtte uker
Så kvakksalver er kanskje ikke helt den rette betegnelsen.....
Ikke min kiropraktor heller, men jeg fortviles litt over at andre jeg har møtt i standen i forbindelse med en del muskelvondter jeg har hatt (jeg nevner her en lege, et par fysioterapeuter og en ØNH-spesialist), ikke har lagt skjul på sin motvilje når det gjelder kiropraktorer. Nesten på et generelt grunnlag.
Kiropraktikk som behandling av kolikk er mytebefengt og helt alternativt i min bok. Studien fra Haukeland Universitetessykehus for noen år tilbake viste at det ikke ga noen effekt. (Blindtest, der foreldrene ikke visste om barnet hadde fått kiropraktorbehandling eller ikke, viste at det ikke var noen forskjell på dem som hadde blitt behandlet av en kiropraktor og dem som ikke hadde blitt behandlet).
Jeg tror at det å bli tatt på, tatt på alvor og snakket med er det som virker. Hvis det i tillegg knaser og gjør litt vondt, så er det like effektivt som store blå piller.
Når barnet for første gang sover tre kvarter sammenhengende akkurat den ettermiddagen man har vært der, og fortsetter å bli bedre, er det vanskelig å se det som noe annet enn effekt. At det ikke hjelper på alle, fordi årsaken varierer, er en annen sak.
Studien fra Haukeland viste at veiledning og anerkjennelse av foreldrenes opplevelse ga akkurat samme effekt som kiropraktikk.
Jeg har ikke hatt en kolikkbaby, så jeg kan bare forestille meg hvor gal man blir av skrikingen. Men jeg har hatt en KISS-baby som ikke greide å spise på den ene siden fordi han var så skjev og hadde så vondt. Jeg ble avbefalt kiropraktor av alle leger jeg kjenner og stoler på og ble anbefalt manuellterapeut.
Joda, det hadde effekt på barna. Så mottoet må vel være: anerkjenn at det er slitsom med kolikkbabyer, sørg for at kolikkbabyforeldre får litt barnevakt og får sovet eller gått seg en tur og ellers trøste seg med at ingen hyler sånn til de er konfirmert.
Min eldste gråt i timesvis da hun var baby (startet kl 2230 og gråt/hylte til kl 2-3-4). Hun sov aldri mer en 30 minutter i strekk på dagtid og aldri mer enn 2 timer i strekk på natten. Hun fikk tre behandlinger hos kiropraktor og hun gråt definitivt mindre etter disse behandlingene enn før, men var ikke kurert. Vi hadde overhodet ingen avlastning eller noe fri fra henne.
De minsten var baby så sjekket vi ham for låsinger hos manuelterapaut fordi han falt og slo hodet hver gang han reiste seg opp på knærne. Manuelterapauten fant en låsning på ham. Etter at manuelterapauten behandlet ham hadden gutten fin-fin balanse.
Kiropraktoren som behandlet storesøster mente at vi burde sjekke henne igjen omtrent rundt skolestart, jeg husker ikke hvorfor. Men det passet fint å gjøre det da minsten var hos manuellterapaut. På storesøster fant manuelterapauten flere låsninger, blant annet en som var delvis behandlet og vi tror at det er kiropraktoren som da har gjort det. Han behandlet låsningene hennes, og det gjorde en verden av forskjell for henne. Før behandlingen klarte hun ikke å balansere på en linje på gulvet uten å vingle av den etter en meter, rett etter behandlingen klarte hun å balansere flere meter bortover uten antydning til problemer. Sannsynligvis så hadde hun KISS.
Nå har bare jeg brukt det pga rygg og bekken, men jeg kjenner at det er litt lettere å gå og snu seg etter å ha vært der. Det letter jo symptomene mine selv om det kan stivne og låse seg igjen. Tror ikke det er bare fordi jeg synes det er ok at noen hører på meg altså.
Behandling av muskel/skjelettproblemer er jo en helt annen kategori. De fleste kiropraktorer idag konsentrerer seg om den typen lidelser. Tidligere var det mange som behandlet "alt mulig". Spedbarnskollikk er det som henger igjen på tross av at det ikke er vist noen effekt i kliniske studier. Men ikke for det, mange har jo en effekt selv om det ikke er kiropraktikken som gir effekten. Så hvis en kiropraktor har god erfaring med å ta imot familier med spedbarnskolikkproblemer ser jeg ingen grunn til at de skal la være. Men de bør være forsiktig med å gjøre noe med nakken til barnet de ikke har belegg for at virker tenker jeg.
Enig. Både lege, fysioterapeut og osteopat (er man desperat prøver man alt), hørte på, la på hender og forsto. Bare kiropraktor klarer å gjøre det mindre vondt. (og ibux, men det er jo ikke holdbart i lengden)
Min kiropraktor hjelper til med treningsøvelser og tøyeøvelser også. Men bare et enkelt knekk kan fjerne mye smerte der og da. Øvelsene hjelper på at det ikke kommer igjen så fort.
Jeg har nå flydd til kiropraktor, akupunktør, fysioterapaut og massør vekslende om hverandre siden mars, men er fortsatt ikke helt bra, men satser på at det ikke er kvakksalveri. ;) Går til Klinikk for Alle og ble sendt dit av legen min for piriformis syndrom (falsk isjias) og kiropraktor mener jeg også har kraftig bekkenlåsning som henger i hop med piriformisen og kraftig vond setemuskulatur. Jeg er mye bedre øverst i ryggen om ikke annet.
Jeg fikk dekket 24 behandlinger før sommeren av helseforsikringen min, men det dekket kun kiropraktor og fysio som godkjent behandling. Massør og akupuntur måtte jeg betale selv.
Ja, kiropraktor har hjulpet meg, både ryggen min og kollikunge hadde det bedre etter behandling! :)
Men senere har jeg skjønt at det er en del musklatur også som har slitt hos meg.... og har da gått til Naprapat (som ikke har off. godkjenning her i Norge) og i dag har jeg en sterkere rygg (etter å fått øvelser og veiledning) og låsninger er løst opp! Det er dyrt å gå hos naprapaten her, men for meg er det verdt pengene!
Det jeg syns er merkelig, og som gjør dette vanskelig å få oversikt over, er at de ikke skifter navn på lauget sitt. Kiropraktikk er, i likhet med homeopati, basert på en fiks (og feil) idé; den har som utgangspunkt at all sykdom skyldes skjelettplager. I USA er «chiropractic» i stor grad rent kvakksalveri og svindel, altså alternativ medisin av verste, og mest skadelige, sort; like uredelig som homeopati, men gjerne enda mer skadelig, fordi de som praktiserer det faktisk fysisk behandler folk, mange av dem uten å ha snev av kompetanse på hverken skjelett eller muskler.
Her i Norge er tilstanden, så vidt jeg har forstått, bedre. Godkjente kiropraktorer har gjennomgått flerårig utdanning der de forhåpentligvis har lært noe, og jeg antar at de stort sett har kompetanse nok til ikke å påføre kundene sine ubotelig skade; det er ofte ikke tilfelle i USA.
Så svaret på spørsmålet i trådtittelen er: Det kommer an på kiropraktoren. Jeg vet ikke om alle kiropraktikere her hjemme har god nok formell kompetanse, og i lys av hvor mye kvakksalveri som faktisk går under navnet kiropraktikk, ville jeg, ved behov, orientert meg godt før jeg oppsøkte en kiropraktor. Hvis orienteringen for eksempel avdekket at de drev med kolikkbehandling, som er kvakksalveri, ville jeg sett meg om etter en annen.
Jeg har lest litt om Naprapat og det som kommer fram der er at det har utgangspunkt i Kiropraktikk, men den største forskjellen er at de har et helt annet grunnsyn som utgangspunkt. Det var faktisk en kiropraktor som startet opp som naprapat, da han var vledig uenik i grunnsynet til kiropraktikk.
Fokuset hos Naprapater er jo muskler og bein, og ser sammenhengen i de to sammen. Og når de har manipulert, så er det ofte de da setter fokuset på musklene.... og behandler dem. Jeg får mere ut av en naprapat enn hos en kiropraktor. Men kiropraktor har også reddet meg fra låsninger og osv....Så jeg tror nok at de fleste her til lands har en mer oppdatert utdanning! :)
Eg har personleg hatt god hjelp til smerte- og symptomlindring av skjelettplager hos kiropraktor. Men problema har aldri blitt løyst der, det er det systematisk trening som gjer. Eg ville aldri vurdert å gått til kiropraktor med noko anna. I mine auge er ein kiropraktor ein spesialist på ting som har med skjelett å gjere.
Jeg er på generelt grunnlag skeptisk til alternativmedisin. Men det hender at ryggen min låser seg fullstendig slik at jeg ikke kan stå helt oppreist. Da går jeg til kiropraktor. Det knaser fælt, men sekunder senere kan jeg stå igjen. Og når det funker tenker jeg ikke så mye mer over behandlingsmetoden.
Men det sier forsåvidt venninna mi også som bruker 1000-vis av kroner på homeopati hver måned.
Da sønnen min hadde kolikk prøvde vi kiropraktor - det hadde ingen effekt, han hadde kolikk i 8 mnd og vi merket altså ingen som helst forskjell av kiropraktortimene.
Men at det virker/man opplever at det virker er ikke et argument for at det IKKE er kvakksalveri.
Alle de som går til detox/akupunktur/homeoptai/auramassasje/whatever mener jo at det virker og at de får hjelp. Personlig subjektiv erfaring er jo irrelevant i en vurdering av om noe er virksomt.
Selvsagt er det ikke det, men når skolemedisinen har omfavnet det slik at man har refusjonsordninger og leger henviser til kiropraktor, så sier det seg vel at det ikke er kvakksalveri?
Med litt klipping og liming fra Wikipedia, kan en kvakksalver beskrives til å være en kjekk mann som lurer og svindler kvinner, blant annet ved å rote eller fuske med salver. Det høres nøyaktig ut som min kiropraktor. :nemlig:
Og skulle det være placeboen som har sagt høyt og tydelig "knekk" ( :skremt: ) i nakken/skuldrene mine de utallige ganger jeg har sittet bom fast og knapt kunne snu på hodet, så sier jeg bare en ting - fineste placeboen! :hjerter:
Jeg tror litt både og i grunn. Men jeg tror ikke at kroppen har godt av å bli «vent på» at man feks MÅ til kiropraktor (eller noe i den dur) hver uke hele året. :niks: Jeg tror man da skaper en «avhengighet» som ikke nødnvendigvis er bra (bare kostbar). Og jeg tror kanskje det er litt vel mye av den type avhengigheter i landet vårt…
Vi lærte litt om det der jeg var nå, fra en som har jobbet med smerter ved St Olav i mange mange år. Og han var bekymret for den avhengigheten som «helsevesenet» skaper, både ovenfor kiropraktorer, terapeuter, fysioterapeuter - og mener det er et problem på lik linje med avhengighet for medisiner.
De (vi) som er syker omfavner jo ofte dette, for da blir det gjort noe, og vi føler vi blir tatt på alvor. Men om det nødvendigvis er det rette ift til å bli bedre er jeg mer usikker på.
Jeg har fått henvisning til kiropraktor av lege. Fått behandling i ryggen og blitt mye bedre, sammen med egentrening. Men jeg har et tilbakevendene problem, kommer gjerne tilbake når det passer svært dårlig. Så nå starter jeg hos manuellterapaut som har definert problemet mitt som ryggbue og ujevnhet i kroppen som gir utslag i balanse. Jeg er spent.
Kiropraktor hjalp eldstejenta som spebarn. Han fant noe ujevnt i nakken hennes, kanskje naturlig følge av hard fødsel og sugekopp. Yngste hadde kolikk, da hjelp ikke kiropraktor det grann. Hun fortsatte å gråte med vidåpen munn til den fredagen hun var 11 uker, kl 14 nøyaktig.
Min mann har hatt uttallige"kink" i ryggen og i yngre dager behandlet han det ved å gå til kiropraktor, og ble relativt raskt bedre. Problemet var at det virket som kiropraktorbehandlingen så ut til å få disse kinkene til å komme oftere og oftere. Legen vår mente at det å tvinge frem rask bedring ved knekking gjorde leddene mer slarkete med større sannsynlighet for å få det igjen. Så han sluttet å gå til kiropraktor, og lot kroppen bruke tida si på å bli bedre uten å bli knekt på plass, han gikk turer i skog og mark og trente ryggen. Hans kink har kommet sjeldnere i de senere årene, men om det kommer av det er jo vanskelig å si da.
Du verden, Amelie. Du får det til å høres ut som om placebo er motstanderen til skolemedisin. Det er det langt i fra, det bedrives mye god placeboforskning, og hensikten er å forbedre den ikke-medikamentelle behandlingen innen skolemedisin og hvordan legen bør møte pasienten. F.eks. er det godt dokumentert at det at legen anerkjenner smerten i seg selv virker smertelindrende, mens for mye medfølelse (aka stakkars deg, jeg skjønner godt at dette er fryktelig for deg, jeg skjønner ikke hvordan du holder ut) gjør smerten verre. Aller best virker imidlertid legens kunnskap og selvtillit; vi vil at legen skal utsondre at dette vet vi hva er, og dette skal vi jobbe med, og vi vet hvordan vi skal gjøre det best.
Placebo er effekten av alt annet enn den fysiske behandlingen, verre er det ikke. Men det er slett ikke magi.
Jeg tror knapt på fysioterapeuter, så kiropraktor blir for spes. i mine øyne. :knegg:
Men om folk har nytte av det, og det ikke påfører noe skade: Værsågod. :værsågod:
Det jeg ikke kan fordra er nå de (og det gjelder alskens behandlere) tar grovt betalt for humbug og utnytter folks svakheter og sykdommer.
Sist jeg ble knekt opp, fikk jeg mye vondere i over en uke etterpå. :motpol:
Siden det har jeg gitt blanke. Jeg liker det ikke litt en gang, så hvorfor betale for det.
Jeg har hatt mye god hjelp av man.terapeut ifb. bekkentrøbbel i svangerskapet, hvorav mye skyldtes dårlig holdning og feil sittestilling og slikt. Og det er jo alltid godt med litt muskelmassasje. Men den der knekkingen?
Og jeg har en mann som nok er avhengig, som Nessie beskrev det.
Ja, jeg har altså ikke argumentert hverken for at placebo hjelper for alt eller at kiropraktikk er kun placebo, altså. :knegg: Jeg ville bare poengtere at placebo er et gode, og særlig hvis vi vet hvordan det virker, men det er ikke et motbevis på skolemedisin eller et bevis på at komplementærmedisinen har sin plass uansett.
Jeg fikk en nakkeskade for 3 år siden, og har prøvd kiropraktor, manuellterapi, naprapat og fysioterapeut. Naprapten var svindel rett og slett, hun sendte meg til en klinikk for å "scanne" kroppen, fordi hun mente det kunne være matallergi som forårsaket mine plager. Opplevelsen hos Bio-Tek klinikken var veldig rar, jeg trudde jo på alt jeg, men takket være min samboer og Ulvefar, skjønte jeg at dette var skikkelig svindel. Har ikke vært hos den naprapaten senere. Fysioterapeuten har jeg gått til i 2.5 år, trener både nakkeslynge og får massasje, hjelper meg veldig. Den kiropraktoren jeg går til nå, er spesialist på min type nakkeskade med låsning. Hun utdannet seg i Danmark, og har i tillegg det medisinske. Legen min har stort sett ikke gjort noe annet enn å skrive ut sykemeldinger og henvisninger til behandlinger. Kiropraktor har henvist meg til diverse MR og testing hos Nevrolog og Øre-Nese-Hals.
Min kiropraktor sendte med til fysioterapeut for hjelp til å trena opp muskulatur. Begge arbeider med musklane forsåvidt, men kiropraktoren sa at ho fyrst og fremst konsentrerte seg om skjelettet.
Eg har god erfaring med begge. Kiropraktor er mest effektivt når det er akutte låsningar, og gjev mest umiddelbar effekt. Eg spurte om det med "slark" i ledda, men ho meinte at det ikkje var muleg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.